NN mot Kvinner og klær (KK)

PFU-sak 164/06


SAMMENDRAG:

Kvinner og klær (KK) hadde i nr. 14-15/2006 (03.04.2006) en reportasje med tittelen «En god nummer 2» og denne ingressen:

«Det er viktig å godta at det faktisk har vært en annen, sier [XX] (29). Hun vil alltid forbli nummer to for mannen, hans familie og vennene hans.»

Og videre i brødteksten:

«Det er fem år siden [XX] forelsket seg i [YY]. I disse årene har hun gått gradene i læren om å leve livet som nummer to. [YY] hadde datteren [ZZ] på halvannet år da de møttes. Det gikk ikke lenge før [XX] møtte både henne og [YY]s familie.

– Selvsagt tenkte jeg på at jeg ble sammenliknet med den forrige. Jeg var så nervøs at jeg snakket mye mer enn vanlig.

Lille [ZZ] skjønte godt at [XX] var mer enn en vanlig gjest. – Hun dyttet meg vekk da jeg satte meg ved siden av [YY], forteller [XX].»

«- Når eksen ringte [YY], opplevde jeg det truende. Hun er en flott kvinne, og jeg ble litt sjalu. Alt ble annerledes da jeg ble kjent med henne. Nå ser jeg at kontakten mellom foreldrene er viktig for [ZZ]s skyld.

[ZZ] var bare noen uker gammel da foreldrene skilte lag. – Hun har gått gjennom mange faser. Hun ble veldig overrasket da vi bladde i fotoalbum der hun så at foreldrene var kjærester. En periode ville hun se bildene hver gang hun var hos oss. Jeg skjønte at det var viktig for henne, men innrømmer at det ikke var lett.»

Som illustrasjoner ble brukt to gruppebilder der [YY]s datter var med og igjen ble navngitt.

KLAGEN:

Klager NN er jentas mor, som er klar over PFU-vedtektenes klagefrist på tre måneder. Klageren anfører imidlertid at hun ikke ble kjent med KKs reportasje før 22. august «da en venn tilfeldigvis kom til å nevne den». Videre skriver hun:

«Som mor til [ZZ], den lille jenta i reportasjen, fikk jeg aldri høre noe om at en slik sak var under forberedelse i KK. Verken [ZZ]s far eller journalisten fra KK har bedt om samtykke til at datteren min kunne avbildes og omtales ved navn i en lang reportasje som til tider går svært langt inn på privatlivets område. Særlig kritikkverdig er det når [ZZ]s far ikke har foreldrerett til sin datter.»

Klageren viser til Vær Varsom-punkt 4.8, om å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan få for barn, også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.

«Det er bare jeg som kunne gitt en slik godkjenning, siden jeg alene har foreldreretten. Hadde jeg blitt spurt, ville jeg aldri godtatt at min datter kunne brukes i en artikkel av dette slaget. Kvinnen i reportasjen uttaler seg om svært private ting som også inkluderer undertegnede – hun nevner meg konkret, uten å bruke navnet mitt. Men i det øyeblikket min datters navn og bilde står på trykk, er det lett å identifisere også meg. Da jeg fikk se reportasjen i KK, reagerte jeg med sjokk og sinne.»

Sekretariatet varslet partene om at spørsmålet om å fravike klagefristen ville bli lagt åpent fram for PFU.

PFU-VEDTAK (03.10.06):

Klagen behandles.

TILSVARSRUNDEN:

Kvinner og klær (KK) søkte i første omgang en minnelig ordning med klageren, uten at dette førte fram. I bladets tilsvar heter det bl.a.:

«Det er viktig å merke seg at alle som omtales i denne reportasjen kommer positivt ut. Her er det kun identifisering av datteren til NN, i en klart positiv kontekst, og uten fullt navn. Moren (NN) identifiseres aldri. Datteren [ZZ] har aldri vokst opp med begge foreldrene.

Hun er vant til å dele bosted mellom to foreldre. Hun bor sammen med faren annenhver helg og en dag i uken (samværsrett) etter de opplysninger både far og mor har bekreftet
overfor KKs journalist. Sitat fra teksten: «[ZZ] var bare noen uker gammel da foreldrene skilte lag.»»

På denne bakgrunn kan ikke KK se å ha brutt god presseskikk. «Skriftlig tillatelse fra klager til reportasjen ble ikke funnet nødvendig. KK handlet med gode intensjoner og også i god tro med hensyn til at moren til [ZZ] (som er avbildet) var informert om oppslaget. Hun er senere muntlig orientert om saken, mens klagen kommer først nå nær et halvt år senere og tre måneder etter klagefristen.» «Ifølge vår samtale med faren (18.09.06) ble [ZZ] svært stolt over bildet i KK.» «Han forstår ikke hvorfor saken kommer opp nå, da oppslaget ikke har vært noe tema i månedene som har gått.»

Når det gjelder klagerens henvisning til Vær Varsom-punkt 4.8, skriver KK: «Reportasjen handler ikke om barnet. Barnet er ikke utilbørlig eksponert. Slik vi ser det har omtalen ingen konsekvenser for barnet overhodet. Barnets far har gitt samtykke til reportasjen, og deltar selv i den.»

Bladet stiller spørsmål «om det skal være et ubetinget presseetisk krav at begge foreldre må gi skriftlig samtykke til at bilder av barn publiseres, helt uavhengig av kontekst. Det kan imidlertid diskuteres hvorvidt det er riktig å trekke et skille mellom identifisering av barn i familiekonflikter/negative sammenhenger og en generell positiv sammenheng.»

Dessuten anfører bladet: «Skilsmisser og samlivsbrudd er svært alminnelige i vår tid. KK er opptatt av at historier som fortelles om relasjoner skal være troverdige og etterrettelige.»

Klageren anser at KK forsøker å vri seg unna det som er sakens kjerne, «nemlig mangelen på foreldresamtykke til å publisere noe som involverer mindreårige». At faren skal ha sagt at reportasjen er grei, er for klageren likegyldig. KKs «sidestilling av faren og meg er en tilsnikelse. Det er kun jeg som kan snakke på vegne av vår datter.»

Etter klagerens mening prøver KK ytterligere å tone ned dette forholdet, ved trekke inn det som skal være reportasjens «positive sammenheng». «Så lenge min datter er avbildet, vil det være lett for folk i vår lille småby å identifisere meg. Dermed får de også indirekte et innblikk i vår families privatliv. KK har ingen forutsetninger for å vite hvordan forholdet mellom barnets far, datteren hans og meg har vært de siste årene. Bladet har heller aldri kontaktet meg for å høre min versjon om [ZZ]s reaksjoner på den nye kjæresten til faren.»

Her viser klageren til Vær Varsom-punkt 3.2 og til PFU-sak 084/06 mot Hjemmet (kopi vedlagt), om énkildebruk. Klageren merker seg KKs anførsel om at bladet var i god tro. «Mulig det. Men i så fall har de gjort et slett journalistisk håndverk. Det kan ikke være slik at «god tro» kan være en unnskyldning for å bryte med både paragraf 3.2 og 4.8.»

KK understreker at det både var intensjonen og ønskelig at klageren på forhånd ble informert. «Vi overlater til PFU å vurdere om manglende skriftlig godkjennelse fra klager i denne saken er et brudd på god presseskikk.»

Sekretariatet har, etter avsluttet tilsvarsrunde, telefonisk bedt KK om oppklaring av hva som i redaksjonens første tilsvar ligger i formuleringen om at klageren «er senere muntlig orientert om saken, mens klagen kommer først nå nær et halvt år senere og tre måneder etter klagefristen.» Dette fordi formuleringen tilsynelatende står i kontrast til klagerens opplysning om at hun ikke ble kjent med reportasjen før 22. august «da en venn tilfeldigvis kom til å nevne den».

KKs redaktør har svart at formuleringen i tilsvaret må sees i sammenheng med opplysningene om kontakten med barnets far. Bladet fastholder derfor å ha handlet i god tro, ved å stole på at faren underrettet klageren, noe som åpenbart ikke skjedde.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i bladet Kvinner og klær (KK), med hovedvekt på en ung kvinnes opplevelse av å bli kjæreste med en mann som hadde en mindreårig datter fra et tidligere forhold. Klageren er barnets mor, som reagerer sterkt på at KK publiserer reportasjen uten å be om hennes samtykke til bildeeksponering av datteren, siden hun er alene om å ha foreldreretten. Hvis klageren på forhånd var blitt spurt, ville hun ikke gitt tillatelse til bildebruk og navngivelse av datteren.

KK viser til at alle som omtales i artikkelen, kommer positivt ut, også klageren. Dessuten påpeker bladet at verken faren eller datteren er identifisert med fullt navn. Redaksjonen fant det ikke nødvendig å innhente klagerens skriftlige tillatelse, idet man i god tro stolte på at barnets mor ville bli informert om reportasjen via faren. KK kan ikke se at barnet er utilbørlig eksponert, eller at reportasjen skulle ha fått noen uheldige konsekvenser for jenta.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hoveregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

Utvalget vil mane redaksjoner til varsomhet når det gjelder omtale av barn i splittede familiesituasjoner. I slike saker er det viktig å forsikre seg om at barnas foresatte er orientert.
Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å opptre hensynsynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen, og til punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Etter utvalgets mening burde redaksjonen på denne bakgrunn ha tatt kontakt med barnets foresatte, for å innhente informasjon og forsikre seg om at begge foreldre var orientert forut for publiseringen.

Kvinner og klær har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. november 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller