NN mot Tromsø
Bladet Tromsø brakte mandag 22. august 2005 et anonymt leserbrev med tittelen «Hestehold på Lauksletta». I innlegget sto det :
«Kan den jenta som har en Shetlandshest, og en stor hest på Lauksletta, vennligst ri en anna plass. Er ganske så lei av å få kjeft, og bli vist fingeren til, bare man prøver å kjøre forbi mens hest og rytter er på veien. Du har jo null kontroll på hesten, som ikke står i ro i det hele tatt. Og den pisken du har skulle du vært fratatt.
Videre beskriver leserbrevet, som var undertegnet » Hilsen beboer på Lauksletta», hvor mye bedre to andre jenter som rir på samme plass, angivelig skal oppføre seg.
KLAGEN:
Klageren er jenta som er omtalt i innlegget. Hun skriver blant annet:
«Det er et utilslørt og skittent angrep på meg, selv om jeg ikke navngis. Det er bare jeg som har Shetlandshest (…) og en stor hest på Lauksletta. Lauksletta er ei lita grend der alle vet hvem alle er. Jeg erfarer dessuten i denne saken at det også langt utenfor Laukslettas grenser er krystallklart hvem det sparkes på i innlegget. Det bekreftes av et stort antall henvendelser pr telefon. Jeg er for åpenhet og meningsfrihet og innrømmer også andre retten til å kritisere. I dette tilfellet er kritikken usann og helt uten holdepunkter. (…) Det innlegget derimot er et
uttrykk for, er en mobbekampanje startet i et hestemiljø i området (…). At mobbingen skal få fortsette på denne måten på en offentlig arena der jeg står uten mulighet til å forsvare meg, synes jeg er uakseptabelt og utålelig. (…) Jeg synes det må være et minimum for presseetikken at en som angriper så direkte og utilslørt en som til de grader kles naken og forsvarsløs, i det minste selv må avkreves at vedkommende står fram med eget navn .»
TILSVARSRUNDEN:
Tromsø skriver i sitt tilsvar at de forstår at klageren føler seg «som mål for kritikken, men påstanden om at hun er gjenkjent langt utenfor grensene til Lauksletta i Ramfjord ? drøyt to mil utenfor sentrum ? er betydelig overdrevet. I denne fjordarmen bor det flere tusen mennesker. Derfor er det ikke slik at alle kjenner alle. Klageren har fått anledning til å svare på kritikken . Hun har sendt et innlegg til avisen, men har angret og bedt om at innlegget ikke kommer på trykk. Avisen har etterkommet hennes ønske.»
Om formen til innleggene på leserbrevsiden, skriver avisen: «Det er friske fraspark, men også innspill fra lesere som har engasjert debattglade tromsøværinger.»
Senere i tilsvaret utdyper avisen ytterligere hvorfor de mener omfanget av gjenkjennelsen ikke kan være så omfattende som klageren beskriver. «Byen har en befolkning på over 62.000 mennesker og det er et aktivt hestemiljø i Ramfjord ? hvor blant annet byens travbane ligger.»
Klageren skriver at hun er skremt over holdningen til avisen. Hun mener den er «lite bevisst hvilket farlig verktøy en slik side kan bli for mennesker som misbruker den».
Klageren tilbakeviser også at hun har overdrevet rekkevidden av leserbrevet. Hun skriver:
«For det første; det er bare en person som har shetlandsponni på Lauksletta, og det er jeg. Jeg er en eneste som har hest på Lauksletta. For det andre; telefonen min sto ikke den dagen. Folk jeg nesten aldri prater med ringte for å høre hva som var skjedd. (…) Må også tilføye at hele innlegget var ren løgn. (…) Ved å trykke dette har Bladet Tromsø bidratt til å mobbe meg. »
Tromsø har ikke hatt nye momenter å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserbrev i Bladet Tromsø, der en hesteeier på et navngitt sted blir beskyldt for dårlig oppførsel og manglende kontroll over hesten. Klageren er hesteeieren, som føler seg identifisert langt ut over sin nærmeste krets, og mobbet gjennom usanne påstander i innlegget.
Tromsø mener innlegget holder seg innenfor rammene for hva som er akseptabelt, og hevder klageren overdriver rekkevidden av identifikasjonen.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen burde ha forstått at utsagnene ville være sårende for den de gjaldt, særlig dersom vedkommende lett kunne identifiseres ut fra opplysningene i leserbrevet. Utvalget legger her til grunn at avisen har forstått at vedkommende ville kunne identifiseres.
Når det gjelder innholdet i leserbrevet, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Her mener utvalget at avisen i for liten grad har vært omtenksom, siden den har gjengitt til dels sterke påstander om en enkeltperson uten å kontrollere sannhetsgehalten i dem. Utvalget registrerer at klageren er gitt tilsvarsmulighet, men anser ikke at dette veier opp for det opprinnelige overtrampet. Klageren ønsket ikke medieomtale i utgangspunktet, og utvalget finner det derfor forståelig at hun ikke selv ville bidra til å trekke ut saken ytterligere.
Tromsø har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. november 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen