Advokat Frode Sulland p.v.a. klient mot Dagbladet

SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde fredag 13. august 1999 en førstesidehenvisning nederst på siden, angående trippeldrapssaken fra Orderud gård i Sørum. Den siktede Veronica Orderud var avbildet, og henvisningstittelen lød:
» TRIPPELDRAPET – Triste BREV fra Veronica «.
Over halvannen side inne i avisen lød sitattittelen » ‘Det gjør så fryktelig vondt, dette her’ «, med undertittelen » Veronica Orderud, i brev til sin mor «. Artikkelen var illustrert med et helsides bilde av mor og datter fra et par år tilbake, og det het i ingressen:
» ‘Kreftene begynner å ta slutt. Jeg savner Per så fryktelig. Det gjør så forferdelig vondt, dette her,’ skrev Veronica til sin mor Bodil Kirkemo forrige onsdag, etter at hun for andre gang måtte avbryte et politiavhør. Og få dager før hun ble innlagt på sykehus. »
I artikkelen beskrives det hvordan Veronica Orderud – to dager etter at hun skrev brevet – brøt sammen for tredje gang i løpet av et par uker, denne gang i retten. «Forsvarer Frode Sulland bekrefter at hun nå er overført til en annen helseinstitusjon.» Videre skriver avisen:
» I løpet av den siste måneden har Veronica Orderud sendt tre brev til mamma i Oslo. I brevene veksler den hardt pressede 27-åringen mellom selvransakelse, gryende optimisme og dyp pessimisme. Hun skriver akkurat hva hun synes om politiet, hun roser forsvarerne sine, forteller hvor mye hun savner Per og hvor sterkt hun ønske seg friheten tilbake. Hun beretter om små og store hendelser, og spør etter nytt om sine kjæreste slektninger og venner. »
Dagbladet gjengir datoene for når brevene er skrevet, og siterer detaljert fra innholdet i dem. I et brev datert 25. juli skriver Veronica Orderud bl.a.: «- Jeg lurer på om vi kommer hjem til jul. Hun i Landås-saken satt i fire måneder.» Og avisen tilføyer: «Savnet av tantebarna – ikke minst hennes medsiktede halvsøsters Kristins sønn – er stort for Veronica. Hun forteller at hun også savner ‘jentene’ (hundene Wandi og Åldie).»
Det siste brevet Dagbladet refererer fra er skrevet 4. august:
» Nå legger hun ikke skjul på at hun har problemer med å holde ut. Tydeligvis holder lite annet enn tanken på Per henne oppe. »
Og avisen sisterer:
» – Fikk et lite brev fra Per i dag. Helt nøytralt selvfølgelig, men det var godt likevel. Gleder meg til å se ham på fengslingsmøtet. Advokatene har ikke noe håp om at vi kan komme hjem nå. »
For egen regning tilføyer Dagbladet:
» Sjokk, skuffelse og skyldfølelse etter å ha følt seg sviktet av halvsøsteren, skinner gjennom i brevene – trolig fordi Kristin beskylder henne og Per for å ha kjøpt våpen og planlagt drapene. Hun skriver blant annet at hun ikke trodde ting kunne bli verre etter drapene og begravelsen. »
Igjen siterer avisen fra 4. august-brevet:
» – Men så raste verden sammen. Jeg lurer på hva Per tenker. Dette er jo min feil. Det hadde ikke skjedd dersom ikke jeg hadde latt henne komme og gå som hun ville på Orderud. »

KLAGEN:
Klager er advokat Frode Sulland, på vegne av sin klient Veronica Orderud. Generelt om pressens dekning av saken skriver advokaten innledningsvis:
«Trippeldrap-saken på Sørumsand er en svært alvorlig og meget spesiell straffesak. Etterforskningen har vist seg å være svært omfattende og langvarig. Noe av det mest spesielle med saken er likevel medienes dekning av denne.Helt fra drapene fant sted i pinsen 1999 har avisene og andre media – særlig Dagbladet og Verdens Gang – nesten daglig hatt store oppslag om saken, ofte som hovedoppslag på førstesiden.
I tillegg til at mediedekningen har vært usedvanlig omfattende, har den i uvanlig utstrekning medført avdekking av informasjon fra etterforskningen. Avisene har jevnlig kunnet bringe detaljerte gjengivelser av forklaringer fra både siktede og vitner, samt opplysninger om politiets tekniske etterforskning. En lang rekke av disse opplysningene gis også direkte under henvisning til politikilder. Det er lite tvilsomt at mediene har fått mange av disse opplysningene ved at enkelte tjenestemenn har brutt sin taushetsplikt , jfr. vedlagte kopier av innlegg og intervju med professor Johs. Andenæs i Aftenposten 3.9. og 15.9.1999.»
Og advokaten fortsetter:
» Mediaomtalen har også rettet et usedvanlig fokus på enkelte av de siktedes personlige forhold. Både enkeltvis og samlet er det oppslag som innebærer krenkelse av både ære og privatliv. Det er også oppslag som er basert delvis på feilaktige opplysninger fra anonyme kilder, og som bringer nærgående opplysninger som er lite relevante for saken .»
Når det gjelder det påklagede oppslaget 13. august, reagerer klageren primært på avisens gjengivelse av klientens brev. Han påpeker i tillegg bruken av et ikke tidligere publisert bilde. Advokaten skriver:
» Gjennom å få tilgang på disse brevene har avisen uten Veronica Orderuds samtykke brakt videre hennes betroelser og uttalelser til sine nærmeste. Oppslaget synes å være brudd på ‘Vær Varsom-plakatens’ pkt. 3.9 og 4.1. Brevene har avisen antagelig fått tilgang til fra Veronica Orderuds pårørende. Antagelig i beste mening, men uten å ha kunnet vurdere konsekvensen av dette fullt ut, har de dermed brakt videre meddelelser som var ment til et helt annet formål. Avisen har ved dette misbrukt personer i en svært belastet og ubalansert situasjon. »
Etter klagerens mening er det et viktig moment i sammenhengen «at det ikke kan være tilstrekkelig saklig begrunnet i forhold til saken å trykke slike personlige og intime betroelser. Oppslaget bes derfor også vurdert i forhold til pkt. 4.3. Oppslaget bes også vurdert i forhold til pkt. 4.10, når det gjelder billedbruken.»

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet kommenterer innledningsvis klagerens generelle anførsler om pressens dekning av Orderud-saken. Avisen sier seg enig med advokat Sulland i at «de ulike sidene ved mediedekningen av trippeldrap-saken fortjener en omfattende analyse og diskusjon, og at det er ønskelig at PFU spiller en rolle i en slik gjennomgang». » PFU’s behandling av flere klager i Orderud-komplekset er en del av dette bildet .»
Når det gjelder advokatens «fellesmerknad», om at mediedekningen har » i uvanlig utstrekning medført avdekking av informasjon fra etterforskningen «, mener avisen at denne påstanden «må sees i sammenheng med at sentrale punkter i klagen omfatter Dagbladets kildebruk (VV-plakatens pkt. 3.2). Et annet viktig punkt er påstanden om krenkelse av ære og privatliv.»
Avisen mener advokaten «selvfølgelig [har] rett når han karakteriserer trippeldrap-saken på Sørumsand som en svært alvorlig og meget spesiell straffesak. Dekningen må også vurderes i lys av dette forholdet. (…) I sum innebærer dette at Orderud-saken vil -og skal – pådra seg betydelig mer offentlig oppmerksomhet enn andre kriminalsaker. Siktelsen og de beviser påtalemyndigheten har lagt fram, peker også mot et sterkere søkelys på det som omfatter private forhold. »
Om forsvarernes og politiets/påtalemyndighetens roller, og spørsmålet om forhåndsdom, skriver Dagbladet bl.a.:
«Selv om advokatenes rolle overfor media er omstridt også i deres egne rekker, er det allikevel alminnelig akseptert at forsvaret har anledning – til dels også plikt – til å korrigere eller ta til motmæle mot påstander som oppfattes som uriktige eller krenkende. Orderud-saken er et særlig godt eksempel på det. Situasjonen i denne saken har vært at de sentrale forsvarerne har vært i bortimot daglig kontakt med media, noe som bl.a. er blitt begrunnet med lekkasjer fra politiet. »
Avisen konkluderer på dette punkt med at » den tilsvarsrett advokatene utøver på vegne av sine klienter, nærmest er satt i system. Dette gjelder også de forhold som omfattes av klagen over Dagbladet. »
På generelt grunnlag tar avisen også for seg kildebruken i kriminalsaker, og skriver bl.a.:
«Kildevernet skal brukes for å få fram opplysninger som offentligheten ellers ville vært avskåret fra. Men det skal ikke brukes for å skjule kildens manglende troverdighet eller utnyttes til å fremme skjult, uansvarlig kritikk. Bruken av åpne eller skjulte kilder henger nøye sammen med samfunnets alminnelige åpenhet.» » En strengt refererende journalistikk er altså ikke nødvendigvis den mest etiske, og den gir leserne smalere informasjon enn om bredere journalistiske arbeidsformer blir brukt. »
Dagbladets påstand er derfor at » en bredere og dypere kildebruk er best egnet til å forhindre forhåndsdommer og skape balanse. »
Når det gjelder «grensene for omtale av private forhold», viser Dagbladet til at punkt 4.3 i VV-plakaten «ikke legger ned noe generelt forbud mot publisering av av ‘ personlige og private forhold. ‘ Private forhold skal vernes ‘ når dette er saken uvedkommende ‘. Vi er altså inne på et område som også faller inn under kravene om at publisering av identitet og private forhold skal tilfredsstille berettigede informasjonskrav. »
Og avisen tilføyer her:
» Ikke noe sted er sammenhengen mellom det offentlige og det private tettere vevet sammen enn i voldskriminaliteten. Svært ofte vil samfunnet ha et helt berettiget krav på innsyn i privatlivet i drapssaker. Uten slikt innsyn vil slike kriminelle handlinger være vanskelige eller umulige å forstå. (…) I mange drapsssaker må slik innsikt veie tyngre enn hensynet til personer som er siktet eller tiltalt. »
Dagbladet mener Orderud-saken er et slikt tilfelle, fordi det her handler «om drap på tre personer og hvor siktelsen er tett knyttet opp til forhold som berører de indre forhold i en liten familiekrets.» » Slik saken står nå (før tiltale og evt. dom) er den umulig å orientere seg i uten at forhold fra privatsfæren trekkes frem. »
Angående den konkrete påklagede artikkelen («Triste brev fra Veronica») redegjør Dagbladet:
«Klagen gjelder punktene 3.9 (om misbruk av andres manglende dømmekraft), 4.1 (om saklighet og omtanke) og 4.10 (om billedbruk) i Vær Varsom-plakaten. Reportasjen bygger på tre brev fra Veronica Orderud til moren Bodil Kirkemo som Dagbladet har hatt tilgang til i forståelse med Bodil Kirkemo. I reportasjen beskriver Veronica bl.a. hvordan hun opplever soningsforholdene, sine utdanningsmuligheter, forholdet til politiet og forsvarerne og hun omtaler ektefellen Per Orderud. Reportasjen gir innsikt i hvordan livssituasjonen fortoner seg for en person som er siktet for drap. »
Og videre:
«Dagbladets kontakt med Bodil Kirkemo er av langvarig karakter og forholdet til avisen er basert på gjensidig tillit. Bodil Kirkemo var, da hun lot avisen få innsyn i brevene, svært nøye med hva som kunne komme på trykk og hva som ikke egnet seg . Artikkelen er derfor nøye redigert med tanke på å unngå ordlyd eller sitater som kunne virke utleverende. Antall sitater er derfor sterkt begrenset. Artikkelen ble to ganger gjennomlest og korrigert av Bodil Kirkemo, som etter å ha godkjent innholdet, ba Dagbladet kontakte Veronica Orderuds advokat Frode Sulland.»
Ifølge avisen ble dette også gjort, og » manuskriptet ble lest opp for Sulland .» «Han ble gitt mulighet til – og utførte også – strykninger, justeringer og korreksjoner i teksten. Sulland understreket i samtalen at han prinsipielt var mot offentliggjøring av brevene, men sa også at artikkelen var skrevet med nennsom hånd. »
Og avisen fortsetter:
«Når Dagbladet beskriver denne prosessen, er det ikke for å forminske avisens ansvar for den reportasjen som kom på trykk. Tvert imot er det helt klart at Dagbladet har det hele og fulle ansvar for reportasjen, uavhengig av samtykke fra Bodil Kirkemo eller at advokat Sulland fikk lese gjennom og korrigere manus . Poenget er at Bodil Kirkemo gjennom sin handlemåte vise at hun verken var i ubalanse eller uvitenhet om den virkning reportasjen kunne forventes å få. Hennes motiv for å medvirke til reportasjen var helt klart at hun ønsket å formidle et inntrykk av datterens livssituasjon som fengslet og drapssiktet.»
Når klageren viser til VV-plakatens pkt. 3.9, mener Dagbladet derfor at han gjør Bodil Kirkemo umyndig. «Hun er fratatt sin dømmekraft og forvandlet til offer. En fellelse i PFU vil stadfeste et slikt stempel. Hvis PFU allikevel finner at Dagbladet er å bebreide, mener vi det er viktig at dette får en form som ikke umyndiggjør Bodil Kirkemo. »
For øvrig viser avisen til at «reportasjens presentasjon og plassering er nøktern og ikke kan sies å være kritikkverdig eller uetisk. Den tospaltede henvisningen på førstesiden (det er ikke oppslag slik Sulland skriver) er nøkternt beskrivende i form og innhold. Som helhet må Dagbladets reportasje sies å formidle et inntrykk av Veronica Orderud som er åpent og positivt for hennes person og situasjon. »
Angående bildebruken, kan ikke avisen se at denne skulle være i strid med VV-plakatens pkt. 4.10, om bruk i annen sammenheng enn den opprinnelige. «At det – som Sulland skriver i sin klage – ikke tidligere er publisert, har i seg selv ingen betydning for det etiske spørsmålet.» » Her dreier [det] seg om et bilde som viser de to hovedpersonene i reportasjen. »
Klageren benytter sitt tilsvar til også å kommentere avisens generelle synspunkter på Orderud-saken, og skriver:
«Dagbladet ser her ut til å mene at saken nødvendiggjør større oppmerksomhet enn ellers. Slike synspunkter åpner naturligvis for en prinsipiell debatt om pressens rolle i kriminalsaker, der det vil være felles enighet om at pressen har en rett og en plikt til å dekke slike saker, men der spørsmålet er hvor grensen for pressens dekning skal settes. Det er således en uomstridt selvfølgelighet når Dagbladet senere i uttalelsen peker på at drap ikke kan henvises ’til privatlivet’ .»
Dessuten skriver advokaten:
«Det mest sentrale og grunnleggende spørsmål i forbindelse med pressedekning av Orderud-saken, er etter vårt syn hvilken vekt som kan legges på ‘offentlighetens interesse’ i å få informasjon. Det er denne interesse som hele tiden må veies mot motstående hensyn, for eksempel problemene ved bruk av anonyme kilder, faren for forhåndsdom, hensynet til privatlivets fred osv. Det er ikke slik at offentligheten har et berettiget krav på enhver form for informasjon. Det må derfor være sentralt i alle disse sammenhenger å ha et standpunkt til hva som er av berettiget interesse å gi informasjon om… «.
Klageren viser også til pressens oppgave som «overvåker», men mener denne funksjonen «åpenbart [er] skjøvet i bakgrunnen i Orderud-saken. «Med ytterst få unntak har pressen vært lite kritisk i forhold til etterforskningen eller de rettsavgjørelser som foreligger i saken.»
For øvrig er klageren enig i Dagbladets beskrivelse av at «forsvarerne i den senere tid har fått en mer fremtredende rolle i offentligheten før saken kommer opp for retten». «Begrunnelsen for dette må i første rekke sies å være dels at pressen er mer ‘aggressiv’ og pågående i sin dekning av kriminalsaker, dels at politiet ser ut til å ‘bruke’ pressen mer enn tidligere. Dette gjør at forsvarere oftere har behov for å korrigere opplysninger som offentliggjøres.»
Klageren har innsigelser mot Dagbladets synspunkter på kildebruken i kriminalsaker, og mener avisens resonnment bare kan være riktig dersom informasjonen som gis brukes til å unngå forhåndsdømming og for å skape balanse.
I tillegg tar klageren ytterligere til orde for at «personlige og private forhold har et særlig vern», og at det aktuelle punktet i VV-plakaten må «tolkes snevert». » Til avisens anførsler bemerkes… at pressen etter vårt syn overvurderer sin evne både til å forstå og til å formidle dersom den oppfatter at oppslag i tabloidpressen gir en årsaksanalyse som gir forståelse av hvorfor kriminelle handlinger begås. » » På den annen side er vi enige i at pressen må ha anledning til å omtale andre private forhold som synes å kunne ha tilknytning til drapene. »
Om den påklagede artikkelen 13. august anfører klageren bl.a. at » offentliggjøring av brevene ikke er skjedd etter samtykke fra Veronica Orderud. At Bodil Kirkemo lot avisen trykke brevene, kan ikke avskjære brudd på Vær Varsom-plakatens pkt. 3.9 og 4.1. »
Og advokaten fortsetter:
«Oppslaget rammer Veronica Orderud, uavhengig av om Bodil Kirkemo har latt offentliggjøre disse [brevene] ut fra gode hensikter. Veronica Orderud ville åpenbart ikke gitt sitt samtykke til offentliggjøring og slikt samtykke ble heller ikke innhentet. I en sak hvor omtalen av private forhold har vært meget fremtredende burde avisen være ekstra varsom med å bidra til ytterligere avdekking av private forhold og særlig når det omtalte er gjort på en ny måte. Forholdet må således rammes av pkt. 4.1 om manglende omtanke for Veronica Orderud.»
Klageren fastholder dessuten sin påstand om brudd på VV-plakatens punkt 4.3, om vern av privatliv.
Dessuten skriver advokaten:
«Dagbladet avviser brudd på pkt. 3.9, bl.a. under henvisning til avisens langvarige kontakt med Bodil Kirkemo. Det vises også til at Bodil Kirkemo fikk artikkelen til gjennomlesning to ganger og gjorde sine korreksjoner. ‘Saksbehandlingen’ har åpenbart vært grundigere enn ellers, hvilket naturligvis er bra. På den annen side kan dette ikke frata Dagbladet ansvaret for innholdet av oppslaget. For enhver i en slik situasjon vil det være en fare for at man ikke har oversikt over konsekvensene. Dette selv om man har hatt tid til å vurdere innholdet av artikkelen. Offentliggjøring kan skje i beste mening, men det er utvilsomt vanskelig for en nærstående i en slik sak å ha den fulle dømmekraft overfor en pågående presse. »
Dagbladet drøfter i sitt siste tilsvar ytterligere de mer generelle problemstillinger knyttet til pressens dekning av Orderud-saken. Bl.a. viser avisen til at «klageren argumenterer som om det er Dagbladets standpunkt at informasjonsretten i kriminalsaker skal være ubegrenset. Det er ikke dekkende for avisens holdning eller praksis. » «Vårt prinsipielle standpunkt bygger på at alle kriminalsaker er forskjellige, også når det gjelder det vanskelige krysningspunktet mellom det som skal være offentlig, og det som skal være privat.»
Dessuten anfører Dagbladet:
«Klagerens oppfatning av pressens angivelige forhåndsdømming, stemmer etter Dagbladets oppfatning dårlig med den posisjon saken har fått i offentligheten. Ved å gi betydelig spalteplass til de siktedes forsvarere, er det fremkommet et helhetsbilde hvor et helt sentralt element er politiets og påtalemyndighetens bevisproblemer. Forsvarernes kritikk av politiets etterforskning og juridiske posisjoner, har fått bred pressedekning, ikke minst i Dagbladet. »
Og avisen kommenterer videre:
«Det kan synes som om klageren mener at ‘ oppslag i tabloidpressen ‘ ikke har noen betydning for forståelsen av kriminalitetens årsaker eller rettssikkerheten. At Dagbladet har en annen oppfatning er neppe egnet til å forundre noen. » For øvrig slutter avisen seg helt til klagerens utsagn om at «de siktede må behandles ut fra at de meget vel kan være uskyldige.»
Når det gjelder den påklagede artikkelen 13. august, heter det i tilsvaret:
«Dagbladet fastholder at offentliggjøringen av deler av brevene fra Veronica Orderud til Bodil Kirkemo ikke er i strid med Vær Varsom-plakaten. For ordens skyld gjentar vi at ansvaret for publiseringen helt og holdent er Dagbladets.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Dagbladet, der avisen gjenga innholdet i flere brev en av de siktede i trippedrapssaken fra Sørum, Veronica Orderud, fra sin varetektscelle hadde sendt til sin mor. Klager er den siktedes forsvarer, advokat Frode Sulland, på vegne av sin klient. Advokaten mener avisens oppslag bryter med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Gjennom å få tilgang til klientens brev uten hennes samtykke, mener klageren at avisen på uakseptabel måte har brakt videre Veronica Orderuds betroelser og uttalelser til sine nærmeste. Advokaten antar at brevene er overlatt avisen i beste mening, men uten at man fullt ut har vurdert konsekvensene av publiseringen. Etter klagerens mening kan det ikke være tilstrekkelig saklig begrunnet å trykke slike personlige og intime betroelser.
Dagbladet forsvarer presentasjonen av brevene fullt ut, og anfører at det skjedde i full forståelse med Veronica Orderuds mor. Avisen opplyser dessuten at artikkelen ble lest opp for advokaten på forhånd, og at han ble gitt mulighet til strykninger og korreksjoner. Ifølge Dagbladet påpekte advokaten at han prinsipielt var imot offentliggjøring av brevene, men anså likevel at artikkelen var skrevet med «nennsom hånd». For øvrig tar avisen det hele og fulle ansvar for artikkelen, uavhengig av at det forelå samtykke fra Veronica Orderuds mor. Etter Dagbladets mening formidler artikkelen et inntrykk av Veronica Orderud som er åpent og positivt for hennes person og situasjon.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer i det påklagede tilfellet at det som er gjengitt av innholdet i Veronica Orderuds brev, ikke er av en slik art at det på en utilbørlig eller negativ måte slår tilbake på henne. Utvalget kan derfor ikke se at innholdet i seg selv bryter med de presseetiske normer.
Etter utvalgets mening skulle ikke avisen ha offentliggjort innholdet i de private brevene uten samtykke fra brevskriveren. Selv om Veronica Orderuds advokat på forhånd var gjort kjent med artikkelens innhold, og foretok justeringer, registrerer utvalget at han var imot publiseringen.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen