NN mot Hamar Arbeiderblad

Hamar Arbeiderblad (HA) hadde torsdag 19. juni 2008 en helsides artikkel på side 14 med tittelen «Måtte avlive hest». Ingressen:

«I mer enn to år måtte en hest med dårlige hover tåle sterke smerter med såleknusninger og hovbyller før Mattilsynet grep inn. Hesten ble avlivet og eieren vil bli politianmeldt.»

Videre i teksten:

«HEDMARK: – Hesten har lidd lenge, mener Mattilsynet, og bekrefter at den ble avlivet nylig. Den 11 år gamle fullblodsvallaken skulle slaktes høsten 2005 på grunn av dårlige hover, en tilstand som ofte betegnes som om ”hesten går på glør”. Men i stedet havnet den hos en hobbyhesteeier i Hedmark, som praktiserer hestehold uten sko (barforhold). En erfaren hovslager uttalte at ”han aldri hadde sett så dårlige hover før”.

– Helgekurs (mellomtittel)

Hesteeier har opplyst til Mattilsynet at han har gjennomført et helgekurs i hovrøkt (stell av hover), samt lest en del, og funnet noe på Internett om temaet. ”Han har i uakseptabel grad drevet ukvalifisert og ukyndig egenbehandling av hesten i strid med dyrevernloven”, mener Mattilsynet. ”På grunn av smertene i hovene kunne ikke hesten bevege seg fritt og naturlig. Den spiste også lite, og derfor var den svært tynn og i dårlig hold med blant annet synlige ribbein”, heter det i saksdokumentene.»

Senere i artikkelen:

«Hesteeieren avviser skoing som eneste forklaring, og mener at blant annet endring i fôrplan, akupunktur, homøopati og elektrobehandling har bidratt til bedring av hestens helsetilstand.»

Til slutt i artikkelen opplyser en representant for Mattilsynet at han regner med at hesteeieren vil bli anmeldt for brudd på dyrevernloven.

Artikkelen var illustrert med et foto av den omtalte hesten. Bak hesten ses underkroppen til en person. Bildetekst:

«GREP INN: Inspektører fra Mattilynet (bildet) grep inn og fikk denne fullblodsvallaken avlivet. Foto: Mattilynet.»

Et mindre foto viser en av hovene til den omtalte hesten. Bildetekst:

«HOVER: Hesten ble skåret for mye i hovene, og hadde sterke smerter. Foto: Mattilsynet.»

I tillegg til hovedartikkelen var det tre underartikler. I den ene, med tittelen «Etterlyser regelverk», viser en seniorrådgiver ved Mattilsynet til manglende krav til kompetanse for de som vil drive med hovrøkt.

I en artikkel med tittelen «Tar selvkritikk» beklager en seksjonssjef ved Mattilsynet at man ikke grep inn i saken tidligere.

En tredje underartikkel hadde tittelen «Får kritikk». Der heter det:

«Hesteeieren klaget på vedtaket om skoing fra Mattilsynet Sør-Østerdal. I klagebehandlingen til Mattilsynets regionkontor for Hedmark og Oppland kommer det fram at hesten burde fått veterinærhjelp allerede i 2006.»

Det opplyses også at hesteeieren har fått nær 10 pålegg fra Mattilsynet om blant annet skoing og fôring av hesten.

KLAGEN:

Klager er den omtalte, ikke navngitte, hesteeieren. Innledningsvis i klagen heter det:

«Denne artikkelen med bilde av min hest, holdt av min samboer, med min samboers hund i bakgrunnen, kom som et sjokk på meg For hesteinteresserte og folk i nærheten der jeg bor er det lett å kjenne igjen at dette er en helsides artikkel om meg og min hest. Artikkelen inneholder en god del faktafeil og direkte usannheter. Jeg er ikke blitt spurt av avisen om verken min versjon eller om sannhetsgehalten i teksten.»

Det omfattende klagebrevet er i all hovedsak kritikk av Mattilsynets saksbehandling. Han mener enkeltpersoner i tilsynet har drevet et korstog mot ham. Når det gjelder den påklagede artikkelen, viser klageren til følgende forhold.

Bildet av den avlivede hesten er tatt for om lag ett år siden. Klageren har vedlagt bilder han hevder er tatt i mai i år, der hesten ikke ser så tynn og sykelig ut. Han mener Hamar Arbeiderblad har gjort et bevisst bildevalg. «Artikkelen blir mye mer ekstrem når man viser frem en så tynn og syk hest som avbildet i avisen.» Klageren opplyser at de delvis skjulte personene på bildet er han og hans samboer, og at bildet og opplysningene i artikkelen innebærer at han er blitt identifisert.

Klageren viser til at artikkelen inneholder en rekke faktafeil og usannheter, og han mener Hamar Arbeiderblad har latt seg bruke av Mattilsynet. Klageren viser også til at han to måneder etter at artikkelen ble publisert, fortsatt ikke er politianmeldt.

Endelig viser klageren til at han ikke ble kontaktet av avisen for samtidig kommentar, til tross for at artikkelen inneholdt sterk kritikk.

TILSVARSRUNDEN:

Hamar Arbeiderblad avviser klagen. Avisen mener klagen reiser to presseetiske problemstillinge; identifisering og samtidig imøtegåelse. I tilsvaret heter det:

«Vi bestemte oss for å anonymisere hesteeieren. Når det gjelder hensynet til anonymitet mener vi det er ivaretatt godt nok. I teksten er det lagt stor vekt på å ikke bringe detaljopplysninger som gjør at leserne kan identifisere vedkommende hesteeier. Bildene er tatt av Mattilsynet og Mattilsynet opplyste i en mail til vår avis at personene i bakgrunnen som er delvis skjult på bildet, er inspektører fra Mattilynet (avisens uth.). Dette ble lagt til grunn da vi bestemte oss for å publisere det aktuelle bildet. Det går også fram av bildeteksten at personene på bildet er inspektører fra Mattilsynet.

I nyhetsreportasjen er det flere steder henvist til hesteeierens forklaring til Mattilsynet slik de foreligger i Mattilsynets dokumenter. Vi har ment at hesteeierens syn i forhold til de aktuelle problemstillingene som ble tatt opp i nyhetsreportasjen, ble vektlagt tilstrekkelig til at det ikke var nødvendig å ta direkte kontakt med ham. Det må legges til at dokumentene i saken fra Mattilsynets side var svært omfattende. Vi mener nyhetsreportasjen ivaretar hensynet til anonymitet og er rimelig balansert ut fra det forhold at det flere steder er henvist til hesteeierens forklaring.»

Klageren anfører at bildet i artikkelen viser «min samboer, min samboers hund, en av inspektørene fra Mattilsynet og min hest. Dette er lett gjenkjennelig for alle her i en liten bygd. Måten jeg i det hele tatt fikk kjennskap til artikkelen var at jeg ble oppringt av folk som kjente igjen hesten og samboeren min i avisen».

Om klagepunktet om manglende mulighet for samtidig imøtegåelse skriver klageren:

«HA skriver at de flere steder henviste til hesteeiers uttalelser og derfor har gjort artikkelen rimelig balansert. Så vidt jeg kan se er alle ”hesteeiers uttalelser” hentet fra det samme dokumentet. Disse såkalte uttalelsene er formulert og sitert fra Mattilsynets dokument.»
Klageren mener hele artikkelen i HA er basert på klipp-og-lim metoden fra Mattilsynets dokumenter, og hevder han er skremt hvis det er slik avisen driver balansert journalistikk.

Endelig opplyses det i tilsvaret at klageren fortsatt ikke har mottatt noen opplysning om at han er politianmeldt.

Hamar Arbeiderblad opplyser i sitt siste tilsvar at den påklagede artikkelen har sin basis i postjournalen til et offentlig organ, og på generell basis vises det til at personopplysninger i dokumenter, som navn, ofte er sladdet og at man derfor ikke kan vite hvilken person saken gjelder. Videre: «På prinsipielt grunnlag kan ikke det forhold at en redaksjon ikke kjenner identiteten til personens det gjelder i seg selv være til hinder for at saken omtales når en mener den av ulike grunner er verdt offentlighet og man bringer synet til begge parter.»

Sekretariatet henvendte seg, med bakgrunn i avisens siste tilsvar, til avisen med konkret spørsmål om redaksjonen var kjent med klagerens identitet før den påklagede artikkelen ble publisert.

Avisen ga følgende tilbakemelding per e-brev: «Som det framgår av vårt tilsvar av 21. august 2008 kjente vi til identiteten til hesteeieren da saken ble publisert i avisa. Det framgår blant annet av formuleringen «Vi bestemte oss for å anonymisere hesteeieren».
 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel, med underartikler, i Hamar Arbeiderblad om at en hest måtte avvlives etter pålegg fra Mattilsynet, og at hesteeieren ville bli politianmeldt. Årsaken var, ifølge artikkelen, at hesteeieren lot hesten lide under dårlig hovrøkt. Klager er den omtalte, men ikke navngitte, hesteeieren. Han mener artikkelen inneholder flere faktafeil, og viser til at han ikke har fått gi sin versjon av det omtalte forholdet. Hesteeieren klager også over at han er blitt identifisert.

Hamar Arbeiderblad avviser klagen. Avisen konstaterer at store deler av klagen gjelder klagerens forhold til Mattilsynet, og anfører at dette ligger utenfor en presseetisk vurdering. Det vises videre til at klageren er anonymisert, idet verken navn eller bosted er oppgitt, og at det flere steder i artikkelen er vist til klagerens forklaringer til Mattilsynet. Avisen mener den samtidige imøtegåelsesretten er ivaretatt og at artikkelen derfor er rimelig balansert.

Pressens Faglige Utvalg mener Hamar Arbeiderblad var i sin fulle rett til å omtale historien om hesten som ble avvlivet etter pålegg fra Mattilsynet. Med hensyn til klagepunktet om identifisering, mener utvalget at avisen i akseptabel grad har tatt hensyn til dette i den påklagede reportasjen, på tross av klagerens anførsel om at han er blitt gjenkjent.

Utvalget konstaterer videre at Mattilsynets framstilling gjennom den påklagede reportasjen, og klagerens versjon, i all hovedsak framkommet gjennom klagen til PFU, er svært ulike. Det påklagede materialet er i sin helhet basert på dokumenter fra Mattilsynet, som er en part i det omtalte forholdet. Etter utvalgets mening har Hamar Arbeiderblad i for stor grad basert seg på Mattilsynets vurderinger av den åpenbare konflikten mellom klageren og etaten. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk.

På denne bakgrunn mener utvalget i tillegg at avisen ikke skulle nøyd seg med å hente klagerens samtidige imøtegåelse fra Mattilsynets eget materiale. Utvalget legger her vekt på at det i artikkelen framkommer at klageren vil bli politianmeldt for det omtalte forholdet, og mener dette forsterker viktigheten av å ta kontakt med ham. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «Den som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Avisen har ellers selv bekreftet at man var kjent med klagerens identitet før publiseringen fant sted.

Hamar Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen