Advokat Sigurd J.Klomsæt mot Dagbladet
Dagbladet hadde onsdag 16. august 2006 et oppslag med tittelen «Avslørt som klientkaprer». Ingressen:
«Kjendisadvokat Sigurd Klomsæt har forsøkt å få NOKAS-dømte Dan Pettersen til å bytte advokat.»
Videre i brødteksten:
«I et oppsiktsvekkende brev hevder Klomsæt at han har opplysninger som kan frifinne Pettersen. Han fikk brevet av advokat Klomsæt sist helg. Men Pettersen er åpenbart ikke interessert i Klomsæts tjenester og ga brevet videre til sin forsvarer, advokat Brynjar Meling. Han reagerte umiddelbart, og krever nå at politiet i Stavanger snarest mulig avhører advokat Klomsæt. Ikke på grunn av tvilsom framgangsmåte og forsøk på å kapre en klient, men på grunn av at Klomsæt i brevet hevder at har nye opplysninger som kan føre til at Gulating lagmannsrett vil frifinne Pettersen.»
Det framgår videre av artikkelen at Klomsæt i det omtalte brevet reklamerer sterkt for sin egen fortreffelighet som advokat, og at han arbeider meget ukonvensjonelt. Dagbladet opplyser at flere advokater reagerer på Klomsæts metoder, som karakteriseres som illojale og uetiske. Det opplyses også i artikkelen at Klomsæt har oppsøkt familiene til to av de andre tiltalte i NOKAS-saken, og det heter at «(N)ær familie av de to skal ifølge NOKAS-advokater ha blitt oppsøkt og blitt forespeilet frifinnelse.»
Helt til slutt i artikkelen heter det:
«En ellers så svært tilgjengelig Sigurd Klomsæt svarte ikke på Dagbladets gjentatte henvendelser i går kveld.»
I en underartikkel med tittelen «Kan bli utestengt» opplyser formannen i disiplinærutvalget i Advokatforeningen, Oslo krets, at konsekvensene av en klientkapring i ekstreme tilfeller kan føre til at advokaten mister bevillingen.
Søndag 20. august brakte Dagbladet en helsides artikkel med tittelen «Rettstopper i klientkrangel». Artikkelen handlet om hvem som skulle gjøre advokatoppdrag for Lars Grønnerød, en av de dømte i Orderud-.saken. En av de involverte advokatene var Sigurd Klomsæt.
Mandag 21. august fulgte avisen opp med en artikkel over to sider med tittelen «Lars Grønnerød om sparkingen av Sigurd Klomsæt: – Han gjorde ingenting». Ingressen:
«Orderud-dømte Lars Grønnerød er fly forbannet på advokat Sigurd Komsæt – som imidlertid har den beste samvittighet.»
Mandag 2. oktober 2006 hadde Dagbladet en førstesidehenvisning over én spalte med tittelen «- Få av deg FLIRET». Sammen med tittelen var det to små portrettbilder, med bildetekstene «UTSKJELT: Advokat Brynjar Meling» og «SKJELLER UT: Advokat Sigurd Klomsæt».
Inne i avisen, over to hele sider, var tittelen::
«I brev og e-poster forsøkte advokat Sigurd J. Klomsæt å presse seg til å bli forsvarer for NOKAS-tiltalte Dan Pettersen. Da Pettersen avviste ham fortsatte Klomsæt med å æreskjelle Pettersens advokat, Brynjar Meling.»
Under vingnetten «Dagbladet AVSLØRER» het det (artikkelen gjengitt i sin helhet):
«Dagbladet kan i dag dokumentere kjendisadvokat Sigurd J. Klomsæts korrespondanse i NOKAS-saken, en straffesak han har forsøkt å bli en del av. Mens NOKAS-advokatene kan se salærene trille inn på bankkontoene, og nyte godt av daglige oppslag i landets aviser og Tv-kanaler, sitter Klomsæt igjen uten en eneste NOKAS-klient.
En rekke advokater har anklaget sine egne kolleger for klientkapring, dårlig moral og mangel på advokatetikk. Kampen om klientene er tøff. De største sakene gir medieomtale, nye klienter og mer penger i kassa. Den kanskje mest lønnsomme straffesaken å være advokat i, har vært og er NOKAS-saken i Stavanger. Dagbladet kan i dag avsløre noe av det som har skjedd bak kulissene.
Taus Klomsæt: Dagbladet forsøkte forgjeves å komme i kontakt med Klomsæt i går. Det eneste svaret vi fikk var en tekstmelding fra advokat Sigurd J. Klomsæt:
«- Har mottatt beskjed. Er i utlandet. Hva er det du vil meg?»
Advokat Klomsæt tok i går kveld ikke kontakt med Dagbladet. Men han var i kontakt med andre personer i Norge som Klomsæt refererte spørsmålene fra Dagbladet til. Kjendisadvokaten svarte ikke på spørsmål fra Dagbladet vedrørende korrespondansen han har hatt med NOKAS-tiltalte Dan Pettersen. Blant annet om skyldspørsmålet. Klomsæt svarte heller ikke på spørsmål om forholdet til Dan Pettersens forsvarer, advokat Brynjar Meling.
Dagbladet har tidligere omtalt advokat Klomsæts forsøk på å kapre Dan Pettersen som klient. Klomsæt har klaget den aktuelle reportasjen inn for Pressens Faglige Utvalg. Dagbladet bestrider at reportasjen er i strid med god presseskikk.»
På venstre del av oppslaget er så Klomsæts korrepondanse med Dan Pettersen delvis gjengitt og dels referert.. På høyre del er Klomsæts brev til advokat Brynjar Meling delvis sitert.
Onsdag 4. oktober, to dager senere, fulgte et nytt oppslag over to sider. Denne gangen var tittelen «Advokat Sigurd J. Klomsæt mente han var for travel til å forhindre et mulig justismord på Dan Pettersen».
«Dagbladet har fått tilgang til en politirapport datert 18. august i år, med tittelen «Forsøk på avhør av Sigurd Klomsæt». Dagbladet kunne mandag avsløre hvordan advokat Sigurd J. Klomsæt har vært svært aktiv i forsøkene på å kapre NOKAS-tiltalte Dan Pettersen som klient. I en telefaks sendt Pettersen i Stavanger fengsel 11. august i år skriver Klomsæt at han sitter på nye opplysninger som kan få frikjent Pettersen for NOKAS-ranet. Men da politiet gjerne ville høre om de nye bevisene var ikke Klomsæt like samarbeidsvillig. I politirapporten Dagbladet har fått tilgang til, kommer det fram at advokaten, som mente han satt på informasjon om et mulig justismord, nektet å snakke med etterforskerne på saken.
Det framgår av artikkelen at politiet tre ganger gjorde forsøk på å få Klomsæt til å gi opplysninger om Pettersens rolle i NOKAS-ranet, men at advokaten med ulike argumenter, avsto fra å svare. Det framgår også i artikkelen at Klomsæt ikke svarte på Dagbladets henvendelser . Til slutt i artikkelen heter det:
«To ting er imidlertid sikkert: 1. Advokat Sigurd J. Klomsæt fortalte aldri politiet hvilke opplysninger han satt på, som han mente kunne få frikjent Dan Pettersen. 2. Under sin forklaring i Gulating lagmannsrett tilstod Dan Pettersen å ha vært med på ranet.»
KLAGEN:
Klager er advokat Sigurd J. Klomsæt. Han skriver:
«Da Dagbladet ikke vil verken korrigere, beklage eller erkjenne på annen måte at man har løyet om meg i sin artikkel 16. august 2006, ber jeg PFU vurdere artikkelen, dens innhold, dens foranledning og hva som er korrekt anvendelse av etiske regler.»
Klageren anfører at avisen har framført usannheter om ham uten å ha gjort relevante undersøkelse og hevder at om dette hadde vært gjort, ville avisen ha funnet at det ikke var grunnlag for noen av beskyldningene som ble fremmet. Det vises i klagebrevet til at avisen har framsatt «(A)lvorlige beskyldninger om klientrappring (…) med henvisning til ikke-navngitte advokater som kilde uten at det kan være foretatt undersøkelser for å verifisere påstandene før de kom på trykk. Det var heller intet grunnlag for å ikke avvente min versjon – og dokumentasjon for at avisen sprer løgn om meg til offentligheten.»
Klageren mener Dagbladet ikke har utøvd tilstrekkelig kildekritikk, og heller ikke gitt ham full mulighet til samtidig imøtegåelse, eller mulighet til tilsvar. Han opplyser at han flere ganger har henvendt seg til avisen «uten at dementi eller lignende er blitt viet noen som helst spalteplass».
Videre anfører klageren at det ikke er dekning for tittelen i den påklagede artikkelen, og at dette innebærer et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.
Som vedlegg til klagen fulgte et telefaxbrev klageren sendte til en rekke medier to dager etter at den påklagede artikkelen ble publisert. I brevet hevdet han at «(A)ndre enn meg har utlevert til offentligheten et brev fra meg til Dan Pettersen, ett av flere i gjensidig kontakt jeg har hatt med Dan Pettersen i noen tid, og fremfører grunnløse påstander om meg så som Dagbladet «avslørt som klientkaprer»». I brevet oppgir han en rekke kilder som kan kontaktes for å korrigere påstanden om at han driver «klientkapring»
I tillegg til brevet har klageren også vedlagt to e-brev han hadde sendt Dagbladet umiddelbart etter publiseringen av artikkelen. I det første brevet krever han en uforbeholden beklagelse publisert i avisen. I det andre bekrefter han å ha fått beskjed om at en slik beklagelse ikke er aktuell fra avisens side, og at han vil klage avisen inn for Pressens Faglige Utvalg.
UTVIDET KLAGEGRUNNLAG:
Som følge av Dagbladets tilsvar, datert 10. oktober (referert senere) valgte klageren å utvide sin klage, vesentlig med oppslagene 2. og 4. oktober, (sammendrag gjengitt over). I denne delen av klagen anfører Klomsæt at «…Dagbladet igjen setter i gang en offensiv mot meg, herunder fremlegger materiale. Slikt gjøres med informasjon som må være gitt av / via advokat Brynjar Meling. Jeg gis ingen reel mulighet for å kommentere eller imøtegå – på reise i utlandet som jeg var (i Oslo-skolens høstferie) – og blir kontaktet en søndag – uten tilgang på telefaks, e-post eller dokumenter».
Klageren angriper Dagbladet for å forsvare seg ved å sette i gang etterfølgende aktivitet og konstaterer at avisen ikke har tatt kontakt med navngitte kilder, slik han oppfordret avisen til å gjøre.
I den utvidede klagen går Klomsæt tilbake i tid og hevder at avisen allerede i 1998 begynte med en systematisk negativ omtale av ham. Han viser i denne sammenheng til kjente kriminalsaker, som Birgitte Tengs-saken og Bjugn-saken. Han navngir journalister i avisen og forteller om konkrete episoder som skal dokumentere avisens negative holdninger til ham. Samtidig roser han avisens grunnsyn om humanisme og liberalitet.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser klagen. Som det framgår over, svarte avisen først på den opprinnelige klagen, som angikk artikkelen 16. august. Avisen anfører at det er hevet over tvil at klageren gjennom brev og besøk har forsøkt å komme i posisjon til å være forsvarer i NOKAS-ankesaken. Dagbladet viser til at man har problematisert dette, blant annet gjennom et intervju med en advokat som sitter i advokatenes disiplinærutvalg. Avisen viser videre til at man for egen regning har brukt ordet «klientkapring» i artikkelens tittel. «Dette er «folkelig begrep, som ikke kan knyttes strengt til reglene i advokatenes «Regler for god advokatskikk».» Avisen mener å ha dekning for å bruke et slikt begrep.
Angående klagerens påstand i brevet til Dan Pettersen, om at han har opplysninger som kan bidra til å frifinne Dan Pettersen, heter det i avisens tilsvar: «I ettertid har han ikke gjort noe for å fortelle politi, domstol eller offentlighet hva opplysningene går ut på, tross flere oppfordringer.»
Til klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, sier Dagbladet seg enig i at dette er en sak som utløser slik rett, i henhold til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten. Men avisen er uenig i at klageren ikke fikk slik mulighet.
«I dette tilfellet mener vi klager bevisst har unnlatt å bidra til sakens opplysning. Han har rett og slett avslått å ta imot tilbudet om samtidig imøtegåelse. Dette er for øvrig et mønster vi har sett fra klager også i Dagbladets seinere omtale av denne saken (artiklene 2. og 4. oktober; sekr. anm.).
Videre anfører avisen at klager ikke har benyttet seg av muligheten til tilsvar. Det vises til at klager har ønsket en beklagelse fra Dagbladets side. «Dette har han ikke fått, da Dagbladet mener det ikke er noe å beklage.»
Avisen mener også, i motsetning til klageren, at kildebruken har vært god. Det vises til at det viktigste kildedokumentet er klagerens brev til Dan Pettersen datert 11. august, der Klomsæt opplyser at han sitter på opplysninger som nevnt over. Det vises ellers i tilsvaret til andre brev til Pettersen og annen korrespondanse. Avisen har også innhentet en uttalelse fra Dan Pettersen i forbindelse med klagen til PFU.
Avisen mener avslutningsvis i tilsvaret at både NOKAS-saken i seg selv og advokatetikkdiskusjonen er temaer Dagbladet er i sin fulle rett til å sette søkelyset på.
Dagbladet opprettholder sin avvisning også etter at klagers utvidelse var mottatt. I avisens andre tilsvar heter det innledningsvis, etter omtalen avklageren som «velrenommert og med dokumenterbare resultater»:
«Når klager mer enn antyder at Dagbladet skal ha noe utestående med ham og bruker våre spalter til det, tar han likevel feil. Han må derimot erkjenne at han har en nærmest unik posisjon blant norske forsvarere. Når det blir diskusjon og debatt om rollen hans, er det Dagbladets rett og plikt å sette søkelys på dette, slik vi også har understreket i vårt første tilsvar. For Dagbladet er ytringsfrihet og frie, åpne debatter også en vesentlig verdi. Som pekt på i vårt første tilsvar har problemet i flere av artiklene som er innklaget i denne sak vært at klager ikke har ønsket å bidra til et ordskifte. Dagbladet har i samtlige tilfeller forsøkt å få kommentarer fra klager, men har ikke alltid lyktes. Dette står i kontrast til den tilgjengeligheten og åpenheten klager i årevis har vist i andre sammenhenger.»
Med hensyn til spørsmålet om klageren ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse i forbindelse med de påklagede artiklene 2. og 4. oktober, heter det i avisens tilsvar:
«På vanlig måte ble han kontaktet på behørig måte. Blant annet ble han igjen oppringt på mobiltelefon og beskjed lagt igjen. Tre minutter senere svarte Klomsæt: «Har mottatt beskjed Er i utlandet. Hva er det du vil meg SJK». Dagbladets reporter sendte tekstmelding tilbake og fortalte om saken. Han hørte seinere intet fra Klomsæt. Derimot ble reporteren oppringt av andre personer som Klomsæt hadde kontaktet, og som på hans vegne krevde at artiklene måtte stoppes.»
Avisen mener manglende tilgang på telefaks osv. ikke kan være noen forutsetning for at kravene til samtidig imøtegåelse skal innfris, og at klagerens intense ringerunder til andre indikerer at klageren ikke satt så vanskelig til at kommentar var umulig.
Med hensyn til de påklagede artiklene om Grønnerød-saken 20. og 21. august, anfører avisen at «(S)akens aktører og sakens materielle innhold – et trippeldrap – gjorde at Dagbladet også her hadde både rett og plikt til å omtale hva som skjedde i den mulige gjenopptakelsessaken.» Det vises i tilsvaret til at både klager og andre involverte er gitt betydelig tilsvars- og imøtegåelsesrett, og avisen har vanskelig for å forstå hvilke forhold ved artiklene som egentlig innklages.
Tilsvaret avsluttes med en undring over at klager reagerer på at avisen fortsatte å omtale forhold omkring klagers aktivitet i NOKAS-saken, også etter at den første påklagede artikkelen var publisert og innklaget til PFU.
Klageren reagerer i sitt tilsvar på Dagbladets bemerkning om at han vanligvis både har vært åpen og tilgjengelig. «Dette er tøv. I motsetning til enkelte andre av Dagbladets kontakter i advokatmiljøet har jeg aldri hatt den holdning som her søkes skapes inntrykk av om meg. Jeg er opptatt av å drive min virksomhet på en ordentlig og redelig måte. Jeg respekterer taushetsplikt – er opptatt av kli(e)ntens beste og gode resultater. Jeg ønsker ikke å fremstå som en «medienisse» som er i media i «likt og ulikt».
Hva angår mulighet for imøtegåelse i forbindelse med artikkelen 16. august, skriver klageren: «Jeg var – slik vurdert av meg – avhengig av å få fremlagt fritak for taushetsplikt før jeg kunne kommentere. Jeg var dessuten i en arbeidssituasjon – lagmannsretten i Skien med prosedyre påfølgende dag – som gjorde det umulig å bruke tid på dette – der og da.» Klageren anfører videre at avisen gjør seg til ukritisk mikrofonstativ for krefter som fremlegger korrespondanse «i sin iver etter å sverte/skandalisere meg».
Med hensyn til artiklene 2. og 4. oktober, avviser klageren avisens påstand om at han, etter å ha mottatt forespørsel via mobiltelefon, satte i gang intense ringerunder til andre, men unnlot å kontakte avisen.
Når det gjelder artiklene om Grønnerødsaken, heter det i tilsvaret: «Enhver kan lese seg til den vinkling som avisen har med uttalelser, hvilke uttalelser som er fulgt opp og gjengitt med største skrift. Igjen ble jeg kontaktet på tider andre har fri.»
Klager avslutter tilsvaret med å opplyse at han «har til vurdering om daglig kjøp (av Dagbladet; sekr. anm.) i alle fall siden mine gymnas-dager skal opphøre».
Dagbladet hadde ikke ytterligere kommentarer.
Klageren kom deretter tilbake med en utfordring til Dagbladet:
«Jeg utfordrer innklagede til omgående å fremlegge skriftlig materiale – i redaksjonen – som ellers i avisen – som viser vurderinger om undertegnede, kvalifikasjoner, uttalelse/»advarsel advokatvalg» o.a. Jeg tenker meg «Kveldsrapport», ansvarlig i uttalelser, e-post, utkast, evalueringer morgenmøte – med andre ord alt som er skrevet ned – særlig for tiden omkring artiklene av 2. og 4. oktober 2006.» Klageren annonserte samtidig at han ville komme med et «avsluttende innlegg».
Sekretariatet tilskrev umiddelbart klageren med beskjed om at et slikt annonsert «avsluttende innlegg» var utenfor normale rutiner for saksbehandlingen i utvalget, og at det i alle fall måtte forelegges Dagbladet for eventuell kommentar.
Klageren kom likevel tilbake med et «avsluttende innlegg». I det han kaller en provokasjon, utfordrer han avisen til å redegjøre for bakgrunnen for et internt notat i avisen. Notatet er en kveldsrapport der oppslaget 2. oktober blir vurdert. I notatet forekommer blant annet formuleringen «Folk som evt. skulle ha vurdert å benytte Klomsæt som advokat er herved behørlig advart….». Klageren anfører at han oppfatter dette som «intet annet enn bevisst for å skade meg, bevisst for å fremheve andre som da skal være lettere «tilgjengelige» i det markedet som jeg har vært en del av siden 1981, som Dagbladet bevisst søker å skade meg i forhold til.»
Dagbladet har ikke hatt ytterligere kommentarer, utover å anføre:
«Heller ikke de interne dagbladdokumentene klager viser til har betydning for saken. Dette handler ikke om noen slags langvarig kampanje, men om hvorvidt Dagbladet har holdt seg innenfor god presseskikk i forbindelse med helt konkrete saker høsten 2006.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere artikler i Dagbladet som i det vesentlige omhandlet advokat Sigurd J. Klomsæts rolle som mulig forvarer for en av de tiltalte i lagmannsrettens behandling av NOKAS-saken. Det sentrale i de påklagede artiklene var om advokaten hadde drevet med det avisen kalte «klientkapring».
Klageren, advokat Sigurd J. Klomsæt, mener Dagbladet brøt god presseskikk. Han anfører at avisen har drevet en langvarig forfølgelse av ham, og at de påklagede artiklene inngår i et slikt mønster. Han hevder avisen ikke har utøvd tilstrekkelig kildekritikk, at en tittel ikke har dekning i stoffet, samt at han ikke ble gitt reell mulighet til samtidig imøtegåelse.
Dagbladet avviser klagen, og anfører at både NOKAS-saken som sådan og klagerens aktivitet i forhold til en potensiell klient, er av en slik karakter at avisen hadde både plikt og rett til å omtale forholdene. Avisen hevder også å ha belegg for påstandene, og viser blant annet til brev fra klageren til den potensielle klienten. Når det gjelder klagerens mulighet til samtidig imøtegåelse, mener avisen han bevisst unnlot å ta kontakt da han ble bedt om å kommentere påstandene.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at de fleste av de påklagede artiklene tematisk har tilknytning til den såkalte NOKAS-saken, trolig den mest omtalte rettsprosessen i norsk historie. I tillegg handler artiklene om advokatskikk, et tema som i seg selv bør ha offentlig interesse. Utvalget finner med andre ord at Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale det avisen kalte klientkapring. Utvalget kan for øvrig ikke ta stilling til klagerens anførsler om at Dagbladet gjennom år systematisk har forfulgt ham.
Slik utvalget ser det, ut fra det foreliggende materialet, hadde avisen tilstrekkelig kildegrunnlag for å kunne framføre kritikken mot klageren, inkludert påstanden om klientkapring. Utvalget registrerer at avisen henviser til anonyme advokatkilder, men mener det skriftlige materialet i seg selv var tilstrekkelig til å bringe påstandene.
Med hensyn til klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, registrerer utvalget at partene har noe ulik framstilling. Men også her mener utvalget avisen i tilstrekkelig grad har godtgjort at slik mulighet ble gitt. Samtidig registrerer utvalget at klageren ikke har benyttet seg av en åpenbar mulighet til å ta til motmæle i etterkant. I stedet krevde han en beklagelse, noe man vanskelig kan forlange av en redaksjon som mener å ha formidlet korrekte opplysninger.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. desember 2006
Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller