Glåmdalen AS v. sjefred. Rolf Nordberg mot Journalisten
Fagbladet Journalisten brakte 4. juli 2002 på sine nettsider en nyhetsartikkel med tittelen » Fem redaktører i protest ut av Oplandenes Redaktørforening: HA-redaktører protesterer mot redaktøren i Glåmdalen «. Artikkelen ble publisert få uker etter avsluttet journalist- streik. I ingressen het det:
» Alle de fem redaktørene i Hamar Arbeiderblad, med sjefredaktør Jan Oskar Walsøe i spissen, har meldt seg ut av Oplandenes Redaktørforening i protest mot sjefredaktør Rolf Nordberg i Glåmdalen. Nordberg beskyldte sine kolleger på kommentarplass for ?svik? mot sine publisistiske oppgaver og ytringsfriheten. »
Dessuten het det at «utmeldelsen skyldes også at to redaktørkolleger angivelig skal ha rapportert Hamar Arbeiderblad til Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening på grunn av avisens opptreden under streiken, men det er ikke mulig å få vite hvem disse er.»
Angående utmeldelsene stilles følgende spørsmål til HA-redaktør Walsøe: » – Er det kommentaren til Rolf Nodberg som er årsaken? «. Og Walsøe svarer: » – Det er helt korrekt. Jeg er aldri blitt kalt for sviker før, og jeg finner meg ikke i det. »
12. juli hadde Journalistens nettsider en ny artikkel som berørte Glåmdalens redaktør, denne gang med tittelen » Fullt opprør i Glåmdalen – tillitsvalgte trekker seg: Journalistene med klar mistillit til redaktøren «. Ingressen lød:
» Det er fullt opprør i Glåmdalen på Kongsvinger. Samtlige redaksjonelle medarbeidere, med to unntak, har krevd at sjefredaktør Rolf Nordberg må gå av. Redaktøren avviser kravet og truer de ansatte med rettssak og erstatningskrav hvis brevet blir offentliggjort. Onsdag la de tillitsvalgte i redaksjonen ned sine verv på grunn av sjefredaktørens ?trusler om søksmål, erstatningskrav og disiplinære forføyninger?, som det heter i en epost til Glåmdalens styremedlemmer. »
Og videre i brødteksten:
» Bakgrunnen for journalistenes mistillit til redaktøren, er sjefredaktørens forsøk på å avskjedige klubblederen i redaksjonen på grunn av en spøkefull bemerkning under journaliststreiken tidligere i år og den mye omtalte ansettelsen av nyhetsredaktør i avisen. Det har heller ikke gjort situasjonen bedre at de redaksjonelle medarbeiderne i Glåmdalen fortsatt er mektig irritert over sjefredaktør Nordbergs opptreden under streiken. »
I artikkelen refereres det fra brevet medarbeiderne har sendt redaktøren, og det heter bl.a.:
«Du truet lederen i Glåmdalens redaksjonsklubb med oppsigelse! Den avgjørende grunnen var at vedkommende skal ha oppfordret til å sabotere Glåmdalens dataanlegg under streiken. Du burde vite at dette er sprøyt. Du er gjentatte ganger blitt bedt om å tro oss når vi sier at de angivelige sabotasjeplanene var en fleip blant streikevaktene utenfor Glåmdalens inngang. Flere av oss journalister, som selv fleipet om sabotasjeplaner, har forgjeves forsøkt å få deg til å endre mening. (…) Men du står på at lederen i Glåmdalens redaksjonsklubb har vært hovedarkitekt bak sabotasjeplaner. Du er overhodet ikke villig til å trekke tilbake disse meget alvorlige beskyldningene. (…) Bare iherdig innsats fra klubblederens kolleger, konserntillitsvalgt i A-pressen og Norsk Journalistlag sentralt forhindret oppsigelse. (…) Du er ikke villig til å høre vår versjon av saken. (…) Vi kan ikke ha en redaktør som mener at hans egne journalister lyver.»
Det refereres også fra redaktørens svarbrev, der kravet om hans avgang blir «kontant avvist». Journalisten viser igjen til » truslene om avskjedigelse » av den tidligere klubblederen og at redaktøren » truer sine ansatte med rettssak «.
I artikkelen uttaler redaktør Nordberg seg også direkte til Journalisten, og sier at han «synes det er synd at det i kjølvannet av en opphetet streik ender opp med et ubetenksomt personangrep etter saklig uenighet på noen punkter. (…) – Jeg er i gang med en god dialog med de enkelte medarbeidere, og jeg er overbevist om at vi kommer til å få et godt samarbeidsklima igjen.»
15. juli fulgte journalisten.no opp saken, under tittelen » Konserntillitsvalgt om Glåmdalen: A-pressen kan ikke ha redaktører uten tillit «. Her gjentas det at «bakgrunnen for journalistenes mistillit til redaktøren er hans forsøk på å avskjedige klubblederen i redaksjonen på grunn av en spøkefull bemerkning om sabotasje…». Også opplysningen om at redaktøren skal ha truet de ansatte med rettssak, blir gjentatt.
For øvrig opplyses det i artikkelen at «Konserntillitsvalgt i A-pressen, Kolbjørn Thorsen, har vært engasjert i konfliktene i Glåmdalen og forsøkte å mekle mellom partene».
17. juli gjentok Journalisten opplysningen om redaktørens forsøk på å avskjedige den tidligere klubblederen «på grunn av en spøkefull bemerkning om sabotasje under streiken».
16. august het det imidlertid i en oppsummerende artikkel:
» Det ble reist personalsak mot klubbleder Jøran Ledal på grunn av tre forhold under journaliststreiken. (…) Nordberg sier til Journalisten at Ledal ved tre anledninger oppfordret IT-sjefen til å sabotere dataanlegget. »
13. september omtalte Journalisten på førstesiden at Lars-Jacob Krogh hadde klaget Glåmdalen inn til PFU, etter at avisen ikke ville ta inn et tilsvar fra Krogh. » Glåmdalen-redaktøren begrunner avslaget med at Krogh ikke holder seg til saken, men også skriver om den redaksjonelle striden internt i avisen. »
PFU-klagen fra Krogh ble kommentert på lederplass i Journalisten samme dag, under tittelen » Manglende selvkritikk «. Om årsaken til at Krogh ikke fikk sitt tilsvar på trykk i Glåmdalen, het det i lederen: » Grunnen er at Krogh også skriver om den interne strid som Glåmdalen plages av. »
KLAGEN:
Klager er Glåmdalens sjefredaktør, Rolf Nordberg. Han skriver at det først og fremst er artikkelen 12. juli som har vært utløsende for klagen til PFU. Klageren mener denne artikkelen inneholder spesielt mange feil, idet journalisten » ikke har gjort særlige bestrebelser på å sjekke om det han gjengir på trykk, faktisk medfører riktighet «. » Han har blant annet basert saken sin på at partsinnlegg fra redaksjonsklubben i Glåmdalen inneholder sannheten og bare den. »
Det vises i klagen til en rekke påstander som redaktøren ikke kan se at Journalisten har dokumentasjon for, eller har gjort forsøk på å kontrollere. Det gjelder særlig de gjentatte påstandene om redaktørens «forsøk på å avskjedige klubblederen i redaksjonen på grunn av en spøkefull bemerkning under journaliststreiken… » og at han » truer de ansatte med rettssak «.
Klageren mener også at Journalisten på selvstendig grunnlag skulle ha kontrollert opplysningene som framkom i brevet fra de ansatte, » eller forsøkt å balansere saken gjennom å foreholde påstandene for avisens sjefredaktør eller øvrige ledelse «. På tilsvarende måte bestrider klageren de samme påstandene slik de gjentas i senere artikler i juli. Det gjelder også påstanden om at » Konserntillitsvalgt i A-pressen, Kolbjørn Thorsen, har vært engasjert i konfliktene i Glåmdalen og forsøkt å mekle mellom partene. »
» Gjennomgående føler vi at ?Journalisten? har behandlet den nevnte konflikten i Glåmdalen på en svært ensidig måte uten verken vilje eller evne til å sette seg inn i de ulike sakene og få dem belyst fra flere hold. Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved kildebruken, eller snarere mangelen på bruk av kilder. »
Klageren hevder at først etter lange telefonsamtaler med Journalistens medarbeider 12. og 13. august «gikk det opp for ham at personalsaken inneholdt flere forhold enn hva ?Journalisten? hele tiden har bygd sine saker på, nemlig ? en spøkefull bemerkning under journaliststreiken ?. Her viser klageren til artikkelen 16. august, som han mener fortsatt kan gi et feilaktig inntrykk.
» For lesere som i hele sommer er blitt fortalt at episodene med IT-sjefen er den eneste årsaken til personalsaken, vil det fortsatt være nærmest umulig å forstå at saken inneholder flere konkrete saker i tillegg til tidligere ?synder? . (…) De tre oppfordringene han kom med overfor IT-sjefen utgjør imidlertid ett forhold i personalsaken. »
Når det gjelder den påklagede artikkelen 4. juli, anfører klageren at Journalistens medarbeider ble gjort oppmerksom på at hovedgrunnen til redaktørenes utmeldelse var en annen en hans kommentarartikkel i Glåmdalen. «Han valgte likevel å publisere saken. Først neste dag laget han en ny sak, og der gjengis hovedbegrunnelsen for HA-redaktørenes utmeldelse. Vi oppfatter det slik at ?Journalisten? her bevisst har holdt tilbake viktig og avgjørende informasjon, og trykket en uriktig påstand. »
Angående Journalistens oppslag 13. september bestrider klageren påstanden om at » Glåmdalen-redaktøren begrunner avslaget med at Krogh ikke holder seg til saken, men også skriver om den redaksjonelle striden internt i avisa «. Det samme gjelder påstanden på lederplass.
Klageren avslutter med å påpeke at Journalistens artikler oppleves «som en form for kampanjejournalistikk». » På oss kan det, subjektivt sett, virke som om ?Journalisten? ikke har ønsket å bringe alle viktige fakta og nødvendig balanse i de ulike sakene, men i stedet hatt til hensikt å fremme én parts synspunkter. Noe av innholdet inntar langt på vei form av personangrep, slik vi ser det. »
TILSVARSRUNDEN:
Journalisten innleder sitt tilsvar med å kommentere artikkelen fra 12. juli, » Journalistene med klar mistillit til redaktøren «. » Sitatene er gjengitt med anførselstegn og må regnes som utsagn fra redaksjonsklubben, et innlegg i en debatt med redaktøren. Disse sitatene er altså ikke påstander fra Journalistens side, slik Nordberg framstiller det når han krever at Journalisten fører sannhetsbevis for dem. »
«Dette er uansett ikke hovedpoenget, for Nordberg er selv intervjuet i artikkelen og således hatt mulighet til å korrigere det han eventuelt mener er feil i de ansattes brev, som han hadde lest på det tidspunkt intervjuet ble foretatt. Hans påstand om at Journalisten ikke har foreholdt ? påstandene for avisens sjefredaktør ? motbevises dermed av artikkelen selv. »
Vedlagt tilsvaret følger et intervju fra Journalistens papirutgave 16. august, som klageren bare har vedlagt tre avsnitt fra. «Her refereres Nordbergs påstander om at ? mistillitsbrevet fra journalistene inneholder ti konkrete feil «. Nordberg har altså fått komme til orde i Journalisten med den kritikken han nå framfører i sin klage til Pressens faglige utvalg. »
Om formuleringen » Truer de ansatte med rettssak » skriver Journalistens redaktør: «Jeg oppfatter det slik at han (klageren) bekrefter denne påstanden selv i sitt brev til redaksjons- klubben, sitert av Journalisten senere i samme sak. Nordberg skriver at redaksjonsklubben ? vil bli gjort ansvarlig for eventuelle økonomiske tap/skade som jeg som sjefredaktør eller Glåmdalen AS kan bli påført gjennom en slik handlemåte? . Hva er dette, annet enn en trussel om rettssak? Hvordan vil Nordberg fremme et krav om erstatning for økonomiske tap, om ikke gjennom rettsapparatet?»
Angående klagen på påstanden i artikkelen 15. juli, om at » konserntillitsvalgt i A-pressen, Kolbjørn Thorsen, har vært engasjert i konfliktene i Glåmdalen og forsøkt å mekle mellom partene «, skriver Journalistens redaktør: » Men Thorsen bekrefter selv i artikkelen at han har vært involvert i saken og da er det for meg vanskelig å forstå hva Nordberg klager på. Han kan da ikke mene at vi skal ringe til ham for å spørre hva Kolbjørn Thorsen gjør? »
Når det gjelder artikkelen i papirutgaven 16. august, viser Journalistens redaktør til at «Nordberg selv er intervjuet og at han i egne ord får opplyse om at ? personalsaken gjaldt også andre forhold under og før streiken ?.»
Journalistens redaktør kommenterer også reportasjen 4. juli, om klagerens artikkel som grunnen til utmeldelsene fra Oplandenes Redaktørforening. » For det første er dette en påstand som sjefredaktør Jan Oskar Walsøe i Hamar Arbeiderblad selv kommer med i samme artikkel. Journalisten har her lagt til grunn at han vet hvorfor han melder seg ut. For det andre er redaktørenes andre grunn til utmeldelse også gjengitt .»
Angående oppslaget og lederartikkelen 13. september, der Lars-Jacob Kroghs klage til PFU omtales, påpeker Journalistens redaktør at «Nordberg selv gir en forklaring på hvorfor han ikke ville trykke leserinnlegget, i den vedlagte artikkelen ? Krogh klager på Glåmdalen ? fra samme utgave av Journalisten: ? Han er invitert på det hjerteligste – både muntlig og skriftlig – til å komme med et tilsvar, men han må da kommentere det vi skrev om og eventuelt er uenig i, og ikke helt andre ting.?»
» Leserinnlegget fra Krogh handler om en lederartikkel Nordberg skrev om ham og den redaksjonelle striden i Glåmdalen. Det er umulig å tolke Nordbergs utsagn til Journalisten annerledes enn at ? det vi skrev ? betyr lederartikkelen og ? helt andre ting ? betyr den redaksjonelle striden. Journalisten har derfor rett i sin påstand om hvorfor Nordberg avslo å trykke Kroghs innlegg. »
Generelt ber Journalistens redaktør PFU legge vekt på at klageren «er intervjuet i de fleste av de artiklene han klager på og at han er forsøkt intervjuet, uten hell, andre ganger. At noen av artiklene for ham virker ubehagelige, i den forstand at de inneholder sterk kritikk mot ham, betyr ikke at de er i strid med Vær Varsom-plakaten.»
Til slutt minner Journalistens redaktør om alvoret i striden i Glåmdalen:
» 25 av 27 journalister ba sjefredaktøren om å trekke seg, Arbeidstilsynet ble koblet inn og det måtte ekstern mekling til for å få løst problemene. Som medlemsblad for Norsk Journalistlag er det Journalistens oppgave å dekke slike saker grundig og omfattende. Til en slik dekning hører selvsagt også en eventuell lykkelig slutt – og jeg vedlegger to artikler som viser at Journalisten har fulgt saken i havn på en balansert og skikkelig måte. »
Klageren er enig med Journalistens redaktør i at det skal settes et kritisk søklys også på forhold innen egen bransje, men fastholder «den etter vår mening manglende evnen – forhåpentligvis er det ikke viljen som mangler – til å framstille de faktiske forhold på en korrekt måte gjennom grundig, balansert, sannhetssøkende og etterrettelig journalistikk». Klageren er overrasket over at Journalisten i sitt tilsvar ikke har tatt for seg de ulike sitatene og forsøkt å dokumentere sannhetsgehalten i dem. «Det overrasker oss også at Journalisten/journalisten.no trekker enkelt slike konklusjoner som de gjør, og som vi mener det ikke er dekning for.»
Her viser klageren igjen til eksempler, knyttet til formuleringene » truer med rettssak «, » Grunnen er at Krogh også skriver om den interne strid som Glåmdalen plages av » og » den spøkefulle bemerkningen » som årsak til personalsaken. «Vi er også overrasket over den lettvinte måten Journalisten/journalisten.no omgås fakta med i flere av de sakene vi har klaget inn for PFU, og den mangel på kildebruk og kildekritikk som utvises. (…) Vi har også en sterk følelse av at Journalisten/journalisten.no i en del tilfeller ikke har gjort store anstrengelser for å få kommentarer fra eksempelvis undertegnede. »
Klageren tar for øvrig detaljert for seg samtaler han har hatt med Journalistens medarbeider, sett opp imot «de feilaktige påstandene» som likevel er blitt publisert.
Journalisten s redaktør tilbakeviser at redaksjonen ikke har oppfylt kravene som bør stilles til antall kilder, kildekritikk og anonyme kilder. «Tvert i mot hadde Journalisten i denne saken tilgang til et stort antall kilder, både i og utenfor bedriften Glåmdalen. At ikke alle disse kildene er synlige i det vi har skrevet, skyldes at saken etter hvert utviklet seg slik at bare sjefredaktør og klubbleder ville uttale seg. »
«Jeg finner grunn til å nevne, som en illustrasjon på hvor betent situasjonen i Glåmdalen var, at medarbeidere i avisen ikke torde ringe vår medarbeider, verken fra sine kontortelefoner, privattelefoner eller mobiltelefoner, som er betalt av arbeidsgiver, av frykt for at arbeidsgiver skulle bestille utskrift over oppringte numre fra Telenor og finne ut hvem som snakket med Journalisten. Vår journalist ble i denne perioden i flere tilfeller oppringt fra offentlige telefonkiosker.»
For øvrig mener Journalistens redaktør at klageren gir en misvisende framstilling av den omtalte personalsaken, og viser til artikkelen 16. august. » Journalisten gjenga Nordbergs imøtegåelse og redegjørelse om at personalsaken inneholdt mye mer enn bare den spøkefulle bemerkningen .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere artikler i fagbladet Journalisten og på nettsidene journalisten.no om forhold som berørte sjefredaktøren i avisen Glåmdalen. Redaktøren påklager at Journalisten ikke har gjort særlige bestrebelser på å sjekke om det som gjengis faktisk medfører riktighet. Klageren mener blant annet at Journalisten har basert seg på at et partsinnlegg fra redaksjonsklubben i Glåmdalen inneholder sannheten, og bare den. For klageren virker det som om Journalisten ikke har ønsket å bringe alle viktige fakta og nødvendig balanse i de ulike sakene.
Journalisten tilbakeviser klagen på alle punkter, og påpeker blant annet at klageren i intervju med bladet ble gitt mulighet til å korrigere det han måtte mene var feil i de ansattes brev. Dessuten anfører Journalisten at man vanskelig kunne synliggjøre alle kilder, siden internkonflikten i Glåmdalen utviklet seg slik at bare sjefredaktør og klubbleder ville uttale seg.
Pressens Faglige Utvalg mener Journalisten var i sin fulle rett til å ta for seg intern-stridighetene i Glåmdalen og sjefredaktørens rolle.
Utvalget har i en lignende klagesak uttalt at et fagblad som utgis for journalister vanskelig kan anklages for å velge innfallsvinkler som stiller spørsmål ved prosesser som berører egen faggruppe. Utvalget finner det heller ikke i denne saken unaturlig at kilder ønsker å være anonyme under en pågående internstrid. For øvrig legger utvalget avgjørende vekt på at klageren underveis er gitt mulighet til samtidig å uttale seg.
På samme måte vil utvalget igjen generelt hevde at journalister og redaktører i større grad enn andre må tåle å få satt et kritisk søkelys på seg, siden de besitter store muligheter til å ta til gjenmæle. Slik utvalget ser det, må uoverensstemmelser mellom medier kunne løses med de journalistiske midler man har til rådighet, og på de samme betingelser som pressen forventer at alle andre skal akseptere.
Journalisten og journalisten.no har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2002
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen