NN mot Levanger-Avisa

SAMMENDRAG:

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Levanger-Avisas omtale av at en navngitt sogneprest, ifølge en katteeier, skal ha kastet stein etter hennes katt.

Klager er den omtalte sognepresten, som mener publiseringen krenker hans person. Slik klager ser det, var det ikke relevant for saken å navngi og avbilde ham, og heller ikke nevne hans stilling og arbeidssted. Klager anfører også at avisen har feilsitert ham.

Levanger-Avisa mener saken var så spesiell at den kunne omtales. Slik avisa ser det, er klager i kraft av sin stilling en offentlig person som må tåle en slik omtale. Avisa mener at hans handling ikke helt samsvarer med det som kan forventes av en mann i hans stilling, og at det også av den grunn var forsvarlig å bruke navn, bilde, tittel og arbeidsplass i omtalen. For øvrig anfører avisa at klager ikke tok noen forbehold i samtalen med journalisten forut for publisering.

Pressens Faglige Utvalg mener det sentrale presseetiske spørsmålet i foreliggende sak er hvorvidt klager skal anses som en offentlig person, og om hendelsen er så klanderverdig at den burde omtales på den måten den ble.

Utvalget konstaterer at Levanger-Avisa har viderebrakt anklagen om steinkasting som en påstand, ikke som et absolutt faktum, og at klager også har fått imøtegå påstanden – både samtidig med publiseringen av anklagene, og i etterkant i form av et lengre leserinnlegg fra klager. De presseetiske prinsippene om å gi den som utsettes for sterke beskyldninger og meningsangrep anledning til samtidig imøtegåelse og tilsvar, er dermed ivaretatt.

Det er mye man kan mislike at mediene omtaler – også måten mediene omtaler en sak på – men et mishag er ikke nødvendigvis ensbetydende med et presseetisk brudd.

Slik utvalget ser det, må en sogneprest kunne anses som en offentlig person, og han må i kraft av sin stilling tåle at det stilles spørsmål ved handlinger som kan oppleves som moralsk kritikkverdige.

Etter utvalgets mening er den påklagede omtalen et eksempel på en sak som er presseetisk akseptabel, men som mange nok vil oppleve som usmakelig. Utvalget mener også Levanger-Avisa med fordel kunne vært mer tilbakeholden i sin omtale. I vurderingen legger utvalget likevel vekt på at Levanger-Avisa kun har fremstilt anklagene som påstander, og at klager har fått komme til orde, både samtidig og i ettertid. Slik utvalget ser det, må det lange uredigerte tilsvaret (der klager får påpeke feil) i dette påklagede tilfellet også kunne veie opp for et eventuelt presseetisk overtramp når det gjelder presisjonsnivået i gjengivelsen av hva klager skal ha uttalt.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Levanger-Avisa ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Eva Sannum, Henrik Syse, Hadi Khosravi Lile