Oslo kommune, Utdanningsetaten, v. dir. Astrid Søgnen mot Dagbladet

Dagbladet hadde tirsdag 12. mai 2009 slikt hovedoppslag på første side:

«Millionkrangel endte i skytedrama

JAGET
I DØDEN

Skulle pynte
huset for salg»

Oppslaget var illustrert med portrettbilder av to navngitte kvinner samt et foto fra åstedet. Dessuten var det et flyfoto av den angjeldende eiendommen.

Inne i avisen gikk omtalen av saken over fire sider. Over første dobbeltoppslag het det:
«Drepte etter bittert oppgjør» Videre i teksten:

«NN (59) og datteren XX (41) skulle bare sette ut hagemøbler og rydde i hagen. Så dukket XXs eksmann opp med ei rifle.

NN og hennes datter XX, var ved eneboligen på Nesøya for å gjøre den klar for salg da de i går ble skutt og drept, får Dagbladet opplyst. Der ventet eksmannen (61). NN og datteren skal ha forsøkt å flykte da de ble skutt og drept med en grovkalibret rifle. Politiet mener eksmannen drepte begge to, før han litt seinere tok sitt eget liv.»
Mot slutten av artikkelen heter det:

«Politiet bekreftet seint i går kveld at alle de pårørende var varslet om tragedien.»

Oppslaget var illustrert med flere bilder, inkludert portrettfoto av de to navngitte drepte kvinnene.

Det neste dobbeltoppslaget hadde følgende tittel: «Han jaget ekskona». Videre i teksten:

«Skrekkslagne naboer ble vitner til at NN (59) prøvde å flykte fra eksmannen sin.
– Mannen min var ute da han så gjerningsmannen løpe etter ekskona si med ei rifle. Da låste vi døra fort, sier nabo Julia Mjør (34) til Dagbladet.»

Lenger ned i artikkelen framgår det at den omtalte gjerningsmannen hadde tatt sitt eget liv.

KLAGEN:

Klager er Oslo kommune, Utdanningsetaten, med skriftlig samtykke fra den drepte XXs ektemann på vegne av deres felles barn, tvillinger, elever i 4. klasse ved Vinderen skole i Oslo. I klagen heter det:

«Like før skolestart tirsdag 12. mai ble skolen informert om dobbeltdrapet som ble begått kvelden før. Skoleledelsen og lærere begynte umiddelbart forberedelsene til å informere barna på en skånsom måte og iverksette skolens beredskapsplan. FAUs leder og rektor beskriver XX som en særdeles engasjert mor, svært godt kjent i klassen og på skolen, og mange elever følte nærhet til henne. Det var en traumatisk opplevelse for alle som kjente ofrene og familien å lese om hennes traumatiske død på Dagbladets forside uten forvarsel. Spesielt vanskelig var det at offerets to barn ikke hadde fått vite hva som hadde skjedd med mor før Dagbladet var i salg.»

Det vises i klagen til en brevveksling mellom FAU og Dagbladet i forkant av klagen til PFU. Det heter i klagen: «Aasheim (Dagbladets ansvarlige redaktør; sekr. anm.) innrømmer at Dagbladet valgte å dobbeltsjekke navn med politiet samme kveld før de valgte å offentliggjøre navn og bilde i papirutgaven neste dag. Men det innrømmes ingen betenkelighet med at Dagbladet ikke undersøkte eller kunne dermed garantere at alle ”pårørende” var informert.»

Klageren mener Dagbladet har opptrådt lite ydmykt og med liten forståelse for situasjonen avisens forside har skapt. Det anføres også at man mener innsatsen for å sikre at man har overholdt kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 har vært svak. I dette punktet heter det blant annet: «Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet.» Det understrekes at det klages på prinsipielt grunnlag.

SPØRSMÅL OM SAMTYKKE:

Sekretariatet ba, etter å ha mottatt klagen, om at det ble innhentet samtykke til klagebehandling fra direkte berørt part. Etter noe tid forelå et slike samtykke, fra avdøde XXs ektemann, på vegne av barna. På denne bakgrunn ble tilsvarsrunden igangsatt.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet konstaterer at det særlig er avisens førsteside dagen etter drapene som påklages «og at det i særdeleshet er bruken av navn og bilde på ofrene som har utløst klagen fra skoleverket». Det vises i avisens tilsvar til at man har beklaget publiseringen både skriftlig i brev til klageren, og muntlig i møte med klageren. Avisen mener likevel at det ikke foreligger brudd på god presseskikk.

Det vises til Dagbladets husregler, der det heter: «Navn og/eller bilde av savnede eller omkomne kan bare offentliggjøres når det er visshet om at de nærmeste pårørende er varslet.» Formuleringen er tilnærmet identisk med tilsvarende pålegg i Vær Varsom-plakatens punkt 4.6.

I avisens tilsvar vises det til hvordan kontakten med politiet skjedde om kvelden, etter at drapene hadde skjedd. Det vises til en samtale med politiadvokaten «som hadde saken» på politihuset i Sandvika omkring kl. 23.15:

«Det første reporteren på politihuset spurte om var: ”Vi må ta det viktigste først. Er alle pårørende varslet?” Politiadvokaten: ”Ja” (svaret gitt uten betenkningstid og uten forbehold). Så spurte reporteren: ”Betyr det at samtlige pårørende er varslet?” Politiadvokaten svarte da (gjengitt etter reporterens hukommelse) ”jeg kjenner ikke alle detaljene, men alle de nære er varslet” (eller ”alle de vi normalt varsler i slike situasjoner”, her er reporteren litt usikker). Etter å ha fått denne avklaringen ble det lest opp tre navn for politiadvokaten og bedt om en bekreftelse på at dette var de avdøde.»

Det framgår videre av Dagbladets tilsvar at det ble gitt en slik bekreftelse. Avisen understreker videre at «identifisering og bruk av navn og bilde av både ofre og gjerningspersoner har vært en naturlig del av informasjonsformidlingen i slike saker. Slik sett skiller ikke denne saken seg fra andre slike tragedier. I denne saken er vel dessuten ikke hovedproblemet at dette ble offentliggjort, men tidspunktet det skjedde på».

Klageren bekrefter Dagbladets antagelse om at det er identifiseringen på avisens førsteside med navn og bilde som er utgangspunktet for klagen. «Men også pressen må vise større varsomhet når det er barn involvert i en så dramatisk hendelse og gjøre seg en etisk refleksjon i tillegg til Vær Varsom-plakat og egne husregler.»

Dagbladet skriver i sitt siste tilsvar: «Bakgrunnen for at vi sjekker med politiet om nære pårørende er varslet, er jo nettopp for å unngå at nær familie får kjennskap til dødsfall gjennom avisen. Det er også derfor pressens praksis i Norge har vært å avvente politiets handlinger i denne henseende, fordi de har en formell rolle her. I vårt første tilsvar ønsket vi å dokumentere at vi var ekstra omhyggelige med dette sentrale temaet. Vi gikk mange runder med politiet denne kvelden for å sikre oss at de nære pårørende var varslet av politiet.»

Avisen sier seg enig med klageren i at «uheldige episoder i denne saken skulle vært unngått», men at det prinsipielle ved saken er «hvorvidt en avis kan felles for nettopp å ha fulgt retningslinjene fastslått gjennom både PFUs praksis og Vær Varsom-plakaten. Videre om en uheldig følge av en rekke kumulative omstendigheter skal føre til at én av aktørene, i dette tilfellet Dagbladet, skal felles for brudd på god presseskikk».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, Oslo kommune, Utdanningsetaten, mener Dagbladet brøt god presseskikk da avisen på første side identifiserte to av tre omkomne i en drapssak på Nesøya allerede morgenen etter hendelsen. Klageren, med samtykke fra den enes ektemann, mener at avisen i for liten grad har tatt hensyn til at den ene kvinnen etterlot seg to mindreårige barn, som var blitt skjermet fra opplysningen om at deres mor var død.

Dagbladet beklager den belastning førstesideoppslaget kan ha påført de nærmeste pårørende og er enig med klageren om at uheldige episoder i denne saken skulle vært unngått. Men avisen anfører videre at man på vanlig måte hadde forsikret seg om at de nærmeste pårørende var varslet, og mener derfor at redaksjonen har opptrådt slik det normalt gjøres i norsk presse, og i tråd med hva som forutsettes i Vær Varsom-plakaten.

Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg og ubalanse.»

Utvalget vil samtidig bemerke, både på generelt grunnlag og i tilknytning til den konkrete klagen, viktigheten av å reflektere over hvilken virkning førstesideoppslag som det foreliggende også kan ha i en videre krets enn den aller nærmeste. I et slikt lys mener utvalget at Dagbladet med fordel kunne ha latt være å bruke bilder av ofrene så kort tid etter hendelsen.

I det foreliggende tilfellet konstaterer utvalget at den ene av de to drepte kvinnenes mindreårige barn ikke var underrettet om at deres mor var død, og at den påklagede publiseringen derfor ikke skulle skjedd. Det vises også i denne sammenheng til punkt 4.6 i Vær Varsom-plakaten, der det i tillegg blant annet heter: «Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet.»

Utvalget legger imidlertid avgjørende vekt på avisens egen redegjørelse for hvilken kontakt man hadde med ansvarlig myndighet for varsling av pårørende. En opplysning fra ansvarlig politimyndighet om at relevante pårørende var underrettet, må normalt anses å være tilstrekkelig til å kunne publisere både navn og bilde av de omkomne. Slik utvalget ser det, var identifiseringen av de drepte kvinnene en naturlig følge av bekreftelsen Dagbladet hadde fått av politiet, selv om avisen i ettertid også selv gjerne skulle sett identifiseringen ugjort på det aktuelle tidspunktet.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. januar 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Hans-Christian Vadseth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse