Thor Chr. Hansteen mot Adresseavisen

Adresseavisen publiserte 28.-30. april 2009 og 6. mai 2009 flere artikler vedrørende rytterlinja ved (navnet på skolen) videregående skole.

Artikkelserien startet 28. april 2008 med artikkelen ”Lærer tjener på salg til elever” med førstesideoppslag både i avisens hoveddel og sportsbilag. Artikkelen inneholdt intervju med lærer ved rytterlinja på (navnet på skolen) videregående skole, NN. I intervjuet kommer det frem at NN i tillegg til sin funksjon som lærer ved rytterlinja, driver med hesteformidling til elevene. Han driver samtidig firmaet (navnet på firmaet), som selger utstyr til hest og rytter, sammen med sin samboer XX, som også er lærer ved samme linje.

I artikkelen heter det:

”Både foreldre, elever, tidligere elever og personer i miljøet reagerer kraftig på forholdene ved (navnet på skolen) videregående skole. Flere forteller om press på elevene om å kjøpe nye hester med læreren som mellommann”

I artikkelen er flere foreldre og elever med negativt syn på NNs dobbeltrolle intervjuet, men også foreldre som støtter NN kommer til orde.

I artikkelen blir NN sitert på følgende:

”Jeg kan ikke nekte for at jeg tjener penger på dette. Jeg ser ikke på dette som et problem, men som kvalitetssikring, sier NN, og utdyper:

– Jeg hadde fint klart meg uten å være konsulent. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg vil kvalitetssikre materiellet jeg jobber med. Jeg hadde klart meg fint økonomisk, men trolig ikke maktet jobben på grunn av at rytterne da hadde fått for dårlige hester. Jeg ser det som uproblematisk å ta betalt for en jobb man gjør, dette er tross alt min profesjon.”

Samme dag under vignetten ”Omstridt hestehandel” er det publisert en tilleggssak med overskriften ”Skjønner ikke at skolen kan leve med dette”. I denne artikkelen er representanter fra både Rytterforbundet og Utdanningsforbundet intervjuet, som begge uttaler seg i kritiske ordelag om NNs dobbeltrolle. I tillegg er det intervju med rektor ved skolen under tittelen ”Rektor har full tillit til NN”.

Neste dag, 29. april 2009, følges saken opp med artiklene: ”Varslet i august – fikk ikke svar”, ”Ber om full gjennomgang” og ”Opplæringsdirektøren har tillit til rektor”. I førstnevnte artikkel kommer det frem at Trøndelag Hestesportsklubb har sendt brev til både (navnet på firmaet) og skolen om forholdet omkring NNs rolle som lærer og driver av kommersiell virksomhet:

– ”Skolen fikk beskjed om forholdene for snart ett år siden. Vi fikk et svar på brevet fra (navnet på firmaet). (De hevdet at de ikke så noe galt i det som skjedde, og svarte at de bare formidlet hester. Skolen har ikke tatt kontakt med oss i denne saken, sier Morten Løes, leder i Trøndelag Hestesportsklubb.”

Det er sitert fra brevet:

”Etter vår oppfatning er det svært uheldig at lærere skal benytte sin påvirkning overfor elever til egen kommersiell virksomhet. Styret har ingen detaljert oversikt over denne virksomheten, men vi har blitt kjent med at det foregår og mener at det er usunt og derfor må komme til opphør umiddelbart.”

Det heter deretter videre:

”Hestesportsklubben pekte også på at (navnet på firmaet) driver utstrakt salgsvirksomhet på (navnet på stedet) og klubben var tydelige på at de ønsket at virksomheten ikke kunne fortsette. I brevet står det i tillegg at klubben har fått henvendelser fra foreldre som mener dette er en form for aggressiv salgsform mot skoleelevene og viser også til at senteret allerede leier ut salgslokaler til annen hesteutstyrsleverandør. ”

Dagen etter, 30. april 2009, er hovedoppslaget om saken en artikkel med tittelen ”Slik skal vi ikke ha det”, hvor sportssjefen ved Norges Toppidrettsgymnas og rektor ved en annen videregående skole uttaler seg. I tillegg har en av avisens journalister skrevet en kommentar med tittelen ”Tvilsom hestehandel i (navnet på stedet)”.

Den 6. mai 2009 publiseres i tillegg artikkelen ”Politikerne krever nye svar” i forbindelse med opplæringsdirektørens redegjørelse for fylkestinget.

Adresseavisen har også lagt ved en artikkel fra 5. mai 2009 som ikke er en del av klagegrunnlaget, men som avisen ønsker tatt med for å gi et fullstendig bilde av dens dekning av saken. Artikkelen har overskriften ”Rytterlinjen kan miste 250 000 kroner”, og omhandler at den aktuelle videregående skolen står i fare for å miste statusen som spisset toppidrettstilbud på grunn av ”store personkonflikter, massivt støy og den siste uken saken rundt ridelæreren NN”.

Artiklene er i hovedsak også publisert i nettutgaven.

KLAGEN:

Klager er advokatfirmaet Steenstrup Stordrange på vegne av NN og XX. De mener at dekningen av saken utgjør brudd på en rekke av Vær Varsom-plakatens punkter.

For det første mener klagerne at Adresseavisen har brutt plakatens punkt 4.1 ”ved å gi en ensidig fremstilling av saken, og ved en massiv publisering av alvorlige beskyldninger mot NN og XX uten at disse har fått mulighet til å imøtegå beskyldningene.”

For det andre er de også av den oppfatning at overskriftene og ingressene i artikkelserien ”mer enn insinuerer grove overtramp som det ikke er dekning for eller ført sannhetsbevis for”, og at disse derfor er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.

For det tredje hevder de at Adresseavisen har brutt punkt 4.7, om at pressen skal ”være varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold”. Grunnlaget for dette er at bilde av NN ble ”brettet ut” på avisens førsteside, og at XX fikk sitt fulle navn og bilde publisert i avisens første artikkel om saken, uten at hun ble intervjuet. ”Hensett til de svært grove og massive beskyldninger som fremsettes mot NN og XX gjennom flere dager i Adresseavisen er vi av den oppfatning at publisering av NN og XXs fulle navn og bilde er et klart overtramp…”

For det fjerde mener de at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.15 er brutt fordi ”utover et kort intervju med NN på artikkelrekkens første dag og enkelt mer positive utspill fra andre, inneholder artiklene ensidige og massive beskyldninger mot NNog XX, og er ingen løpende meningsutveksling.” De viser til at ingen av klagerne fikk anledning til en samtidig imøtegåelse av de grove beskyldningene som ble fremsatt mot dem, og at de også er kjent med at flere andre har forsøkt å kontakte Adresseavisen for å imøtegå beskyldningene og formidle en annen side av saken.

I tillegg viser de til punkt 3.2, om at pressen skal være ”kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i kildene.” ”Vi er som sagt kjent med at flere har tatt kontakt med Adresseavisen for å imøtegå de grove beskyldningene mot NN, uten at disse har sluppet til. Vi er også kjent med at flere har forsøkt å formidle et mulig bakteppe for den massive kritikken og uthengingen av NN og XX, nemlig en intern konflikt på ridesenteret på (navnet på stedet).”

Klagerne viser også til at det er mange av påstandene som fremsettes ikke er riktige. Blant annet gjelder det påstandene som fremkommer i intervjuet med Morten Løes den 29.april 2009, hvor XX beskyldes for å utøve aggressiv markedsføring overfor skoleelevene for sitt utstyrssalg. ”Dette er ikke korrekt. Vi har fått opplyst at det aldri har blitt annonsert eller hengt opp lapper, skilt eller annet skriftlig materiale på ridesenteret på (navnet på stedet) eller noe annet sted i nærheten, for å markedsføre produktene. XX har heller aldri hatt ”stands” på området eller hatt noe utsalgssted i nærheten.”

Til sist viser klagerne til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 og 1.5.

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen viser til at NN ble grundig orientert om sakens innhold, og fikk lese gjennom og korrigere teksten før den første artikkelen ble publisert.

Til påstanden om brudd på punkt 4.4 om valg av ingresser og overskrifter, som ”Tjener på elevenes hestekjøp” og ”Skor seg på omstridt dobbeltrolle”, ser ikke avisen ”at dette ikke stemmer med opplysningene som kommer fram i teksten. NN selv bestrider heller ikke sakens fakta. […] De øvrige overskriftene det vises til er meningsytringer, der det etter vårt skjønn heller ikke er noe misforhold mellom overskrifter og innhold.”

Hva angår identifikasjonen av både NN og XX viser Adresseavisen til at ”verken NN eller XX [har] gitt uttrykk for noe ønske om anonymitet. For det andre har NN på forhånd lest gjennom og godkjent manus der navnene er med. Begge har latt seg fotografere uten å protestere.”

Til punktene 4.14 og 4.15 peker Adresseavisen på at intervjuet med NN på artikkelrekkens første dag, etter deres skjønn må ”mer enn tilfredsstille kravet til samtidig imøtegåelse”. De viser også til at de ikke mener ”NNog XX har krav på å bli intervjuet hver gang nye aktører mener noe om saken. De nye sakene bringer ikke ny kritikk av NNog XX, men i hovedsak meninger om skolens praksis i denne saken. Vår journalist har flere ganger vært i kontakt med de to, uten at de har kommet med nye momenter. ”

Adresseavisen viser også til at deres anliggende har vært å belyse saken ut fra en prinsipiell tilnærming. ”Vi har ikke hatt noe ønske om bare å intervjue personer som er kritiske, selv om de viser seg å være i flertall. […] Vi har også sitert kilder som støtter NN/XX, og som gir uttrykk for respekt for faglige kvaliteter (en av dem regional toppidrettssjef Frode Moen, 5.mai). Når det gjelder konflikten i ryttermiljøet i (navnet på stedet) og betydningen den måtte ha for saken vi har tatt opp, er det direkte feil å hevde at den ikke er omtalt i avisen. Tirsdag 5.mai er konflikten omtalt i tre artikler.” Avisen mener derfor at de ikke heller har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

Klager har etter dette ikke hatt mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkelserie publisert i Adresseavisen om to lærere ved en rytterlinje som også formidler hester til egne elever, og driver firma som selger hesteutstyr. Klager er lærerne gjennom deres advokat. Klagerne klager på identifiseringen av dem og avisens ensidige dekning. De klager også på bruk av overskrifter og ingresser som de mener det ikke er dekning for i stoffet, og krav til samtidig imøtegåelse og tilsvar.

Adresseavisen avviser alle klagepunktene. Avisen mener deres fremstilling av saken tilfredsstiller kravene til balanse i kildebruk og presentasjon. Den viser til at klager har fått anledning til samtidig imøtegåelse og at de ikke har registrert noe ønske fra klagerne om anonymitet.

Pressens Faglige Utvalg vil først peke på pressens samfunnskritiske funksjon som fremhevet i Vær Varsom-plakatens punkt 1.2. Potensiell rolleblanding er et prinsipielt viktig tema som pressen må ha rett til å sette søkelys på, selv om det kan være ubehagelig for dem det angår. Når det gjelder identifiseringen av de to lærerne, ser utvalget at ryttersportmiljøet er et lite miljø, og etter utvalgets oppfatning ville det vært vanskelig å omtale saken uten å identifisere de to lærerne, som også er næringsdrivende med eget firma.

Utvalget merker seg at klagerne fikk komme til orde i form av et lengre intervju og en kort kommentar første dag i artikkelserien. Utvalget registrerer at det står ord mot ord når det gjelder hvilken kontakt det har vært etter dette mellom klager og avisen i tidsrommet som artikkelserien ble publisert. Klager hevder å ha tatt kontakt med flere personer i Adresseavisen 29. april 2009 for å svare på påstandene fra lederen i hestesportsklubben, men uten å nå frem. Avisen på sin side hevder flere ganger å ha vært i kontakt med klagerne denne perioden, uten at det etter deres oppfatning har fremkommet nye momenter i saken.

Utvalget noterer seg at kritikken i oppfølgingsartiklene i stor grad er rettet mot skolen og fylkeskommunen, og ikke direkte mot klagerne. Adresseavisen har også, etter utvalgets oppfatning, fått frem i den totale dekningen av saken at det er forskjellige syn på i hvilken grad lærernes ulike roller er kritikkverdige.

Imidlertid ser utvalget at det i artikkelen 29. april 2009 fremkommer påstander om klagerne og deres firma, der avisen kun har valgt å referere til et tidligere sendt svarbrev fra firmaet, og ikke tatt kontakt med klagerne direkte. Utvalget kan ikke se at disse påstandene er imøtegått tidligere, idet de omhandler beskyldninger vedrørende salg av hesteutstyr til elever, i motsetning til formidling av hester.

Referatet som er valgt fra brevet, besvarer etter utvalgets mening ikke fullt ut de konkrete påstandene i artikkelen. Adresseavisen burde derfor ha latt klagerne komme til orde også i forbindelse med denne artikkelen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: ”Den som utsettes for sterke beskyldninger, skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.”

På dette punkt har Adresseavisen brutt god presseskikk.