Rolf Tidemann mot Brønnøysunds Avis
Brønnøysunds Avis (BA) hadde lørdag 17. juni 2006 som hovedoppslag på førstesiden: «Livet uten lillesøster». Et femspaltet bilde viste en yngre kvinne med en liten jente på armen. På veggen bak hang fotografiet av et hvitkledd, dødt spedbarn med en rose på brystet. Det døde barnets hånd- og fotavtrykk var med på fotografiet. Henvisningsteksten til fire sider inne i avisen lød:
«Jenny Alida (2) og mamma Hilde Jørgensen (35) savner Ylva Metine, som døde i mors liv. Mamma mener lillesøster kunne vært berget ved hjelp av en enkel test.»
På sidene 10 og 11, under tittelen «Et lite barn for lite», forteller samboerparet Hilde Jørgensen og Yngve Oknes om tapet av den ufødte datteren. Blant de private bildene som ble brukt som illustrasjoner var enda ett av det døde barnet, liggende i en liten kiste, mens foreldrene tar farvel. Også parets sønn på åtte år var avbildet. På sidene 12 og 13 brukte avisen en syvspaltet versjon av førstesidebildet.
22. juni brakte Brønnøysunds Avis et leserinnlegg med tittelen «BA i Se og Hør-stil». Her skrev innsenderen Rolf Tidemann blant annet:
«I lokalavisen vår fra sist lørdag, benytter man et intervju med en ulykkelig småbarnsfamilie som lørdagsunderholdning. Stilen kjenner vi igjen fra Se og Hør og for så vidt ligner det hele på konseptet for Big Brother.»
«Slik det hele er fremstilt virker det groteskt og støtende, med bildebruk som har liten eller ingen relevans for budskapet til den ulykkelige moren. Man spør seg uvegerlig om avisen ved ansvarlig redaktør har brutt pressens eget prinsipp om varsomhet i slike saker.»
«Avisen postulerer at den redigeres etter Vær varsom-plakaten i PFU, men hele dette oppslaget er et klart brudd med de samme etiske prinsipper man mener å ha som styringsinstrument for sin redaksjonelle virksomhet. Ett av dem er bildebruken, og her heter det blant annet: ‘Man skal unnlate å bruke bilder av mennesker som er omkommet eller drept, med mindre den døde er tildekket.»
«Det foreligger ingen grunner for at leserne av avisen har krav på å se liket av avdøde for å forstå hva moren mener med å stå frem som gjort. Og det foreligger heller ingen andre allmenne hensyn som legitimerer bildebruken. Om bildebruk rent generelt heter det i pressens etiske retningslinjer at man ikke skal misbruke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.»
«Den sterke fokuseringen på følelser og det voldsomme formatet på bildene – og hele oppslagets dimensjon – burde få partene til å reflektere over hvilken innvirkning det vil ha på de involverte barnas følelser. Det kan bli en merbelastning.»
«Det hjelper lite at det hele presenteres i en innpakning med underholdningsformål når barnets mor bare hadde ønske om å peke på en alvorlig svikt fra helsevesenets side. Dét kommer jo minst frem i det sammensurium av tekst og bilder som avisen bringer frem i dette intervjuet. Det kan derfor ikke bli annen konklusjon på dette leserinnlegget enn at Brønnøysunds Avis med denne artikkelserien har brutt god presseskikk!»
Innlegget var illustrert med et portrettbilde av Rolf Tidemann.
23. juni ble leserinnlegget kommentert på lederplass, under tittelen «Tid for etikk, Tidemann?» Her het det at avisen hadde «relevante og aktverdige grunner for at reportasjen ble publisert, ledsaget blant annet av et bilde av foreldrene foran kista med det døde barnet i. «Et vakkert, verdig og sterkt bilde, som har relevans i forhold til historia, men som selvsagt enkelte kan reagere på.» Og videre i lederen:
«Rolf Tidemanns frontalangrep på vår mangel på etisk gangsyn i et leserinnlegg i Brønnøysunds Avis torsdag er imidlertid et så grovt bomskudd at det må kommenteres.
Tidemann påpeker at avisa ‘postulerer at den redigeres etter Vær Varsom-plakaten’ men hevder hele oppslaget er et klart brudd med plakatens etiske prinsipper. Dette ledsages av et sitat, eller utdrag, som jeg (redaktør Jørn-Christian Skoglund; sekr. anm.) har problemer med å finne gjengitt i noen av pressens etiske regelverk.»
Det påpekes i lederen at reportasjen var «resultatet av en families ønske om å fortelle omverdenen om det som har rammet dem, hvordan de taklet det, at det finnes hjelp og at det kan finnes måter å unngå at slike tragedier rammer andre i framtida».
«Rolf Tidemann gir inntrykk av at vi har grafset i en tragedie og overdimensjonert presentasjonen med et rent underholdningsformål for øye. Det savner rot i virkeligheten, og man kan undres om Rolf Tidemann faktisk har lest reportasjen.»
«Rolf Tidemann mener vi denne gang har brutt god presseskikk. Det kan han selvsagt mene. Men han bør finpusse argumentene og justere siktet før han fyrer av kruttsalven neste gang.»
24. juni brakte BA et leserinnlegg med tittelen «‘Et barn for lite'», skrevet av Sissel Haugen. Her blir journalisten takket for reportasjen, som innsenderen betegner som «sterk, gripende og informativ». Haugen kommenterer også Rolf Tidemanns leserinnlegg:
«Du fremstår som en insensitiv liten mann med behov for å bli hørt. Igjen har du tatt dine sannhetsbriller på, og du maler med bred pensel.
Har du engang sjekket om punktet du refererer til i PFU sin ‘Vær Varsom Plakat’ fortsatt finnes, eller sitter du med en versjon som er ute på dato? Ifølge PFU har det punktet aldri eksistert i Vær Varsom Plakaten.»
«Du uttaler deg med en selvfølgelighet som er imponerende. Gjennom innlegget ditt kan man få inntrykk av at du må inneha en professorgrad i journalistikk, og da spesielt bildejournalistikk. I tillegg til dette ser det ut til at du har en bred erfaring i å jobbe med barn og mennesker i sorg.»
«Gjennom innlegget ditt får du den involverte familien til å fremstå som ofre for journalisten sin kyniske utnyttelse av deres sårbare og vanskelige situasjon.»
«Det eneste som har vært støtende i denne sammenhengen er at du i ditt leserbrev klarer å sammenligne denne viktige artikkelen med Big Brother. Neste gang du kjenner at du må fortelle BA sine lesere om hva som er sannhet og viktighet i en så følsom sak, så vil det ikke skade deg å først sjekke fakta, ta en teskje ydmykhet og kanskje to spiseskjeer med medmenneskelig innsikt før du lar fingrene dine løpe løpsk over tastaturet.»
27. juni rettet ytterligere et leserinnlegg seg mot Rolf Tidemann, under tittelen «Nydelig, flott og sterk reportasje». Her skrev Hanne Svensen, Stord, bl.a.:
«Det som sjokkerte meg var ikke reportasjen, men leserinnlegget til Rolf Tidemann! Jeg ble helt satt ut av at en voksen mann kan komme med sånne holdninger, meninger og tydeligvis lite gjennomtenkte utsagn. Det skinner i alle fall veldig gjennom at mannen enten har gått gjennom livet uten noe som helst motstand, eller så er det sånn at han har opplevd noe som han har taklet på en
svært dårlig måte, og har dårlig samvittighet for når han ser hvor flott og verdig andre klarer å håndtere livets skyggeside.
«Jeg håper, og velger å tro, at dette er en mann som har et enormt oppmerksomhetsbehov, og bare ikke klarer å skille mellom hva han bør plumpe ut med og hva han burde holde seg for god til å svare på.»
«Samtidig håper jeg inderlig at det har vært mange som har tatt avstand til dette oppgulpet som Tidemann kom med, og at han faktisk får respons som viser hvor grundig skivebom han presterte!»
28. juni svarer Rolf Tidemann på BA-lederen som tok for seg hans første leserbrev. Under tittelen «Tid for kritikk, Skoglund» fastholder Tidemann sine synspunkter. Innlegget retter seg mot redaktøren, som «synes i sitt selvansvar til mine ytringer mer opptatt av å legitimere avisens handlingsmåte enn å ta inn over seg de åpenbare etiske dilemmaer den nevnte reportasjen rommer». I innlegget het det dessuten bl.a.:
«Om den sjokkerende bildebruken fant jeg holdepunkter hos Pressens faglige utvalg for å påvise brudd på de etiske retningslinjene hos PFU og i Vær varsom-plakaten. Når redaktøren ikke kunne finne disse punktene i statuttene, kan det være han ikke har studert uttalelser fra behandling av enkeltsaker. Han later til å mene at det jeg siterte hadde jeg formulert ut fra eget hode.
Medlemmene i det faglige utvalget skifter fra tid til annen, og den nevnte uttalelsen om bildebruken er fra en reportasje i Dagbladet høsten 1991 (dømt for brudd på god presseskikk). Der heter det også at tradisjonen med å avholde seg fra å bruke bilder av avdøde personer har vært fulgt så å si uten unntak i PFUs historie.»
Tidemann reagerer for øvrig på at portrettbilde av ham ble brukt sammen med det første innlegget, uten hans tillatelse. «Det kunne minne om personfokusering, noe jeg er kraftig i mot, som man vil forstå.» Også det andre innlegget fra Tidemann var imidlertid også utstyrt med bilde av ham.
29. juni brakte avisen et nytt innlegg fra Hanne Svensen, Stord, med tittelen «Tidemann – nok en gang». Her omtales Tidemann som «en mann tydeligvis blottet for empati og sosiale antenner» «Og ikke nok med at han tramper i salaten én gang, han tråkker like godt uti igjen!» «Er det Tidemann som bestemmer kor grensene går?» Innsenderen avslutter slik:
«Håper ingen kommer for nære deg og luftboblen din, Rolf Tidemann, for når den sprekker går det kjapt nedover for de som lever så til dei grader i sin egen verden!»
4. juli forsvarer et leserinnlegg av frilansjournalist Jon Nilsen synspunktene til Rolf Tidemann. Nilsen karakteriserer den opprinnelige reportasjen som «usmakelig», og finner den lite egnet for en lokalavis.
For øvrig framgår det av Nilsens leserbrev at den tidligere innsenderen Sissel Haugen er samboer med nyhetslederen i Brønnøysunds Avis. Og om innleggene fra Hanne Svensen: «Når noen fra Stord ‘plutselig’ leser avisa, lager et leserinnlegg, for så å følge opp med ytterlig et innlegg… da skurrer det litt…».
5. juli tar også Grete Berg («på ferie i Brønnøysund») Tidemann i forsvar. Særlig retter det korte innlegget seg mot Hanne Svensen. «Maken til sjikanering av Rolf Tidemann skal man lete lenge etter. Tidemann har ikke med ett ord kritisert den sørgende familie.»
20. juli går ytterligere en innsender, Arne Westerfjell, i rette med Hanne Svensen og BA.
«Her ser det ut til at man tilkaller både intern og, tilsynelatende ekstern hjelp. Sissel Haugen og Hanne Svensen fra Stord (som tilfeldigvis hadde slumpet på to påfølgende utgaver av BA), finner ut at avisen kanskje kan trenge nødhjelp i denne situasjonen.»
Westerfjell skriver dessuten at han aldri har lest innlegg i en debatt «på et sånt lavmål som disse damene har beveget seg på».
«Her begynner de å angripe Tidemann som person, som menneske, som medmenneske. Hvilken rett har de, og avisen til å komme med karakteristikker som i beste fall er stupide og ondskapsfulle, i verste fall injurierende? Er det ingen grenser for hvor langt man kan gå for å trampe noen ned i søla?»
KLAGEN:
Klager er Rolf Tidemann. Han opplyser innledningsvis at han i mer enn 20 år var «samboer og kjæreste» med moren til den unge kvinnen som sto fram i Brønnøysunds Avis og fortalte om tapet av spedbarnet.
Klageren gjentar i hovedtrekk den kritikk av reportasjen som framkom i hans leserinnlegg. Han hevder at oppslaget har fått «mange av BAs lesere til å reagere med sjokk og avsky». Ifølge klageren fikk han umiddelbart reaksjoner fra lesere som vet at han kjenner familien. «Jeg er særlig bekymret for familiens to øvrige barn når jeg vet at barns deltakelse i store presseoppslag med bilder av seg selv i en sorgsituasjon kan medføre ubotelige senskader.»
Videre tar klageren for seg den etterfølgende lederartikkelen og leserinnleggene rettet mot ham. Lederen blir av klageren beskrevet som «dårlig underbygget», og han konstaterer at redaktøren ikke ville gå inn på de etiske dilemmaene som «denne overdimensjonerte presentasjonen innebærer». Og klageren skriver:
«Deretter ble det taust fra BAs side, men så begynner spetakkelet. Først ute er en Sissel Haugen, og det kom raskt. Hun får mene det hun mener (hvis det er hun som mener det), men jeg anser det for å være et bestillingsverk idet hun er samboer med nyhetslederen i
samme avis! (…) Innlegget må da være sjikaneri? Og et nytt brudd på etisk presseskikk ved å tillate noe slikt å komme på trykk?»
«Jeg er en relativt godt kjent person i distriktet, bl.a. som leder av det lokale Røde Kors og leder av stedets Håndverksforening o.a., og jeg opplever folks holdninger bølge mellom respekt for mine inserater og fy for ikke å ha sympati med den ulykkelige familien. Aldri noensinne har jeg vært utsatt for slikt skyts med nedrige beskyldninger.»
«Som om dette ikke var nok, kommer det to innlegg fra en kvinne på Stord, Hanne Svensen, som tilfeldigvis sier å ha kommet over to nummer av BA. Det fortelles meg at hun er en tidligere bekjent av nyhetslederen i BA (og ex-samboer?). Det siste innlegget hennes kom så raskt etter mitt tilsvar til redaktøren at det bare kunne ha skjedd via elektronisk kommunikasjon. (…) Undersøkelser bringer for dagen at BA overhodet ikke selges på Stord eller hos Narvesen! (…) En John Nilsen, som foregir i sitt innlegg å kjenne pressemiljøet godt, bekrefter bare at her foregår noe ‘muffens’, og bekrefter mine påstander i det foregående.»
Klagen avsluttes med følgende spørsmål:
«Har Brønnøysunds Avis brutt pressens etiske retningslinjer både ved den hovedreportasje som vist og ved å tillate inserater fra nære personer med avisens ansatte – som ufortjent fremstiller meg som en person ‘blottet for empati og sosiale antenner’? Det rimer jo ellers lite med mitt humanitære engasjement i lokalmiljøet.»
TILSVARSRUNDEN:
Brønnøysunds Avis’ redaktør opplyser at det var den rammede familien som kontaktet redaksjonen, med formålet å «gjøre andre gravide oppmerksomme på faren knyttet til den aktuelle streptokokkbakterien som tok livet av deres barn». Samtidig skal det ha vært foreldrenes ønske å «bidra til at norsk helsevesen vurderer andre metoder og tettere oppfølging av gravide med tanke på å avdekke slike tilfeller tidligere».
«Redaksjonen har aldri lagt noe press på familien, verken i den første kontakten eller underveis i prosessen fram mot publisering. (…) Som ansvarlig redaktør hadde jeg sammen med den aktuelle journalisten og nyhetsledelsen flere runder i forkant av publisering, og underveis i kontakten med familien, en rekke avveininger i forhold til kildebruk, tilsvarsrett, hensynet til familiens egne ønsker og behov, samt hensynet til leserne for øvrig.»
«Vi valgte å publisere ett bilde av foreldrene ved det døde barnets kiste. Begrunnelsen var at bildet hadde en klar relevans i forhold til historia familien fortalte. Dessuten var det et ekte, nakent og vakkert bilde. Samtidig besluttet vi å ikke bruke bildet på forsida, med tanke på virkningen og oppfatninga kunne bli forsterket. Bruken av det aktuelle bildet kan være med på å ‘ufarliggjøre’ døden og skape mer åpenhet rundt temaet i det offentlige rom. Familien ønsket selv å bruke andre og sterkere bilder, men de ble lagt til side underveis i de etiske vurderingene i redaksjonen.»
Redaktøren tar sterkt avstand fra at artikkelen og bildebruken framstår som «grotesk og støtende». Han anser tvert imot at «presentasjonen er balansert og dimensjonert ut fra sakas innhold og kompleksitet, og avisa har utvist saklighet og omtanke både i innhold og presentasjonen, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.1.»
Avisens tilsvar bekrefter at «reaksjonene, både skriftlige og muntlige, har vært mange og sterke etter at artikkelen sto på trykk». Redaktøren understreker imidlertid at alle som har kommet til orde i spaltene, har undertegnet innleggene sine med fullt navn.
Når det gjelder klagepunktet om «nære familiære bindinger mellom leserbrevskribentene og avisas nyhetsleder», anfører redaktøren at dette framføres «på et noe feilaktig grunnlag». «Det er korrekt at nyhetslederen bor sammen med den ene innleggskribenten (Sissel Haugen), men det kan slik jeg ser det umulig diskvalifisere henne fra å delta i en aktuell og opphetet lokal debatt. Hennes innlegg ble nøye vurdert før det ble satt på trykk, nettopp på grunn av bindingen til nyhetslederen, men var likevel aldri aktuelt å stoppe.»
«I klagen insinuerer klageren videre at en annen skribent (Hanne Svensen) er tidligere bekjent og sogar ekssamboer med nyhetslederen. Ingen av delene er korrekte. Nyhetslederen har ingen forhåndskunnskaper om, eller kjennskap til vedkommende skribent, og alle antydninger om nærstående kontakt og ‘vennetjenester’ i denne sammenheng faller på sin egen urimelighet.»
Klageren viser til redaktørens kontakt med ham etter at PFU-klagen forelå, med henblikk på å diskutere en mulig minnelig ordning. «Da jeg antydet at det i det minste måtte inneholde en unnskyldning for at avisen hadde tillatt to leserinnlegg med sterkt insinuerende og ærekrenkende innhold, ble det nei!»
Ellers reagerer klageren på at redaktøren i sitt tilsvar skriver at bildebruken i reportasjen skulle være «…med på å ufarliggjøre døden». «Hele utsagnet synes meg umodent og tåpelig rett og slett, og absolutt ikke egnet til å forsvare at et så følsomt bilde skulle benyttes – og som dessuten strir mot Vær varsom 4.8 og 4.12.»
Og klageren skriver videre bl.a.:
«Verken journalisten eller intervjuobjektet – det dødfødte barnets mor – hadde peiling på hva de gav seg ut på. En så komplisert sak burde ha krevd grundigere undersøkelser i forkant: helsemyndigheter ble aldri brakt inn som kilde, bl.a. Det var nok heller ikke journalistens hensikt. Det å utnytte andres uvitenhet og naivitet strider i seg selv mot aktverdige holdninger i journalistyrket. Når slikt får skje, er det en ufin presseskikk, for å si det mildt! (Jf. VV 3.9).»
Klageren fastholder sin mistanke om at de kritiske leserinnleggene var «bestillingsverk». «Når jeg tviler på om de er skrevet av de navngitte damene, er det fordi disse ikke kjenner meg, verken min person, mine etiske holdninger eller min gjøren og laten i lokalsamfunnet. Og langt mindre min moral. (…) Inseratene kan begge være grunnlag for rettslige forføyninger, men det har jeg ennå ikke vurdert, en kjennelse fra PFU i min favør vil gjøre at et slikt skritt ikke vil bli tatt.».
Brønnøysunds Avis mener fortsatt å ha gjort «et solid journalistisk håndverk både i løsning og presentasjon av det aktuelle oppslaget, samt godt fundamenterte, etiske vurderinger både av oppslaget og bildebruk i særdeleshet, samt innholdet i de påfølgende artikler og debattinnlegg». «Vi har heller ikke på noe tidspunkt utnyttet ‘andres uvitenhet og naivitet’, slik Tidemann framfører.» Redaktøren tror for øvrig at BAs lesere «har de samme evnene til å takle en sterk og rørende historie som andre».
Og til slutt i redaktørens siste tilsvar:
«Leserbrevskribentene har brukt sterke ord i omtalen av Rolf Tidemann og hans innlegg. Men i mine øyne krysser de ingen grenser som skulle tilsi at de ikke skulle slippe på trykk med sine meninger, på lik linje med det Tidemann fikk. Takhøyden er stor for en åpen og frisk debatt i spaltene i Brønnøysunds Avis.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder i utgangspunktet et førstesideoppslag og en featurereportasje i Brønnøysunds Avis, der en mor fortalte om sin opplevelse av å miste en ufødt datter. Klageren reagerer som leser på avisens bruk av familiens private bilder med det døde barnet, samtidig som han mener det ikke er tatt hensyn til mulige senvirkninger for familiens øvrige barn. Imidlertid er klagerens hovedanliggende at avisen tok inn leserinnlegg med personangrep, etter et leserbrev der han kritiserte avisen for den opprinnelige reportasjen. Klageren ser ikke bort fra at de sterke innleggene rettet mot ham, var skrevet av noen som sto redaksjonen nær.
Brønnøysunds Avis understreker at man aldri la press på den rammede familien, som selv kontaktet redaksjonen. Bruken av bildene med det døde barnet begrunner avisen med relevansen til historien som blir fortalt. Dessuten fant redaksjonen barnebildet «ekte, nakent og vakkert», og egnet til å skape større offentlig åpenhet rundt temaet død. Når det gjelder de påklagede leserbrevene, forsvarer avisen publiseringene fullt ut. Det bekreftes riktignok at én av innsenderne har et nært forhold til redaksjonens nyhetsleder, men avisen kan ikke se at dette skulle diskvalifisere henne fra å delta i en aktuell og opphetet debatt.
Pressens Faglige Utvalg mener Brønnøysunds Avis var i sin fulle rett til å bringe den påklagede reportasjen. Slik utvalget ser det, har redaksjonen lagt for dagen et gjennomtenkt presseetisk skjønn, både i innhold og presentasjon, det ømtålige emnet tatt i betraktning. Etter utvalgets mening kunne ikke risikoen for at enkelte lesere ville ta anstøt av å se det døde barnet i sin kiste, avholde avisen fra å bringe reportasjen slik det ble gjort. Utvalget kan ikke se at oppslaget framstår som krenkede av eller belastende for noen av de direkte berørte, verken barn eller voksne.
Med hensyn til leserbrevene som senere kritiserte klageren, finner utvalget det riktig å påpeke at avisen med fordel kunne synliggjort for leserne at én av hans meningsmotstandere hadde en nær relasjon til en sentral medarbeider i redaksjonen.
Utvalget kan forstå klagerens reaksjon på enkelte nærgående personlige karakteriseringer i innleggene. Likevel vil utvalget legge til grunn at klageren måtte være forberedt på, og også tåle, å møte sterk motstand da han med sitt eget leserinnlegg kastet seg ut i den offentlige debatten. Her legges det dessuten vekt på at klagerens motdebattanter har opptrådt med fullt navn, noe utvalget en rekke ganger har påpekt er avgjørende nødvendig når leserbrev med sterke personangrep skal publiseres.
Brønnøysunds Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 3. oktober 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kirsti Nielsen, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse