NN mot Bergensavisen
Bergensavisen (BA) brakte tirsdag 30. september 2003 en førstesidehenvisning under tittelen «Politi voldstiltalt». Henvisningen er illustrert med et bilde av en sladdet politimann på motorsykkel. Inne i avisen er tittelen: «Politimann voldstiltalt». Det to-spaltede oppslaget er illustrert med det samme bildet som på forsiden, men nå med følgende billedtekst: «Tiltalt: (Politimannen).» I ingressen står det:
«50-åringen satt seg for nær politibetjentens samboer. Da ble det bråk.»
I teksten går det fram at hendelsen fant sted under en fest i en privatbolig. Den 43 år gamle politimannen skal ha gitt en 50-åring en «suser over venstre øret» da han skulle gå hjem, angivelig fordi 50-åringen skal ha kommet med «ufine tilnærmelser mot samboeren hans.»
«Etter slaget skal 50-åringen ha blitt løftet opp av politibetjenten, for øvrig instruktør i politigrep, og så blitt lempet ut døren og halveis opp i et bed. I retten i går var det ingen vitneutsagn som eksakt kunne støtte fornærmede i hans beretning om at han ble sendt gjennom luften».
Lørdag 4. oktober 2003 fulgte BA opp saken med et førstesideoppslag under tittelen «Politi (43) frifunnet etter POLITITABBE». Oppslaget er illustrert med det samme bildet som tidligere, en sladdet politimann på motorsykkel. Inne i avisen er tittelen: «Politimann (43) FRIFUNNET?fordi politiet rotet.» Reportasjen er illustrert med et større bilde av en mann
foran lensmannskontoret. I billedteksten står det: «Profesjonelle: -Vi er så profesjonelle at
vi ikke lar oss affisere av at det er en politimann som er gjenstand for etterforskning, sier lensmann Oddvar Ågotnes».
Under et mindre bilde av 43-åringen står det følgende i billedtekst: «Frikjent: Politibetjenten som var tiltalt for vold mot en 50-åring fra Sotra ble i går frikjent i Midthordland tingrett».
I teksten går det fram at retten har syntes det var så mye usikkerhet rundt det som skal ha skjedd, «at de velger å frifinne politibetjenten. Retten synes ikke det er sterke nok beviser for at politibetjenten skal ha opptrådt med slag og spark mot 50-åringen. Retten finner politiets arbeid i saken forvirrende. I retten kom det frem at politiet ikke kan vise til konkrete notater på det politibetjentens samboer, sakens hovedvitne, skal ha sagt til politiet etter hendelsen. Retten mener mye kan tyde på at politiet har blandet sammen notatene slik at tiltaltes samboer ble tillagt noe hun vitterlig ikke har sagt».
KLAGEN:
Klageren, den omtalte politimannen, mener seg identifisert, og hevder at bildet av ham var dårlig sladdet. Klageren mener også at hans alder samt at han er med i en mindre motor-sykkelgruppe, bidrar til identifiseringen. Videre peker klageren på at bildet var tatt to år tidligere under «Cutty Sark» i Bergen.
«Jeg har forståelse for at man benytter bilder i saker som har stor allmenn interesse, er av en viss størrelse eller gjelder offentlige personer. Ingen av disse kriteriene var tilstede i min sak». Etter klagerens syn var det ikke et berettiget informasjonsbehov å identifisere ham.
BA kan ikke se at sladdingen identifiserer klageren for andre enn «hans aller nærmeste miljø, dvs familie, nære venner og arbeidskolleger». BA kan heller ikke se at et bilde som ble publisert usladdet i 2001 kan gi grunnlag for gjenkjennelse.
«På forsidebildet lørdag 4. oktober vises klagerens armbåndsur og svarte skinnbukse, som selvsagt kan være en bekreftelse for de som allerede er nesten sikre på hvem det er BA omtaler. Men anonymisering i saker som dette kan selvsagt ikke forhindre at de som allerede kjenner saken og den omtaltes identitet forstår hvem det skrives om. Anonymisering tar sikte på å skjerme identiteten i forhold til dem som ikke kjenner den i utgangspunktet».
Klageren hevder at oppslagene medførte at personer utenfor hans nærmeste krets gjenkjente ham. «Også personer som jeg ellers ikke hadde kontakt med, ga uttrykk for at de hadde kjent meg igjen på bildet». Videre påpeker klageren at hans sak var liten, og stiller seg uforstående til BAs oppslag.
BA hevder at bildet av politimannen som ble tatt under «Cutty Sark»-arrangementet, ble hengende på politiets oppslagstavle i lang tid . «Det kan ha bidratt til at bildet huskes blant klagerens kolleger. Avisens utgangspunkt for bedømmelsen av saken er at det ikke hadde vært i strid med presseetikken å bruke fullt navn, tittel og usladdet bilde i saken. Vi valgte likevel å anonymisere klageren, og mener det er gjort på en forsvarlig måte».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to reportasjer i Bergensavisen (BA) i forbindelse med at en politimann ble tiltalt og senere frifunnet for vold mot en mann under en fest. I reportasjene vises et bilde av politimannen med sladdet ansikt sittende på en motorsykkel. Mannens alder oppgis. Klageren, den omtalte politimannen, mener seg identifisert utover sin nærmeste krets, og viser til at bildet var dårlig sladdet. I tillegg påpeker klageren at bildet viser ham på en motorsykkel i tjeneste, og at det gjør det enda enklere å identifisere ham. Klageren kan heller ikke se at saken har så stor allmenn interesse at det foreligger noe identifiseringsbehov. Videre peker klageren på at bildet er to år gammelt og tatt i en annen sammenheng.
BA kan ikke se at bildebruken identifiserer klageren for andre enn hans aller nærmeste krets, og mener sladdingen er gjort forsvarlig. BA avviser også at bildet av klageren fra en reportasje i 2001, kan gi grunnlag for gjenkjennelse, men legger til at bildet skal ha blitt hengende på politiets oppslagstavle i lang tid. Avisen mener også at den kunne brukt fullt navn, tittel og usladdet bilde i saken, selv om den valgte å la være. Redaksjonen legger til at anonymiseringen tar sikte på å skjerme identiteten i forhold til dem som ikke kjenner den i utgangspunktet.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakaten punkt 4.7, der det heter:» Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning ? Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at en politimann tiltales og senere frifinnes for vold mot en annen mann under en privat sammenkomst. Slik utvalget ser det må personer som er i betrodde stillinger, på vegne av fellesskapet, akseptere at offentligheten får kjennskap til forhold som er av betydning for utøvelsen av stillingen, som i dette tilfellet. Utvalget vil likevel påpeke overfor innklagede redaksjon at presseetikken ikke automatisk åpner for full identifikasjon i saker av foreliggende karakter, slik BA hevder i sitt tilsvar.
Utvalget legger imidlertid vekt på at bildet av mannen er tilfredsstillende anonymisert, og at øvrige opplysninger ikke bidrar vesentlig til identifisering. Selv om klageren mener seg gjenkjent, kan utvalget vanskelig se at bildebruken har bidratt til å identifisere klageren ut over den krets som måtte ventes å bli kjent med saken. Utvalget mener også at bruken av det samme bildet som tidligere av klageren er akseptabelt i denne sammenhengen.
Bergensavisen har ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen