NN mot NRK

***
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder TV-serien «Jentene på Toten», sendt på NRK2 i mars og april 2010. I serien møtte seerne en gruppe mennesker som sto fram som transvestitter eller transkjønnede. En av disse var klagerens tidligere ektefelle som også er far til deres fire felles barn. Klageren mener NRK gjennom eksponeringen av den tidligere ektefellen, med deres felles etternavn, og gjennom hennes omtale av seg selv, indirekte har identifisert barna i deres nærmiljø, og påført dem en uakseptabel belastning, samt at NRK har omtalt en familietvist.

NRK avviser klagen. Det vises til at det aldri var NRKs hensikt at seerne skulle identifisere barna utover å vite at de finnes og at hun er deres far. NRK peker også på at hun framstår med sitt kvinnenavn, ikke med det navnet hun har som mann. Det vises også til at hun har en rett til å kunne stå fram som den hun er.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens formulering der pressen pålegges å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn. Det understrekes der at dette også gjelder når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Utvalget vil presisere at dette også kan være relevant selv om barn bare er indirekte identifisert, eksempelvis gjennom foresatte. Videre vil utvalget understreke at konsekvensene av omtale ikke bare gjelder identifisering, altså at andre blir kjent med hvem det gjelder, men også barnets subjektive opplevelse av omtalen.

I det foreliggende tilfellet er det, slik utvalget ser det, to ulike former for identifisering det er snakk om. Det ene er et opptak fra Gardermoen. Utvalget mener barna her er sladdet på en slik måte at anonymiseringskravet i seg selv er oppfylt. Imidlertid kan det være en belastning for barna både å bli filmet i en slik situasjon og deretter å gjenkjenne seg selv på TV, også om man ikke er gjenkjennelig for andre.

Den andre problemstillingen, som er klagens kjerne, er om TV-serien inneholder opplysninger som er egnet til å identifisere barna ut over en krets som fra tidligere vil være kjent med de faktiske forholdene. I programserien presenterer barnas far seg muntlig også med etternavn, et navn som er identisk med barnas. Heller ingen andre på barnas nåværende hjemsted har dette navnet. Utvalget vil understreke barnas fars åpenbare rett til å framstå med sin egen identitet, men mener denne retten må vurderes opp mot hvilken belastning dette kunne påføre de involverte barna. Selv om NRK i noen grad har imøtekommet klageren, vil utvalget hevde at serien kunne vært sendt og fars identitet respektert uten at TV-kanalen hadde behøvd å bidra til identifisering av barna i deres lokalmiljø.

For utvalget er det ellers viktig å påpeke at det her er snakk om en familietvist som fremstilles av den ene part og i relativt stor detalj. Dette skaper en unødig belastning for barna og skulle ha vært unngått.

Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. (…) Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

NRK har brutt god presseskikk.
Oslo, 14. desember 2010

Marit Rein,
Øyvind Brigg, Ellen Arnstad, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i dokumentarserien Jentene på Toten, som ble sendt vinteren 2010. Utvalget mener en av deltakerne ble eksponert og omtalt på en måte som innebar at deltakerens barn ble identifisert i sitt lokalmiljø, samt at NRK gjennom opplysninger framført i programmet, omtalte familietvisten deltakeren er involvert i. Utvalget mener derfor NRK ikke tok tilstrekkelig hensyn til barnas situasjon.»