Tor Anders Petterøe mot Fredriksstad Blad
Fredriksstad Blad (FB) hadde mandag 7. august 2006 oppslag på første side med tittelen «Petterøe tilbake». Ingressen:
«Tor Anders Petterøe (51) er i gang med et nytt internett-basert spillselskap. Den tidligere WGI-toppen lokker med kasino, vervebonuser og aksjer i et selskap i et skatteparadis. Likhetstrekkene med kollapsede World Games er mange. Nyheter side 4-5.»
Tittelen på hovedartikkelen inne i avisen var «Petterøe i gang igjen». Ingressen:
«Tor Anders Petterøe (51) har lagt ut på europaturné sammen med den tidligere nestsjefen i WGI. Målet er å rekruttere medlemmer til et nytt internettselskapet.»
Videre i teksten (utdrag):
«Og nok en gang er det kasino og andre pengespill, handel med aksjer som kan bli børsnotert og bonuser for å skaffe nye kunder som det fristes med.
I skatteparadis (mellomtittel)
Selskapet det er snakk om heter Nova Lusus, og er etablert i det karibiske skatteparadiset Curaçao. – Det er ikke så mye vi har å si til pressen om dette, men
jeg kan bekrefte at selskapet går bra det, kunne en heller ordknapp Petterøe fortelle Fredriksstad Blad i går ettermiddag. Men på selskapets egne hjemmesider skorter det ikke på informasjon – og det overøsende positiv – om verken Nova Lusus eller den 51 år gamle Selbak-mannen.
I «regjeringen» (mellomtittel)
Mens Petterøe i World Games var titulert som en av de såkalte verdenslederne, har han nå fått plass i «regjeringskollegiet» i det nye selskapet. Selskapets øverste leder, Quentin D. George, er også en gammel kjenning av Petterøe. Han var visepresident i WGI. I et nyhetsbrev som George sendte ut til Nova Lusus-medlemmene for en tid tilbake, kunne han fortelle at han nå skulle reise rundt i Europa sammen med Petterøe for å møte medlemmer. Den tidligere WGI-nestsjefen kan også fortelle at han har håndplukket noen få personer som fra tidligere har vist seg å være dyktige i etableringen av såkalte Multi Level Marketing (MLM)-selskaper. Mange kritikere mener at en del MLM-selskaper i realiteten er «forkledde» pyramider. Et medlemskap i Nova Lusus reklameres i utgangspunktet med å være gratis. Men dersom man ønsker å benytte seg av selskapets betalkort og rettigheter til aksjer, så må man betale fra 69 euro (543 norske kroner) til 600 euro (4728 norske kroner). Da kan man samtidig bygge nettverk med nye medlemmer.
Medlemmer i Fredrikstad (mellomtittel)
Ifølge Petterøe er det flere personer i distriktet som allerede har latt seg friste til medlemskap i det nye internettselskapet. -Vi har medlemmer over hele Europa – også her i Fredrikstad. Men jeg vil ikke oppgi noe antall. For få dager siden lanserte Nova Lusus kasino via sine nettsider. Det gikk ikke helt smertefritt. Allerede etter kort tid opplevde enkelte medlemmer at penger rett og slett «forsvant» da de forsøkte å flytte dem tilbake til sine personlige konti.
Må spille for 4.000 (mellomtittel)
Nova Lusus forklarer dette med at pengene var forsøkt flyttet før man hadde spilt tilstrekkelig antall ganger. Først etter å ha spilt ti ganger – noe som tilsvarer en innsats på 510 euro eller over 4.000 norske kroner – kan spillerne flytte eventuelle gevinster tilbake til sine konti. Ifølge Nova Lusus skyldes dette en sperre som ligger i selve kasino-maskinvaren man benytter, og ikke en regel som selskapet selv har innført.
På både norske og svenske diskusjonsforum er det allerede medlemmer som har uttrykt skepsis til selskapets fremtid. Quentin D. George er derimot ikke snauere enn at han lover medlemmene både børsnotering og at Nova Lusus skal bli verdens største pengespillselskap.
-Naturlig valg (mellomtittel)
Tor Anders Petterøe sier til FB at det er helt opplagte årsaker til at selskapet er etablert på den karibiske øya Curaçao. -Både i forhold til å få den nødvendige maskinvaren og lisensene på plass, så var det et naturlig valg. Curaçao har meget strenge lisenskrav til kasinospilling. En rekke store gamblingselskaper har de siste årene etablert seg i dette skatteparadiset. Mens pengespilloperatører i Norge må betale inn en tredel av overskuddet til humanitære og samfunnsnyttige formål, sitter de Curaçao-baserte selskapene selv igjen med hele overskuddet.
En underartikkel hadde tittelen «Medlemmene må betale 20 millioner». Der het det blant annet at «Nova Lusus hevder de har oppstartskostnader på nesten 20 millioner norske kroner. Det må medlemmene betale. I et nyhetsbrev som nylig ble sendt ut, blir medlemmene orientert om at selskapet trenger hele 2,5 millioner euro (19,7 millioner norske kroner) til spilleprogramlisenser, maskiner og andre kapitalkostnader. Dette skal fullt og helt betales med medlemmenes innskudd i noe som er kalt dividend cash pool. De nesten 20 millionene skal deretter betales tilbake fra overskuddet av driften.»
I en annen underartikkel med tittelen «Flere likhetstrekk» het det i ingressen at det er flere likhetstrekk mellom det nye selskapet og det «havarerte WGI»».
Avisen lister opp følgende likhetstrekk:
Begge selskapene er etablert i såkalte skatteparadiser.
Begge frister med børsnotering.
Begge tilbyr gambling
Begge tilbyr kredittkort.
De har samme selskapsform, såkalt multi level marketing (MLM)
Sentrale aktører i ledelsen er de samme.
Begge selskapene har bonusordning ved rekruttering av nye medlemmer.
Ytterligere en underartikkel hadde tittelen «Fortsatt øko-siktet». Her opplyses det at Tor Anders Petterøe fremdeles er under politietterforskning etter sin involvering i WGI.
KLAGEN:
Klager er den omtalte Tor Anders Petterøe. I et omfattende klageskriv oppsummerer han tolv klagepunkter slik:
«Det er særlig følgende punkter som er egnet til å forlede leseren, og til å skape et feil bilde av min person og min virksomhet:
1. Artikkelens språkbruk og bruk av grafiske virkemidler er egnet til å skape et inntrykk av at spilleselskapet Nova Lusus virksomhet er direkte sammenlignbar med, eller en videreføring av, WGI (World Games Inc.), som er faktisk feil
2. Man gir inntrykk av at undertegnede ikke var villig til å gi korrekt informasjon til journalisten. Hvilket er feil.
3. Man gir inntrykk av at selskapet skal benytte 20 millioner kroner innsatt av medlemmene til oppstart av selskapet. Dette er en alvorlig faktisk feil.
4. Man unngår bevisst å bruke de korrekte og formelle betegnelser på undertegnedes og selskapets presidents rolle i Nova Lusus og tidligere i WGI. (…)
5. Man gir inntrykk av at MLM (Multi Level Marketing) er en markedsføringsform som ikke er lovlig ved å henvise til at noen mener dette er ulovlig pyramidespill, uten at det i denne sammenheng er hentet inn kommentarer fra, eller henvisning til, slike kilder.
6. Man hevder i overskrift at medlemmene er tvungne til å spille for 4000 kroner. Dette er basert på journalistens harelabbjournalistikk og uvilje mot å sette seg inn i systemene i selskapet. (…)
7. Man gir inntrykk av at medlemmene i Nova Lusus må betale inntil 4728 kroner uten at man får tilsvarende verdi tilbake i form av produkter, og at man derfor bryter norsk og internasjonal lov. Dette er feil.
8. Man gir inntrykk av at selskapets valg av land til etablering er mystisk eller gjort for å unndra seg de forpliktelser man ellers ville hatt. Dette er feil.»
9. Klageren anfører videre at en sammenligning med andre selskaper kommer ut til Nova Lusus ufordel på en feilaktig måte.
10. Klageren anfører videre at opplysninger om at bruk av passord og andre sikkerhetssystemer «er egnet til å gjemme sannheten fra offentligheten» er en tilsløring av at dette er egnet til å «sikre kontroll med leveransen av spillprodukter».
11. «Man gir inntrykk av at undertegnede ikke har oppgitt 3.5 millioner kroner av inntekter man antyder skal ha kommet fra WGI.» Klageren hevder at enkel kildebruk ville funnet at dette er feil.
12. Med henvisning til artikkelen med tittelen «Fortsatt øko-siktet» viser klageren til at dette er en sak som fortsatt er under etterforskning og dermed ikke avgjort.
Klageren har lagt ved et omfattende materiale som han mener motdokumenter avisens feilopplysninger og påstander.
TILSVARSRUNDEN:
Fredriksstad Blad avviser klagen og anfører at klageren ikke har pekt på konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten han mener avisen har overtrådt. Avisen kommenterer videre klagerens ulike klagepunkter:
«1. FB har ikke skrevet at Nova Lusus er en videreføring av World Games (WGI). Derimot blir det i artikkelen vist til flere likhetstrekk mellom de to selskapene. (…)
2. FB har ikke skrevet at Petterøe motsatte seg å gi korrekt informasjon i intervjusituasjonen. Han ble sitert på de få opplysningene han ønsket å gi.»
Med hensyn til punkt 3, om de 20 millionene, viser avisen i sitt tilsvar til Nova Lusus’ egne nettsider der dette ifølge avisen opplyses.
Om bruken av ordet regjeringskollegiet (klagepunkt 4) viser avisen til at dette er en oversettelse av begrepet Governing College, som Nova Lusus bruker på sine nettsider.
Om klagepunkt 5 skriver avisen at den aldri har hevdet at Multi Level Marketing (MLM) er en ulovlig form for markedsføring, men at man har vist til at kritikere har hevdet at enkelte MLM-selskaper «i realiteten er «forkledde» pyramider». Til dette punktet viser avisen til en tidligere avgjørelse i PFU (sak 04/171) der utvalget uttalte at det måtte aksepteres at man
karakteriserte et MLM-selskap som et pyramideselskap.
Angående punkt 6 anfører avisen at den ikke har påstått at man er tvunget til å spille for 4000 kroner, men at man må spille for dette beløpet før man kan flytte eventuelle gevinster til sine konti. Det vises til at dette er hentet fra de nevnte nettsidene til Nova Lusus.
Videre sitat fra avisens tilsvar:
«7. Det heter ikke noe sted i (de påklagede) artiklene at man må betale 4728 kroner eller at dette skulle bryte med norsk lov.
8. At selskapet er basert i Curaqao, er en faktaopplysning som er helt relevant i saken.
9. Selskapet Centrebet er ikke navngitt i artikkelen, og FB kan ikke se at det er relevant å kommentere dette punktet.
10. Selskapet (Nova Lusus) opererer med passordbeskyttede nettsider.
11. Som nevnt i artikkelen «Fortsatt øko-siktet», er det forfatterne av boken «Pyramidegalskap» som hevder at Petterøe fikk ut 3, 5 millioner kroner av selskapet WGI.
12. Østfold fylkesskattekontor har tidligere bekreftet at politianmeldelsen av Petterøe dreier seg om millionbeløp.»
Avisen anfører til slutt i sitt tilsvar at man finner det relevant å opplyse om at klageren er «i gang igjen», siden han var en av de mest medieprofilerte aktørene i WGI. «Nå har han en sentral rolle i et selskap med flere likhetstrekk», heter det i tilsvaret.
Klageren kommenterer i sitt tilsvar enkelte av avisens kommentarer til klagepunktene:
Angående punkt 2 om intervjusituasjonen, opplyser klageren at han kjørte 140 km/t på motorveien da han ble intervjuet, og mener dette ikke var et egnet sted for et dypere intervju. Han anfører imidlertid at FBs journalist har hatt tilgang til nok informasjon til at han skulle ha unngått å skrive «alle sine faktiske feil».
Når det gjelder punkt 3, om de 20 millionene, viser klageren til at journalisten har tatt deler av en kompleks forretningsmodell ut av sin sammenheng, og han viser i tilsvaret til at medlemmenes investeringer i selskapet kun er i form av at en del av deres andel av selskapets overskudd anvendes til investeringer. Det innebærer, ifølge klageren, at medlemmene ikke skal betale noe som helst, men at det kun synliggjøres hvordan deres andel av overskuddet brukes.
Om punkt 5, angående MLM som forretningsform, anfører klageren at avisen ikke har satt seg inn i dette. Det vises til at det ikke betales bonuser for å skaffe medlemmer, men det utbetales provisjon hvis kundene man skaffer kjøper produkter fra selskapet. Klageren mener de påklagede artiklene gir et inntrykk av at Nova Lusus «tilhører en ikke lovlig eller tvilsom forretningsform».
Med henvisning til klagepunkt 6, gjentar klageren at påstanden i mellomtittelen «Må spille for 4000 kroner» er faktisk feil og, klageren viser til at «journalisten har hatt tilgang til informasjon som han enten ikke har forstått eller valgt å overse».
Klageren ber videre avisen opplyse hvem som er kilden ved Østfold fylkesskattekontor for opplysningen om at han skylder millionbeløp i skatt. Han viser til at han selv er avhørt i forbindelse med noen mindre beløp.
Klageren avslutter sitt tilsvar med å anføre at den påklagede artikkelen «er egnet til å ødelegge mitt rykte, begrense min mulighet til å drive min forretning og er av en slik art at den på flere områder er grovt injurierende».
Fredriksstad Blad har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Fredriksstad Blad sommeren 2006 om en tidligere leder i firmaet World Games (WGI), som nå hadde startet opp igjen med ny lignende virksomhet, i firmaet Nova Lusus.
Klageren, den omtalte mannen, mener Fredriksstad Blad i reportasjen har gjort ham urett, og har begrenset hans mulighet til å drive forretningsvirksomhet. Klageren har påpekt en rekke angivelige faktiske feil i reportasjen, og anfører i tillegg at han ikke har fått tilfredsstillende anledning til å gi sine kommentarer. Mannen mener reportasjen gir et inntrykk av at virksomheten han sitter i ledelsen for, er tvilsom eller ulovlig.
Fredriksstad Blad har imøtegått og avvist alle klagerens punkter. Gjennomgående anfører avisen i sitt tilsvar at man har holdt seg til konkrete fakta, blant annet fra firmaets egne hjemmesider på nettet. Det vises også til at man har gjengitt de kommentarene klageren var villig til å gi.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at det måtte være Fredriksstad Blads klare rett å informere sine lesere om at klageren var i gang igjen med en virksomhet med betydelige likhetstrekk med tidligere svært medieomtalt aktivitet. Utvalget vil her vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Utvalget ser at man i det påklagede tilfellet står overfor kompliserte forretningsmodeller, der avisen kan ha kommet i skade for å ha brakt opplysninger som er ukorrekte, blant annet om beløp som er påkrevd innbetalt.
Imidlertid vil utvalget legge vekt på at avisen kontaktet klageren før publisering, for å gi ham mulighet til samtidig kommentar. At klageren på dette tidspunkt var i en situasjon hvor en omfattende samtale ikke var mulig, burde ikke forhindret ham fra å ta kontakt så raskt det etterpå var praktisk mulig for å utdype kommentarene.
Utvalget vil også understreke at det i det påklagede materialet ikke forekommer påstander om at klagerens nåværende virksomhet på noen måte er ulovlig. At avisen med sin reportasje påpeker at MLM-markedsføring er en omdiskutert forretningsmodell, kan etter utvalgets mening isolert sett ikke innebære noe presseetisk overtramp.
Fredriksstad Blad har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 24. oktober 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller