Dolmøy Båt & Marina A/S v. Daniel Hoff mot Båtmagasinet

Det er over syv år siden CE‑merkingen ble innført her til lands. Men det er fortsatt mulig å kjøpe en ny og CE‑merket båt som synker ved bryggekanten etter to timers bruk. Det opplevde Gisle Lian Olsen fra Leinstrand. Båten var polsk.

Artikkelen fortsatte slik:

I vår maiutgave så vi nærmere på forsikringsselskapenes praksis med blant annet å legge kondemnerte og siden reparerte fritidsbåter ut i markedet igjen, med CE‑merket fortsatt intakt. Lite tyder på at den praksisen vil endre seg så lenge det er etterspørsel etter skadede båter. For det viser seg at også enkelte nye importbåter kan by på potensielt svært farlige overraskelser, ikke bare brukte båter. Det fikk Gisle Lian Olen fra Leinstrand merke. Han tror at bare flaks reddet han og familien fra et kaldt møte med havet. ‑ Jeg ble sjokkert da jeg fikk se at min splitter nye Dolmøy Mazury 1700 hadde sunket ved bryggekanten. Jeg har tre små barn som jeg hadde tenkt å ta med ut på sjøen med denne båten. Den var jo CE‑merket, i klasse C, sier Lian Olsen som med utgangspunkt i CE‑merket trodde han hadde kjøpt seg en solid og trygg familiebåt til 90 000 kroner. Han mener med grunnlag i
sin historie at useriøse aktører i båtbransjen fører til at tilliten til CE‑merkingen er i ferd med å forsvinne blant folk.

Mangelfull ‑ tross CE‑merking. (mellomtittel)
Det var før jul at familien Lian Olsen bestemte seg for å kjøpe seg båt til sommeren. De gledet seg skikkelig og båten ble planlagt tatt i bruk i allerede til påsken i år. Men det var først i april at de faktisk fikk bruke den, etter at blant annet brukerhåndbok og samsvarserklæring (Declaration of Conformity) fra selgeren hadde uteblitt. Selv om fritidsbåtforskriften anser uteblivelsen av slike dokumenter som vesentlig mangel, som gir rett til å heve kjøpet der og da, valgte Lian Olsen å bruke båten. Men etter to timers bruk sank den altså ved brygga, og heldigvis ikke til havs med store og små i båten. Båtens CE‑merking forteller at båten skal tåle innaskjærs bruk, i tillegg til at det tekniske kontrollorganet Germanischer Lloyd skal ha godkjent den. Den polskbygde båten blir eksportert under navnet Mazury, men importøren står fritt til å kalle båten hva som helst. I dette tilfellet var det firmaet Dolmøy Båt & Marina som døpte den til Dolmøy Mazury 1700.
Lian Olsen ble nokså fortvilet og forundret da han gikk i gang med å få erstattet båt og motor. ‑ Hva hjelper det om jeg går til sak dersom selger for eksempel slår seg konkurs. Dersom jeg setter ny motor på båten og bruker den videre og en ulykke skjer, blir båten da erstattet? undrer Lian Olsen og legger til at han synes det er ganske utrolig at han har kjøpt en ny CE‑merket båt som synker slik.

Plunder med forsikringsselskapet (mellomtittel)

Lian Olsen har kaskoforsikret båten hos Gjensidige, og han opplevde å få startvansker med saken når uhellet først inntraff. For forsikringsselskapet ville ved første henvendelse fra Lian Olsen ikke erstatte båten, bare motoren, en Suzuki‑motor Lian Olsen hadde betalt 70.000 kroner for. ‑ Jeg hadde kjøpt en «dårlig ny båt» sa selskapet. Det var ingen forsikringssak, men en forbrukersak, uttalte de til meg i starten, forteller Lian Olsen og forklarer at han i sin kaskoavtale hadde rett til advokatbistand som han benyttet seg av. Etter at advokaten tok kontakt skriftlig med forsikringsselskapet gikk Gjensidige med på å erstatte båten.

I følge Lian Olsen stilte selgeren seg på sin side uforstående til kravet om å få igjen pengene og få hevet kjøpet. Men dette hevder selgeren er feil. ‑ Vi tilbudte oss å ta tilbake båten med det samme, sier Anders Hoff hos Dolmøy Båt & Marina. Han forteller videre at han stiller seg undrende til Lian Olsens fremstilling og forklarer at det i slike saker ofte er brukerfeil som er årsak til havari. ‑ Vi har prøvd å rydde opp etter beste evne, men jeg mener i tillegg at båten ikke var helt heldig fortøyd, forklarer Hoff. ‑ Vil dere fortsatt selge disse båtene som dere solgte Lian Olsen? ‑ Ja, vi kommer til å selge våre båter fremover. Vi mener dette er bra båter, sier Hoff.

Men det har ordnet seg for familien. Gjensidige tok til slutt over båten, etter at de fikk melding fra Gjensidiges takstmann Leif Øyås om at båten hadde en skroggjennomføring akter som var lekk, og med attesten at den aldri burde ha blitt satt på vannet her til lands fordi skroget er for tynt. Det var altså en nagle (bunnpropp) som ikke var tettet skikkelig fra fabrikanten, som i dette tilfellet er den polske båtbyggeren Mazury.»

Senere i artikkelen framgår det at Lian Olsen fikk medhold hos forsikringsselskapet , som opplyser at de har båten hos seg, og vil kreve å få refundert hele kjøpesummen fra selgeren.

Artikkelen refererer videre til en annen sak relatert til samme firma. Under mellomtittelen «Flere uheldige» heter det:

«En annen uheldig kar som sitter med erfaring fra samme båtmerket er Knut Løvseth fra Trondheim. Han kjøpte i fjor en litt mindre båt fra samme produsent, men en annen importør, som en tid samarbeidet med Dolmøy Båt & Marina. Løvseth har i likhet med Lian Olsen heller aldri sett noe til verken brukerhåndbok eller samsvarserklæring (Declaration of Conformity). Løvseth var imidlertid så fornøyd med båten sin, en Dolmøy Mazury 1600 at han valgte å få den utbedret, på selgers regning.»

KLAGEN:
Klageren er det omtalte firmaet Dolmøy Båt & Marina A/S ved firmaets daglige leder, som ikke er identisk med personen fra firmaet som er sitert i den påklagede artikkelen. I den omfattende klagen er hovedpoenget at artikkelen inneholder feilaktige opplysninger. I tillegg vises det til at Båtmagasinet ikke har gitt klageren fullstendig mulighet til samtidig imøtegåelse og at journalisten heller ikke har gjort premissene klare i forhold til kontakten med klageren. Det anføres i tilsvaret at hendelseforløpet da båten «sank» ved brygga ikke er korrekt framstilt i den påklagede artikkelen. Det heter i klagen:

«Vår side av saken: Motopro Norge Ltd. ved Ketil Sletta, som er uavhengig av oss, var den som monterte motor på båten til Lian Olsen. Båten sank ikke etter «to timer på vannet» eller «to timers bruk». Daglig leder Anders Hoff hos oss tok også med Lian Olsen ut på prøvetur uten at det var noe feil på båten. Etter at båten sank ble den undersøkt av både av oss og Motopro Norge både til vanns ved vår marina etter at den ble lenset, og på land uten at det ble funnet lekkasjer / andre årsaken til at båten tok inn vann. Det presiseres at båten sank aldri. Lekkasje ved bunnproppen ble først funnet etter at båten på ordre fra Lian Olsen ble fraktet til en konkurrent som også skulle undersøke båten. Vår mening om hva som er skjedd er at båten tok inn vann fordi den «hektet» seg fast under brygga pga. for korte fortøyninger. Dette har også skjedd med andre båter i denne marinaen.»

«Gisle Lian Olsen som er hovedkilden til Båtmagasinet i denne artikkelen, opptrådte fra første dag meget truende overfor oss, bla sendte han flere SMS med trusler om å legge fram saken for media, og søksmål om han ikke fikk pengene for båten omgående. Dette til tross for at vi med en gang sa oss villige til å ta båten tilbake. Etter disse truslene tok vi kontakt med forsikringsselskapet v. /Øyås og fortalte om dette og ble enige om å ordne opp dette oss i mellom, noe Øyås også bekrefter i sin e‑post til oss. Øyås har fortalt oss senere at han også opplevde å bli møtt med samme oppførsel uten at han ønsker å bli sitert på dette. Lian Olsen krevde også mer penger for båten enn han hadde betalt og ville ikke levere tilbake en kartplotter / GPS til en verdi på kr 10. 000. Alle disse SMS har vi tatt vare på som dokumentasjon. Vi ble kjent med at Lian Olsen krevde Gjensidige for motormontering og fikk avverget dette. Det er nemlig vi som har betalt for dette til Motorpro Ltd, og fortsatt ikke fått oppgjør for dette. I samtale med Terje Haugen (Båtmagasinets journalist; sekr. anm.) fortalte Anders Hoff hvordan vi ble terrorisert av Lian Olsen. Derfor nok en gang et stort spørsmålstegn mht. at han ikke tok kontakt som han hadde lovet. Etter at artikkelen stod på trykk beklaget han dette meget på telefon til oss, men hva hjelper det?»

Klageren anfører videre at Båtmagasinets journalist lovet å komme tilbake for å få ytterligere opplysninger, men at dette ikke skjedde. Klageren mener derfor bladet har brutt punktet i Vær Varsom-plakaten om å gjøre premissene klare. I tillegg hevder klageren seg direkte feilsitert på ett punkt. Når det gjelder artikkelens del om den andre båten, peker klageren på at den ikke heter Dolmøy Mazury 1600 og ikke er fra samme produsent. «Det blir som å si at Citroen og Renault er samme bil fordi de kommer fra samme land», skriver klageren, som opplyser at den påklagede artikkelen har medført tapt salg for firmaet.

TILSVARSRUNDEN:
Båtmagasinet avviser klagen. Bladet gir innledningsvis i sitt tilsvar en forklaring på hva begrepene «Brukerhåndbok» og «Samsvarserklæring» betyr. Videre anføres det at klagerens fremstilling ikke er korrekt. Det vises til at det foregikk flere samtaler mellom firmaet og bladets journalist, og det hevdes at man har latt «alle parter komme til orde med sine fremstillinger som etter vår oppfatning er relevante for saken». Med hensyn til kildebruken anføres det at båtkjøperen ikke er en nøytral kilde «men (at) han ga en meget troverdig framstilling av saken». Til slutt i tilsvaret trekker bladet fram Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, om at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser.

Klageren anfører i sitt tilsvar igjen at Båtmagasinets journalist lovet å komme tilbake for eventuelt å innhente ytterligere kommentarer før saken gikk i trykken, noe som ikke skjedde. Det pekes videre på at den omtalte representanten for forsikringsselskapet er feilsitert, og at hovedkilden, båteieren, har gitt usanne opplysninger som bladet ikke har fått bekreftet fra andre. Det pekes blant annet på at båten ikke sank etter to timer, men etter flere uker på vannet.

Båtmagasinet konstaterer i sitt siste tilsvar at klagers tilsvar ikke inneholder nye momenter, men «presenterer kun nye udokumenterte påstander, og som sådan blir det da påstand mot påstand». Det anføres videre at det omtalte sitatet fra forsikringrepresentanten var korrekt, selv om han reserverer seg mot det i e-post til klageren.

Til slutt i bladets tilsvar uttrykkes det forståelse for at den påklagede artikkelen har vært en belastning for klageren, men at dette ikke kan styre bladets arbeid med å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet.

Partene har etter avsluttet tilsvarsrunde utvekslet ytterligere synspunkter og dokumentasjon.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag over to sider i Båtmagasinet om såkalt CE-merking av fritidsbåter. Artikkelen handler i vesentlig grad om en polskbygd fritidsbåt som ifølge artikkelen sank ved brygga. Klageren, firmaet som importerte og solgte båten, mener bladet brøt god presseskikk, fordi opplysninger i artikkelen var ukorrekte og fordi klageren ikke fikk full anledning til å imøtegå påstandene. I tillegg mener klageren at bladet ikke i tilstrekkelig grad klargjorde premissene for kontakten med firmaet.

Båtmagasinet avviser klagen og hevder at opplysningene var korrekte. Bladet viser til at det foregikk flere samtaler mellom Båtmagasinets journalist og klageren, og mener at kravet om samtidig imøtegåelse er ivaretatt. Bladet anfører i tillegg at man gjennom å sette søkelys på kritikkverdige forhold, har oppfylt kravene i første kapittel i Vær Varsom-plakaten.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som pålegger redaksjoner å opptre kildekritisk i forhold til at kilder kan ha ulike mål med sine ytringer i saker der det åpenbart er flere synspunkter. I den sammenheng vises det også til punkt 1.2, som pålegger pressen et spesielt ansvar for at ulike syn skal komme til uttrykk.

Slik utvalget ser det, var Båtmagasinet i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på om såkalt CE-merking er en god veiledning for båtkjøpere. I det påklagede tilfellet kan imidlertid ikke utvalget på noen måte gå god verken for klagerens eller redaksjonens påberopelse av hva som er korrekt framstilling av saksforholdet.

Utvalget kan heller ikke ta stilling til om klageren fullt ut har fått anledning til å ta til motmæle mot samtlige påstander i artikkelen, men konstaterer at firmaet fikk anledning til å imøtegå det som for leserne måtte framstå som vesentlig, nemlig hvordan bedriften håndterte situasjonen. Selv om bladet ideelt sett på en tydeligere måte kunne ha synliggjort klagerens vurderinger av saksforholdet, mener utvalget at Båtmagasinet i tiltrekkelig grad har balansert artikkelen.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Båtmagasinet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. oktober 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller