Anne-Britt Norø mot Nordlandsposten
Nordlandsposten brakte mandag 27. september 1999 en innsidereportasje med tittelen » Opprør mot Norø » og undertittelen » Høyrefolk mener hun har kuppet forhandlingene «. Det het i ingressen:
» Bodø: Det koker i Nordland Høyre. Mange mener fylkesvaraordfører Anne Britt Norø har kuppet forhandlingene om videre borgerlig samarbeid på fylkestinget .»
I teksten til et femspaltet arkivfoto het det:
» Slo an tonen. Allerede på valgnatta så det ut til at fylkesvaraordfører Anne Britt Norø (H) hadde slått an tonen i forhandlingene med Trond Johansen (t.v.) og Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet .»
Av artikkelen gikk det fram at de borgerlige partiene samme ettermiddag skulle komme sammen, «for å se om det er mulig å snekre en felles politisk plattform».
Avisen skriver: «I Høyre reageres det nå sterkt på at arbeidutvalget i fylkespartiet er parkert på sidelinja. – Vi har faste regler for hvordan dette arbeidet skal gjøres. Det normale er at man drøfter situasjonen i arbeidsutvalget og fylkesledelsen før forhandlingne tar til. Det har man nå valgt å se bort fra, sier Høyre-folk NP har snakket med .»
Og det heter dessuten:
» Ingen vil stå frem åpent med kritikken, men de slår fast at det murres kraftig på gulvet over det som blir oppfattet som en sololøp fra Anne Britt Norøs side .»
Norlandsposten viser igjen til «Høyre-kildene», og skriver:
» De peker også på at Nordland Høyre, Oddleif Olavsen, fremstår som noe svekket etter at han ser ut til å miste ordførerklubba i Bodø. Og at dette kan være en av grunnene til fylkestingsgruppa vil kjøre løpet selv. – Dette blir en sak som kommer til å bli tatt opp på årsmøtet, sier Høyre-kilder NP har snakket med .»
Under mellomtittelen » Svært overrasket «, uttaler fylkesleder Oddleif Olavsen seg:
» – Dette har jeg ikke hørt et ord om. Jeg har snakket med Norø og vi har blitt enige om hvordan forhandlingene skal foregå. – Forøvrig synes jeg det er trist at man etter et så godt valg allerede nå begynner å planlegge kritikk som skal opp på et årsmøte som ikke skal holdes før i mars .»
Mot slutten av artikkelen er Anne Britt Norø intervjuet, og hun » stiller seg også fullstendig uforstående til murringen : – Jeg har sjekket nøye hvordan vi skulle gå frem, blant annet med fylkeslederen. Det har gått ut i brev til alle i fylkestingsgruppa og vi har hatt telefonmøter.(…) Vi skal ihvertfall starte med å finne et politisk plattform, og så får posisjonene komme i neste omgang, sier Norø.»
Dagen etter, 28. september , fulgte Nordlandsposten opp saken, under tittelen » Avviser at Høyre er i opprør «. Her het det i ingressen:
» Bodø: Gårsdagens NP-sak om opprør i Høyre har skapt sterke reaksjoner. – Ingen i partiet har hørt et ord om dette, sier fungerende sekretær i Nordland Høyre, Bård Glad Pedersen .»
Og avisen tilføyer:
» Det var i går NP meldte om kraftig murring internt i Høyre. Kilder, som ville være anonyme, mente at forhandlingene om borgerlig samarbeid på fylket ikke ble ført i henhold til partiets ‘regler’. Blant annet ble det ikke holdt møte i arbeidsutvalget før man startet drøftingene. Det fremkom også meget sterk kritikk av fylkesvaraordfører Anne Britt Norø. – Vi skjønner svært lite, sier Glad Pedersen. – Når NP skriver at det er opprør i Høyre så må dette være tatt ut av lufta. Vi har i hvert fall ikke hørt én protest .»
KLAGEN:
Klager er fylkesvaraordfører Anne-Britt Norø, som ønsker flere forhold knyttet til Nordlandspostens artikkel 27. september vurdert av PFU. Hun skriver:
«Bruk av anonyme kilder. Det må være grense for når pressen kan bygge på anonyme kilder alene for et oppslag som sterkt rammer en navngitt person . I dette tilfellet har de anonyme kilder hevdet at jeg har brutt interne regler i partiet Høyre. Ved å benytte anonyme kilder alene for oppslaget, har journalisten gitt mine motstandere – om de finnes – en klar fordel i den vanlige politiske maktkamp som alltid vil eksistere i alle partier.»
Og klageren fortsetter:
» Det er ikke samsvar mellom artikkelens sterkt negative overskrift ‘Opprør mot Norø’ og ingress – ‘Det koker i Høyre’, og det som fremkommer i tekst . Avisen dokumenterer overhodet ikke at ordet ‘opprør’ kan forsvares benyttet. Heller ikke at ‘Det koker i Høyre’. Det er i artikkelen overhodet ikke dokumentert at personer i styrende organer i Nordland Høyre eller i lokallagene i fylket har kommet med slike uttalelser .»
Klageren viser her til vedlagt kopi av erklæring underskrevet av Arbeidsutvalget i Nordland Høyre og fylkestingsgruppen.
Videre påpeker klageren at påstanden om «opprør» og at «Det koker i Høyre» blir tilbakevist av henne selv og av lederen i Nordland Høyre allerede i den påklagede artikkelen. «Allikevel lager journalisten sitt oppslag.» » Journalisten har unnlatt å undersøke om det er riktig at jeg har brutt de interne regler i Høyre, slik de anonyme kilder hevder . Både jeg selv og lederen i fylkespartiet avkrefter i artikkelen at interne regler er brutt.»
Klageren forklarer videre:
«Praksis i Nordland Høyre er at det er leder eller et flertall fra Arbeidsutvalget som kan innkalle til møte. Jeg som fylkestingsgruppens 1. kandidat har ikke slik myndighet. Nordland Høyres arbeidsfordeling tilsier således at den anonyme kritikken er rettet mot feil person. Det ble journalisten orientert om. Også her burde journalisten ha gått videre med sine undersøkelser. Jeg opplever derfor artikkelen som et personangrep mot meg fra journalistens side .»
For øvrig anser klageren at «bildebruk og tekst også er benyttet på en sterk negativ måte. Bildet er tatt valgnatten i NRK Nordlands lokaler og har selvsagt ikke med forhandlinger med andre partier å gjøre .»
TILSVARSRUNDEN:
Nordlandsposten fastholder i sitt tilsvar at «Det er betydelig uro i Høyres rekker i Nordland». » At en topp-politiker som Anne-Britt Norø nekter å innse dette faktum, virker underlig .»
Avisens redaktør opplyser at han har hatt samtaler med så vel klageren som fylkesleder Oddleif Olavsen etter at den innklagede saken sto på trykk i Nordlandsposten. «Norø ser saken ensidig fra sin side, mens fylkeslederen åpenbart evner å se nyansene.»
Redaktøren betrakter følgende som et faktum: «Høyre gjorde generelt et godt valg over hele landet. Nordland var intet unntak. Høyre hadde alle muligheter til å sette sitt preg på politikken i Nordland den kommende fireårsperioden. Den muligheten er nå borte. Takket være indre motsetninger – og slik jeg ser det – amatørmessig forhandlingstaktikk. Høyre sitter ribbet tilbake.»
Også redaktøren viser til den erklæring fra Nordland Høyres arbeidsutvalg og fylkestingsgruppe som fulgte klagen, og han skriver:
» Som journalist kunne jeg gjerne tenkt meg å bli invitert med denne gruppen mennesker på hyttetur. Hadde jeg derimot vært ett av flere navn på denne listen, ville jeg foretrukket hjemme-alene-fest .»
For øvrig viser redaktøren til vedlagt kopi av artikkel i Nordlandsposten 19.10.99, der «Høyre-veteranen» Irene Lund Jusnes uttaler seg om klageren, under tittelen » Valgte feil kandidat «. Redaktøren anfører at Lund Jusnes ikke var en av Nordlandspostens anonyme kilder som lå til grunn for den påklagede artikkelen.
Som et PS heter det i avisens tilsvar: «Redaktører og høyretopper bør aldri bli lei skittkasting. Vi bør i det minste være kloke nok til ikke å si det offentlig.»
Klageren har oversendt ytterligere redaksjonelle artikler og innlegg i Nordlandsposten fra oktober 1999, angående kritikken mot henne. Klageren kan imidlertid ikke se at oppslaget med Lund Jusnes 19. oktober, eller senere omtaler, «har direkte betydning for klagesaken». Likevel mener klageren at de senere oppslagene har «fått en uforholdsmessig stor spalteplass i forhold til nyhetsinteressen.»
For øvrig finner klageren det «overraskende at Nordlandsposten overhodet ikke forsvarer sin bruk av anonyme kilder som eneste grunnlag for den påklagede artikkel». «Avisen har heller ikke dokumentert de påstander som fremkommer i artikkelen. Fylkestingsgruppen samt et komplett arbeidsutvalg i Nordland Høyre tar sterk avstand fra artikkelen. Det er dessuten et faktum at lokallagene stiller seg svært undrende til artikkelen. Pr. dato har ingen i Nordland Høyres styrende organ mottatt noen form for kritikk mot meg, eller registrert noe opprør i Nordland Høyre, slik artikkelen hevder .»
Nordlandsposten har bare én sluttkommentar til klageren: «Lykke til som politiker!»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er fylkesvaraordfører i Nordland for Høyre, mener Nordlandsposten brøt god presseskikk da avisen etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 1999 brakte et oppslag som fastslo at det var opprør mot henne i hennes eget parti. Avisen baserte oppslaget på anonyme påstander om at klageren skulle ha «kuppet» forhandlinger om fortsatt borgerlig samarbeid i fylkestinget. Klageren kan ikke se at det er sammenheng mellom det sterkt negative oppslaget og hva som reelt framkommer i artikkelen. Hun konstaterer at avisen overhodet ikke har dokumentert at personer i Nordland Høyres styrende organer skal ha kommet med kritiske uttalelser.
Nordlandsposten fastholder at «det er betydelig uro i Høyres rekker i Nordland», og finner det underlig at en topp-politiker som klageren nekter å innse dette faktum. Avisens redaktør opplyser at han har hatt samtaler så vel med klageren som med Høyres fylkesleder, og anfører at sistnevnte åpenbart evner å se nyansene bedre enn klageren. Nordlandsposten mener saken må sees i lys av at Høyre generelt gjorde et godt valg over hele landet, også i Nordland. Ifølge avisen har kritikken som rammer klageren, sammenheng med at Høyre har mistet muligheten til å sette sitt preg på politikken i Nordland i kommende fireårsperiode.
Pressens Faglige Utvalg mener den påklagede artikkelen inneholder svært få holdepunkter for at det innad i Nordland Høyre skulle eksistere et opprør av en art som skulle tilsi det konstaterende oppslaget om klageren.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
Videre viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.1, der det heter: «Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene.» Utvalget viser også til punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»
Selv om det i det aktuelle tilfellet måtte være berettiget å ta utgangspunkt i anonyme kilder, anser utvalget at de øvrige åpne kilders klare tilbakevisning av de alvorlige påstandene skulle tilsagt en langt mer nyansert framstilling av saken, med forbeholdene sterkere synliggjort. Utvalget registrerer at avisen, i en oppfølgende artikkel dagen etter, må fastslå at det ikke var dekning for å konstatere et opprør i Nordland Høyre.
Nordlandsposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen