Arne Kjell Tellefsen mot Agderposten
Agderposten publiserte en nyhetsartikkel tirsdag 21. februar 2012 med tittelen «Kobler revisorbror til omstridt avtale», og ingressen:
«Daværende bygg- og eiendomssjef legger frem en ikke-journalført e-post som angivelig skal vise at revisor i Grimstad kommune bidro til at brorens selskap fikk ny millionkontrakt.»
Brødteksten startet slik:
«Agderposten har tidligere fortalt om den ukjente driftsavtalen med Vikhallen AS som ble inngått helt uten anbudsrunde 1. juni 2008. Styreleder i Vikhallen er Bjørn Kjetil Tellefsen, bror til hovedrevisor Arne Kjell Tellefsen i Grimstad kommune.»
Under mellomtittelen «Ny e-post dukket opp» sto det:
«I går tok saken en ny vending. Da Agderposten ba daværende bygg- og eiendomssjef [NN; sekr. anm.]om en reaksjon på at revisjonen avviser at den ble konsultert for avtaleinngåelse og også hevder at den ikke kjente til den nye avtalen, dukket det plutselig opp en helt ukjent e-post.»
Den ukjente e-posten viste at Tellefsen hadde fått tilsendt den nye avtalen som vedlegg i en e-post fra [NN; sekr. anm.]den 1. juli 2008, og at Tellefsen også ble forespurt om kommentar.
I artikkelen uttalte Tellefsen imidlertid at han aldri hadde sett e-posten:
« Dette er helt nytt og ukjent for meg. Det må være feil. Øvrige spørsmål må du ta med revisjonssjefen min, sier Arne Kjell Tellefsen.»
( )
«[NN; sekr. anm.]sier han ikke fikk svar på e-posten. Han forklarer det med at revisoren hadde lang sommerferie. Avtalen ble deretter gjeldende.»
Artikkelen var også illustrert med et foto av Vikhallen, med bildeteksten:
AVVISER: Hovedrevisor Arne Kjell Tellefsen i Grimstad kommune avviser at han har bidratt til at Vikhallen AS, der broren er styreleder, fikk en ukjent millionavtale og at han var med på å annullere denne tre og en halv måned etterpå.»
Det fremgår også av brødteksten at Tellefsen hevder han ved flere anledninger muntlig hadde informert overordnede om inhabilitet i Vikhallen-saken, og avisen skriver i denne sammenheng:
«Ifølge loven skulle kontrollutvalget skriftlig ha blitt meddelt om hans inhabilitet. Dette ble aldri gjort.»
Torsdag 23. februar ble det publisert en ny artikkel om samme sak. Tittelen var «Vil ha forklaring om e-post-kobling», og ingressen:
«Kontrollutvalget i Grimstad kommune vil til bunns i hva som er skjedd, etter at en revisor ble koblet til en antatt ulovlig millionavtale inngått med brorens selskap.»
Det fremgår av artikkelen at kontrollutvalget har bedt revisjonen om å utarbeide en rapport om dens rolle i forbindelse med den omstridte millionavtalen.
Tirsdag 8. mai ble det publisert enda en artikkel. Tittelen på forsiden var «Husket ikke e-post», og inne i avisen var tittelen «Sendte ukjent avtale til revisor». I ingressen sto det:
«Selv om hovedrevisor i Grimstad kommune muntlig erklærte seg inhabil allerede i 2006, er han flere ganger blitt involvert i forbindelse med en antatt ulovlig inngått millionavtale.»
Artikkelen omhandlet revisjonens forklaring til kontrollutvalget. Det fremgår av artikkelen at revisor Tellefsen fikk e-posten og besvarte den 22. juli 2008.
KLAGEN:
Klager er Arne Kjell Tellefsen, den omtalte revisoren. Han skriver: «Presseetisk overtramp og faktiske feil i artiklene rammes etter min mening av Vær varsom plakaten på følgende punkter: 3.2 – 3.3 – 4.1 – 4.2 – 4.4 – 4.5 – 4.7 4.13 4.14».
Klagen gjelder spesielt beskyldningene om at klager skal ha bidratt til at brorens selskap fikk ny millionkontrakt (at han skal ha bidratt til at en avtale signert av ordføreren, uten forutgående konkurranse, ikke ble stoppet fra effektuering). Ifølge klager er budskapet og påstanden konstaterende, fullstendig feil og misledende for leseren. Det vises også til formuleringene «kobler» i tittelen og «angivelig» i ingressen, og klageren mener avisen forsøker å skape et inntrykk av at det er kommunens representant som har sagt dette, noe han, ifølge klager, ikke har gjort. Klageren presiserer at det å skulle gi råd vedrørende en avtale som var signert av ordfører, ville være å gripe inn i administrasjonens oppgaver.
Klageren hevder at han ikke har fått anledning til samtidig å imøtegå de sterke beskyldningene, og skriver: «Verken Revisjonsenheten eller undertegnede ble opplyst om at slik påstand/kobling var fremsatt og det ble ikke opplyst hvilket budskap og påstander som ville bli fremsatt i artikkelen avisen hadde til hensikt å trykke.» Etter klagerens mening, er alle de tre påklagede artiklene en blanding av fakta og avisens egne meninger.
Videre vises det til omtalen av Vikhallen som «brorens selskap». Klageren mener dette er misvisende, og skriver: «Vikhallen as eies av et lite idrettslag, som alene eier alle aksjene i aksjeselskapet (Lia IL). Min bror er kun styreformann i dette selskapet.» Slik klager ser det, har ikke avisen utført nødvendig kontroll av opplysningene, men fremsatt alvorlige påstander og beskyldninger om ham uten tilstrekkelig grunnlag.
Det reageres også på det klager mener er flere feil. Ifølge klageren er det feil når Agderposten skriver at avtalen ble gjeldende, da avtalen ikke ble satt i kraft og effektuert. Det er også feil når avisen skriver at kontrollutvalget skulle ha blitt informert. Det vises til at meldeplikt om habilitetsforhold går til hans leder. Slik klager ser det, burde Agderposten informert om dette i den siste artikkelen da de ble klar over det: «Det fremgår av AP´s artikkel av 8/5, at avisen har lest revisjonens notat. Avisen har likevel ikke benyttet muligheten til å rette opp feilaktig inntrykk og påstander fremsatt i tidligere artikler.»
Også identifiseringen, finner klageren kritikkverdig. Han skriver: «AP har i artiklene unødig oppgitt mitt fulle navn knyttet opp mot påstandene. Når artikkelen av 23. februar i tillegg knytter bilde av meg til både navn og stilling, er dette offentlig gapestokk uten forutgående dom. [ ]Fremsetting av udokumenterte og feilaktige påstander om en person med et yrke som i første rekke er basert på troverdighet og tillit er egnet til å ødelegge personens yrkesfaglige omdømme.» Klager viser til at de feilaktige påstandene gjentas i den andre artikkelen.
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten opplyser at de tre påklagede artiklene var del av en større artikkelserie som avdekket at Grimstad kommune hadde inngått en fireårig millionavtale med Vikhallen AS uten offentlig anbudsrunde. I de tre innklagede artiklene skriver avisen at fokuset var klagers involvering i saksbehandlingen vedrørende Vikhallen, hvor hans bror er styreleder. Først halvannen måned etter den ulovlig inngåtte avtalen begynte å løpe, erklærte klageren seg inhabil.
Avisen avviser klagen og mener den har dekning for det som er publisert. Det vises til at tittelen, «Kobler revisorbror til omstridt avtale», har utgangspunkt i en ikke-journalført
e-post som ble sendt redaksjonen for å dokumentere at klageren hadde vært inne i saksbehandlingen. Ifølge avisen viser denne e-posten at klageren ble koblet inn. Hva gjelder bruken av ordet «angivelig», skriver avisen at dette er ment som et forbehold overfor leseren, fordi klageren benektet å ha mottatt den omtalte e-posten. Avisen peker imidlertid på det faktum at klageren senere innrømmet og beklaget at han ikke husket å ha mottatt den omtalte e-posten. Videre kan Agderposten ikke forstå hvordan klager kan skrive at han ikke involverer seg i administrasjonens rutiner. Avisen viser her til uttalelser i e-posten.
Når det gjelder formuleringen «brorens selskap», påpeker avisen at det opplyses tidlig i brødteksten at broren er styreformann. Det vises ellers til faktarammen som følger alle tre artiklene. Avisen anfører at den har operert med «den gjeldende avtalen», fordi den peker tilbake på begrepsbruken i de juridiske betenkningene som Grimstad kommune selv hadde fått utarbeidet. Når det gjelder habilitetsspørsmålet og varslingen til kontrollutvalget, er avisen uenig i klagers konklusjon. Avisen kan ikke se at den har publisert feilaktige opplysninger, og har heller ikke mottatt noen henvendelser som skulle tilsi det.
Angående imøtegåelsesretten, opplyser avisen at klageren ble kontaktet før publisering og bedt om å kommentere e-posten som koblet ham til Vikhallen-saken, hvor hans bror var styreleder. Det vises til at dette fremkommer av klagerens svar i artikkelen.
For øvrig finner avisen det naturlig at man i en sak som dette bruker navn på klager, da saken gjelder den offentlige stillingen og ansvaret klager har.
Klageren er uenig i Agderpostens beskrivelse av at fokuset i artiklene dreier seg om hvorvidt han har involvert seg i saksbehandlingen. Slik klager ser det, har avisen fremsatt påstanden om at klager skal ha bidratt til at brorens selskap fikk en ny millionkontrakt, en avtale som var omstridt. Det er det ikke belegg for å skrive, hevder klager.
Videre viser klager til revisjonsenhetens notat til kontrollutvalget, og skriver: «Det forhold at kommunens representant involverte meg, selv om jeg hadde meldt min inhabilitet til revisjonssjefen allerede i 2006, var uheldig og ikke ønskelig, men verken dette eller andre ting i artiklene beviser riktigheten av avisens feilaktige påstand fremsatt i fet ingress og overskrift.»
Klager anfører at han kun ble konfrontert med påstanden om at det var sendt ham en e-post i 2008, ikke noe annet: «Eksistensen av e-posten fikk jeg imøtegå [ ]Feilen avisen har gjort, er at undertegnede ikke samtidig ble informert om de alvorlige påstandene og koblingene som skulle komme til å bli fremsatt i artiklene [ ] Det er ikke tvil om at jeg ikke ble informert om hva saken egentlig gjaldt.»
Etter klagerens mening var det ikke dekning for å føre en så aggressiv journalistisk linje med sterke påstander som ikke var underbygget, og trykke dette med fullt navn og bilde og samtidig gjenta dette i senere artikler.
Agderposten hevder fortsatt at klager har fått alle muligheter til å kommentere e-posten og koblingen mot millionavtalen til selskapet broren er styreleder i. Det påpekes at den ene kommentaren klager ville gi, ble publisert. Det vises også til at essensen i hans redegjørelse til kontrollutvalget ble publisert i den tredje artikkelen.
Videre viser Agderposten til klagers gjentatte henvisning til revisjonssjefens notat til kontrollutvalget, som ble «tatt til etterretning». Slik avisen ser det, er ikke dette noen fasit, men må anses som et rent partsinnlegg fra klagers sjef og arbeidsgiver.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre artikler i Agderposten som omhandlet en omstridt avtale Grimstad kommune inngikk med driftselskapet Vikhallen AS. Avtalen ble inngått uten anbudsrunde, og ble i ettertid kansellert. Artiklene omtaler en tidligere ikke-journalført e-post som angivelig skal vise at kommunens revisor bidro til at selskapet der broren er styreleder, fikk millionkontrakten.
Klageren er den omtalte revisoren. Han mener Agderposten har publisert alvorlige påstander og beskyldninger om ham som det ikke er dekning for. Ifølge klageren har han heller ikke på en tilstrekkelig måte fått imøtegå beskyldingene. Videre pekes det på flere faktiske feil, og klageren mener det feilaktige inntrykket og påstandene skulle vært rettet opp når avisen ble klar over dette. Også identifiseringen reageres det på.
Agderposten avviser klagen og hevder tvert imot at det er dekning for innholdet. Det vises til den omtalte e-posten og klagerens redegjørelse overfor kontrollutvalget. Videre mener avisen det er naturlig at klageren identifiseres, da saken gjelder hans yrkesrolle. Ifølge avisen har klageren også fått alle muligheter til å imøtegå påstandene, og det vises her til klagerens uttalelser i artiklene.
Pressens Faglige Utvalg minner om pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold og sette søkelys på forsømmelser fra blant andre offentlige myndigheter. Dette fremgår av Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5. Slik utvalget ser det, har Agderposten handlet i tråd med disse presseetiske normene gjennom omtalen av den omstridte driftsavtalen mellom Grimstad kommune og Vikhallen AS. Etter utvalgets mening hadde avisen også tilstrekkelig grunnlag for å rette et kritisk søkelys på klagerens rolle i tilknytning til den omtalte avtalen. At klageren i denne sammenheng ble navngitt og avbildet, er noe han må tåle i en sak som befatter seg med hans yrkesutøvelse. Når det gjelder eventuelle feilaktige opplysninger, mener utvalget det ikke er dokumentert feil av en slik art at de i seg selv skulle innebære et presseetisk brudd.
Når det er sagt, mener utvalget at den første påklagede artikkelen inneholder svært sterke påstander. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om at den eller de som utsettes for sterke beskyldinger, skal ha mulighet til samtidig imøtegåelse. Utvalget registrerer at avisen har tatt kontakt med klager og at klager har fått uttale seg om e-posten og habilitetsproblematikken. Det står imidlertid påstand mot påstand når det gjelder hvorvidt det konkrete innholdet i beskyldningen (bidro til at brorens selskap fikk kontrakt) ble presentert for klager. Utvalget mener avisen med fordel kunne vært tydeligere og mer nøyaktig hva angår dette, blant annet ved bruk av direkte sitat. Utvalget vil også benytte anledningen til å minne om at imøtegåelsesretten også omfatter retten til å vite (så langt det er mulig) hvem som fremsetter beskyldingene.
Når det gjelder tittel og ingress, minner utvalget om punkt 4.4, som pålegger mediene ikke å gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Utvalget finner tittelbruken i den første påklagede artikkelen presseetisk akseptabel. I formuleringen «bidro til», i ingressen, mener utvalget derimot at avisen går lenger enn det er dekning for i brødteksten. Slik utvalget ser det, fremgår det ikke av artikkelen ellers på hvilken måte klageren skal ha bidratt til at brorens selskap fikk avtalen. At det i ettertid fremkommer at klageren hadde lest og besvart e-posten, kan ikke veie opp for manglende dekning i den første artikkelen. Utvalget viser her til punkt 4.4: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger en det er dekning for i stoffet.»
På dette punkt har Agderposten opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 28. august 2012
Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Khosravi Lile