Den norske kirkes presteforening (p.v.a. medlem) v. gen.sekr. Ole-Johs. Huuse mot Se og Hør

Se og Hør hadde i nr. 34/2007 som hovedoppslag på førstesiden:

Sjokk på Slottet
Dronningen i vennens bisettelse
SEX-PREST TRØSTET SONJA

Foruten et portrettbilde av dronningen var oppslaget illustrert med et mindre bilde der to prester med ryggen til tar imot henne ved ankomsten til bisettelsen. Den ene prestens bakhode var innringet.

Inne i bladet var to sider brukt på saken. Det framgikk at bisettelsen gjaldt dronningens mangeårige turkamerat, krigsveteranen Claus Helberg, som døde i 2003. Under hovedtittelen «Her får Sonja trøst av den incest-tiltalte presten», het det i ingressen:

«Rettssaken mot den overgrepstiltalte presten har de siste ukene rystet hele Norge. Dronningen ble trøstet av den samme presten i sin venns bisettelse.»

Det opplyses at den trøstende presten er i 50-årene. Og videre i brødteksten het det (i sin helhet):

«I sin preken til Dronningen og de andre sørgende uttrykte presten glede over at så mange var til stede for å ta avskjed med Helberg som var blitt en nasjonalhelt. Ingen av de tilstedeværende kunne vite at den respekterte presten som ledet sørgestunden, ifølge politiet levde et fryktelig dobbeltliv. Den geistlige mannen skal ifølge politietterforskerne i en årrekke vært en voldelig tyrann som har mishandlet og voldtatt sin egen stedatter.

Brutalt misbruk (mellomtittel)

Nå er presten suspendert fra sin stilling, og de siste ukene har landets befolkning fått høre den ene sjokkerende historien etter den andre om mannens grove misbruk av sin stedatter, som nå er i starten av 20-årene. Da kvinnen nylig tok plass i vitneboksen i tingretten, fikk dommerne høre om en hjerteskjærende barndom preget av seksuelt misbruk og brutale fysiske avstraffelser.

Overgrep i kapellet (mellomtittel)

De påståtte overgrepene skal ha startet allerede da jenta var fem år gammel, og det første samleiet skal ha skjedd mens jenta bare var syv år – i en køyeseng med gult sengetøy. -Jeg ble så dårlig. Har aldri klart å ligge i gult sengetøy etterpå, fortalte stedatteren i retten.

–Han ville jeg skulle be ”Fader Vår” før vi hadde samleie. Jeg hadde bønnen hengende over sengen min. Det ble en påminnelse om det forferdelige som skjedde. Da valgte jeg til slutt å ta det ned.

Ved ett tilfelle skal presten ha forgrepet seg på henne i kapellet der mannen til daglig arbeidet. Først holdt han søndagsgudstjeneste. Deretter skal han ha tatt med seg sin unge stedatter inn på kapellets toalett – og tvunget henne til sex. Stedatteren har også fortalt om lignende overgrep i vaskehallen på den lokale bensinstasjonen samt gjentatte ganger i familiens kjellerbod.

Torturlignende metoder (mellomtittel)

Foruten det seksuelle misbruket blir det hevdet at han brukte torturlignende metoder for å straffe henne. Blant annet skal hun ha blitt slått med belter, skiftenøkler og lastestropper. Hun skal også ha blitt påført brannskader ved at presten holdt armene hennes mot en varm kjele. Flere venner og voksenpersoner i kretsen rundt kvinnen har fortalt om episoder og ytre skader som kan styrke de grove anklagene. Blant annet fortalte en helsesøster at hun selv hadde vært og hentet den tiltalte prestens stedatter utenfor presteboligen fire-fem ganger.
-Stedatteren var ved flere tilfeller blodig og mishandlet. En gang hadde hun systematiske bloduttredelser på ryggen, forklarte helsesøster i retten.

Ifølge tiltalen har misbruket pågått helt frem til jenta fylte 18 år. I fjor høst fortalte kvinnen for første gang om sine opplevelser til en skolerådgiver.

Ville fantasier (mellomtittel)

Presten har hele tiden avvist de grusomme anklagene som ville fantasier fra stedatterens side. Han risikerer 21 års fengsel dersom han blir funnet skyldig. På grunn av den høye strafferammen var det Riksadvokaten som måtte vurdere bevisene for den delen av tiltalen som gjelder seksuelle overgrep mot et barn under 10 år – og beordret til slutt altså tiltale. Det er ventet dom i saken i løpet av mai.»

Reportasjens hovedbilde viste dronningen på vei ut av kirken etter bisettelsen i 2003, med den omtalte presten stående ved siden av, med ansiktet sladdet. På et mindre bilde sees presten ved Helbergs båre inne i kirken, også her med sladdet ansikt. Førstesidebildet med to prester som mottar dronningen, vises også inne i bladet. For øvrig inngikk et innfelt foto fra tingretten, der prestens stedatter sitter med ryggen til kamera.

KLAGEN:

Klager er Den norske kirkes presteforening, på vegne av den omtalte presten. Det vises i hovedsak til klagepunktene i den parallelle klagen mot avisen Glåmdalen (sak 153/07) og til innholdet i prestens vedlagte notat.

I sistnevnte heter det at klagen bygger på «den spekulative og tendensiøse dekningen av saken der pressen har kommet til å felle forhåndsdommer og videre har publisert opplysninger som for det første krenker privatlivets fred og for det annet ikke er til allmennhetens interesse. Det dreier seg således om detaljer som ikke er relevante i forhold til saken helhetlig betraktet.» Presten hevder at også Se og Hørs reportasje har påført familien stor skade, «og jeg vil særlig nevne våre hjemmeværende barn på hhv 15 og 12 år.»

I klagebrevet fra Presteforeningen vises det til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som man mener Se og Hør, i likhet med Glåmdalen, har forbrutt seg mot: 1.5, 3.2, 4.1, 4.3, 4.5, 4.6, 4.7 og 4.8.

TILSVARSRUNDEN:

Se og Hør mener den påklagede reportasjen representerer en «balansert, avdempet og anonymisert nyhetsrapportering», sett på bakgrunn av at det dreier seg om «den alvorligste tiltalen om voldtekt, vold, vanrøkt, incest og seksuelle overgrep mot en mindreårig i Norge etter at straffelovens sedelighetsdel ble markert skjerpet i august 2000».

Etter bladets mening må klagen «ses i lys av de senere års oppmerksomhet rundt overgrep fra geistlige og i kirkelige miljøer». «Det er meget viktig at slike saker blir omtalt, og at det ikke gis inntrykk av at de skal feies under teppet. Sett i dette perspektivet er det kanskje litt overraskende at Presteforeningen stiller seg bak klagen med slik energi.»

«I tingretten er fornærmede trodd på alle punkter, og det er verdt å merke seg at hennes beretning underbygges av en rekke andre vitner, den sakkyndige som har vurdert datteren
og ikke minst den rettspsykiatriske erklæringen fra to erfarne rettspsykiatere. Retten ser det også slik at tiltaltes bakgrunn og sykdomshistorie, hans tidligere historie med vold og mishandling i nære relasjoner, hans personlige forutsetninger og hans forbeholdne forklaringer på flere punkter, bidrar til å styrke troverdigheten i fornærmedes beretning.»

«Når Riksadvokaten beordrer tiltale i en så alvorlig sak, må tiltalte finne seg i at pressen retter et skarpt søkelys mot hele hans virke, innbefattet de oppfrag han har utført i de årene overgrepene ifølge tiltalen har skjedd. (…) Samtidig er det klart at de vanlige regler om aktsomhet og varsomhet skal gjelde, ikke minst i forhold til fornærmede og uskyldige tredjeparter. Disse kryssende hensyn må ivaretas, noe som er gjort fullt ut i denne saken.»

«Nyhetsreportasjen i Se og Hør er vinklet opp mot at kapellanen i 2003 fikk det betrodde oppdraget å forrette i bisettelsen til en nær venn av dronning Sonja. Saken er meget vel egnet til å illustrere det dobbeltliv påtalemyndigheten og tingretten mener kapellanen levde gjennom mange år, og får også fram den tillit han ble vist innad i Den norske kirke.»

«Verken i tittelbruk, billedtekster, stikktitler eller reportasjetekst blir kapellanen gjenstand for forhåndsdømming. Han er ikke identifisert, heller ikke ved alder. Det gjøres meget tydelig klart at han er tiltalt, og at dom var ventet senere i mai. Det er gjennomgående gjort alle nødvendige reservasjoner ved henvisninger til tiltalen, til politiets oppfatninger og til det som kom fram i retten gjennom vitneforklaringer.»

Bladet ser imidlertid ikke bort fra at klagerne kan ha oppfattet uttrykket «sex-prest» på førstesiden som en forhåndsdom. «Dette vil vi i tilfelle reservere oss mot. Uttrykket ”sex-prest” har i den aktuelle saken klar dekning i den alvorlige tiltalen, og må leses i lys av de mange forbehold og reservasjoner som er gjort i titler, billedtekster og reportasjetekst for øvrig. Samlet sett kan det ikke herske tvil om at Se og Hør klart har tilkjennegitt at skyldspørsmålet avgjøres av retten.»

Når det gjelder hensynet til prestens familien og barna på 15 og 12 år, uttrykker Se og Hør «stor forståelse for at disse må oppfatte straffesaken som en nærmest umenneskelig belastning». «I vår reportasje er det imidlertid ingen henvisninger til familien eller de øvrige barna. Det er heller ikke nevnt at også hans kone arbeider som prest. Konklusjonen er at reportasjen ikke har ført til urimelige belastninger for uskyldige tredjepersoner.»

For øvrig anser Se og Hør at Presteforeningen overhodet ikke makter å se saken fra den fornærmedes perspektiv, og heller ikke klarer å argumentere for hvordan bladet eventuelt skulle ha sviktet din samfunnsrolle. Også anførselen om manglende kildekritt faller etter Se og Hørs mening på sin egen urimelighet, siden reportasjen bygger på tiltalen og fornærmedes egen beretning. «Det tilhører ikke privatlivets fred når en prest blir tiltalt for mangeårige overgrep mot sin egen stedatter.»

Klageren bestrider ikke at det er pressens oppgave å omtale pågående rettssaker, «og vi er heller ikke tilhenger av at saker feies under teppet». «Heller ikke når det dreier seg om
kirkelige saker. Dette er ikke vårt anliggende og grunnlag for klagen. Det vi reagerer på er reportasjens form og innhold.» Og klageren fortsetter:

«Det er en avsporing når Se og Hør bruker dommen til å rettferdiggjøre sin reportasje. Artikkelen må basere seg på fakta idet reportasjen skrives, og burde ikke innebære noen forhåndsdømming av den tiltalte. Denne artikkelen er skrevet mens saken pågikk og før dom var falt. Men reportasjen gir slik vi ser det altfor lite rom for at tiltalte skulle kunne være uskyldig og dermed innebærer dette en forhåndsdømming av tiltalte.»

Klageren deler ikke Se og Hørs vurdering av begrepet «sex-prest», og tilbakeviser at tiltalte ikke var identifisert ved alder. «I artikkelen blir han omtalt som prest i 50-årene.» Ifølge klageren gjør reportasjen det lett å forstå hvem presten er. «Spesielt gjelder dette i et så lite arbeidsmarked som Den norske kirke.»

Angående Se og Hørs anførsel om at reportasjen «ikke har ført til urimelig belastning for uskyldige tredjepersoner», skriver klageren: «Selv om disse ikke direkte er trukket inn i artikkelen, er det vel hevet over tvil at særlig førstesideoppslaget må være en belastning for tiltaltes barn.»

Ellers beklager klageren at henvisningen til Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk, er trukket inn i klagen mot Se og Hør. «Denne var først og fremst rettet mot Glåmdalen.»

Se og Hør tilbakeviser på ny at reportasjen skulle innebære noen forhåndsdømming av presten. «Når det gjelder spørsmålet om identifikasjon, antar vi at det er vel kjent både i det nære miljøet og i Hamar bispedømme hvem den aktuelle kapellanen er. Vi kan ikke se at Se og Hør på noen måte har bidratt til at presten kan identifiseres ut over denne snevre kretsen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Se og Hørs omtale av tingrettssaken mot en prest som våren 2007 sto tiltalt for overgrep mot og misbruk av sin stedatter. Den norske kirkes presteforening, med den senere dømte prestens samtykke, påklager det man betegner som spekulativ og tendensiøs journalistikk som innebærer at bladet gjør seg skyldig i å forhåndsdømme. Slik klageren ser det, har bladet også publisert opplysninger som krenker privatlivets fred, uten hensyntagen til uskyldig tredjepart. Klageren viser her spesielt til prestens mindreårige barn.

Se og Hør mener bladets reportasje om saken representerer en balansert, avdempet og anonymisert nyhetsrapportering, sett på bakgrunn av de alvorlige tiltalepunktene. Bladet anser det som meget viktig at saker av denne art, og som involverer geistlige og kirkelige miljøer, blir omtalt. Se og Hør kan ikke se at presten på noe punkt blir gjenstand for forhåndsdømming, idet det gjennomgående er tatt alle nødvendige reservasjoner når det i artikkelen henvises til tiltalen.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom .»

Utvalget viser også generelt til sin prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen, der det i tillegg heter: «Hverken i titler eller tekst må det benyttes en konstaterende form som innebærer en forhåndsdømming.» I samme prinsipputtalelse heter det dessuten om rettsreferatet: «Selv om pressen ifølge rettspleieloven har en stor frihet når det gjelder å referere fra retten, vil Pressens Faglige Utvalg påpeke nødvendigheten av å legge de samme aktsomhetskrav til grunn for rettsreferatene og reportasjene fra pågående rettssaker som det er redegjort for tidligere.»

I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at det dreier seg om en alvorlig straffesak med en tiltalt som i egenskap av sin samfunnsrolle som sjelesørger har nytt stor tillit og respekt i sitt lokalsamfunn. Selv om det skulle være mulig å sette fingeren på enkeltelementer i omtalen som peker i retning av at tiltalte blir betraktet som skyldig, anser utvalget likevel at bladet i tilstrekkelig grad har tatt forbehold, med påpekning av at dom ennå ikke var avsagt.

For utvalget er det på den annen side særdeles viktig generelt å få undertstreket det ansvar som påhviler pressen i forhold til ofre og annen uskyldig tredjepart. Selv om den foreliggende klagen ikke fremmes på vegne av tiltaltes stedatter, må det i sak som denne sterkt manes til tilbakeholdenhet når det gjelder gjengivelse av detaljer som er egnet til å påføre de direkte berørte unødige tilleggsbelastninger. I så måte kan ikke utvalget se at bladet i dette tilfellet har gått uakseptabelt langt, ei heller i forhold til tiltaltes mindreårige barn.

Se og Hør har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2007

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller