Richard R. Ringheim mot Bergens Tidende
Bergens Tidende brakte fredag 19.09.2004 en innsidereportasje med tittelen «-Lar seg neppe helbrede». I ingressen står det følgende:
«Rettspsykiatere mener Richard Ringheim trenger behandling, men tviler på om den unge lystløgneren kan ?helbredes?».
I brødteksten hevder professor i rettspsykiatri ved NTNU, Kirsten Rasmussen, at Ringheim er oppmerksomhetssøkende og viser antisosial atferd. «-Hvis han er normalt intelligent, bryr han seg ikke om konsekvensene av sine handlinger, selv om de kan ramme både privatpersoner og det offentlige. Hvis han ikke er normalt intelligent, skjønner han ikke konsekvensene, sier Rasmussen». Hun mener også at når Ringheim hevder at han angrer på det han har gjort, så angrer han «på konsekvensene av det han gjør får for ham selv, ikke de konsekvensene det får for andre?Hun tror også Ringheim kan ha problemer med å kontrollere impulser. Rasmussen mener han antakeligvis trenger behandling, men er ikke sikker på om det vil hjelpe».
Psykiater Berthold Grünfeld mener mannen «helt klart er en løgnaktig person som har et enormt behov for å komme i fokus». Grünfeld karakteriserer Ringheim som en spenningssøker som hele tiden søker begivenhetens sentrum. «Det virker som om det er et tvangspreg over det han gjør».
Artikkelen er også gjengitt på avisens nettsider.
Bergens Tidende brakte dagen før, torsdag 18.09.03, en artikkel med forsidehenvisningen «Lurte politiet med falsk flystyrt. Makter ikke å stoppe Ringheim». Oppslaget er illustrert med et bilde av Ringheim, og i henvisningsteksten står det:
«Svindleren og lystløgneren Richard Ringheim (bildet) slo til på nytt i går. En omfattende redningsaksjon ble igangsatt etter at 19-åringen meldte fra om et brennende Cessna-fly langt ute i Nordsjøen. ?Jeg var ikke i tvil om at det var et fly som var i ferd med å styrte, sier operasjonsleder Harald Myklebust i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Politiet mener menneskeliv ble satt i fare fordi store ressurser ble bundet opp til den falske nødmeldingen. ?Dette var ikke særlig lurt, sier en oppgitt Roar Vegsund, som er forsvarer for Ringheim».
Inne i avisen er tittelen «Lekte med liv». I en undersak med tittelen «-Dette var ikke særlig lurt» , uttaler Ringheims forsvarer, Roar Vegheim, seg om den siste saken. «-Jeg fikk kontakt med Ringheim i går kveld. Jeg fortalte ham at aksjonen han hadde satt i gang ikke var særlig heldig. Han ga også selv uttrykk for at han var lei seg. Jeg tror ikke han skjønte følgene av sine handlinger, sier Vegsund ?-Jeg tror alle er enige om at Ringheim trenger hjelp, og at det beste for ham er å melde seg for politiet, sier Vegsund. Det har også Ringheim et ønske om. Problemet er bare at han skyr varetekstfengsling som pesten. Dermed blir det trolig ikke noe avhør før politiet pågriper 19-åringen».
KLAGEN:
Klageren, Richard Ringheim, reagerer på den første artikkelen og på uttalelsene til professoren ved NTNU. Etter klagerens syn gir avisen inntrykk av at professoren har et vurderingsgrunnlag for å si noe om hans tilstand. «Disse uttalelsene som er trykket i avisen, holder ikke mål, bl.a. da professoren aldrig har pratet med meg, og derfor mangler vurderingsgrunnlag. Jeg føler meg meget ærekrenket og fornedret av denne artikkelen».
Bergens Tidende viser til at bakgrunnen for artikkelen er Ringheims etter hvert omfattende virksomhet som svindler. «For ett år siden hadde BT en artikkel der det fremgår at Ringheim alt på dette tidspunkt var siktet for 50 straffbare forhold i fem av landets politidistrikter? Det kan neppe være tvil om at denne unge mannen, som nettopp har rundet 20 år, er et interessant psykologisk fenomen. Han har til de grader søkt offentlighet at psykiater Berthold Grünfeld kaller ham ?en løgnaktig person som har et enormt behov for å komme i fokus?. Når adferden er så avvikende og så offentlig som i dette tilfellet, må det være legitimt for en redaksjon å spørre fagfolk hvordan de forklarer denne typen adferd og hva som kan gjøres for å få mannen på bedre tanker. Ringheim er opprørt over at en rettsmedisiner kan uttale seg uten å ha møtt ham. Til det er det å si at Ringheims adferd er kjent gjennom talløse oppslag i media. Det forbauser ikke oss at fagfolk på dette grunnlaget velger å uttale seg. Ringheim må akseptere at han blir diskutert i det offentlige rom når han stiller seg til skue».
Videre mener BT det er relevant og alminnelig å forhøre seg blant rettspsykiatere om årsaken til at personer begår straffbare handlinger for å forstå bakgrunnen for kriminell adferd. «Saken er ikke gitt øyenfallende plass i avisen. Vi har ikke sensasjonalisert fagfolkenes uttalelser på noen måte. Det er heller ikke mulig å anonymisere Ringheim». BT mener opplysningene fra psykiaterne er relevante.
Klageren påpeker som sitt klagegrunnlag er at han ikke på noe tidspunkt ble kontaktet for kommentar.
Bergens Tidende kan ikke se at retten til samtidig imøtegåelse er relevant i denne saken. «Her er det ikke kontroversielle påstander fremsatt om hva Ringheim har gjort, men faglige vurderinger av hvorfor han har begått en rekke kriminelle handlinger. Vi har tidligere hevdet og holder fast ved, at en person som stiller seg til skue på den måten Ringheim har gjort, må finne seg i å bli analysert og forklart, uten at det, etter vår vurdering, utløser noen tilsvarsrett fra Ringheims side. Det kan i denne sammenheng vises til en rekke eksempler på at personer som på spektakulært vis bryter samfunnets lover og regler blir gjenstand for faglig omtale og vurdering slik den Bergens Tidende har utsatt Ringheim for i dette tilfellet».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Bergens Tidende der en rettspsykiater uttaler seg om hva som får «lystløgneren» Richard Ringheim til å begå stadig nye kriminelle handlinger. Ringheim reagerer på psykiaterens omtale av ham, og mener avisen gir et inntrykk av at hun har vurderingsgrunnlag for å si noe om hans tilstand. Klageren viser til at professoren aldri har pratet med ham, og at uttalelsene framstår som krenkende og fornedrende. Videre anfører klageren at han ikke ble kontaktet for kommentar.
Bergens Tidende viser til at klageren har søkt offentlighet gjennom en etter hvert omfattende virksomhet som svindler. Slik avisen ser det, er klageren et interessant psykologisk fenomen, og det må være legitimt for en redaksjonen å spørre fagfolk hvordan de forklarer denne typen adferd og hva som kan gjøres for å få mannen på bedre tanker. Bergens Tidende påpeker at klagerens adferd er kjent gjennom talløse oppslag i media, og at fagfolk uttaler seg på det grunnlaget. Redaksjonen kan ikke se at retten til samtidig imøtegåelse er relevant i denne sammenhengen, og viser til at det ikke er framsatt kontroversielle påstander om hva klageren har gjort, men formidlet faglige vurderinger av hvorfor han begår kriminelle handlinger.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har tilstått en rekke forhold om svindel og falske nødmeldinger, og at han dagen før den innklagede artikkelen, på ny meldte om en falsk flystyrt. Utvalget noterer seg også at klageren har søkt, og fått, stor offentlig oppmerksomhet med sine falske oppringninger, og at disse har satt liv i fare.
Etter utvalgets mening måtte det stå redaksjonen fritt å innhente ekspertkommentarer for å få en faglig vurdering av klagerens adferd. Utvalget merker seg at uttalelsene prøver å forklare klagerens oppførsel og eventuelle behandlingsformer for hans adferd, og legger vekt på at det ikke framsettes beskyldninger om hva han har gjort. Utvalget noterer seg også at beskrivelsene av klageren er tatt med nødvendig forbehold og presentert i en nøktern form. Sett i lys av dette, sammen med hans offentlige profil, mener utvalget at vurderingene av klagerens handlingsmønster i dette tilfellet ikke er av en slik art at de utløser retten til samtidig imøtegåelse.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen