NN mot Oppland Arbeiderblad

Oppland Arbeiderblad brakte onsdag 27. juni 2001 et førstesideoppslag med tittelen: «Norges største frimerke-svindel» . I henvisningsteksten står det:

«En mann fra Gjøvik-distriktet er siktet for grovt bedrageri og dokument-forfalskning etter at han skal ha lurt profesjonelle frimerkesamlere trill rundt i lengre tid. Det snakkes om den største svindelen i sitt slag i Norge.
?Siktede ble varetektsfengslet for ti dager, men er nå på frifot, sier politifullmektig Anne Byfugllien Ulsrud i Vestoppland politidistrikt».

Inne i avisen er tittelen «Kjent samler siktet for frimerkesvindel». I ingressen står det følgende:

«En mann fra Gjøvik-distriktet er siktet for grovt bedrageri og dokument-forfalskning, etter at han skal ha lurt profesjonelle frimerkesamlere trill rundt i lengre tid. ?Forretningsideen? er å forbedre poststempelet på gamle merker. Dette skal siktede ha vært så god til at det snakkes om den største svindelen i sitt slag i Norge».

I teksten går det fram at mannen ble pågrepet av politiet etter at «en opprørt kunde anmeldte forholdet til Økokrim i vår. ? Siktede ble varetektsfengslet for ti dager, men er nå på frifot. Vi prøver å få oversikt over omfanget, forteller politifullmektig Anne Byfugllien
Ulsrud i Vestoppland politidistrikt, som har ansvaret for etterforskningen. Ifølge filatelistmiljøet er saken unik. ?Mannen har levert frimerker til alle auksjonene i landet, bortsett fra én, og ved det unntakstilfellet var det andre som leverte merker han hadde solgt før, forteller frimerke-ekspert Hans Enger i Redalen».

Det skal ifølge avisen ha vært Hans Enger som først oppdaget svindelen. «Det skjedde da han kontrollerte ett av mannens frimerker i februar i år.
?Han leverte det til et auksjonsfirma hvor jeg bidrar med kvalitetskontroll. Frimerket var stemplet Hareid. Problemet er bare at Hareid ikke hadde eget poststempel da dette merket ble brukt, forklarer han».

Videre framgår det at selv om Enger umiddelbart så at fire-skillingsmerket var manipulert, gikk det tre måneder før politiet fikk inn anmeldelse mot en navngitt person.
?Det skyldtes at jeg ikke trodde denne mannen drev med sånt. Jeg ringte ham og spurte hvor han hadde fått frimerket fra, og han kom med en slags forklaring, sier han».

Videre framgår det at en tidligere svindelsak, bypostsaken, er blitt kalt ?den største frimerkesvindel i landets historie. I den saken skal en filatelist ha svindlet med bypostmerker til en verdi av rundt 400.000 kroner. «Nå mener filatelistene at poststempel-saken i Gjøvik har overtatt tittelen. ?Denne saken berører i hvertfall et mye større antall personer. Minst et par hundre mennesker, fra småsamlere til profesjonelle, sier Hans Enger».

«Måten den siktede har gått fram på er svært usedvanlig. -Hvis et poststempel for eksempel bare har vært delvis synlig på frimerket, har han fått resten fram ved å bruke en stift som gjør det nesten umulig å oppdage. Stempelmanipulasjon av denne typen har vært ukjent i Norge til nå, forklarer han. Med slike enkle ?pennestrøk? kan man imidlertid tjene seg rik.
-Verdien på frimerket kan øke med opptil flere tusen kroner, sier Enger». «Frimerket som førte til anmeldelsen, skal ha blitt solgt for 800 kroner på en auksjon rett før det ble tuklet med. Etterpå gikk det under hammeren på ny ? for 5700 kroner. -Dette sitter vi med dokumentasjon på, og andre frimerker er blitt solgt enda dyrere, bemerker Enger». Enger skal ha mottatt over 100 forfalskede frimerker for kontroll.

«Politiet vil ikke kommentere hva den siktede har forklart i avhør. Andre kilder opplyser imidlertid at han har kommet med en tilståelse. Han skal ha sagt at bedrageriet startet sommeren 1999».

KLAGEN:

Klageren , den omtalte siktede, reagerer på oppslagets størrelse og «av en bastant påstand om at dette er Norges største frimerkesvindel. Dette er ren spekulasjon og en påstand som uten videre utledes av de to kildene uten å ha tilstrekkelig dekning for å kunne si dette». «For meg virker overskriften som en forhåndsdom, og det er som kjent ikke i avisen den skal gis. Det bidrar heller til en forhåndspåvirkning av folks oppfatning og kanskje også av et senere rettsforløp. Jeg har sagt at jeg er villig til å betale ut de forulempede om jeg så må ta opp lån for å gjøre bot på skaden som har oppstått. Den straffen er liten mot hva artikkelen i Oppland gjør av skade og gir av uheldige ringvirkninger, spesielt mot uskyldige».

Klageren påpeker at «frimerkemiljøet i området er meget lite og det er to som har solgt frimerker i litt omfang, og den ene er Hans Enger som uttaler seg til avisa. Da skal det ikke mye fantasi til å finne fram til den andre».

Klageren er imidlertid fullt klar over at man må regne med publisitet rundt en slik sak, men «skal vær varsom-plakaten ha noen form for mening, burde dette ha vært en eller tospalter inne i avisa som forteller at saken er under etterforskning, hva tiltalen går ut på og videre være konkret på det lille politiet har svart og ikke spekulere i store ondskapsfulle overskrifter som det her er gjort, spesielt så tidlig i saken».

TILSVARSRUNDEN:

Oppland Arbeiderblad anfører at det i deres omtale klart framgår «at mannen er siktet for forholdet. Da saken sto på trykk hadde han også tilstått, men etterforskningen var ikke avsluttet. Vi mener å ha dekning for å bruke ?Norges største frimerkesvindel? om denne saken, noe som også berettiger 1. sideoppslag og prioriteringen ellers i avisen. Vestoppland politidistrikt var ikke vår hovedkilde i saken. Reportasjen var i hovedsak basert på informasjon fra frimerkesamler Hans O. Solbakken i Oslo og frimerkeekspert Hans Enger i Gjøvik». Det vises til at minst et par hundre mennesker skal være berørt av saken.

Oppland Arbeiderblad hevder at klageren har takket nei til tilbudet om å forklare seg anonymt i et intervju, og at han ikke har påvist konkrete feil i reportasjen . Videre påpeker avisen at den siktede omtales som en mann fra Gjøvik-distriktet?. Gjøvik-distriktet omfatter om lag 60.000 innbyggere». Selv om siktede er identifisert i sitt miljø, mener avisen at han ikke er identifisert «overfor våre 85.000 lesere».

Klageren viser til at saken først vil være ferdig etterforsket over nyttår, og at det per 15. september i år er innkommet krav på 50.000 kroner. «Når dette er status i september, hvordan i all verden kan Oppland da, nesten tre måneder før slå fast det de gjør i en overskrift? Jeg mener dette klart er en forhåndsdom». Klageren anfører imidlertid at «både Enger og undertegnende vet at erstatningsbeløpet blir høyere, men ingen vet hvor dette bærer». Klageren legger til at ?oppfriskningen? av merkene ikke gir ?noen stor merverdi?, og at dette forholdet ?skal prøves dokumentert i retten?. «Saken vil berøre flere enn i bypostsaken, men er av en helt annen karakter og ikke tradisjonell forfalskning som vurderes å være betraktelig mer graverende».

Klageren mener videre at avisen har tatt for lite hensyn til ham på publiseringstidspunktet, sett på bakgrunn av det som forelå som fakta. «Selv har jeg innrømmet skyld for å ha oppfrisket stempler, men jeg går ikke god for hva som helst og heller ikke at noen tillegger meg mer enn jeg har gjort, som det er gjort forsøk på».

Oppland Arbeiderblad har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et større oppslag i Oppland Arbeiderblad i forbindelse med at en mann er siktet for grovt bedrageri og dokumentfalsk med frimerker. I tittelen omtales saken som Norges største frimerkesvindel. Klageren, den omtalte siktede, mener overskriften er en forhåndsdom og at avisen ikke har dekning for påstanden. Klageren mener seg også identifisert, og påpeker at frimerkemiljøet i Gjøvik-området er så lite at han enkelt lar seg gjenkjenne. Klageren reagerer også på oppslagets størrelse.

Oppland Arbeiderblad viser til at det klart framgår at mannen er siktet for forholdet, og hevder at klageren hadde tilstått da saken sto på trykk. Avisen mener å ha dekning for tittelen, og anfører at flere hundre mennesker skal være berørt av svindelen. Avisen mener mannen er tilstrekkelig anonymisert, og at han ikke er identifiserbar utenfor sitt miljø. Oppland Arbeiderblad viser til at klageren har takket nei til å forklare seg anonymt i et intervju, og at han ikke har påvist konkrete feil i reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg mener Oppland Arbeiderblad var i sin fulle rett til å omtale frimerkesvindelen, men viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet».

Ut fra det foreliggende konstaterer utvalget at både klageren og avisens hovedkilde, som også bistår politiet i etterforskningen, mener svindelen vil berøre flere mennesker enn den til nå antatt største svindelsaken i miljøet. Utvalget har en rekke ganger påpekt at redaksjoner må være varsomme med konstaterende titler i kriminalsaker, men anser her at Oppland Arbeiderblad har tilstrekkelig dekning for sin tittelbruk. Utvalget bemerker også at tittelen ikke retter seg mot personen, men mot omfanget av svindelen, og at det både i ingress og tekst oppgis bakgrunn og kilder som gir dekning for titteloppslaget.

Når det gjelder identifiseringen, mener utvalget at klageren er tilstrekkelig anonymisert. Slik utvalget ser det er ikke klageren identifisert ut over den krets som ellers må ventes å få kjennskap til saken. Utvalget kan heller ikke se at klageren er forhåndsdømt, og legger vekt at det klart framgår at han er siktet i saken.

Oppland Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. november 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller