Molde kommune, v. rådmann Hilmar Windstad mot Romsdals Budstikke
Romsdals Budstikke (RB) utga lørdag 3. juni 2006 et bilag som innstikk i ordinær avis. Bilaget hadde den forestående Byfest Molde 7.-11. juni som tema og var utstyrt med «BYFESTAVISA» som tittelhode på førstesiden. Med liten skrift ble det under hodet opplyst: «Bilag til ROMSDALS BUDSTIKKE».
Av tabloidbilagets 36 sider var vel 15 sider annonser, herunder en helside med Byfest Moldes offisielle program. Blant sponsorene med logoer i bunnen av programannonsen var også Romsdals Budstikke. Alle bilagets sider var sammen med pagineringen merket med «BYFESTAVISA» og «Romsdals Budstikke».
Fredag 14. juli brakte RB i ordinær avis en nyhetsreportasje med hovedtittelen «-Byfestavisa altfor kommersiell» og undertittelen «Trolig underskudd for byfesten». Ingressen:
«Molde kommune mener Byfestavisa Romsdals Budstikke utga ble altfor kommersiell. For framtida vil kommunen sikre seg mer av inntektene selv.»
Og videre i brødteksten:
«I et brev til avisa hevder rådmann Hilmar Windstad at det produktet som ble utgitt ikke var i samsvar med det som var avtalt på forhånd. -Romsdals Budstikke forsikret at de ville gi ut et produkt basert på allment tilgjengelig materiale og ha
en redaksjonell profil. Selv om innstikksbilaget som kom inneholder redaksjonelt materiale, presenterer bilaget seg som mer kommersielt annonsefinansiert produkt enn forespeilet. Bilaget har dessuten en form som kan gi leseren opplevelsen av å sitte med den offisielle avisa for byfesten, skriver rådmannen.»
Fungerende rådmann Magne Orten er i tillegg intervjuet, og han uttaler bl.a.:
«-Vårt poeng er at byfestavisa er et arrangement som det er knyttet rettigheter til, på samme måte som for eksempel jazzfestivalen. Dersom arrangementet skal videreføres forutsetter vi at det inngås avtale med rettighetshaver hvis avisa ønsker å gi ut et liknende produkt.»
Orten «viser til de møtene avisens representanter hadde med kommuneledelsen på forhånd der det ble forespeilet et hovedsakelig redaksjonelt produkt, men som var finansiert med annonser». «- Men det produktet som kom, hadde en helt annen kulør enn det som var forespeilet. Den hadde en langt mer kommersiell profil enn det Byfesten ønsker å bli identifisert med, sier Orten.»
I en underartikkel uttaler kst. ansvarlig redaktør i RB, Per-Kristian Bratteng, at «Romsdala Budstikke trenger ikke spørre Molde kommune om lov til å lage avis om byfesten.»
«-I møte vi hadde med kommunen 29. mai ble det tvert imot understreket at vi selv må bestemme hvilket bilag vi skal lage. Byfestavisa ble laget på et fritt og uavhengig grunnlag på samme måte som vi ellers lager avis, sier Bratteng. Han mener kommunens reaksjon bunner i uvitenhet om en del publisistiske prinsipper.»
KLAGEN:
Klager er Molde kommune ved rådmann Hilmar Windstad, som opplyser at Byfest Molde i 2006 ble arrangert for andre gang, «drevet frem og koordinert av Molde kommune ved kulturavdelinga». «Ved arrangementet i 2005 ble Romsdals Budstikke forespurt av Molde kommune om de kunne utgi en egen avis for arrangementet – noe avisen takket nei til. Det ble derfor inngått avtale med en annen mediebedrift om utgivelse av egen avis for arrangementet.»
«Foran BYFEST 2006 ble Romsdals Budstikke igjen kontaktet. Denne gang i egenskap av mulig sponsor. RB takket ja til dette tilbudet, men i dette lå det ingen avtale om utgivelse av en avis for BYFEST 2006. Her hadde kommunen allerede en dialog med samme firma som utga avisen i 2005.»
«I prosessen frem mot arrangementet i 2006, ble Molde kommune kjent med at Romsdals Budstikke likevel planla en egen avis om arrangementet. Derfor tok Molde kommune initiativ til et møte for å oppklare eventuelle misforståelser. Fra Romsdals Budstikke deltok konst. direktør Stig Waagbø og konst. redaktør Per-Kristian Bratteng. Her ble det fra RB’s representanters side presisert at Romsdals Budstikke ville dekke byfesten på
normalt redaksjonelt vis. De øvrige møtedeltagerne oppfattet dette slik at stoffet ble å finne i den normale avisen – som en naturlig del av Romsdals Budstikke.»
«Overraskelsen ble derfor stor da Romsdals Budstikke likevel 3. juni utkom med et bilag i tillegg til sin egen avis. Hodet på avisen var: BYFESTAVISA – og det var ikke noe i bilaget som bekjentgjorde hva slags produkt dette var – om det var et selvstendig redaksjonelt RB-produkt eller den offisielle BYFESTAVISA.»
«Molde kommune mener bilaget representerer et klart avtalebrudd i forhold til det møtet som ble avholdt. Bilaget gir leserne et klart inntrykk av at dette er den offisielle BYFESTAVISA. Det er ikke innhentet noen tillatelse eller annen aksept fra Molde kommune i forhold til å benytte navnet på vårt arrangement.»
«I ettertid ble Molde kommune oppmerksom på at Romsdals Budstikke allerede en måned før møtet med Molde kommune, hadde sendt ut informasjon til annonsører i regionen der de opplyser at de skal utgi et eget bilag i forbindelse med byfesten. Det er åpenbart at produktet er kommersielt motivert, og i stor grad drevet frem av inntekts-potensialet og ikke av det redaksjonelle behovet. I møtet med Molde kommune opplyste ikke de ansvarlige i RB noe om den informasjon som var sendt ut til potensielle annonsører.»
«På bakgrunn av dette sendte Molde kommune et brev til Romsdals Budstikke 11. juni der kommunen bemerket disse forholdene. Dette brevet ble ikke omtalt i Romsdals Budstikke før 13. juli – etter at NRK Møre og Romsdal hadde fått tak i brevet sendt fra Molde kommune.»
«I den påfølgende dekning i Romsdals Budstikke ble den redaksjonelle vinklingen til at «Molde kommune vil bestemme hva som skal stå i avisen». Til nettstedet Propaganda uttaler konst. redaktør Bratteng at… «de (RB) også kunne laget et bilag på 40 sider om Quart-festivalen i Kristiansand, dersom leserne ville vært interessert i det.» Redaktøren uttaler seg her som om bilaget er en del av det ordinære redaksjonelle stoffet.»
«Molde kommune har imidlertid selvsagt aldri ment at den skulle bestemme hva Romsdals Budstikke skriver redaksjonelt. Ei heller har Molde kommune noe imot at man benytter bilag og utvider avisens dekning forutsatt at det fremgår som del av den samme avis eller samme redaksjonelle miljø.»
Klageren oppsummerer de punkter der man mener avisen har brutt god presseskikk:
* «Utgir et bilag som gis preg av å være en offisiell avis for et arrangement uten at dette stemmer eller er avtalt. Bilaget bærer bl.a. ikke avisens navn eller logo som den vanlige avisen gjør.
* Benytter et merkenavn – BYFEST – og tjener penger på dette uten at dette er avklart med rettighetshaverne.
* Presenterer innsigelsene fra Molde kommune i etterkant feilaktig ved å presentere de som et forsøk fra kommunen til å bestemme den redaksjonelle linjen i avisen.
* Forsøker å legitimere et rent kommersielt motivert produkt (uten avtale) med begrunnelse knyttet til begrep som trykkefrihet, redaksjonell frihet, fritt og selvstendig grunnlag og publisistiske regler.»
Til slutt skriver klageren:
«Overfor arrangører av ulike begivenheter innen kultur, idrett og kommersielle tiltak, er det avgjørende og kommersielt viktig om de har eksklusiv rett til å utgi sin egen publikasjon – eller om en dagsavis, uten hensyn til rettighetshavere, kan gi ut bilag som gir inntrykk av å være arrangementets offisielle trykksak – og dermed også sikre seg betydelige deler av annonseinntektene ved å utnytte kommersielt et produkt som andre har skapt/skapt marked for.»
Sekretariatet ba i første omgang RB om en kortfattet redegjørelse for saken, sett fra avisens side.
Romsdals Budstikke bekrefter i svarbrev klagerens opplysning om at sponsoravtalen med RB «ikke inneholder avtale om å utgi ei avis i tilknytning til Byfesten». «Men det står heller ingenting om at vi ikke skal utgi et bilag. I forhold til redaktørens uavhengighet og redaksjonelle frihet ville det forsiktig sagt vært uheldig å inngå slike avtaler. Vi laget et bilag om Byfesten, ikke for Byfesten.» «Romsdals Budstikke trenger ikke innhente tillatelse fra Molde kommune for å lage et redaksjonelt bilag om Byfesten.»
Videre viser RB til at det påklagede bilaget ble distribuert som innstikk i avisen. Det avvises at bilaget bærer preg av å være en offisiell avis for Byfesten, og redaksjonen peker her på følgende punkter:
* «Det er på forsiden merket «Bilag til Romsdals Budstikke lørdag 3. juni 2006».
* Hver eneste sidepagina er i tråd med Romsdals Budstikkes pagina i ordinær avis.
* Layout er i tråd med layout på andre temasider i Romsdals Budstikke.
* Det er våre egne journalister, fotografer og frilansere som har laget stoffet på fritt og uavhengig grunnlag.»
For øvrig opplyser RB at det i forkant av utgivelsen var uenighet om hvorvidt avisen kunne bruke logoen for Byfesten, «som kommunen mener å ha rettigheten til». «Denne logoen ville det vært naturlig å bruke som hode på forsida av bilaget dersom dette var den offisielle avisa. (…) Logoen er derfor ikke benyttet i annet enn kommunens annonse i Byfestavisa der programmet er offentliggjort. I den grad bilaget kan anses for å være den offisielle avisa for Byfesten, vil vi påstå at kommunen med sin annonse selv har bidratt til dette.»
Sekretariatet satte på det foreliggende grunnlag ordinær tilsvarsrunde i gang. «Vi går ut fra at store deler av avisens svarbrev også vil kunne inngå i et formelt tilsvar til klagen, men sekretariatet savner redaksjonens kommentarer til det som er klagerens hovedanliggende, dvs. det man oppfatter som avtalebrudd i forhold til hva partene kom fram til i møtet som omtales i klagebrevets fjerde avsnitt.»
TILSVARSUNDEN:
Romsdals Budstikkes gjentar i sitt tilsvar hovedpunktene i avisens første svarbrev. «I forhold til punktet om at Romsdals Budstikke skal ha brutt en avtale med Molde kommune, vil vi bestemt avvise påstanden og finner det nødvendig å understreke følgende:
1. I møtet med Molde kommune som Romsdals Budstikke tok initiativ til (ikke Molde kommune, som rådmannen sin klage feilaktig hevder), gikk det klart fram at avisen hadde til hensikt å lage et bilag om Byfesten. At kommunen etter møtet har en oppfatning av at Romsdals Budstikke ikke skal gi ut et bilag, er meget underlig. Dette fordi ordføreren i møtet kom med en oppsiktsvekkende anmodning til avisens ansvarlige redaktør om å flytte annonsene fra det planlagte bilaget til ordinær avis. Dette ble naturligvis avslått av undertegnede.
2. Jeg finner det også merkelig at det kom som en overraskelse på kommunen at det skulle utgis et bilag når kommunen har rykket inn en helsides annonse på siste side i det samme bilaget.
3. Intensjonen Fra Romsdals Budstikke var hele tiden å utgi et bilag, noe vi heller ikke la skjul på i møtet. Men i møtet med kommunen, fem dager før utgivelse, var det prinsipielt uriktig av meg som ansvarlig redaktør å låse meg til en lovnad om at vi skulle utgi et bilag – i stedet for å presentere stoffet på egne temasider. Det var også grunnen til at jeg i møtet heller ikke ville si noe om sidetallet.»
Klageren fastholder at det påklagede innstikkbilaget «ble et annet og mer kommersielt produkt enn avisen forespeilet Molde kommune i det møtet som fant sted forut for Byfesten».
«Poenget i saken er at Romsdals Budstikke her har utnyttet en situasjon og et produkt som er skapt av Byfest Molde og med rettigheter eid av denne, for å tjene penger. De selger seg altså på et produkt, og en rettighet, Byfest Molde har bygget opp verdien på. At kommunen hadde en helsides annonse i bilaget er saken uvedkommende all den stund innstikkbilaget i seg selv verken var noe problem eller noen overraskelse.»
«Problemet ble altså det kommersielle preg bilaget fikk, som står i kontrast og motsetning til det redaksjonelle produkt Romsdals Budstikke forespeilet kommunen å ville utgi og som kommunen og Byfest Molde ville ha akseptert. Det vil være et problem for mange rettighetshavere i landet dersom den slags opptreden skal være tillatt og akseptert, og at denne type utgivelser ikke skal være knyttet til krav om avtale med rettighetshaver.»
Romsdals Budstikke har pr. telefon meddelt at avisen ikke har ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Molde kommune påklager at Romsdals Budstikke (RB) brøt det de oppfattet som en avtale med avisen da den utga et konkurrerende kommersielt basert spesialbilag forut for Byfest Molde 2006. Kommunen viser til et forutgående møte med RBs ledelse, der det etter klagerens mening ble presisert fra avisens side at man ville forhåndsomtale byfesten på normalt redaksjonelt vis. Etter kommunens mening ga RBs bilag dessuten urettmessig inntrykk av å være arrangementets offisielle publikasjon, ved å bli utstyrt med betegnelsen «Byfestavisa» på forsiden.
Klageren reagerer også på en senere reportasje i ordinær avis, der man mener det skapes et feilaktig inntrykk av at kommunen, gjennom et brev til RB, har forsøkt å bestemme avisens redaksjonelle linje. Klageren anser at det i brevet utelukkende er vist til hva som i møtet med avisen ble avtalt, og hvilke rettigheter kommunen har som hovedarrangør av byfesten.
Romsdals Budstikke bestrider å ha inngått noen avtale med klageren om ikke å utgi et byfestbilag. Avisen anfører at det ut fra redaktørens uavhengighet og redaksjonell frihet ville vært uheldig å inngå en slik avtale. RB understreker sterkt at man ikke trenger å innhente kommunens tillatelse for å lage et redaksjonelt bilag om byfesten. Det avvises også at det påklagede bilaget bærer preg av å være arrangementets offisielle publikasjon, siden det på forsiden også står «Bilag til Romsdals Budstikke».
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand om hva som skulle kunne oppfattes som avtale mellom partene etter det omtalte møtet forut for utgivelsen av RBs byfestbilag. Utvalget kan vanskelig gå inn på hvilke juridiske rettighetskrav Molde kommune måtte ha grunnlag for å gjøre gjeldende i et tilfelle som dette, siden det ligger utenfor presseetikkens og utvalgets område.
På en slik bakgrunn kan utvalget bare generelt understreke pressens rett til fritt å vurdere hva man ønsker å utprøve som redaksjonelle produkter. Selv om utvalget en rekke ganger har vektlagt at bilag til presseorganer i prinsipp bør ha sitt utspring i redaksjonelle ønskemål og vurderinger, kan det ikke være utvalgets oppgave å finne balansepunktet mot kommersielle interesser i hvert enkelt tilfelle. Etter utvalgets mening må det presseetisk vesentlige være at klageren er gitt anledning til fullt ut å uttrykke sitt syn på RBs handlemåte i avisens egne spalter.
Romsdals Budstikke har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 24. oktober 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller