NN mot Finnmarken
Finnmarken hadde fredag 16. august 2002 en førstesidehenvisning over fire spalter med tittel » Gammeldamp ? nytelse og rød klut » og teksten » Badstugammen på Tanafjellet er ikke bare politikk. Den kan også nytes. » Henvisningen var illustrert med et foto over to spalter, der man ser tre personer, to menn og en kvinne, uten klær, men med de «edlere deler» skjult.
Henvisningen viser til en dobbeltside (tabloid) inne i avisen, med tittel over hele oppslaget: » Badstugammen ? omstridt nytelse til fjells ». Her heter det i ingressen:
»TANA: Badstugammen til (XX) er begjært revet med landbruksminister Lars Sponheims velsignelse. Enn så lenge fyrer arvingene badstu og koser seg slik de har gjort i over 15 år.»
Og videre i teksten:
»Finnmarken fikk være med tanapensjonisten (XXs) to sønner og tre av hans barnebarn til den etterhvert så omtalte badstugamma ved tredje Bjørnevatn i Tana.
Reportasjen er illustrert med fem fotos av ulik størrelse. Ett bilde viser en badekulp uten noen personer i bildet. Et annet bilde viser fire navngitte og påkledde barn, foran den omtalte gammen. Et tredje bilde viser selve gammen uten personer.
Et fjerde og større bilde viser tre personer inne i gammen. To av dem viser ansikt, og de navngis i bildeteksten. Det femte bildet er identisk med førstesidebildet, men her med en bildetekst som navngir alle tre.
Påfølgende dag, lørdag 17. august 2002 , brakte Finnmarken følgende énspaltede notis på side 5:
»Finnmarken beklager.
I gårsdagens reportasje fra badstugammen i Tana, hadde vi også tilgang til private bilder. Dessverre ble ett av de høyst private bildene benyttet i gammereportasjen. Det beklager vi.»
Beklagelsen var undertegnet av avisens redaktør.
KLAGEN:
Klageren er identisk med kvinnen på bildet, som sto både på for- og innside i avisen. De to mennene har imidlertid støttet klagen, og dermed gitt sitt samtykke til klagebehandling også for egen del. Klagen gjelder også tilsvarende reportasje i avisens nettutgave.
Klageren forteller at hun var i den omtalte gammen sammen med kjæresten og hans bror, at de hadde et lystig lag og at de av naturlige grunner ikke var iført klær. Videre forteller hun at utpå natta kom Finnmarkens journalist, som er en bekjent av kjæresten, og at journalisten etter å ha deltatt i laget også etter hvert begynte å ta bilder. Klageren skriver:
»Ikke på noe tidspunkt under festen gjorde han oss oppmerksom på at disse bildene skulle trykkes i avisa. Vi understrekte likevel ettertrykkelig at vi ikke ville akseptere bruk av bildene i avisa. Tom Hardy (journalisten; sekr. anm.) motsa ikke dette, og jeg regnet da med at fotograferingen var av privat art. Jeg forutsetter at når journalister er på oppdrag, så klargjør de premissene før de fotograferer og intervjuer mulige objekter, og spesielt i situasjoner hvor journalisten har nære private relasjoner til intervjuobjektene.»
Klageren opplyser videre at journalisten dagen etter orienterte henne og kjæresten om at han ville lage en reportasje om gammebesøket og at dette var avtalt med tredjemann. »Vi understrekte nok en gang at bildene fra nattens fest ikke skal brukes i avisa. Vi ga han derimot tillatelse til å fotografere våre barn som lekte i og utenfor badstugammen på det tidspunktet, noe han også gjorde.»
Dessuten opplyser klageren at hun sent torsdag 15. august, dagen før publisering, ble oppringt av tredjemann og fortalt at hun neste dag vil være avbildet naken på for- og midtsidene av Finnmarken, og at avisen allerede var i trykken.
Klageren mener det må være et uomtvistelig krav at en journalist ber om tillatelse til å fotografere med den hensikt å publisere slike bilder, spesielt når det er snakk om nakne personer.
«For meg var det ubeskrivelig krenkende å fremstå naken og avkledd i en av Finnmark’s største aviser. For utenforstående, dvs. leserne, fremstår reportasjen som troverdig og som
om vi har gått med på dette ‑ kledd av oss nakne og blottet oss for saken; badstugammen. Det kan virke som om reportasjen bevisst fremstilles med slike bilder for å svekke og latterliggjøre en viktig prinsippsak.»
Klageren skriver at hun umiddelbart ringte Finnmarkens redaktør, som beklaget det intrufne og medga at avisa hadde gjort et overgrep. Ifølge klageren lovte redaktøren å forhindre fremtidig publisering av bildene. Også journalisten ringte samme dag, etter oppfordring fra redaktøren, og ga uttrykk for at han hadde gjort et feilgrep. Redaktøren gikk også med på å trykke en beklagelse i avisen. » Dagen etter måtte jeg bla tre ganger igjennom avisa for å finne den lille notisen med beklagelse om at ett av de høyst private bildene som Finn-marken hadde tilgang til ble benyttet i gammereportasjen.»
Tirsdag 27. august sto samme reportasjetekst i Finnmark Dagblad, men kun med ett bilde, og uten at klageren var gjenkjennelig eller navngitt. Hun mener likevel dette er stikk i strid med hva Finnmarkens redaktør hadde lovet, også for de avbildede mennenes del. (Kfr. parallell klage mot Finnmark Dagblad.)
Klageren mener Finnmarkens redaktør burde reagert på bildene før avisene gikk i trykken, » da bildene viser oss nakne og i tillegg viser at enkelte av oss er synlig beruset. Jeg mener redaktøren i Finnmarken har gjort et grovt overtramp og bærer ansvaret for ikke a ha sjekket bakgrunnen for bildene og heller ikke vurdert om bruken av nakenbildene er innenfor grensene av det etiske og moralske, og om de avbildede har tillatt bruken av disse før avisen gikk i trykken. I tillegg har han gjort overtramp ved at serien av bildene ikke umiddelbart ble fjernet fra arkivet, slik at de ikke skulle være mulig å publisere igjen. Dette hadde han som sagt lovt meg i telefonsamtale torsdag 16. august.»
TILSVARSRUNDEN:
Finnmarken s redaktør uttrykker forbauselse over klagen. Han mente saken var brakt ut av verden i og med beklagelsen avisen brakte dagen etter at den innklagede reportasjen sto på trykk. Han viser også til en e-postmelding der klageren gir uttrykk for at hun mener dette er opp og avgjort i og med beklagelsen.
Avisen bekrefter i all hovedsak det som skjedde i selve håndteringen av saken, men presiserer at redaksjonen var invitert til å komme og lage reportasje fra og om den omstridte badstugammen. Videre heter det i tilsvaret:
»At det dagen etter ble avtalt at høyst private bilder ikke skulle brukes i reportasjen er riktig, men de bildene vi benyttet i reportasjen ble av deskvakta ikke ansett som krenkende.»
Avisen oppsummerer ellers saken slik:
»For det første var journalisten invitert av badstuegammeeieren for å lage en badstue-gammereportasje av en gamme som har skapt stor debatt i Finnmark. Det ville vært naivt
å tro at reportasjen kom uten bilder. En badstuereportasje uten nakne kropper synes da også meningsløs i denne sammenheng. Undertegnede gikk med på en beklagelse, som også klager kunne akseptere. Viser til vedlagt e‑postmelding fra (NN) datert 16. august 2002.»
Klageren presiserer i sitt tilsvar at det ikke var snakk om ett bilde man ikke ville ha på trykk, men samtlige bilder som var tatt under det nattlige bastugammebesøket, og at dette også ble lovet av journalisten. Videre peker klageren på at avisen ikke kommenterer journalistens ansvar for å klargjøre premissene for fotografering. Hun viser her til pressens egne etiske regler. »J eg kan ikke skjønne at en invitasjon fraskriver journalisten et ansvar om å orientere alle nakne, bastuerende festdeltakere og venner om hans intensjon med fotograferingen, og på den måten gi oss et valg om ikke å bli avbildet og publisert i avisa i vår tilstand.»
Finnmarken gjentar i sitt siste tilsvar tidligere førte argumentrer. I tillegg påpeker avisen at den var ukjent med at »aktørene» var beruset under badstugammebesøket. Han uttrykker også forundring over at alle bildene som ble tatt under besøket nå er trukket inn i saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som var deltaker i et lystig lag i en badstugamme i Tana, mener Finnmarken brøt med de presseetiske reglene da avisen trykte flere bilder tatt av avisens journalist under sammenkomsten. Klageren hevder at journalisten hadde lovet at bildene med nakne kropper ikke skulle publiseres.
Finnmarken avviser klagen og viser til at journalisten var invitert til å komme på besøk for å lage reportasje. Dessuten mener avisen at en badstureportasje uten nakne kropper ville være meningsløs. Avisen viser dessuten til at den dagen etter, på klagerens initiativ, brakte en beklagelse av at et bilde som viste klageren ble brukt.
Pressens Faglige Utvalg vil påpeke det klare og selvstendige ansvar som påhviler redaksjoner ved vurdering av hvilke uheldige konsekvenser en publisering vil kunne få. Når det gjelder bilder tatt i en så uformell situasjon som under badstubading, og der journalisten åpenbart selv var deltaker, måtte det for avisen være klart at det forelå særlige grunner til å være aktpågiven. Utvalget konstaterer at avisen selv har beklaget bruken av private bilder.
Utvalget konstaterer at partene gir en noe forskjellig framstilling når det gjelder hvilke avtaler som ble inngått om hvilke bilder som kunne brukes i den aktuelle reportasjen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.» Slik omstendighetene var, skulle redaksjonen sørget for en endelig avklaring med de avbildede før noe ble publisert.
For øvrig viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, der det heter: «For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.»
Finnmarken har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen,
Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse, Trygve Wyller