NN mot Fjell og Vidde
Bladet Fjell og Vidde , som utgis av Den Norske Turistforening, hadde i nr. 6/2000 en nyhetsartikkel med tittelen » Grunneier sperret sti «. Innledningsvis het det:
» Ved (stedsnavn) i Oslo Nordmark har en villaeier satt opp et gjerde tvers over den blåmerkete stien til Oslo og Omegn Turistforening. Denne stien er også avmerket som en av de viktigste turveiforbindelsene i Oslo kommunes planer. Samme grunneier har også lagt ut en flytebrygge i vannet og lagret båtene tvers over stien som en hindring. »
Videre i artikkelen opplyses det at «Oslo og omland friluftsråd har protestert på disse inngrepene i den frie ferdselsretten og har klaget til Oslo kommune». «Også Voksenkollen Vel har protestert på denne stengningen av en offentlig turvei og brakt saken inn for Fylkesmannen.» Mot slutten het det dessuten:
» Grunneieren anser stien for en del av sin hustomt til tross for at det umiskjennelig bærer preg av å være utmark, nærmere bestemt skog. – Stien på vestsiden av vannet har vært brukt av allmennheten i lang tid og ligger et godt stykke fra huset og i typisk utmark, sier generalsekretær Asbjørn Olsen i Oslo og omland friluftsråd. »
Asbjørn Olsen tilføyer at «brygga er også et så stort inngrep at den skal byggemeldes og godkjennes, noe som ikke har skjedd».
Artikkelen var illustrert med et halvannenspaltet bilde fra den omtalte eiendommen, og bildeteksten lød:
» Den solide porten gir inntrykk av at stien ikke er for allmennheten og har ført til mindre ferdsel og gjengroing. »
KLAGEN:
Klageren, NN, er den omtalte grunneieren. Han reagerer sterkt på bladets omtale og påpeker at han ikke ble kontaktet på forhånd. » Når man leser artikkelen kan det virke som om jeg har uttalt meg til Fjell og Vidde .»
Klageren skriver:
«Fjell og Vidde unnlater i artikkelen å opplyse om at Oslo Kommune ved Friluftsetaten tidligere har behandlet spørsmålet om gjerder og konkludert med at gjerdene er lovlige. Ferdsel etter friluftsloven er ikke tillatt. Vedlagt følger uttalelse fra Friluftsetaten, samt oversendelsesbrev til Oslo og Omegn Friluftsråd. Fjell og Vidde har heller ikke opplyst om at Plan og Bygningsetaten har mottatt melding om badeflåten. Plan og bygningsetaten har ikke hatt innsigelser mot flåten eller krevd byggemelding .»
Videre anfører klageren at » DNT ikke [har] noen offisiell turløype over eiendommen slik det fremgår av artikkelen . For 10 år siden ble noen trær på vår eiendom og naboeiendommen blåmerket. Det ble ikke innhentet tillatelse til dette på forhånd. Merkingen ble fjernet. Løypen er merket på Oslo Kommunes Turveikort som ble utgitt for 3 år siden. På dette kartet fremgår det imidlertid tydelig at løypen går over privat eiendom og at ferdsel forutsetter grunneiers tillatelse .»
Til orientering har klageren vedlagt kopier av artikler fra Ullern Avis/Akersposten. «Saken har også vært omtalt på Østlandssendingen. Østlandssendingen korrigerte i etterkant opplysningene som de hadde gitt .»
Dessuten opplyser klageren: «Jeg har vært i kontakt med redaktøren i Fjell og Vidde? Hun har etter å ha fått oversendt dokumentasjon uttalt at hun ikke er interessert i å skrive mer om denne saken. Jeg har imidlertid blitt tilbudt å skrive et leserinnlegg .»
TILSVARSRUNDEN:
Fjell og Vidde skriver i sitt tilsvar:
«Det eneste konkrete NN klager over som har relevans for Vær Varsom-plakaten, er at han fremstår som intervjuet. Dette er vi ikke enige i. Det er kun Asbjørn Olsen fra Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) som er sitert i artikkelen. Resten av klagen er udokumenterte påstander om at artikkelen skal inneholde feil. Dette er i realiteten meningsforskjeller og uenighet om allmennhetens rettigheter i forhold til grunneiers rettigheter, og et typisk eksempel på en sak som vil være gjenstand for debatt .»
Redaktøren bekrefter at bladet har tilbudt klageren å skrive leserinnlegg om saken, «noe han har avslått». «Han krever i stedet at Fjell og Vidde dementerer flere av opplysningene som står i artikkelen. Etter vår oppfatning har vi imidlertid ikke publisert uriktige opplysninger og har følgelig ingenting å beklage. »
Videre i tilsvaret går redaktøren punkt for punkt i rette med klagerens konkrete anførsler. Når det gjelder Friluftsetatens brev til klageren om at gjerdene er lovlige, vises det til at OOF sterkt betviler at Friluftsetaten har hjemmel til å gi en slik tillatelse . Angående badeflåten «har Plan- og bygningsetaten uttalt at de ikke har kapasitet til å behandle saken». Og om merkingen av sti: «Det er ikke vanlig praksis å be om tillatelse til å merke en sti som allmennheten har brukt til alle tider.»
Dessuten opplyser Fjell og Viddes redaktør at » OOF har anmeldt NN (klageren) til Økokrim for å ha satt opp gjerde over stien og viser i anmeldelsen bl.a. til § 13 i Friluftsloven hvor det står: Eier el bruker av grunn må ikke ved stengsel el på annen måte vanskeliggjøre den ferdsel som er tillatt i denne lov. Stengsel, skilt eller kunngjøringer som er i strid med denne paragraf kan kreves fjernet etter § 40: Stansing og fjern av ulovlig byggverk mv. »
Til slutt anfører redaktøren at «grunneier er ikke identifisert verken med navn eller bilde, og heller ikke i så måte er denne artikkelen etter vår oppfatning urimelig».
Klageren har notert seg at bladets redaktør har opplyst om anmeldelsen til Økokrim. «Anmeldelsen har innkommet etter Fjell og Viddes artikkel og er således PFU uvedkommende. En opplysning om en innsendt anmeldelse er imidlertid egnet til å svekke min troverdighet overfor PFU. » Anmeldelsen og OFFs pressemelding er vedlagt tilsvaret. » Saken har blitt avvist av Økokrim og jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å få en henvendelse fra Politiet om saken.»
Videre skriver klageren:
«Vi ønsker ikke at spørsmålet om turvei gjennom hagen vår skal bli omtalt i pressen. Når saken blir omtalt i media, og særlig når artiklene er unyanserte, opplever vi at fremmede skriker til oss eller ødelegger ting på eiendommen. Politiet etterforsker anonyme trusler som vi har mottatt. I tillegg har vi opplevd gjentatt skadeverk fra en turgåer som har plaget oss i lang tid. Han har innrømmet forholdet overfor politiet. Noen har i tillegg hengt opp et stort dyrekadaver foran huset vårt. Barna våre har blitt ropt til og har fått erfare at kaninen deres ble stjålet fra et solid bur.»
Klageren bringer en rekke eksempler på «hvor mye det har betydd for oss å få informasjon og å bli kontaktet på forhånd av pressefolk i denne saken». «Pressen får tilgang på informasjon som enkeltpersoner ikke får. Pressen kan spille en viktig rolle når det oppstår feil ved saksbehandlingen. Man kan unngå uriktige og ubalanserte artikler gjennom å kontakte den personen som artikkelen berører. »
For øvrig betegner klageren Fjell og Viddes artikkel som et » partsinnlegg «. «Etter mitt syn er det ikke riktig å gi en artikkel et skinn av å være objektiv nyhetsformidling når det man i realiteten ønsker å gjøre er å påvirke leseren i forhold til et bestemt syn i en pågående tvist.»
Fjell og Vidde har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Den Norske Turistforenings blad «Fjell og Vidde», der det ble opplyst at en villaeier i Oslos Nordmarka hadde satt opp gjerde over en merket tursti, foruten å ha lagt ut brygge i et nærliggende vann uten godkjennelse. Artikkelen var illustrert med bilde fra eiendommen. Villaeieren påklager at han ikke ble kontaktet og gitt mulighet til å komme med korrigerende opplysninger, mens man ved å lese artikkelen kan få inntrykk av at bladet har snakket med ham. Klageren påpeker også at bladet senere ikke har villet rette opp uriktige opplysninger, men kun tilbudt ham å ta inn et leserbrev.
«Fjell og Vidde» betrakter det meste av klagen som udokumenterte påstander om at artikkelen skal inneholde feil. Slik bladet ser det, dreier det seg i realiteten om uenighet når det gjelder allmennhetens rettigheter kontra grunneiers. Etter bladets mening er det ikke publisert uriktige opplysninger, og det er derfor heller ikke noe å beklage. For øvrig påpeker bladet at klageren ikke er identifisert, verken med navn eller bilde.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder riktigheten av enkeltopplysninger som framkommer i artikkelen. Utvalget anser imidlertid at artikkelen bærer preg av ensidig å framheve de forhold som taler til fordel for allmennhetens rettigheter. Selv om bladet ikke skulle ha formidlet direkte misvisende opplysninger, måtte redaksjonen likevel forstå at artikkelen ville oppleves som såpass belastende for klageren at han skulle vært kontaktet for samtidig kommentar.
Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Utvalget mener for øvrig at dette kravet forsterkes ved at klageren er gjort indirekte identifiserbar gjennom bildebruken.
«Fjell og Vidde» har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. november 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Gro Holm, Kari Saastad,
Trygve Wyller