Folkehelseinstituttet, v. Gunhild Wøien og Therese Øgaard mot Klassekampen

Klassekampen brakte onsdag 23. mai 2007 en nyhetsartikkel med tittelen ”Må vente på sykdommen”. Artikkelen er illustrert med et bilde av to kvinner med små barn i vogn. I ingressen står det:

”GENTESTING: Folkehelsa gentester babyer for sykdomsrisiko, selv om sykdommen ikke kan forebygges. Lovstridig, mener lege Karin Frydenberg.”

I brødteksten omtales et par som gjennom den frivillige genundersøkelsen fikk vite at barnet deres hadde et gen som gir forhøyet risiko for utvikling av diabetes.

”- De fikk sjokk og opplevde stor sorg da de fikk vite at datteren har diabetesrisiko, sier deres helsestasjonslege Karin Frydenberg… Frydenberg reagerer på at man gentester på noe man ikke kan gjøre noe med. –Familien får kunnskap om at det er økt risiko, men siden det fortsatt ikke finnes noen forebyggende tiltak som kan hindre eller minske risikoen for type 1 diabetes kan man ikke gjøre noe, [sier] hun.”

Det framgår videre at Frydenberg nylig har skrevet om testene i en kronikk i et blad for allmennleger, og avisen siterer følgende fra denne kronikken:

”’[…] med mindre MIDIA (gentestingprosjektet red. anm.) har fått godkjent unntak fra loven, må denne testingen være lovstridig’ skriver Frydenberg.”

Videre skriver Klassekampen:

”I loven paragraf 5-2 … heter det at ’genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål’… – Det ser ut som om undersøkelsen strider mot bioteknologiloven, som sier man skal være forsiktig med gentesting av barn …, sier Frydenberg”

I en undersak med sitattittelen ”- Må følges opp”, er de to kvinnene på oppslagsbildet intervjuet. Det går fram at de begge er sykepleierstudenter, og at den ene lot sønnen bli testet i genundersøkelsen, mens den andre valgte å avstå. Begge er nokså positive til undersøkelsen, men kvinnen som avslo testingen uttaler:

”- Jeg tror jeg ville gått og bekymret meg på forhånd dersom han hadde risiko, og sett etter tegn på diabetes … Oppfølging av de som får vite de har risiko etterpå er viktig, slik at det ikke blir vondt å vite…”

Torsdag 24. mai, dagen etter, brakte Klassekampen en kort oppfølgingsartikkel nederst på side 4 med tittelen ”- Folkehelsas gentesting følger loven”. Her svarer Folkehelsa på kritikken, og det heter:

”Folkehelsas gentesting av babyer for diabetesrisiko følger bioteknologiloven, sier Folkehelsas Per Magnus. Klassekampen skrev onsdag at FHI gentester babyer for sykdomsrisiko, selv om sykdommen ikke kan forebygges. Lovstridig, mener lege Karin Frydenberg, fordi man tester barn som ikke selv kan ha noen mening. Nå spør Magnus om man fordi man ikke kan forebygge skal la være å gjennomføre forskning som har som mål å finne frem til forebyggende tiltak.”

Og avslutningsvis:

”Bioteknologiloven slår fast at genetiske undersøkelser av barn bare skal skje hvis det kan forhindre eller redusere helseskader hos barnet. Det er en gevinst ved tidlig diagnose, fordi foreldrene til barn med risiko lettere kan tolke tidlige tegn som tørste og økt vannlating slik at barna kan unngå alvorlig diabeteskoma, mener Magnus.”

KLAGEN:

Klager er Folkehelseinstituttet (Folkehelsa), som påpeker manglende tilbud om samtidig imøtegåelse i den første artikkelen. I klagen står det:

”Vi reagerer på at vi ikke ble kontaktet av avisa og fikk anledning til samtidig å imøtegå påstandene som fremsettes før artikkelen sto på trykk… Artikkelen er etter vår mening ensidig, og det spekuleres i om Folkehelseinstituttet har brutt bioteknologiloven.”

Videre vises det til at avisen hadde anledning til å kontakte instituttet når som helst, idet man har ”døgnkontinuerlig medievakt”, mens de altså ikke hørte fra journalisten før samme dag som artikkelen sto på trykk.

”Klassekampen har en notis med vårt tilsvar dagen etter … Vi finner det urimelig at vi ikke får anledning til å svare på de … sterke påstandene om mulig lovbrudd og uetisk forskning I samme artikkel som påstandene blir framsatt.”

Avslutningsvis understrekes det i klagen at det omtalte forskningsprosjektet er godkjent etter vanlige prosedyrer.

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen avviser klagen. Avisen påpeker at den oppfølgende artikkelen med klagerens tilsvar ikke er en ’notis’, men en undersak på en prioritert nyhetsside. Videre skriver avisen:

”Vær Varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse ’av faktiske opplysninger’ når noen blir utsatt for ’sterke beskyldninger’ kan ikke påberopes her. Denne saken handler om ulike tolkninger og forståelser av Bioteknologiloven, der helsestasjonslegen og familien har ett syn og Folkehelsa et annet. Kritikken er heller ikke rettet mot noen enkeltperson, men mot en offentlig institusjon.”

”Vi ser med undring på at Folkehelsas ’kommunikasjonsavdeling’ i denne saken velger å oppføre seg som en såret enkeltperson med behov for beskyttelse. Dette er i stedet en sak der enkeltmennesker mener seg utsatt for forsømmelser fra en offentlig institusjon. Det er i overensstemmelse med de beste pressetradisjoner å la mennesker som mener seg utsatt for slike overgrep komme til orde, for så å gi representanter for institusjonen anledning til å imøtegå kritikken dagen etter. ”

Klageren understreker at man ”ønsker den offentlige debatten rundt MIDIA-prosjektet og bioteknologiloven velkommen” og at Folkehelseinstituttet ”er tilfreds med behandlingen andre medier har gitt denne saken”. Imidlertid opprettholdes klagen, idet man mener retten til å ”svare samme dag” ”når det fremsettes sterke beskyldninger i media”, også må gjelde offentlige institusjoner. Avslutningsvis står det i tilsvaret:

”Ved å fratas denne muligheten åpner man for en ensidig fremstilling av saken. Et tilbud om å få svare dagen etter, vil ikke fullt ut kunne rette opp det inntrykket som er skapt.”

Klassekampen har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Klassekampen om en frivillig gentest som utføres på babyer i regi av Folkehelseinstituttet. Testen skal avsløre diabetesgener, og en lege som uttaler seg i artikkelen, mener testen er i strid med loven, ettersom diabetes type 1 ikke kan forebygges. Dagen etter svarer Folkehelseinstituttet på kritikken i en mindre nyhetssak i avisen. Klager er instituttet som mener de burde fått anledning til samtidig å imøtegå kritikken, ettersom det dreier seg om grove påstander om blant annet lovbrudd.

Klassekampen mener klagerne har fått tilstrekkelig tilsvarsrett, og at en offentlig instans i dette tilfellet ikke kan påberope seg retten til samtidig imøtegåelse, siden saken bunner i ulike tolkninger av loven. Avisen mener å opptre i tråd med ”de beste pressetradisjoner”, når den her lar mennesker som mener seg utsatt for forsømmelser fra en offentlig institusjon, komme til orde.

Pressens Faglige Utvalg mener Klassekampen hadde legitime grunner til å sette et kritisk søkelys på gentesting av babyer.

Utvalget er imidlertid ikke enig i avisens vurdering av hvem som skal ha rett til å komme samtidig til orde. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.” I dette tilfellet finner utvalget at anklagene som framkommer både var alvorlige og til dels udokumenterte. Folkehelseinstituttet skulle derfor fått anledning til å komme samtidig til orde med sin versjon. Et tilsvar i en mindre artikkel påfølgende dag, er etter utvalgets mening ikke tilstrekkelig til å veie opp inntrykket som er skapt gjennom den første, nokså omfattende reportasjen.

Klassekampen har brutt god presseskikk.

Oslo, 9. oktober 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen