Hansen Sveis og Montering AS v. daglig leder Jan Magne Hansen mot Demokraten

Demokraten hadde fredag 30. mai 2008 en nyhetsartikkel i sin nettutgave med tittelen «Grov sosial dumping». Dette var også tittelen på tilsvarende artikkel som sto på trykk i papiravisen mandag 2. juni 2008. Papiravisen hadde også en førstesidehenvisning med tittelen «Utnyttes på det groveste».

I artikkelens ingress sto det:

«– Dette er dessverre ikke et enestående tilfelle i Fredrikstad, sier Rune Holmen i Fredrikstad Fagforening. I går ble det avdekket at sju polakker jobbet for 70 kroner timen og var innlosjert på små rom uten sanitære forhold og med kun kaldt vann».

Av brødteksten går det frem hva sosial dumping dreier seg om:

«I all enkelhet handler det om at arbeidsgivere hanker inn utenlandsk arbeidskraft på minilønn og ellers elendige arbeidsforhold, stikk i strid med arbeidslivets lover og regler.»

Videre fortelles det at de sju polske håndverkerne kontaktet Adecco om forholdene:

«En time senere kom de tilbake på nytt. Da hadde arbeidsgiveren fått nyss om deres ærend og regelrett kastet dem ut av så vel arbeidsplassen som de kummerlige bostedene med klar beskjed om at de skulle returneres til Polen.»

En konsulent i Adecco forteller at det nå arbeides for å finne en løsning for arbeiderne, og om deres tidligere arbeidsplass het det:

«Polakkene skal ha vært ansatt i et såkalt stråfirma. En Fredrikstad-bedrift som har opprettet en avdeling i Polen nettopp for å lokke arbeidskraft på dårlige vilkår hit.»

Under mellomtittelen «– Stor naivitet» uttaler Holmen fra Fredrikstad Fagforbund seg både konkret om enkeltsaken og om sosial dumping som sådan:

«– Det verste er at dette ikke er et enestående tilfelle i Fredrikstad. Det er én av mange saker i rekken. (…) – Det er et massivt problem og jeg blir mektig provosert.»

KLAGEN:

Klager er bedriften Hansen Sveis og Montering AS ved daglig leder, som mener at artikkelen har «skadet vår bedrifts omdømme», og at avisen «fremsetter en rekke udokumenterte påstander, som faktisk og beviselig er feil». Det klages også over at bedriften «ikke har fått imøtegå påstandene», verken samtidig eller i etterkant av publiseringen.

Klageren opplyser at mediedekningen startet med et oppslag i Fredriksstad Blad 31. mai 2008 da denne avisen brakte en artikkel med mer eller mindre samme innhold som Demokraten. I Fredriksstad Blad var bedriften navngitt, og den fikk også komme med sin versjon av konflikten som hadde oppstått. Klageren skriver: «Til tross for at Fredriksstad Blad fremsatte de samme usaklige og udokumenterte påstandene som Demokraten, lot de oss i alle fall imøtegå disse i avisen samme dag.»

Ifølge klageren tjente arbeiderne ikke 70 kroner timen, men derimot 131 kroner timen, og det anføres: «At medarbeiderne må betale skatt er muligens en skuffelse, men det er uansett ikke vårt problem at medarbeidere og journalister ikke vet forskjell på brutto og netto.»

Videre skriver klageren at påstandene om dårlige boforhold heller ikke er korrekte: «Når polske medarbeidere leies ut til vår bedrift her i Norge får de tarifflønn, og vi har kjøpt flere hus i Fredrikstad som er restaurerte og i god stand, slik at medarbeiderne skal ha gode norske boforhold. At det kreves husleie av leietakere er etter hva jeg vet helt normalt i Norge.»

Slik klageren ser det, er påstandene i Demokraten «enda grovere enn det som ble fremsatt i Fredriksstad Blad». Klageren opplyser at avisen har grunngitt den manglende imøtegåelsen med at firmanavnet ikke var nevnt, og at bedriften dermed ikke var identifisert, men klageren anfører: «Demokraten later altså som om ingen i Fredrikstad leser lørdagsutgaven av Fredriksstad Blad, byens største avis.»

Klageren mener at Demokraten har brutt Vær Varsom Plakatens punkt 4.1 og 4.4 idet «[v]erken tittel, oppslag eller bildebruk er saklig eller faktisk riktig. Overskriften går svært mye leng[er] enn det er dekning for å påstå og avisen har ikke engang funnet det nødvendig å undersøke om de fremsatte påstandene er faktisk riktige».

Videre mener klageren at avisen også har brutt punkt 3.2: «Det er ikke på noe tidspunkt gjort anstrengelser for å undersøke om de påstander de viderebringer er faktisk riktige.» I tillegg påpeker klageren: «Demokraten ga oss ingen anledning til å imøtegå påstandene som ble fremmet. De tok seg ikke bryet med å ta kontakt for å sjekke ut om det var hold i påstandene før saken ble trykket i avisa.» Det blir derfor hevdet at Demokraten også har brutt Vær Varsom Plakatens punkt 4.13 og 4.14.

I etterkant av at artikkelen sto på trykk ble det ifølge klageren holdt et møte der redaktøren og journalisten var til stede. Klageren ønsket et tilsvar på artikkelen, noe som ble avvist «all den tid vårt firma ikke var identifisert. Det var vi til gagns, etter førstesideoppslaget i Fredriksstad Blad to dager før».

Avslutningsvis peker klageren på at Fredriksstad Blad har hatt to oppfølgingsartikler om saken og at dette «muligens har begrenset skadeomfanget». Dette i motsetning til Demokraten som «på ingen måte har innsett at de har et ansvar for alt det de publiserer».

TILSVARSRUNDEN:

Demokraten viser i sitt tilsvar til at de «bevisst har valgt å ikke bruke navnet på det aktuelle firmaet eller navnene på de polske arbeiderne», og at deres hensikt i saken var å «sette søkelyset på utnyttelsen av utenlandsk arbeidskraft og polske arbeidere spesielt». Avisen valgte å bruke den lokale konflikten «som et eksempel på at informasjonsrutiner og klargjøring av arbeids- og boforhold tydeligvis ikke alltid er like gode når utenlandsk arbeidskraft blir ansatt». Avisen viser også til at det flere steder i artikkelen går frem at dette ikke er noe enestående problem.

Dette var også avisens holdning i møtet med klageren, og avisen mener det virker «uforståelig» at deres omtale av «sosial dumping av utenlandsk arbeidskraft i Norge» skal ha ført til et omfattende arbeid med skadebegrensning rundt bedriftens omdømme, slik klageren hevder.

Klageren opprettholder sin klage og mener avisen «ikke har forstått det vi som menigmann oppfatter som elementære rettigheter hvis man blir utsatt for angrep gjennom pressen». Videre gjentas det at flere av påstandene i avisen er feil, og at bedriften burde fått anledning til å svare for seg.

Klageren påpeker dessuten at Demokraten «unngår å problematisere det faktum at de kommer med en artikkel etter konkurrenten Fredriksstad [B]lad som identifiserte oss», og understreker at «’[h]alve byen’ visste hvem det var snakk om da de åpnet Demokraten mandagen etter oppslaget i Fredriksstad Blad».

Avslutningsvis minner klageren om at feilaktige opplysninger burde vært rettet og beklaget, og konkluderer: «Til tross for at avisa ikke klarer å belegge en eneste påstand mot min bedrift som er sanne, later avisen fortsatt som om artikkelen ikke gjelder Hansen Sveis og Montering AS.»

Demokraten har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Demokraten om syv polske arbeidere som har forlatt en lokal bedrift på grunn av svært dårlige arbeids- og boforhold. Klageren er bedriften der de polske arbeiderne var ansatt. Bedriften klager over at den ikke har fått komme til orde i avisen for å imøtegå påstandene. I tillegg anfører klageren at flere av påstandene som fremsettes, er feilaktige og udokumenterte. Selv om navnet på bedriften ikke fremkommer i artikkelen, mener klageren at den er identifisert, siden en svært lik artikkel med navn sto på trykk i en konkurrerende avis to dager tidligere.

Demokraten mener å ha publisert en generell artikkel om sosial dumping, og at bedriften ikke hadde krav på å få komme til orde, ettersom den ikke er blitt identifisert med navn i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg mener at det er naturlig at en lokalavis skriver om og avdekker kritikkverdige forhold hos en lokal bedrift. Det er imidlertid viktig å sørge for at de opplysningene som gis er korrekte, og at den som utsettes for beskyldninger får mulighet til å komme med sin versjon.

Et avgjørende spørsmål i denne saken er hvorvidt bedriften i artikkelen er identifisert eller ikke. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.» I denne saken mener utvalget at de polske arbeiderne, blant annet etter å ha vært avbildet i andre medier, må kunne regnes som kjente ansikter for deler av befolkningen i Fredrikstad. Uavhengig av dette, vil et bilde uansett bety at langt flere enn den nærmeste krets vil kunne identifisere både personene og dermed også hvilken arbeidsgiver det er snakk om. Det er også andre opplysninger i teksten som bidrar til at det er mulig å identifisere bedriften som omtales.

Retten til å få komme samtidig til orde og få et tilsvar på trykk, blir utløst når noen utsettes for sterke beskyldninger og angrep. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om at den som utsettes for sterke beskyldninger skal ha adgang til samtidig imøtegåelse, og punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar.» I det påklagede tilfellet er arbeidsgiveren beskyldt for forhold som kan innebære brudd på lover og regelverk. Dette er påstander som etter utvalgets mening utløser en slik imøtegåelses- og tilsvarsrett for bedriften.

Når det gjelder faktaopplysningene i saken, har avisen ikke tilbakevist påstanden fra klageren om at noe av det som fremkommer, er feilaktig. Utvalget viser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget mener det i denne saken ville være svært lett for redaksjonen å kontrollere opplysningene ved å kontakte klageren eller sjekke opplysningene på andre måter. Andre oppslag i lokalpressen tyder også på at dette er blitt gjort i disse mediene, og at flere av påstandene på denne måten er blitt tilbakevist.

Demokraten har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen