Sykehuset Østfold v. adm.dir. Leiv Kvale mot Verdens Gang

Verdens Gang skrev onsdag 2. juli 2008 om de pårørendes reaksjoner etter at en 89 år gammel kvinne måtte dø på tv-stua på Sykehuset Østfold, fordi det ikke fantes ledige rom. Saken var førstesideoppslag og hadde følgende stikk- og hovedtittel:

«Fortvilelse over sykehuspraksis
Pasienter må
DØ
PÅ
TV-STUA»

Hovedtittelen var satt inn i et bilde som viste en stue med en sofa og et bord, og under bildet sto det: «NIESEN TIL 89-ÅRING: – DET VAR OMTRENT SOM Å LIGGE PÅ GANGEN OG DØ»

Artikkelen inne i avisen gikk over to sider og var illustrert med det samme motivet som på førstesiden. I bildeteksten sto det:

«SOVNET INN HER: Det var på denne TV-stuen på Sykehuset Østfold i Fredrikstad den 89 år gamle kvinnen ble fraktet til da hun var i ferd med å dø i mars i år.»

Artikkelens tittel var «MÅ DØ PÅ TV-STUEN», og i ingressen het det:

«Det eneste alternativet til å dø på gangen var å gjøre det bak et skjermbrett på TV-stuen, for den 89-årig[e] kvinnen.»

Brødteksten begynte slik:

«Både de ansatte og pårørende reagerer på det de mener er uverdig behandling av døende ved Sykehuset Østfold.»

Deretter fulgte en nærmere beskrivelse av den konkrete hendelsen som var utgangspunktet for artikkelen, og litt videre i brødteksten var en opplysning fremhevet med fet skrift:

«TV-stuen er alltid åpen og enkelte ganger ligger det pasienter bare et par meter fra døren.»

Videre uttaler niesen til den avdøde 89-åringen seg:

«– Allikevel opplevde jeg det ikke som så negativ[t] fordi det var om natten og stille, og en stue er på en måte penere enn et sykerom. Men jeg tenker med gru på om det hadde vært på dagtid, med innsyn fra gangen og folk som banker på for å komme inn i TV-stuen, sier hun.
Sykepleiere ved avdelingen bekrefter at lignende episoder har skjedd, også på dagtid.»

Også sykehusledelsen ved kommunikasjonsdirektøren uttaler seg i artikkelen, og uttrykker blant annet at slike hendelser som den omtalte er «beklagelig». Direktøren uttaler også:

«– Jeg vil tro det skjer forholdsvis sjelden, men det hender jo at vi er nødt til å ta i bruk alle rom, og da blir også TV-stuen tatt i bruk (…) Hun [kommunikasjons-direktøren, sekr.anm.]sier de forsøker å unngå at pasienter og pårørende føler seg på utstilling. (…) Likevel kan hun ikke garantere at ikke andre pårørende må ta farvel med sine bak et skjermbrett på TV-stuen. – Det kan hende det skjer i fremtiden også (…)»

I en spalte til høyre for oppslagsbildet ble for øvrig tre tidligere hendelser ved Sykehuset Østfold listet opp under tittelen «Lang tabbeliste». Alle hendelsene var illustrert med små faksimiler av de opprinnelige oppslagene i Verdens Gang, og innledningsvis het det:

«Sykehuset Østfold har vært utsatt for en rekke tabber de siste årene og de har hatt flere uheldige saker knyttet til behandlingen av døde personer og legemsdeler.»

Artikkelen ble også publisert på VG Nett.

KLAGEN:

Klager er Sykehuset Østfold (SØ), som mener Verdens Gang og VG Nett har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 (skjult kamera), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.4 (dekning for titler etc.) og 4.12 (bildebruk).

Klageren mener Verdens Gang fotograferte den avbildede stuen uten tillatelse og uten at fotografen legitimerte seg, og påpeker at sykehuset ikke er et «offentlig sted med ubegrenset adgang for alle». Klageren forklarer at avisens forespørsel om fotografering ble avslått «med henvisning til at pasientene på sengepostene er syke og får behandling», samt at sykehuset skal skjerme pasientene og ivareta taushetsplikten.

Til tross for avslaget, dukket det likevel opp en fotograf på en av sengepostene. En sykepleier stanset fotografen, og om dette forteller klageren: «Fotografen hadde ikke oppsøkt personalet, men var i ferd med å ta bilder av dagligstuen. ”Hvem er du, og hva gjør du?”, spurte sykepleieren. Fotografen svarte at vedkommende kom fra VG og skulle ”bare ta noen interiørbilder.”»

Klageren påpeker at dagligstuen som ble fotografert og benyttet som illustrasjon i artikkelen, ikke er stuen hvor den omtalte hendelsen fant sted, og at bildeteksten derfor er feil. Det tilføyes også at oppslaget mangler fotobyline, noe klageren mener styrker inntrykket «av at avisens redaksjonelle ledelse har foretatt valg om publisering, uten å kvalitetssikre at bildet var av riktig sted».

Klageren opplyser for øvrig at det har vært kontakt mellom SØ og ledelsen i Verdens Gang i etterkant av publiseringen, og at avisen da skal ha uttrykt at «det var beklagelig at bildet ble tatt til tross for at SØ hadde sagt nei til dette», og at avisen heller skulle «tatt diskusjonen».

Videre mener klageren at avisen «beskriver hendelsen som noe annet enn det som har foregått». Klageren anfører: «I inngangen til artikkelen forsøkes det å skape et inntrykk av at rommet ikke var avstengt og skjermet, hvilket det var. Det forsøkes også å gjøre situasjonen til noe den ikke var. Dette skjedde om natten, ikke på dagtid.»

Klageren forklarer at dagligstuen ble tatt i bruk da det ble klart at pasienten var døende og det ikke var noen ledige rom. Det påpekes at dagligstuen ikke er i bruk om natten, og at personalet valgte denne løsningen ettersom det «ikke er hensiktsmessig å gjøre store omrokkeringer med flytting av pasienter» om natten.

Klageren reagerer også på omtalen i faktarammen, spesielt tittelen og den innledende teksten, og klageren mener avisen her fremstiller sykehuset som et «tabbesykehus». Klageren forklarer at to av de tre hendelsene som nevnes er to år gamle og «erkjente feil». I tillegg påpeker klageren at sykehuset har en mer aktiv feilrapporteringspraksis enn andre sykehus, og at det i postjournalen til Helsetilsynet dermed kan se ut som om sykehuset gjør flere feil enn andre, noe som «statistisk sett» ikke er tilfelle.

Klageren opplyser at sykehuset var i dialog med Verdens Gang i 2006 angående omtalen av sykehuset og «tabbene», og klageren hevder at partene da ble enige om at Verdens Gang «skulle være varsom med å betegne SØ som tabbesykehuset».

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang/VG Nett (for enkelhets skyld brukes heretter forkortelsen «VG» eller «avisen») avviser at redaksjonene skal ha brutt noen av punktene i Vær Varsom-plakaten, og forklarer at formålet med artikkelen var «å viderebringe de nærmeste pårørendes reaksjoner» på at deres slektning måtte dø på dagligstuen. Avisen mener også den hadde en plikt til å formidle reaksjonene, og at dette hadde offentlig interesse, «fordi den problemstilling som reises er en forlengelse av den generelle debatt om korridorpasienter ved norske sykehus».

Etter VGs mening var det også «nødvendig» å ta bilde av interiøret i dagligstuen, slik at leserne selv «lettere [kunne] ta stilling til om den alvorlige kritikken mot sykehuset var berettiget». Avisen påpeker: «Å ta et slikt bilde virket i utgangspunktet harmløst og ukontroversielt, men sykehusledelsens absolutte fotoforbud innenfor sykehusområdet kompliserte den journalistiske tilnærmingen.»

Det anføres at fotografen mottok klare instrukser før oppdraget: «Hun skulle gå inn på sykehuset i full åpenhet med kamera synlig. Hun skulle ikke ta kontakt med eller fotografere noen pasienter. Hun skulle oppholde seg i områder på sykehuset der allmen[n]heten, publikum og besøkende hadde naturlig adgang (…) Ved forberedelsene til fotooppdraget ble det presisert at det ikke skulle gjøres noe som kunne krenke pasienters integritet, privatliv eller sykdomsforhold.» På bakgrunn av dette, avviser avisen at man har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 (om bruk av skjult kamera).

VG mener også at «pressens samfunnsoppdrag og informasjonsplikt var overordnet sykehusledelsens fullstendig grunnløse paragrafrytteri», og påpeker: «Når ubehaget kun rammer den omtalte offentlige myndighet, når kritikken er saklig og rimelig, når informasjonen er fremskaffet og formidlet på lovlig måte og i pakt med vårt etiske regelverk – ja, da må respekten for pressens arbeidsforhold og rapporteringsplikt ha prioritet fremfor respekten for myndighetenes frykt for negativ omtale.»

Videre vedgår avisen at den overfor klageren har gitt uttrykk for at det var «uheldig» at fotografen tok bilde av feil stue, men avisen understreker at den ikke har beklaget fremgangsmåten som ble tatt i bruk, slik klageren skriver. Avisen mener også at fotofeilen skyldes at man «ikke fikk opprettet et fornuftig samarbeid med sykehusets informasjonsansvarlige». Når det gjelder mangelen på fotobyline, opplyser avisen at det er en «ren glipp at fotografens navn ikke er med».

Avisen påpeker dessuten at sykehuset fikk komme til orde i artikkelen: «Kommunikasjons-direktøren får kommentere innholdet i kritikken og beklager situasjonen på vegne av døende, pårørende og sykehusets medarbeidere. Uttalelser fra den foretakstillitsvalgte er også innhentet. Reportasjen tar utgangspunkt i et konkret tilfelle, men det fremgår at dette har skjedd flere ganger. Det uttales fra en av de pårørende at det aktuelle dødsfallet på tv-rommet inntraff om natten.»

Hva angår møtet i 2006 som klageren refererer til, anfører avisen at den aldri tok forbehold «når det gjelder fremtidige karakteristikker av sykehuset». Avisen avviser også at den skal ha omtalt SØ som «tabbesykehuset» i den påklagede artikkelen, og mener den har dekning for å omtale SØ som «et sykehus med ”en lang tabbeliste”». I denne sammenheng viser avisen til en rekke saker som er sendt til blant annet Statens Helsetilsyn i løpet av de siste fem årene.

Klageren har ikke hatt flere kommentarer etter dette, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager er Sykehuset Østfold som mener Verdens Gang og VG Nett brøt god presseskikk da det ble tatt bilder av en dagligstue på sykehuset uten tillatelse. Bildet ble benyttet i et oppslag om en 89 år gammel kvinne som måtte dø på en tv-stue da det ikke var ledige rom. I artikkelen uttrykker både hennes pårørende og sykehuspersonalet at dette er uverdig. Klageren påpeker at bildet viser feil stue. I tillegg mener klageren at avisen har skapt et misvisende inntrykk av den aktuelle hendelsen, og at sykehuset blir fremstilt som et sykehus som stadig gjør «tabber», noe klageren mener det ikke er dekning for.

Verdens Gang og VG Nett (heretter forkortet til VG) anfører at hensikten var å formidle pårørendes reaksjoner, noe redaksjonene mener var av offentlig interesse, sett i lys av debatten om korridorpasienter ved norske sykehus. Etter VGs mening, var det også nødvendig å vise frem stuen, slik at leserne selv kunne ta stilling til kritikken. VG anfører at pressens samfunnsoppdrag må være overordnet sykehusets fotoforbud i denne saken, og påpeker at fotografen opptrådte åpent. Slik VG ser det, har avisen dekning for fremstillingen av «tabbene» ved sykehuset, og det avvises at den aktuelle hendelsen er feilaktig presentert. I denne sammenheng vises det også til at sykehuset har fått kommentere kritikken samtidig.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at bildet viser feil stue og at bildeteksten dermed er feil, men utvalget kan ikke se at dette skulle ha noen avgjørende betydning for fremstillingen av saken. Utvalget kan heller ikke se at publiseringen av bildet har ført til noen uthengning eller annen form for krenkelse av pasienter eller sykehusansatte.

Utvalget noterer seg videre at fotografen opptrådte åpent da bildet ble tatt. Selv om ledelsen ved sykehuset ikke hadde gitt VG tillatelse til å fotografere stuen, mener utvalget at VG her handlet presseetisk akseptabelt. Slik utvalget ser det, kan ikke pressen respektere enhver anmodning om å holde seg unna når det handler om å avdekke kritikkverdige forhold. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». Det vises også til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

Når det gjelder klagerens innvendinger om at fremstillingen av sykehuset og den aktuelle hendelsen er feilaktig, kan ikke utvalget se at klageren har dokumentert hva som skulle være feil. Utvalget legger i denne sammenheng også vekt på at klageren har fått komme til orde og kommentere saken i artikkelen, og merker seg at klageren her ikke benekter det som har skjedd eller at andre, lignende hendelser kan skje igjen.

Etter utvalgets mening, kan man imidlertid innvende at titlene i oppslaget er noe upresise, men slik utvalget ser det, har avisen likevel dekning for dem. I denne forbindelse legger utvalget også vekt på at klageren ikke har nektet for at «tabbene» som presenteres under tittelen «Lang tabbeliste», har forekommet. Klageren har heller ikke imøtegått påstandene i VGs tilsvar om andre kritikkverdige saker, som er sendt til Statens Helsetilsyn de siste årene.

Verdens Gang og VG Nett har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. september 2008

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Holm,
Henrik Syse, Camilla-Serck Hanssen, Siri Bjerke