["1153"] mot Strandbuen

PFU-sak 156/02


SAMMENDRAG:
Strandbuen , lokalavis for ytre Ryfylke, hadde 5. juli 2002 et førstesideoppslag med tittelen « Kommunen er mot oss ». Det het i ingressen:
« Strand Revylag raser mot Strand kommunes kulturkontor, som de mener direkte motarbeider dem. Revyforestillingene kan ikke lenger vises i Torghuset, grunnen er at det er blitt for dyrt. For noen år siden ville revylaget kjøpe lydutstyr sammen med kommunen, men kommunen sa nei. Da kjøpte revylaget utstyr for nærmere 200 000 kroner selv. Like etter kjøpte kommunen sitt eget utstyr. »
Inne i avisen ble en helside brukt på saken, og av en underartikkel framgikk det at
«Kulturleder Einar Berge tilbakeviser at han motarbeider Strand Revylag. Han hevder at kulturetaten følger de retningslinjer kommunestyret setter.»
25. september 2002 brakte Strandbuen en lederartikkel med tittelen « Heilbom ». Her
kommenterte avisen et innlegg kultursjef Berge hadde på samme side om Ryfylkefestivalen 2002. Berges innlegg kommenterte en tidligere leder i Strandbuen (20. september) og gikk direkte i rette med avisens redaktør.

KLAGEN:
Klager er Strand kommunes kulturkontor ved enhetsleder (kultursjef) Einar Berge. Om reportasjen 5. juli hevder klageren at han under samtalen med Strandbuens journalist ikke ble gjort kjent med «verken form eller innhold på ?intervjuet? med revylagets representanter. Vi antar at dette allerede var skrevet. I ettertid reagerte vi på at vi ikke på en fullgod måte ble gitt anledning til å gi et fyldestgjørende og samtidig svar på de klager som ble fremført. Dette fikk vi først anledning til å gjøre torsdag 11. juli.»
Klageren viser først og fremst til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, men også til punkt 4.1, idet han mener «artikkelen er lite saklig og viser liten omtanke i innhold og presentasjon».
Når det gjelder lederartikkelen 25. september skriver klageren: «At redaktøren og under-tegnede har forskjellig syn på festivalen får så være. Det som er ytterst beklagelig er at redaktøren benytter seg av sin stilling til å gi et samtidig tilsvar på lederplass. Dette er et klart brudd på de presseetiske retningslinjer i pkt. 4.15 ? Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk… ?. Det er dette redaksjonen dessverre gjør.»
Sekretariatet konstaterte at klagefristen på tre måneder formelt var overskredet med fire dager når det gjaldt reportasjen fra 5. juli, idet klagen var datert 9. oktober. Strandbuens redaktør motsatte seg av den grunn klagebehandling. Sekretariatet noterte seg at klageren kom til orde med ytterligere kommentarer 11. juli, dvs. en dato som ligger innenfor klagefristen.
Ut fra dette ble spørsmåle om behandling av denne del av klagen lagt åpent fram for utvalget.

VEDTAK: (22.10.2002) Klagen behandles.
Deretter ble ordinær klagebehandling igangsatt.

TILSVARSRUNDEN:
Strandbuen gjentar i sitt tilsvar at den fortsatt ikke ser noen grunn til at Presseens Faglige Utvalg skal fravike klagefristen i denne saken. Det heter videre i tilsvaret:
«Det har rett nok ved ein glipp snike seg inn ein feil i ingressen på saka, men dette blir klart oppvegd av at det både på framside-oppslaget og i reportasjen inne i avisa heile tida går tydeleg fram at det er medlemmene av Strand revylag, og ikkje avisa, som meiner at revylaget blir motarbeidd av kommunen. Alle partar i saka har dessutan fått brei plass til å koma med synspunkta sine, både i reportasjen 5. juli og i lange og detaljerte lesarinnlegg i påfølgjande utgåve.»
Når det gjelder den innklagede lederartikkelen viser avisen til punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten om å gi plass for tilsvar fra den som blir angrepet. I dette tilfellet mener avisen at den er den angrepne part og at lederartikkelen må vurderes i en slik sammenheng. «I staden for et tilsvar valte me å ta opp den kritikken som Strand kommunes kulturkontor gjennom lang tid har retta mot avisa i en underleiar. Her fann me det dessutan viktig å påpeika at det sterkt personretta angrepet i lesarbrevet er basert på ein beviseleg og openbar feil. Angrepet til kulturkontoret er bygd på ein leiarartikkel i Strandbuen frå 22. sept. 00, og det blir vist til denne i kultursjefens lesarbrev 25. sept. Ein samanlikning av desse viser tydeleg at kulturkontoret brukar løgnaktige/misforståtte påstandar i kritikken sin.»
Avisen viser videre i tilsvaret til at lederartikken ikke er polemisk og at PFU ikke kan ta stilling til saken uten å kjenne til den tidligere lederen (22. sept. 2000) og uten å «kjenne til dei angrepa som Strand kommunes kulturkontor gjennom lang tid har retta mot lokalavisa, både gjennom diverse lesarbrev og samtalar med tilsette i avisa. Med føler at dette har grensa til mobbing av avisa.»
Klageren gjentar i sitt tilsvar påstandene fra klagen om at både artikkelen 5. juli og lederartikkelen 25. september innebærer brudd på god presseskikk..
Strandbuen s redaktør skriver i sitt siste tilsvar: «Dette er rett og slett for tåpelig til at det fortjener en videre kommentar. Vi er for lengst ferdig med denne saken, og forstår ikke hvorfor kommunen er interessert i å ødelegge det gode forholdet som har vært mellom Strandbuen og Strand kommune.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Strand kommunes kulturkontor mener Strandbuen brøt god presseskikk da den brakte kritikk mot kommunen fra et lokalt revylag. Klageren mener at kommunen, selv om den kom til orde samtidig, ikke fikk fullgod anledning til å imøtegå påstandene i artikkelen. Videre mener klageren at en lederartikkel i Strandbuen var en uakseptabel polemisk replikk.
Strandbuen avviser klagen og peker på at alle parter har fått god anledning til å uttale seg i saken både den samme dagen og i senere innlegg i avisen. Når det gjelder lederartikkelen, som var en kommentar til et leserbrev fra klageren samme dag, hevder Strandbuen at avisen er den angrepne part og at lederartikkelen må betraktes som en form for samtidig imøtegåelse og dessuten som en korrigering av en faktisk feil.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det over tid har foregått en meningsutveksling i Strandbuens spalter om ulike forhold knyttet til kommunens kulturpolitikk. Etter utvalgets mening må den innklagede artikkelen om kommunens forhold til det lokale revylaget ses i en slik sammenheng. Selv om kommunens representant muligens ikke fikk anledning til å kommentere samtlige påstander i artikkelen i samme avis, ble det gitt full anledning til tilsvar i etterkant.
Etter utvalgets mening kan det ikke være tvil om at lederartikkelen har en polemisk form og at den derfor ikke problemfritt kan publiseres samtidig med det innlegg den imøtegår. Utvalget viser her til punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»
På dette punkt har Strandbuen brutt god presseskikk.

Oslo, 17. desember 2002

Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen