NN mot Finnmark Dagblad

PFU-sak 153/02


SAMMENDRAG:
Finnmark Dagblad (FD) hadde tirsdag 27. august 2002 en helside (tabloid) med tittel «Badstugammen ? omstridt nytelse til fjells». I ingressen het det:

»Badstugammen til Ole Ravna i Tana er begjært revet med landbruksminister Lars Sponheims velsignelse. Enn så lenge fyrer arvingene badstu og koser seg slik de har gjort i over 15 år.»

Artikkelen var illustrert med et stort bilde tatt inne i gammen. To menn er identifiserbare. De er uten klær, men «de edlere delene» er tildekket. I tillegg ser man litt av en tredje person, som sitter med ryggen til. De to mennene er navngitt i bildeteksten.

Reportasjen sto i avisen Finnmarken halvannen uke tidligere. Den var illustrert med flere bilder, inkludert dette bildet.

KLAGEN:

Klageren er den ikke-identifiserte kvinnen som på bildet sitter med ryggen til. Hun har sendt likelydende klager på reportasjene i Finnmarken og i Finnmark Dagblad. De to mennene på bildet har støttet klagen, og dermed gitt sitt samtykke til klagebehandling også for egen del.

Klageren forteller at hun var i den omtalte gammen sammen med kjæresten og hans bror, at de hadde et lystig lag og at de av naturlige grunner ikke var iført klær. Videre forteller hun at utpå natta kom Finnmarkens journalist, som er en bekjent av kjæresten, og at journalisten etter å ha deltatt i laget etter hvert begynte å ta bilder. Klageren skriver:

»Ikke på noe tidspunkt under festen gjorde han oss oppmerksom på at disse bildene skulle trykkes i avisa. Vi understrekte likevel ettertrykkelig at vi ikke ville akseptere bruk av bildene i avisa. Tom Hardy (journalisten; sekr. anm.) motsa ikke dette, og jeg regnet da med at fotograferingen var av privat art. Jeg forutsetter at når journalister er på oppdrag, så klargjør de premissene før de fotograferer og intervjuer mulige objekter, og spesielt i situasjoner hvor journalisten har nære private relasjoner til intervjuobjektene.»

Klageren opplyser videre at journalisten dagen etter orienterte henne og kjæresten om at han ville lage en reportasje (for Finnmarken; sekr. anm.) om gammebesøket og at dette var avtalt med tredjemann. «Vi understrekte nok en gang at bildene fra nattens fest ikke skal brukes i avisa. Vi ga han derimot tillatelse til å fotografere våre barn som lekte i og utenfor badstugammen på det tidspunktet, noe han også gjorde.» Hun skriver videre at hun sent torsdag 15. august, dagen før publisering, ble oppringt av tredjemann og fortalt at hun neste dag vil være avbildet naken på for- og midtsidene av Finnmarken og at avisen allerede var i trykken.

Klageren mener det må være et uomtvistelig krav at en journalist ber om tillatelse til å fotografere med den hensikt å publisere slike bilder, spesielt når det er snakk om nakne personer.

»For meg var det ubeskrivelig krenkende å fremstå naken og avkledd i en av Finnmark’s største aviser. For utenforstående, dvs. leserne, fremstår reportasjen som troverdig og som om vi har gått med på dette ‑ kledd av oss nakne og blottet oss for saken; badstugammen. Det kan virke som om reportasjen bevisst fremstilles med slike bilder for å svekke og latterliggjøre en viktig prinsippsak.»

Klageren skriver at hun umiddelbart samme dag ringte Finnmarkens redaktør, som beklaget det intrufne og medga at avisen hadde gjort et overgrep. Ifølge klageren lovet redaktøren å forhindre fremtidig publisering av bildene. Også journalisten ringte samme dag, etter oppfordring fra redaktøren, og ga uttrykk for at han hadde gjort et feilgrep.

Tirsdag 27. august sto samme reportasjetekst i Finnmark Dagblad, men kun med ett bilde, og uten at klageren var avbildet på gjenkjennelig måte eller nevnt i teksten. Hun mener likevel at bildebruken var stikk i strid med hva Finnmarkens redaktør hadde lovet .
Klageren anser dessuten at Finnmark Dagblads redaktør burde ha reagert på bildet før avisen gikk i trykken.

TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad opplyser i sitt tilsvar at FD og Finnmarken har en såkalt stoffutvekslingsavtale. «Dette er en sak som er oversendt fra Finnmarken til fri bruk i FD.» Videre skriver FDs redaktør i tilsvaret:

«Saken ble oversendt på vanlig vis (via e‑post) og var utstyrt med tre bilder. Deskjoumalist Roy Solstad mottok saken og slettet umiddelbart to av bildene, med begrunnelse at de var journalistisk uinteressante. Dagen etter ble han oppringt (…) fra desken i Finnmarken om at han ikke måtte bruke bildene der klager NN ble avbildet. Ruge sa også at det bare var bildet som var tatt inne i selve badstua som kunne brukes. Dette skapte ingen ?problemer?, Solstad hadde selv vurdert dette bildet som det eneste brukbare, de andre bildene var slettet. Det ble ikke advart mot bruk av dette bildet til denne saken .»

«Selv om det i ettertid viser seg at Finnmarken har beklaget bildebruken, og det er slik jeg forstår bruken av bildet der en naken NN er gjenkjennbar som er grunnen til beklagelsen, ble ikke Finnmark Dagblad på noe tidspunkt gjort oppmerksom på dette. Tvert imot hadde vi fått beskjed om at bildet var det eneste godkjente .»

« Men stoffutvekslingsavtalen med Finnmarken frikjenner ikke Finnmark Dagblad for eventuelle overtramp i forhold til bruken av dette bildet. Vi har selvsagt et selvstendig ansvar for det vi trykker, uansett om stoffet er egenprodusert, eller, som i dette tilfellet, ei. Men bildet er av en slik art at det ikke var noen grunn til å undersøke bruken nærmere. Jeg vil betegne det som uskyldig. Finnmark Dagblad avviser påstanden om at bildet på noen måte er krenkende overfor (klager). Bildet viser mennesker som tar badstu, en helt naturlig situasjon som illustrasjon til en reportasje om nettopp badstu .»

Avisen påpeker at klageren ikke er identifiserbar på bildet, og at hun ikke er nevnt verken i bildeteksten eller selve saken.

Klageren mener Finnmark Dagblad har brutt god presseskikk «med ikke å sjekke de faktiske forholdene rundt de såkalte illustrasjonsbildene til bastu­reportasjen. Det jeg synes er graverende med Finnmark Dagblads tilsvar til min klage, er at redaktøren valgte å publisere ett av bildene til tross for at han var advart om at dette var omstridte bilder. Straks han, som selvstendig redaktør, fikk vite at bildene var omstridt, burde han ha sjekket hvorfor disse er det. Noe han lett kunne ha gjort med å kontakte avbildede. Da ville han ha blitt gjort kjent med at vi var berusede og ikke hadde gitt tillatelse til publisering av bildene ‑ og faktisk presisert dette flere ganger før reportasjen ble trykket i Finnmarken.»

Avisen s redaktør presiserer i sitt siste tilsvar at «(I)kke visste vi at hun var med på bildet, og kunne dermed ikke sjekke med henne (som i tidligere svar påstår jeg at hun overhodet ikke er identifiserbar), og ikke visste vi at menneskene var berusete. For meg og andre her som var med i publiseringsprosessen ser det ut som vanlige mennesker gjør i badstu, gode og svette.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som var deltaker i et lystig lag i en badstugamme i Tana, mener Finnmark Dagblad brøt med de presseetiske reglene da avisen trykte et bilde tatt av avisen Finnmarkens journalist under sammenkomsten. Klageren hevder at journalisten hadde lovet at bildene ikke skulle publiseres. De øvrige avbildede deltakere har gitt sitt samtykke til klagebehandling også på deres vegne.

Finnmark Dagblad avviser klagen og viser til at klageren ikke er identifiserbar verken på bildet som er brukt eller i teksten. Redaksjonen hevder å ha fått klare signaler fra avisen Finnmarken, der reportasjen opprinnelig sto, om at det var problemfritt å trykke det aktuelle bildet.

Pressens Faglige Utvalg vil påpeke det klare og selvstendige ansvar som påhviler redaksjoner ved vurdering av hvilke uheldige konsekvenser en publisering vil kunne få. Når det gjelder bilder tatt i en så uformell situasjon som under badstubading, måtte det for avisen være klart at det forelå særlige grunner til å være aktpågiven.

Selv om Finnmark Dagblad mener å ha handlet i god tro da avisen fikk klarsignal fra Finnmarken om å kunne bruke det påklagede bildet, kunne avisen med fordel selv ha bedt om bekreftelse fra de avbildede personene. Utvalget finner imidlertid at det aktuelle bildet ikke er av en slik karakter at det i seg selv bryter med de presseetiske normer.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Finnmark Dagblad ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. november 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen,
Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse, Trygve Wyller