Abid Q. Raja mot Dagbladet

PFU-sak 163/05


SAMMENDRAG:

Dagbladet.no hadde torsdag 26. mai 2005 en artikkel med tittelen «Halvparten gift med søskenbarn». Som en undertittel het det «- Feil, hevdet den norsk-pakistanske advokaten på TV i går kveld. Men her er tallene»

Videre i artikkelen:

«(Dagbladet.no): Det var i gårsdagens Tabloid Aps Karita Bekkemellem Orheim og den norsk-pakistanske advokaten Abid Q. Raja møttes til debatt om arrangerte ekteskap. Da Orheim viste til statistikk fra det pakistanske miljøet i Norge, smalt det i TV-studio.

– Dokumenter det! (mellomtittel)
– 80 prosent av alle pakistanere finner en partner fra Pakistan og ikke fra det norsk-pakistanske miljøet. Det synes jeg er oppsiktsvekkende. Det er oppsiktsvekkende at 50 prosent av alle pakistanere som gifter seg gifter seg med sine søskenbarn. Det synes jeg jammen det er grunn til å stille spørsmålstegn ved, sa Karita Bekkemellem Orheim.

Abid Q. Raja stilte seg svært tvilende til tallet på 50 prosent.

– Så mye som 50 prosent? Det vil jeg gjerne se dokumentert, sa Raja, før han straks var sikker på at tallet ikke var riktig. – Det er tøv, fortsatte han, og fastslo:
– For å si det helt klart så er ikke dette riktig.

Tallet var riktig. (mellomtittel)
Dagbladet.no kan i dag vise at det er dekning for tallet Karita Bekkemellem Orheim viste til. Men det er uklart om andelen inngiftede fortsatt er det samme.

Tallet kommer nemlig fra Camilla Stoltenberg, forsker ved Statens Institutt for Folkehelse. Våren 1997 publiserte hun en forskningsrapport, en undersøkelse om medfødte misdannelser hos barn av innvandrere til Norge og barn født av norskfødte foreldre.

– Det er sjelden jeg opplever denne typen hersketeknikk i en debatt, her hevder Raja å ha sannheten, men tallene er riktige og de har vært brukt i lang tid, sier Karita Bekkemellem Orheim til Dagbladet.no.

Fra Abid Raja kan hun ikke vente seg noen beklagelse: – Jeg mener fremdeles jeg har rett. Denne statistikken viser hvordan våre foreldre giftet seg. Det stemmer at det er slik i Pakistan, og førstegenerasjon i Norge fulgte dette giftemønsteret. Men for meg og norskpakistanere som er født i Norge gjelder ikke denne statistikken, ungdommen velger en egen vei nå, og idealet er å finne en ektefelle selv i Norge, sier Abid Q. Raja til Dagbladet.no.

Over 50 prosent med søskenbarnforeldre. (mellomtittel)
Stoltenberg undersøkte alle barn født i Norge mellom 1967 til 1993. Av de 7500 pakistanske barna som ble født i perioden, hadde over 50 prosent foreldre som er fetter og kusine.

I ekteskap mellom fetter og kusine fødes flere barn. Tallet for andelen inngifte blant norskpakistanere er derfor 48,3 prosent. De aller fleste er søskenbarn. Raja synes vi skal «glemme Pakistan». Men hva tror han tallet på søskenbarnekteskap i Norge er på i dag?

– Jeg tror tallet er mye lavere for norsk-pakistanere. Om man sier at 50 prosent gifter seg innenfor en eller annen gren av familien, ja, den kjøper jeg, men det er storfamilien vi snakker om, helt ut til fem- og seksmenninger.»

Senere på dagen ble følgende avsnitt tilføyd først i artikkelen:

«Abid Raja har reist innvendinger mot vår framstilling av debatten mellom ham og Bekkemellem Orheim. Han framholder at statistikken det vises til er gammel og omhandler pesoner født i Pakistan. Dermed gir den ikke svar på hvor utbredt ekteskap med søskenbarn, er blant norsk-pakistanere i dag. Dette er en redigert utgave av artikkelen, der noen av Rajas innvendinger er tatt hensyn til.»

Påfølgende dag hadde Dagbladet.no en oppfølgende artikkel om samme forhold.

Søndag 5. juni brakte Dagbladet.no et leserbrev med tittelen «Feilsitering og feilbruk». I leserbrevet gikk Abid Q. Raja i rette med det han hevder er feilopplysninger i dagbladet.no’s artikkel.

KLAGEN:

Klager er Abid Q. Raja. Han anfører at «(G)runnlaget for klagen er Dagbladets feilbruk av statistikk. Det var direkte løgn da de skrev at de kan bekrefte at Orheim hadde rett.»
Klageren anfører at Dagbladet.no tok stilling til hvem som har rett, uten å ha lest artikkelen det vises til. «For hadde journalisten tatt seg bryderiet med det, ville man bl.a. sett at tallet slett ikke var 50 prosent, slik både Dagbladet og Orheim proklamerte at de kunne bevisE, men 30 prosent.»

Klageren anfører at han henvendte seg til Dagbladet.no og påpekte feilen, men at det ikke ble gjennomført noen retting. Dette skjedde ifølge klager heller ikke da han fikk tak i Camilla Stoltenbergs artikkel og viste den til Dagbladet.

Klageren opplyste i klagebrevet at han var klar over at klagefristen var overskredet med noen dager, men anmodet likevel om behandling.

Sekretariatet ba Dagbladet.no om aksept på behandling på tross av at klagefristen var overskredet, og mottok følgende svar. «I tråd med vårt ønske om åpenhet rundt pressens arbeidsmåter, godtar vi at saken behandles.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet.no anfører i sitt tilsvar at man ønsket å bringe på det rene hvor Orheim hadde tallet på femti prosent fra, og at man fra Orheim ble henvist til Stoltenberg og hennes doktoravhandling. Videre heter det:

«I forhold til Rajas klage så kan innvendes at Dagbladet.no burde ha lest hele doktoravhandlingen. I følge forskeren selv er denne imidlertid ikke lett tilgjengelig for lekfolk. Raja har også rett i at vi burde ha snakket med forskeren selv, men vedkommende var dessverre bortreist den dagen. (…) Raja ringte etter publisering inn sine innvendinger, og vi foretok noen presiseringer i saken. Raja har rett i at vi ikke kan slå fast at inngifteprosenten blant norsk-pakistanere fortsatt er den samme, siden tallene er fra 90-tallet.» Raja hevdet selv, med referanse til Stoltenberg, at det korrekte prosenttallet er 30.

Det anføres i tilsvaret at Stoltenberg har opplyst til Dagbladet.no i ettertid at redaksjonen ikke har gjort noe feil og at klageren viser til en eldre artikkel fra Stoltenberg. «I senere artikler (skrevet av Stoltenberg; sekr. anm.) er ikke tallet lenger 30, men anslås å være mellom 43 og 50. Forskeren mener selv det er sannsynlig at det er snakk om tall som er omkring 50 prosent, men legger til at dette er et anslag.»

Redaksjonen anfører videre at klageren får komme til orde i artikkelen, hvor han «fastslår at det er mindre søskenbarnekteskap nå enn før, uten at han har vitenskapelig belegg for det.»

Dagbladet.no skriver til slutt i tilsvaret:

«Men med bakgrunn i opplysninger fra forskeren mener vi at vi har hold for å si at Karita Bekkemellem Orheim har dekning for tallet hun viste til. Men det er uklart om andelen inngiftede er den samme. I ettertid ser vi at Dagbladet.no kunne ha understreket tydeligere at tallet 50 prosent er noe mer usikkert enn det kom fram ved førstegangs publisering av artikkelen. At det ikke er snakk om helt nye tall har vi tatt med i artikkelen. At tallet er tøv, som Raja hevder, kan etter vår mening tilbakevises, siden Stoltenberg selv går god for tallet.»

Klageren opprettholder klagen, og skriver i sitt tilsvar:

«Jeg ser ikke at Dagbladet kommer med noe som holder som innvending mot min kritikk. Den kilden og artikkelen det ble vist til som bevis, hadde ikke den prosenten Dagbladet hevdet. Uansett er faktisk den artikkelen så gammel og gjelder den generasjonen som debatten ikke handler om. Dagbladet hevder videre at det er dekning for tallet i eventuelt andre artikler, uten at artiklene er vedlagt. Hva en forsker har uttalt til dagbladet.no i ettertid, er i denne sammenheng uinteressant. Mer interessant dagbladet ikke fikk tak i forskeren som var en enkel oppgave for undertegnede ved flere anledninger.»

Dagbladet.no har, på tross av purringer, ikke avgitt ytterligere kommentarer.

(Begge parter har bidratt til en svært langvarig saksbehandling)

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, advokat Abid Q. Raja, mener Dagbladet.no brøt god presseskikk i forbindelse med en artikkel om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Artikkelen kom dagen etter at klageren hadde møtt daværende stortingsrepresentant Karita Bekkemellem Orheim til debatt i TV 2s Tabloid. I artikkelen refereres en påstand fra Orheim i TV-debatten, om at femti prosent av alle gifte pakistanere i Norge har giftet seg med sine søskenbarn. I debatten, og i artikkelen, gikk klageren imot dette. I artikkelen hevder Dagbladet.no at tallet på femti prosent er korrekt, og viser til forsker Camilla Stoltenberg ved Folkehelsa.

Dagbladet.no innser at tallmaterialet er gammelt og at man ikke kan slå fast at inngifteprosenten blant norsk-pakistanere er slik i dag. Likevel avvises klagen. Det vises til at Camilla Stoltenberg i senere materiale har operert med tall i nærheten av femti prosent. Det vises videre til at klageren fikk imøtegå påstanden både i artikkelen, i en korrigert versjon av artikkelen og i et leserinnlegg.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, der det heter «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»

I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at Dagbladet.no selv innser at man var noe bastant i sin framstilling av giftemålsstatistikken for norsk-pakistanere, og at tallmaterialet som ble brukt var foreldet.

På den annen side har redaksjonen, både samtidig og i etterkant, gitt klageren anledning til å imøtegå påstanden som framkom i artikkelen, og som det åpenbart kan stilles spørsmål ved riktigheten av. Etter utvalgets mening har Dagbladet.no på denne måten bidratt til debatt om et spørsmål av samfunnsmessig betydning.

Dagbladet.no har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse,