Gjermund Hagesæter via advokat mot Dagsavisen

» Her stenger Bjørn Kåre Larsen døren til stortingsrepresentant Gjermund Hagesæters (Frp) lukrative spilleautomater. Inntektene skulle deles 50/50 med to idrettslag, men det er bare topp-politikeren som har fått penger fra automatene. »

Brødteksten var følgende:

» 40 år gamle Gjermund Hagesæter fra Lindås sitter på Stortinget for Fremskritts-partiet, med plass i finanskomiteen. Før han ble stortingsrepresentant livnærte Frp-toppen seg blant annet på inntekter fra spilleautomater, blant annet i Odda. Men nå har kioskeier Bjørn Kåre Larsen satt en stopper for stortingsmannens ekstra-inntekter fra Hardanger.

PENGER I BØTTA
Forrige uke stengte nemlig Larsen Frp-toppens spilleautomater i Odda. Avtalen mellom Hagesæter og to idrettslag i Odda var at inntektene fra spilleautomatene skulle deles 50/50. Fire måneders drift uten at idrettslagene har fått en eneste krone var nok for hardingene.
– En uke etter stortingsvalget var Gjermund Hagesæter innom her og tømte automatene for penger. Senere har en annen kar vært her og tømt automatene for penger på vegne av Hagesæter, i en bøtte, forteller Larsen.
– Hvor pengene har tatt veien er det bare Hagesæter som vet, sier Bjørn Kåre Larsen.

VURDERER ANMELDELSE
Problemet for oddingene er at ingen av automatene har telleverk som kan registrere hvor mye penger som kommer inn, hevder kioskeier Larsen. Han vil politianmelde Hagesæter dersom idrettslagene ikke får sin andel av pengene.
Når ANB (Avisenes Nyhetsbyrå) ringer Gjermund Hagesæter, hevder han at automatpengene blir sendt til Odda i morgen. Hagesæter vil ikke ut med hvor mange aksjer han eier i EuroHolding, selskapet som disponerer automatene, og er uvitende om at spillehallen i Odda er stengt.
– Stengt? Det kjenner jeg ikke til. Dette må bero på en misforståelse?
– Hva synes du om å kombinere en bigeskjeft i automatbransjen med stortingsvervet?
– Det kan jeg ikke se noe problem med. Men som sagt, jeg har trukket meg ut av dette.
– Hvor mye eier du egentlig av Euro Holding?
– Jeg vil som sagt ikke svare på det.
– Men det er jo bare å ta en telefon til Brønnysund for å få svar på dette?
– Ok, det er jeg som eier alle aksjene. Men få med at jeg er interessert i å selge hele selskapet, sier Gjermund Hagesæter. »

KLAGEN:
Klageren , Gjermund Hagesæter via advokat, mener det omtalte oppslaget bryter med god presseskikk. Det understrekes at » [d]et er bl.a. ikke grunnlag for å påstå at han har hatt noen forpliktelse overfor idrettslagene. Han har heller ikke beholdt penger urettmessig, eller på annen måte misligholdt sin betalingsplikt overfor spillehalleierne. »

TILSVARSRUNDEN:
Dagsavisen avviser klagen, men «trodde vi var i ferd med å finne fram til en minnelig ordning der Dagsavisen skulle beklage sider ved vår omtale av den innklagede sak.»

Avisen presiserer at reportasjen er » en gjengivelse, bortsett fra at et avsnitt er noe forkortet, av en melding nyhetsbyrået ANB sendte ut lørdag 8. desember. »

Dagsavisen viser til at bakgrunnen for avisens dekning av saken » var en klage og senere en anmeldelse mot Gjermund Hagesæter, som på det tidspunktet eide Euro Holding AS 100 prosent. Klager var Bjørn Kåre Larsen. Euro Holding AS hadde plassert spilleautomater i hans lokaler. Inntektene skulle deles 50/50 mellom Euro Holding AS og to lokale idretts-lag, etter fradrag av husleie. Bjørn Kåre Larsen skulle få en skriftlig avtale og en månedlig husleie. Men Bjørn Kåre Larsen fikk ikke noen skriftlig avtale fra Gjermund Hagesæter. Verken idrettslagene eller Bjørn Kåre Larsen fikk noen penger. Verken idrettslagene eller Bjørn Kåre Larsen fikk noen penger. Da det var gått fire måneder, gikk Larsen til Bergensavisen med sin historie. Det var BAs artikkel som ble sendt ut av nyhetsbyrået ANB. »

Avisen trekker også frem at Bergensavisen tok kontakt med Gjermund Hagesæter for å få hans kommentar til kritikken. » Han bekreftet at det ikke var utbetalt noen penger til Bjørn Kåre Larsen og de to idrettslagene, men at han skulle betale dagen etter. Han svarte for øvrig lite tillitvekkende. Han hevdet at han ikke kjente detaljene i saken, noe som åpenbart ikke stemte. Han forsøkte å underslå sin egen rolle i selskapet, til tross for at han eide alle aksjene, var styreleder og daglig leder da automatene ble utplassert i Odda.

Dagsavisen vurderte det som at det var grunn for kritikken fra Bjørn Kåre Larsen mot Gjermund Hagesæter. Av en stortingsrepresentant må det forventes at vedkommende opptrer ryddig og helt etterrettelig i forretningsvirksomhet og overfor forretnings-forbindelser, spesielt når forbindelsene er ideelle organisasjoner som idrettslag. »

Avisen innrømmer imidlertid at saken ikke ble fulgt opp slik det burde vært gjort. » Vi sørget ikke for å skaffe oss informasjon om hva som skjedde med politianmeldelsen av Hagesæter. Og skrev derfor ikke at anmeldelsen ble henlagt som «intet straffbart forhold» da det skjedde. Det vises til at avisen tilbød å trykke en beklagelse, men at Hagesæter ennå ikke har svart på denne henvendelsen. »

Klageren går i tilsvarsrunden nærmere inn på innholdet i sin klage:

Det hevdes at utsagnene er tolkninger som hver for seg og samlet er beskyldninger om svindel og underslag. » Uttrykket «snøt» henspiller til bedragerilignende forhold. [?] Hagesæter fremstilles som en person man ikke kan ha tillit til. Utsagnene er et direkte angrep mot Hagesæters hederlighet og vandel. »

Klageren går deretter nærmere inn på faktum i saken. For det første understrekes det at » Gjermund Hagesæter var på tidspunktet for avisartiklene eier av Euro Holding AS. Frem til han ble valgt til Stortinget høsten 2001 var han styreformann og daglig leder i selskapet. Etter valget trakk han seg fra de nevnte verv og den daglige drift, og selskapet ble drevet videre av Terje Pedersen. Euro Holding AS driver med utleie av underholdningsspill (ikke utbetalingsautomater). » For det andre poengterer klageren at » [a]vtalen var at Larsen skulle få 50 % av spilleinntektene som leiebetaling for å ha spillene stående i sine lokaler. Det forelå ikke skriftlig avtale. Første tømming hos Larsen skjedde 16. november 2001. Larsen var da tilstede sammen med Terje Pedersen, og partene utfylte i fellesskap tømmeskjema nr. 1475 og 1476. [?] Larsen fikk pr. giro den 10.12.01 utbetalt halvparten av de beløpene som var opptalt i tømmerskjemaene. Betalingsmåte og ?tidspunkt var i henhold til det som tidligere var avtalt mellom partene, og som for øvrig fremgår av Euro Holdings standardkontrakt, som senere ble oversendt Larsen på hans anmodning. Som det fremgikk av tømmerskjemaene, har spillene et telleverk. Det er mulig å konferere telleverket med opptalte beløp for å kontrollere at inntektene er korrekte. »

Klageren mener det foreligger uriktige påstander både i Dagsavisens reportasje
9. desember 2001 og i avisens tilsvar:

Når det gjelder den innklagede reportasjen fra 2001 , anfører klageren for det første at » Hagesæter aldri har hatt noen som helst kontraktsmessig forpliktelse overfor de to omtalte idrettslagene «, og for det andre at » Euro Holding AS forholdt seg til sin avtale, som var med Bjørn Kåre Larsen. Selskapet hadde heller ikke brutt noen kontraktsmessig forpliktelse overfor ham. » For det tredje hevder klageren at avisen overdimensjonerte Hagesæters personlige engasjement i saken. » I tillegg til artikkelens ensidige fokusering mot Hagesæter personlig, nevnes det innledningsvis at Hagesæter «både har operert som «daglig leder og styreformann. Avisen tilslørte således at han hadde trukket seg fra disse vervene, og derfor ikke lenger tok aktivt del i den daglige drift. I artikkelen er det dertil uttrykkelig påstått at Gjermund Hagesæter personlig var innom Larsen for å tømme automatene for penger. Dette er nok en uriktig påstand. Larsen har senere overfor Hagesæter påstått at avisen har «feilsitert» ham vedrørende dette. » For det fjerde trekker klageren frem at i reportasjen » påstås det uriktig at [automatene] ikke har telleapparat, hvilket er egnet til å gi virkesomheten et useriøst preg. »

Vedrørende anførselen om uriktige påstander i avisens tilsvar , understreker klageren blant annet dette:
» * Inntektene skulle ikke deles med idrettslagene, men med Larsen. Hvilke avtaler Larsen hadde med idrettslagene, er saken uvedkommende.
* Larsen skulle ikke ha noen månedlig husleie (denne påstanden er ikke engang fremmet i artiklene.) Husleien var dekket i hans 50 % av spilleinntektene.
* Larsen fikk sine penger, ca. tre uker etter første og eneste tømming. Dette var innen kontraktsmessig forfall og uten forutgående purring.»

Avisen hevder dessuten at Hagesæter svarte » lite tillitvekkende» da han uforberedt ble kontaktet pr. telefon vedrørende detaljerte spørsmål om virksomheten. Dette begrunnes bl.a. med følgende påstand: «Han hevdet at han ikke kjente detaljene i saken, noe som åpenbart ikke stemte.» Faktum er at Hagesæter, da han ble kontaktet av journalisten, faktisk ikke kjente detaljene i saken. Man finner det bemerkelsesverdig at avisen fremdeles mener at dette «åpenbart» ikke stemmer, uten at det angis noen begrunnelse for beskyldningen. »

Klageren viser videre til at » avisen fremsetter nok en uriktig påstand når det hevdes at Hagesæter ikke har svart på om nevnte tekst vil være tilfredsstillende. Etter at Hagesæter ved vårt advokatfirma i lengre tid har måttet argumentere overfor Dagsavisen, har Dagsavisen akseptert Hagesæters forslag til tekst [?]. Partene har dessverre ikke kommet til enighet om alle forhold, fordi Dagsavisen har avslått å dekke Hagesæters nødvendige saksomkostninger. »

Det hevdes at avisen har brutt god presseskikk ved ikke å følge opp saken etter at den var henlagt. :» Selv om Hagesæter med dette var renvasket for de grove beskyldninger som var fremsatt av Dagsavisen, fant avisen ikke grunn til å meddele dette til sine lesere. Dagsavisen har med dette bevisst forsøkt å la leserne sitte igjen med et svært negativt og uriktig inntrykk av en kjent politiker. Man finner grunn til å stille spørsmålstegn ved avisens motiver for dette «, skriver klageren.

Klageren mener Dagsavisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten : For det første påstår klageren at avisen har brutt punkt 3.2, om kildekritikk. » Det fremgår at avisens kilde er spillehalleier Bjørn Kåre Larsen. [?] I situasjoner der kilder henvender seg til media som ledd i en privat konflikt, der målet er å henge ut motstanderen, bør pressen være særlig kritisk til kilden. Dette gjelder i særdeleshet der konflikten dreier seg om oppfyllelse av en kontrakt, hvor det ikke uten videre er gitt at kilden gir journalisten en riktig fortolkning av partenes forpliktelser. Journalistens aktsomhetsplikt bør også være vekket ved at det er en kjent stortingspolitiker som er gjenstand for angrep. Angrep mot politikeres hederlighet vil være særskilt ødeleggende, ettersom deres eksistens i stor grad avhenger av troverdighet overfor velgerne. »

Klageren hevder for det andre at avisen har brutt punkt 4.4, om dekning for overskrifter. Det trekkes frem at tittelen i den innklagede reportasjen fra 2001 går lengre enn det var dekning for i stoffet. » Det må antas å være erkjent fra avisens side at verken Hagesæter eller Euro Holding AS snøt verken idrettslag eller andre. »

For det tredje anføres det at Dagsavisen har brutt punkt 4.13, om rettelser og beklagelser: » Avisen så heller ikke noen grunn til å følge opp henleggelsen, som renvasket ham for beskyldningene, og unnlot på den måten å rette opp det feilaktige inntrykk avisen hadde skapt i opinionen. Man har heller ikke i ettertid sett noen beklagelse eller korrigering. Selv om ingen har hindret avisen i å trykke det forslag til «beklagelse» som er gjengitt i tilsvaret til PFU, er dette ikke gjort. »

Til slutt hevder klageren at avisen har brutt punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, og skriver: » Hagesæter ble ikke gitt anledning til samtidig imøtegåelse. I intervjuet av ham som ledsaget de første oppslagene den 09.12.01 ble han hovedsakelig spurt om sin befatning med Euro Holding AS, og i liten grad gitt anledning til å uttale seg om de sterke beskyldninger som var fremsatt mot ham personlig. Hagesæter ble bl.a. ikke gitt anledning til å gjøre seg kjent med beskyldningen om at han skal ha «snytt» to idretts-lag. »

Dagsavisen innrømmer at avisens » tittel gikk lengre enn det var dekning for i artikkelen fra ANB. Og det viste seg i ettertid, etter at politiets etterforskning var avsluttet, at den var gal.

Det gikk nesten et halvt år fra artikkelen sto på trykk, til Dagsavisen fikk brev fra Gjermund Hagesæters advokat. Først da ble vi kjent med at politiet hadde henlagt saken. Vi gikk i dialog med Hagesæter gjennom hans advokat, og tilbød å trykke en beklagelse og komme fram til en minnelig ordning. Våre forslag ble ikke akseptert av Hagesæter. Det kan derfor ikke anføres mot Dagsavisen at vi ikke snarest mulig beklaget vår tittel (jfr. VVP 4.13) og ikke fulgte opp saken. »

Beklagelsen som Dagsavisen opprinnelig tilbød Hagesæter å trykke, sto slik i avisen fredag
6. desember 2002 :

» DAGSAVISEN BEKLAGER
Dagsavisen formidlet i desember for snart et år siden kritikk fra en kioskeier i Odda mot Frp-politiker Gjermund Hagesæter, som på det tidspunktet eide selskapet Euro Holding AS 100 %. Kritikken dreide seg om leiebetaling for biljard og hockeyspill som dette selskapet hadde utplassert i kioskeierens lokaler. Forholdet ble politianmeldt av kioskeieren, men saken ble i begynnelsen av mars i år henlagt med begrunnelsen «intet straffbart forhold bevist». Dagsavisen beklager at vår framstilling av konflikten kunne gi inntrykk av at Gjermund Hagesæter hadde opptrådt uhederlig i forhold til kioskeieren og lokale idrettslag, og presiserer at det ikke foreligger noen mistanke om dette. Red. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagsavisen om Frp-stortingspolitiker Gjermund Hagesæters virksomhet i sitt spilleautomatselskap. Oppslaget var stort sett en gjengivelse av en melding nyhetsbyrået ANB hadde sendt ut dagen før. Klageren, Hagesæter via advokat, mener reportasjen bryter med god presseskikk, fordi den inneholder en rekke uriktige påstander og tittelen går lengre enn det er dekning for i stoffet. Likeledes hevder klageren at det her er utvist mangelfull kildekritikk, og at Hagesæter ikke i tilstrekkelig grad ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse. Klageren påstår også at avisen har brutt presseetikkens normer ved ikke å følge opp saken etter at den var henlagt, og at avisen i ettertid skulle ha foretatt en rettelse og kommet med en beklagelse.

Dagsavisen mener det var grunnlag for oppslaget, men innrømmer at saken ikke ble fulgt opp slik den burde. Den innrømmer også at reportasjens tittel gikk lengre enn det var dekning for i meldingen fra ANB, og viser derfor til at den senere har gått i dialog med Hagesæters advokat. Ifølge avisen ble imidlertid ikke partene før PFU-klagen enige om en formulering som kunne godtas, men i løpet av PFUs tilsvarsrunde har den likevel trykt en beklagelse. Avisen understreker at Hagesæter fikk komme til orde i saken, men mener han svarte lite tillitvekkende.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagsavisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken, og understreker at det er pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Utvalget vil i den sammenheng særlig trekke frem at personer som selv har påtatt seg en offentlig samfunnsrolle, må akseptere en mer nærgående presseomtale enn personer som ikke har slike roller.

Utvalget vil imidlertid vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som understreker at når det fremsettes sterke beskyldninger i pressen, skal de som utsettes for dette, så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene. I det påklagede tilfellet mener utvalget at det verken av oppslaget eller av tilsvarsrunden fremgår at Hagesæter ble konfrontert med alle beskyldningene da han første gang ble kontaktet av avisen. Dermed fikk han ikke faktisk mulighet til samtidig å imøtegå de mest sentrale anklagepunktene.

Utvalget registrerer avisens innrømmelse av at artikkelen fra ANB ikke ga dekning for reportasjens konstaterende tittel, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter (?) ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som er omtalt tidligere.» Utvalget konstaterer at avisen medgir at saken ikke ble fulgt opp slik den burde. Sett på bakgrunn av at avisen forut for henleggelsen ofret saken forholdsvis stor oppmerksomhet, mener utvalget at avisen hadde en selvstendig forpliktelse til å omtale henleggelsen.

Utvalget registrerer at avisen trykte en beklagelse underveis i PFUs tilsvarsrunde. Dette gir et mer balansert bilde av saken, men retter ikke opp det opprinnelige presseetiske over-trampet, og kom etter utvalgets mening for sent. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det står: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Dagsavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen