Geir Håkon Opheim mot Fædrelandsvennen

» Lillesand kommune vil nå se nærmere på brygga som Geir H. Opheim har bygget ulovlig og på kommunal eiendom i millionbeltet i Blindleia under Justerøybrua. »

Brødteksten i oppslaget lød i sin helhet slik:

» – Det er ikke gitt tillatelse til bygging av ny brygge i dette området. Vi vil nå kontakte byggherren og be om en redegjørelse, sier byggesaksleder Øyvind Fiskaa i Lillesand kommune.

Konsulent Lisa Karlsen opplyser til Fædrelandsvennen at brygga ligger på kommunal eiendom, like nedenfor veien til det opprinnelige fergeleiet under Justøybrua.

Den 12-15 kvadratmeter store betongbrygga ble bygget ved påsketider i fjor. Det har lenge murret blant naboer i området. Enkelte mener Opheim tar seg til rette og stiller spørsmål om hvorfor kommunen ikke har tatt affære.

– Vi blir provosert når vi vet at flere hundre båteiere står i kø for båtplass i Lillesand. Da blir det feil når enkelte tar seg til rette på denne måten. Når byggherren til og med bygger brygge på en tomt han ikke engang eier, bør noen gripe inn, sier en av naboene til Fædrelandsvennen.

Opheims kone, Anne Lill Opheim kjøpte prakteiendommen i 1997 av sin far, Sigmund Johnsen. Ekteparet har senere bygget seg en vakker enebolig med høy standard.

Familien er for øyeblikket på ferie i Tyrkia, og svarte ikke på gjentatte henvendelser fra Fædrelandsvennen i går.

Ekteparet har for øvrig annonsert eiendommen til sommerutleie på nettet. I ukeprisen på 15.000 kroner inngår brygge og båtplass.

– Egen båt kan også følge med. Ellers er det plass til to båter ved brygga hvis dere har egne båter, heter det blant annet i annonsen.

Planutvalgets leder, Mogens Yndesdal (Frp), er også varslet om byggesaken. Det lyktes for øvrig ikke Fædrelandsvennen å få kommentar fra utvalgsleder.

Nestleder Geir Ulf Gauslaa (SV) reagerer slik: – Vi er nødt til å gi et tydelig signal her. Det skal ikke være fritt fram for flere å foreta seg ting som dette. Planutvalget har tidligere slått ned på ulovlige tiltak og er på vakt mot «utglidning». Jeg håper det er holdningen til flertallet i det nye planutvalget også. Vi kan ikke akseptere at noen viser vel mye tiltakslyst i strandsonen, sier han. »

Reportasjen var blant annet illustrert med et bilde av den omtalte eiendommen, og bildeteksten var: » ULOVLIG BRYGGE: Lillesand kommune vil nå se nærmere på bryggen som familien Opheim har bygget på kommunal eiendom og uten tillatelse. »

KLAGEN:
Klageren , Geir Håkon Opheim, mener oppslaget bryter med god presseskikk. For det første mener han at Fædrelandsvennen har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og punkt 4.2, om skillet mellom fakta og kommentar i sin omtale av eierforholdet til eiendommen.

» Det blir i avisen kategorisk slått fast at brygga ligger på kommunal grunn. Kommunen har imidlertid ingen papirer på at den eier strandlinja utenfor veien. [?] Når avisen kategorisk slår fast at grunnen er kommunal, er derfor dette en påstand som ikke har rot i virkeligheten. Kommunens saksbehandler kan heller ikke dokumentere at dette er kommunal grunn «, skriver klageren.

» Da den omtalte brygga var ferdig og byggeleder i kommunen ba om å få tilsendt en redegjørelse over hva som var gjort, sendte jeg inn en slik den 22.04.03. Da jeg ikke har hørt noe på langt over et år, regnet jeg med at saken var OK. Det skrivet har avisen tydeligvis ikke brydd seg om å undersøke. Det er for øvrig en enkel sak å se hva som kommer inn av skriv på kommunens nettside «, legger klageren til.

For det andre mener klageren at Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om tilsvarsrett, er brutt. » Jeg var bortreist på ferie i utlandet da artikkelen ble publisert. Jeg var derfor avskåret fra å gjendrive noe av avisens påstander. Etter min vurdering holder det ikke å skrive «at jeg svarte ikke på gjentatte henvendelser». I så fall burde artikkelen vært holdt tilbake til jeg kom hjem «, skriver klageren. » Det har nå gått 3 måneder siden artikkelen ble offentliggjort. Det har også vært andre artikler om saken, men jeg har til nå ikke blitt kontaktet av avisen for å kommentere noe av artikkelens innhold. Siden dette ikke er blitt gjort, vil artiklene etterlate et innstykk av at jeg er en lovbryter «, legger han til.

For det tredje hevdes det at Fædrelandsvennen har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for privatliv og personlige forhold i omtalen av klagerens svigerfar. Han påpeker at svigerfarens » navn er brakt inn i artikkelen slik at han føler seg medskyldig. Her er små forhold. En typisk kommentar fra folk han har vært i kontakt med, har vært: «Ser i avisen at dere har bygget ulovlig ute på Justøya.» Også han føler seg uthengt som lovbryter i lokalsamfunnet «, skriver klageren.

For det fjerde anfører han at Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om dekning for overskrifter, er brutt. » Bildet og størrelsen på overskriften er også underlig når en i samme avisen er ute etter syndebukker. Jeg har tre mindreårige barn, og et lite lokalsamfunn kan det lett oppstå situasjoner der ungene får slengt ubehagelige bemerkninger etter seg. Avisen med sin reportasje kan derfor være med på å utløse mobbing av mine barn. Det er tankeløst og smertefullt for de det går utover «, legger han også til.

Til slutt mener klageren at Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om kildekritikk, er brutt. » I et gjennomsiktig lokalsamfunn er det også lett å vite hvor journalisten har sin kilde. Det er underlig og skremmende å føle at hun ikke har stilt spørsmål om kildens motiver for å gå ut i avisen. Tidspunktet for offentliggjøring kan derfor ikke være helt tilfeldig «, avslutter han.

TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen avviser klagen, og starter innledningsvis med å understreke at avisen » fører en aktiv journalistisk linje når det gjelder å overvåke bygging i strandsonen langs sørlandskysten. Opheims byggeprosjekt har vært gjenstand for fem oppslag i Fædrelandsvennen i tiden 25.5 til 2.9, basert på den kommunale behandlingen og kommunale dokumenter. Det er ubestridt at brygga er ulovlig satt opp midt i Blindleias mest sårbare område. Det er ikke gitt tillatelse til bygging av ny brygge i dette området. Det siste oppslaget 2.9 refererer vedtaket i Lillesand kommunes planutvalg dagen før som fastslår at brygga er bygget ulovlig. Opheim slipper politianmeldelse, men pålegges å rive brygga. Når det i klagen heter at artiklene etterlater «et inntrykk av at jeg er lovbryter», er dette helt korrekt. Det er, som nevnt, ubestridt at brygga er satt opp uten tillatelse. Og det er lovbrudd «, skriver avisen.

Vedrørende klagerens anførsel om at avisen ikke har grunnlag for å fastslå at bryggen ligger på kommunal grunn, viser avisen til at » [i] artikkelen 28.5 refererer vi konsulent Lisa Karlsen i Lillesand kommune, som fastslår at brygga ligger på kommunal grunn. I artikkelen 24.6 refererer vi byggesaksleder Øyvind Fiskå i Lillesand kommune, som sier at det «i øyeblikket hersker noe usikkerhet» om eierforholdene. Nå er det i og for seg like ulovlig å bygge brygge uten tillatelse i strandsonen enten den ligger på privat eller kommunal grunn. Eierforholdet er ikke kjernen i saken, men selve anlegget. Eierforholdet har ikke vært tema i den videre behandlingen. »

Når det gjelder klagerens påstand om manglende tilsvar, skriver avisen at » vår journalist forsøkte forgjeves å få kontakt med Geir Håkon Opheim da hun arbeidet med den påklagede artikkelen. Hun prøvde gjentatte ganger å oppnå kontakt med Opheim dagen før bryggesaken skulle på trykk. Hun ringte ham opp flere ganger ut over dagen og la igjen beskjed på mobilsvareren hans om at vi kom til å skrive om saken og ba om hans kommentar. Vår journalist visste heller ikke når han kom tilbake fra ferie i Tyrkia, og han henvendte seg heller ikke til oss da han på et eller annet tidspunkt vendte hjem. »

Vedrørende klagerens ankepunkt, om at hans brev til kommunen etter byggingen ikke er omtalt i den innklagede reportasjen, viser avisen til at » [i] artikkelen 24.6 refererer vi fra familien Opheims søknad om byggetillatelse (som kom halvannet år etter at brygga var bygget), og gjengir deres begrunnelse for å anlegge brygga. »

Klageren opprettholder klagen, og når det gjelder hans anførsel vedrørende eierforholdet til eiendommen, skriver han blant annet følgende: » I redegjørelsen fra sjefredaktøren bagatelliserer han punktet om eierforholdene ? noe som det ble gjort et stort nr. av i første reportasje. Vi er blitt gjort kjent med fra kommunens side at journalisten ringte flere personer angående eierforholdet, før hun fikk det svaret hun ønsket og som hun skriver om. »

Videre presiserer klageren at » [v]i vil hevde at vi er blitt offer for en saksbehandlingsfeil ? noe avisen kunne ha fått rede på hvis den hadde tatt kontakt. Avisen har utvilsomt brutt tilsvarsretten. Det er vel avisen som plikter å ta kontakt med oss og ikke omvendt? Avisens påstand om at meldingen var lagt inn på mobilen, må den i så fall kunne dokumentere. På vår telefon var det kun anrop med anonymt nummer. Hvis Fædrelandsvennen mener at tilsvarsretten er oppfylt på denne måten, er dette i så fall helt uforståelig for oss. Det er jo også påfallende at avisen heller ikke senere har vært interessert i å få vår versjon av saken. Avisen dokumenterer jo selv at det har vært 5 ulike reportasjer/notiser om nevnte sak, og det har derfor vært rik anledning til å ta kontakt dersom den ønsket å belyse min versjon av saken. »

Fædrelandsvennen understreker at » Opheim skriver i sitt tilsvar at han er blitt utsatt for en saksbehandlingsfeil. Planutvalget i Lillesand fastslo enstemmig i møte 2.9.04 at Opheims brygge er bygget ulovlig. Opheim slipper politianmeldelse, men pålegges å rive brygga. Det er realiteten i saken, som vi har dekket journalistisk siden kommunen ble oppmerksom på ulovligheten. »

Vedrørende tilsvarsretten, fastholder avisen at journalisten i forbindelse med den innklagede reportasjen » gjorde forgjeves forsøk på å nå Opheim på mobiltelefonen. » Det vises til at journalisten » prøvde gjentatte ganger å få kontakt på telefonen med Opheim dagen før bryggesaken skulle på trykk i avisen «, og at hun » la igjen beskjed på svareren hans» om at avisen skulle skrive om saken ? » og ba om kommentar og redegjørelse.» Det anføres at journalisten » [r]ingte ham opp flere ganger ut over ettermiddagen ? og ventet også ut over kvelden. Det kom ingen telefon. »

» Når Opheim skriver at det på hans telefon kun var et anrop med anonymt nummer, kan ikke dette stemme. Våre telefoner er ikke anonymisert ? de etterlater telefonnummeret ved oppringning. For ordens skyld har vi sjekket dette i dag for vår journalists telefon «, skriver avisen. » Og Opheim gjorde heller ikke noe aktivt for å kontakte vår journalist eller Lillesand-redaksjon da han kom tilbake fra ferie «, avslutter Fædrelandsvennen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Fædrelandsvennen om strid rundt bygging av en brygge. Klageren, eieren av bryggen, mener oppslaget bryter med god presseskikk og ikke har rot i virkeligheten. Han hevder at avisen ikke har stilt spørsmål om kildens motiver, og at han er blitt avskåret fra å kunne imøtegå påstandene i reportasjen. Det påpekes også at oppslaget mangler respekt for privatliv, og etterlater et inntrykk av at han er lovbryter.

Fædrelandsvennen avviser klagen, og understreker at det er ubestridt at bryggen er ulovlig satt opp. Avisen viser til at reportasjen baserer seg på kommunal behandling, og legger til at den forgjeves forøkte å få tak i klageren for kommentar dagen før oppslaget sto på trykk.

Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å sette søkelys på byggesaken, og anser at reportasjens form og vinkling oppfyller de presseetiske krav til saklighet. Utvalget konstaterer at partene er uenige når det gjelder riktigheten av de faktiske opplysningene, men finner likevel at avisen på en akseptabel måte har synliggjort sitt kildegrunnlag. Utvalget kan heller ikke se at avisens gjengivelse gir et misvisende bilde av saken.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som understreker at når det fremsettes sterke beskyldninger i pressen, skal de som utsettes for dette, så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse. I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at påstand står mot påstand når det gjelder de reelle muligheter klageren ble gitt til å kunne komme samtidig til orde. Selv om avisen med fordel kunne ha ventet med publiseringen av reportasjen til den hadde fått klagerens kommentar, legger utvalget likevel vekt på at beskyldningene mot klagerens bygging var basert på offentlig saksbehandling. Utvalget bemerker også at klageren har hatt full anledning til å imøtegå beskyldningene med et tilsvar.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fædrelandsvennen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse