GlaxoSmithKline AS v. adm. dir. Åge Nærdal mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) hadde torsdag 25. august 2005 følgende hovedoppslag på første side: « Norske forskere i klinsj med lykkepillegigant. Glaxo bruker alle midler.» Henvisningsteksten:
«Fire norske forskere har fått legemiddelkjempen GlaxoSmithKline på nakken etter at de påviste at lykkepillen Seroxat gir økt selvmordsfare. ? De er helt fortvilte, sier professor Ivar Aursnes, som går langt i å antyde at Glaxo fusket med vitenskapen for å få pillene i salg.»
Oppslaget var illustrert med et foto av to av de fire norske forskerne.
Inne i avisen går reportasjen over to sider. Den bærende tittelen var « I strid med pillegigant». Over tittelen sto stikktittelen «Ble presset: Fire norske forskere sier legemiddelgiganten GlaxoSmithKline tar i bruk alle metoder for å stanse dem. Nye funn: De har publisert forskning som viser at bruk av lykkepillen Seroxat øker faren for selvmordsforsøk.»
Selve artikkelen innledes slik:
«- De er helt fortvilte. Glaxo bruker alle midler, men klarer fortsatt ikke å motbevise funnene våre, sier professor i farmakologi Ivar Aursnes ved Universitetet i Oslo (UiO). GlaxoSmithKline sendte mandag ut en pressemelding hvor selskapet skarpt tilbakeviste funnene til de norske forskerne. Også GlaxoSmithKlines administrerende direktør, Åge Nærdal, avviser
forskningsfunnene til firkløveret på UiO (se se egen undersak). Bakgrunnen for feiden er et forskningsarbeid Aursnes ledet, som nylig ble publisert i det britiske tidsskriftet BMC Medicine.»
I artikkelen framgår det at middelet paroxetine, « som er en viktig bestanddel i Seroxat ? øker faren for selvmordsforsøk ». I artikkelen viser forskerne til at i et datamateriale med 1500 personer var det sju selvmordsforsøk blant lykkepillebrukere. Blant pasientene som fikk narrepiller, placebo, var det til sammenligning bare ett selvmordsforsøk.
I en egen undersak nederst på siden, med tittelen « GlaxoSmithKline avviser funnene » heter det:
«OSLO: GlaxoSmithKline avviser funnene gjort av de norske forskerne. På firmaets internasjonale hjemmeside er det lagt ut en pressemelding som hevder at forskningen er «misledende» fordi den fokuserer på data som ble hentet inn for 15 år siden. «Firmaet er uenig i konklusjonene fra sub-analysen som er gjennomført av forskere basert i Oslo. Analysen bidrar bare til å skape forvirring og unødvendig bekymring», heter det på GSKs hjemmeside.
Administrerende direktør i GSK Norge, Åge Nærdal, sier han tar funnene med ro. ? De europeiske bivirkningsmyndighetene har gått gjennom alt som er publisert om Seroxat, og konkludert med at produktet er trygt hvis det brukes i riktige doser, sier Nærdal, som opplyser at GSK Norge selger Seroxat for rundt 80 millioner kroner i året. ? Er det alvorlig for GlaxoSmithKline at slik informasjon kommer ut? ? Det er ikke alvorlig for oss når det er gjort en vurdering som sier at det er trygt å bruke pillene. Nytte-effekten er større en risikoen, sier Nærdal.»
Det var også en såkalt faktaboks på sidene, med tittelen « Seroxat ? en lykkepille ». Illustrasjonene var et større foto av de fire norske forskerne, samt et mindre foto av GSKs siterte adm. direktør.
Påfølgende dag hadde Dagens Næringsliv en oppfølgende artikkel, med tittelen « Storebrand kritisk til farmasibransjen ». Ingressen:
«Storebrand er kritisk til legemiddelindustrien, og vil i høst gå aktørene i bransjen nærmere etter i sømmene.»
Videre i teksten:
«Det opplyser Storebrands informasjonsdirektør Egil Thompson. Han registrerte i går konflikten som er oppstått mellom legemiddelgiganten GlaxoSmithKline og fire norske forskere i forbindelse med forskningsfunn omkring lykkepillen Seroxat.»
Artikkelen var blant annet illustrert med en faksimile av oppslaget dagen før. En undersak over to spalter hadde tittelen «Glaxo ville ha møte» . Artikkelen gikk slik:
«OSLO: GlaxoSmithKline ba i går om et møte med de norske forskerne, men ble avvist. Glaxo Norges administrerende direktør Åge Nærdal ville vite hva professor Ivar Aursnes og hans kolleger mener med at legemiddelgiganten motarbeider dem. ? De kommer med uetterrettelige påstander. Vi har ikke gjort noen ting for å stanse forskningen deres, og har ikke brukt noen spesielle midler som ikke tåler dagens lys, sier Nærdal. ? Forskerne mener bevisbyrden ligger hos dere? ? Vi har gitt alle våre data til myndighetene hele veien. Forskerne slenger ut grove påstander om vårt firma som de ikke har dokumentasjon for, hevder Nærdal, som i går ba DN ordne et møte med Nærdal og Aursnes i fellesskap. Dette ble imidlertid avvist av Aursnes. Professoren sier han ikke frykter noen debatt med Nærdal, men at det ikke har noen hensikt å møte ham.
– Vi forsvarer gjerne funnene våre, men vil gjøre det overfor Glaxo i London og med det britiske legemiddelverket tilstede. Nærdal er programforpliktet til å reagere slik han gjør. Vi har vært borti tilsvarende episoder tidligere, og vet at det er best å avvente, sier Aursnes, som understreker at deres oppmerksomhet er rettet mot innholdet i forskningen.»
Også til dette oppslaget var det en såkalt faktaboks.
Tirsdag 13. september brakte DN en liten notis på side 6:
«DN retter
I en artikkel om at «lykkepillen» Seroxat ifølge norske forskere kan gi høyere risiko for selvmord, kom DN 25. august i skade for å oppgi at produsenten SaxoSmithKline Norge selger Seroxat for 80 millioner kroner i året. Det korrekte er ifølge selskapet rundt åtte millioner kroner.»
KLAGEN:
Klager er GlaxoSmithKline AS ved selskapets administrerende direktør. Klagen dreier seg om oppslaget 25. august. Klageren anfører at «artikkelen inneholder en rekke grove beskyldninger, påstander og insinuasjoner som mer enn antyder at her har det foregått uetiske og nærmest kriminelle handlinger.» Det hevdes i klagen at påstandene framsettes uten dokumentasjon, basert på enkildejournalistikk, og det vises spesielt til tittelbruken, både på forsiden og inne i avisen.
Klageren opplyser at han ble oppringt kvelden før publiseringen og bedt om en kommentar til forskernes funn. Han skriver at han ikke ble gjort oppmerksom på at «vinklingen i saken ville være grove beskyldinger mot GSK», og at han dermed ikke fikk anledning til å kommentere beskyldningene. Han mener saklig uenighet om forskningsdata er noe annet enn grove beskyldninger, slik de framstår på DNs forside, og legger til at artikkelen påfølgende dag, som han isolert sett er fornøyd med, på ingen måte retter opp «det negative og feilaktige inntrykk fra hovedoppslaget dagen før».
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv avviser klagen. Innledningsvis i sitt tilsvar anfører avisen at konflikten mellom de fire forskerne og klageren «er av samfunnsmessig stor betydning», og viser til at i 2004 gikk 4.8 prosent av befolkningen på såkalte serotoninreopptakshemmere, som det omtalte produktet inngår i. Avisen peker videre på at den har et bredt kildegrunnlag for oppslaget og mener klagerens påstand om enkildejournalistikk «faller på sin egen urimelighet».
Med hensyn til klagerens reaksjon på tittelbruken, hevder avisen å ha dekning for disse i artikkelen, og peker spesielt på at det tydelig framgår av oppslaget på første side, både av stikktittelen og bruken av anførselstegn, at dette er utsagn forskerne hefter for.
Når det gjelder klagerens påstand om manglende mulighet for samtidig imøtegåelse av påstandene i artikkelen, viser avisen til at man tydelig har presisert at GSK tilbakeviser funnene og at klageren ble intervjuet i samme oppslag. I tillegg ble det referert fra en pressemelding fra firmaet. Avisen skriver videre at siden forskerne kom med uvanlig sterke utsagn, valgte man å lage et nytt intervju med klageren påfølgende dag, en artikkel klageren har sagt seg fornøyd med.
Avslutningsvis anfører avisen at den ikke har kompetanse til å avgjøre om artikkelen inneholder feilaktige opplysninger, men konstaterer at det er faglig uenighet mellom partene om Seroxats bivirkninger.
Klageren kommenterer DNs tilsvar med å anføre at det avisen omtaler som en konflikt, ikke er en konflikt, og at det er Dagens Næringsliv som gjør den til det. Klageren gjentar videre at han ikke fikk opplyst noe om de grove beskyldningene da han ble oppringt, og at han kun uttalte seg om forskernes funn.
Dagens Næringsliv avviser fortsatt klagen. Det presiseres, i forhold til Vær Varssom-plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse, at det forutsetter «sterke beskyldninger av håndfast karakter», mens karakteristikker, endog svært sterke karakteristikker, vil gå klar. Avisen mener karakteristikkene i artikkelen utløser rett til tilsvar, noe som ble ivaretatt påfølgende dag.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Dagens Næringsliv om fire norske forskere som ifølge avisen hadde fått legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline «på nakken» fordi de hadde påvist økt selvmordsfare ved bruk av ett av firmaets produkter. Klageren, det omtalte firmaet, mener Dagens Næringsliv har presentert grove beskyldninger og påstander som antyder at firmaet har begått uetiske og nærmest kriminelle handlinger. Klageren mener også at retten til samtidig imøtegåelse ikke er ivaretatt fordi firmaets administrerende direktør ikke fikk anledning til å imøtegå alle påstandene i artikkelen.
Dagens Næringsliv avviser klagen. Avisen viser til at påstandene i den påklagede artikkelen har flere kilder, og at avisen ikke har kompetanse til å avgjøre hvilke opplysninger som eventuelt er feilaktige. Derimot viser DN til at klageren fikk anledning til samtidig imøtegåelse og at det i artikkelen klart framgår at klageren tilbakeviser påstandene fra forskerne.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens første kapittel, og spesielt til punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Slik utvalget ser det, var Dagens Næringsliv i sin fulle rett til å viderebringe ikke bare de omtalte forskernes faglige funn og vurderinger av disse, men også den sterke kritikken mot firmaet som forskerne kommer med.
Utvalget konstaterer imidlertid at klagen spesielt retter seg mot at selskapet ikke ble gitt anledning til å kommentere påstanden om at de skulle ha brukt ufine metoder for å stoppe forskernes arbeid. Så langt utvalget kan se, har ikke avisen avvist klagerens anførsel om dette. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse.
På dette punkt har Dagens Næringsliv opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 22. november 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen