Kjell Ove Hovde mot Bygdeposten (Modum, Krødsherad, Øvre Eiker, Sigdal)

PFU-sak 163/09


SAMMENDRAG:

Bygdeposten fortalte lørdag 6. juni 2009 om en skogbruker som hadde mottatt regning på en skogbruksplan han aldri hadde bestilt, men at skogbrukssjefen hadde bestilt planen og signert bestillingen med skogbrukerens navn.

Saken var førstesideoppslag med tittelen «Sjef legger seg flat» og undertitlene «Forfalsket underskrift» samt «– Nå ser jeg jo at det var helt galt». Oppslaget var illustrert med et stort bilde av skogbrukeren, samt et mindre, innfelt bilde av skogbrukssjefen.

Inne i avisen, under hovedtittelen «Signerte for en annen», fremgikk det at den aktuelle skogbrukeren mener hendelsen innebærer dokumentforfalskning, og han uttalte:

«– Dette er å gå langt over streken, og jeg må be om at rådmannen sier opp skogbrukssjefen med øyeblikkelig virkning[.]»

I en mindre, tilhørende artikkel med tittelen «Beklager, og legger seg helt flat», samt undertittelen «Ikke dokumentforfalskning, sier rådmannen», beklaget den omtalte skogbrukssjefen hendelsen. På direkte spørsmål fra journalisten erkjente han også å ha signert bestillingen med skogbrukeres navn:

«– Ja, og nå ser jeg jo at det var helt galt, sier Hovde, som presiserer at det aldri var planen å bestille noe Tovsrud ikke ville ha. – Det har vel noe med kommunikasjon å gjøre, mener han, og anser nå saken som ferdig fra hans side.»

Også rådmannen uttaler seg og avviser at det handler om dokumentforfalsking:

«– Nei, overhode ikke. Dette var ikke gjort med annen intensjon enn å hjelpe. Men i ettertid ser selvsagt alle at det skulle vært skrevet på vegne av Tovsrud, altså for og så sitt eget navn. Men det viser seg i denne saken at bestillingen aldri skulle vært sendt, sier rådmannen.»

For øvrig opplyses det at rådmannen anser saken som avklart, og at skogbrukeren skal sende planen inn igjen og får kreditnota på betalingskravet han har mottatt.

Torsdag 11. juni 2009 ble saken fulgt opp under tittelen «– Bør ikke få sparken», og undertitlene «Skogbrukssjef politianmeldt» og «– Ikke alvorlig nok, mener politikere». I ingressen het det:

«Politikertoppene i Sigdal mener skogbrukssjefens dokumentforfalskning er så grov at den fortjener en skikkelig ”smekk”. Men ingen vil forlange hans avgang.»

I brødteksten fremgikk det at skogbrukeren, i tillegg til å kreve skogbrukssjefen sparket, også hadde politianmeldt ham. Politikerne i Sigdal uttalte seg og ga uttrykk for at de ikke anså hendelsen som grov nok for avskjedigelse, men at de ventet å få mer informasjon på et møte senere samme dag.

I én notislignende undersak med tittelen «Kan gi fengsel», ble det opplyst at dokumentforfalskning er straffbart og har en strafferamme på to år. Artikkelen var for øvrig illustrert med et bilde av flere politikere og et lite portrettbilde av skogbrukssjefen.

Lørdag 13. juni 2009 ble saken nok en gang omtalt, denne gang under tittelen «Forfalskningen blir etterforsket». Av brødteksten fremgikk det at saken vil bli etterforsket på vanlig måte, og i beskrivelsen av saken het det blant annet:

«Skogbrukssjefen har ikke grunngitt hvorfor han signerte med Tovsruds navn, bortsett fra at han mener noe med kommunikasjonen var gal. Rådmann Kjell Tore Finnerud har på sin side hevdet at Hovde bare ønsket å hjelpe skogeieren. (…) Nå vil skogbrukssjef Hovde få anledning til å utrede årsakene til det som har skjedd gjennom lensmannskontorets etterforskning av saken.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av lensmannen som skal etterforske saken, to mindre portrettbilder av henholdsvis skogbrukssjefen og skogbrukeren, samt et bilde av den falske underskriften.

I tillegg omtalte Bygdeposten saken i en lederartikkel med tittelen «Troverdighet». Her skrev redaktøren blant annet:

«Vi forstår at det nok har vært en misforståelse i denne saken. Det er neppe gjort et forsøk på dokumentforfalskning i tradisjonell forstand. Faktum er likevel at et grovt overtramp har skjedd. Slike episoder vitner om manglende rutiner, dårlig kommunikasjon og sviktende vurderingsevne. Det bør få følger – om enn ikke i form av så sterke virkemidler som oppsigelser.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte skogbrukssjefen, som mener Bygdepostens artikler er «meget ensidig rettet mot [hans] person» og derfor «unødvendig ærekrenkede». Slik klageren ser det, har avisen verken fokusert på fakta i saken eller utført en akseptabel form for kildekritikk. I stedet mener klageren at avisen har forhåndsdømt ham.

Klageren begrunner sitt syn blant annet med å anføre at avisen «har innhentet uttalelser og informasjon fra skogeier og hans medhjelpere», og at det er «fokusert på dokumentforfalskning uten at det er bevist at dette faktisk er dokumentforfalskning». Klageren påpeker også: «[Avisen] har referert til lovverket og hvilken straff jeg kan få, som om det er en selvfølge at jeg skal bli dømt. (…) Som offentlig tjenestemann har jeg taushetsplikt i forhold til å omtale enkelte klienter – dette nevner ikke Bygdeposten til tross for at jeg opplyste om det.»

Etter klagerens mening har Bygdeposten brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke), 4.5 (forhåndsdom) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

TILSVARSRUNDEN:

Bygdeposten avviser klagen og forklarer: «Før Bygdeposten omtalte saken første gang lørdag 6. juni, var vi i kontakt med både skogbrukssjef Kjell Ove Hovde og rådmann Kjell Tore Finnerud i Sigdal. Overfor Bygdeposten innrømmet Hovde å ha signert bestillingen med Tovsruds navn[.]»

Avisen anfører også: «Vi mener sakens faktiske innhold – som blir bekreftet av begge parter – er både oppsiktsvekkende og av stor offentlig interesse. At en person i en sjefsstilling i kommunen erkjenner å ha sendt en bestilling i en annen persons navn (og med denne personens falske underskrift), er etter vår mening både alvorlig og kritikkverdig.»

Når det gjelder klagerens henvisninger til punkter i Vær Varsom-plakaten, stiller Bygdeposten seg noe uforstående til hvordan avisen skal ha brutt Vær Varsom-plakatens krav om saklighet og omtanke. Avisen anfører: «Det er for oss litt uklart hva dette anklagepunktet går ut på – annet enn et ønske fra klageren om at Bygdeposten skulle viet mer plass til faglige faktainformasjon om innholdet i en skogbruksplan. (…) Vi mener imidlertid at mangelen på grundigere informasjon på dette området, ikke på noen som helst måte endrer på de faktiske forholdene i saken.»

Hva angår påstanden om forhåndsdømming, innvender avisen: «Bygdeposten er klar over at det er et langt stykke fra en erkjennelse av å ha gjort noe galt, til en eventuell rettssak og dom. Etter at skogbrukssjef Hovde ble politianmeldt, mener vi likevel det var både vesentlig og riktig å informere om de eventuelle konsekvensene av å bli dømt for dokumentforfalskning. Vi er uenige i at dette medfører forhåndsdømming.» Slik avisen vurderer det, var det også berettiget å bruke navn og bilde på skogbrukssjefen sett i lys av hans «tiltrodde stilling som sjef i det offentlige – og i kombinasjon med hans erkjennelse av de faktiske forhold i saken».

Med hensyn til det presseetiske kravet om samtidig imøtegåelse (VVP pkt. 4.14), mener avisen å ha «fulgt de etiske normene som gjelder»: «Da den første saken sto på trykk, 6. juni, fikk Hovde anledning til å svare på anklagene. Han fikk også betenkningstid for å rådføre seg med landbrukssjefen Harald Lesteberg og rådmann Kjell Tore Finnerud. (…) Bygdeposten ser ikke at de senere sakene har frembrakt nye eller andre anklager mot Hovde, som skulle gitt ny tilsvarsrett [redaksjonen mener rett til samtidig imøtegåelse, sekr. anm.]. Hvorvidt skogbrukeren skulle fri Hovde fra sin taushetsplikt, var ikke noe tema, da Bygdepostens journalist oppfattet at Hovde ikke hadde noe ønske om å uttale seg ytterligere[.]»

Avisen tilføyer også at klageren «[p]å direkte henvendelse fra Bygdeposten, også i etterkant av de nevnte oppslagene, har (…) gitt uttrykk for at han ikke ønsker å få frem ”sin side av saken” gjennom avisen».

Etter avisens mening har den kun fokusert på det sentrale i saken, og ettersom klageren ikke har bestridt de faktiske forholdene, «stiller avisen seg uforstående til påstanden om at [redaksjonen] ikke har utøvet noen form for kildekritikk». Avisen avviser også at artiklene fremstår som ærekrenkende.

Klager bemerker i et kort tilsvar: «[ÅJrsaken til at jeg var opptatt av at faglig informasjon også kom fram i saken [var] at skogeiere som ikke bestiller skogplan med dagens regelverk ikke har anledning til [å] levere tømmer, og skogen får derfor liten verdi. Dette ville sannsynligvis satt saken i et litt annet lys, og kanskje bidratt til en litt annen debatt på avisens hjemmesider. Politiet har nå henlagt saken, og jeg ser det som et bevis på at saken kanskje ikke var så innlysende klar som Bygdeposten framstilte den.»

Bygdeposten bemerker i en kort, siste replikk: «At politiet henlegger saken, er ikke dermed noe bevis på at det ikke ble gjort en feil.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager er en skogbrukssjef, som påklager Bygdepostens omtale av at han forfalsket en underskrift da han bestilte en skogbruksplan til en skogbruker som ikke ønsket en slik plan, og signerte med skogbrukerens navn. Klageren mener Bygdepostens artikler er «ensidig rettet mot [hans] person» og «unødvendig ærekrenkede». Slik klageren ser det, har avisen verken fokusert på fakta i saken eller utført en akseptabel form for kildekritikk, men forhåndsdømt ham.

Bygdeposten anfører at redaksjonen var i kontakt med både skogbrukssjefen og rådmannen før publisering, og at klageren også innrømmet overfor avisen at han signerte med skogbrukerens navn. Slik avisen ser det, er saken «både oppsiktsvekkende og av stor offentlig interesse». Bygdeposten mener den har fokusert på det sentrale i saken, og redaksjonen kan ikke se at klageren har påvist noen feil i fremstillingen. Avisen avviser dessuten at omtalen innebærer en forhåndsdom. Etter avisens mening var det berettiget å bruke navn og bilde på klageren på grunn av hans «tiltrodde stilling som sjef i det offentlige».

Pressens Faglige Utvalg er enig med Bygdeposten i at saken hadde offentlig interesse, og utvalget mener at avisen var i sin fulle rett til å omtale saken.

Utvalget merker seg at avisen har basert seg på flere kilder i sin omtale, og at både klageren og rådmannen, som forsvarer klagerens handling, får komme til orde med sin versjon av saken. Utvalget noterer seg også at klageren innrømmer å ha signert den aktuelle bestillingen med en annen persons navn, og slik utvalget ser det, har klageren verken bestridt de faktiske forhold eller påpekt feil i fremstillingen. I denne sammenheng vil utvalget imidlertid tilføye at det naturligvis er riktig når Bygdeposten innvender at det alltid vil finnes informasjon som ikke kommer med i en artikkel. Utvalget mener likevel, til tross for at det ikke innebærer en direkte feil eller et presseetisk overtramp, at Bygdeposten med fordel kunne tydeliggjort hvorfor klageren hadde signert med en annen persons navn.

Selv om klageren finner det ubehagelig å få et kritisk søkelys rettet mot seg og sine handlinger, mener utvalget at dette søkelyset i det påklagede tilfellet er innenfor det en person i en offentlig sjefsstilling må tåle. Her viser utvalget til hva det blant annet heter i Norsk Presseforbunds definisjon av hva presseetikk er: «Vær Varsom-plakaten uttrykker også pressens samfunnsrolle og de rettigheter og forpliktelser pressen har i et fritt samfunn. Pressens innsats i enkeltsaker har i mange tilfeller vært en utløsende faktor for å hindre urett og rette opp feilaktige disposisjoner i samfunnet. En ansvarlig presseetisk vurdering legitimerer derfor at det rettes et kritisk lys ikke bare mot offentlige handlinger og institusjoner, men også mot personer som i kraft av sin stilling eller sitt tillitsverv, må regnes som offentlige personer.»

Slik utvalget ser det, bærer Bygdepostens omtale heller ikke preg av forhåndsdømming. Etter utvalgets mening fremgår det klart at det ikke foreligger noen dom, og selv om avisen i en kort underartikkel omtaler eventuelle konsekvenser av å bli domfelt for dokumentforfalskning, betyr ikke det at avisen forhåndsdømmer. Utvalget merker seg dessuten at avisen i en lederartikkel eksplisitt påpeker at det i det omtalte tilfellet «neppe [er] gjort et forsøk på dokumentforfalskning i tradisjonell forstand», og at det nok heller handler om en misforståelse.

Bygdeposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse