Rune Ellingsen mot Bodø Nu
Ukeavisen Bodø Nu brakte 2. oktober 2003 et portrettintervju over tre sider med journalist Rune Ellingsen med tittelen «Frihetens røst». I artikkelen finnes følgende avsnitt, under mellomtittelen «Lurte norske medier»:
«Rune mener åpenhet er en av samfunnets viktigste grunnstøtter. Fra 2000 til 2001 var han imidlertid informasjonsmedarbeider for den norske bataljonen i Kosovo. Her gikk Runes rolle ut på å forhindre at Forsvarets feiltrinn slapp ut til offentligheten. ? Det er skremmende enkelt å manipulere media, gliser mannen som har lurt alt fra VG til NRK og TV2. Og det om såpass alvorlige forhold som drap på svært unge mennesker. Som informasjonsmedarbeider var Rune offensivt ute med troverdig informasjon, og i jakten på en god story sjekket ikke de norske mediene opplysningene de mottok. Kall det gjerne Åsne Seierstad-syndromet. Det norske publikum kunne ikke etterprøve sannheten i det de skrev, sier Rune. Selv har han lært å bli ytterst kritisk til alle sine kilder. Men på grunn av inhabilitet kan han ikke som journalist utnytte det han vet om innsiden av Forsvaret.»
I Bodø Nu 8. oktober 2003 (påfølgende utgave) sto følgende notis:
«Bodø Nu presiserer
I siste nummer av Bodø Nu ble Rune Ellingsen portrettintervjuet. Avsnittet om hans tidligere stilling, som informasjonsmedarbeider i Forsvaret, kan ha gitt inntrykk av at hans jobb var å desinformere media og andre. Dette medfører ikke riktighet, presiserer Rune Ellingsen.»
KLAGEN:
Klager er Rune Ellingsen. Det fremgår av klagen at portrettintervjuet, der avsnittet over inngår, opprinnelig var en studentoppgave som det den gang ikke var planer om å publisere. Klageren var for øvrig forfatterens medstudent. Da det likevel ble aktuelt å publisere artikkelen, aksepterte klageren det under forutsetning av at passasjen om hans arbeid som informasjonsmedarbeider i Forsvaret ble endret etter hans godkjenning . I klagebrevet går klageren detaljert gjennom hvilken kontakt det var med forfatteren av artikkelen, men at det ikke lyktes ham å få gjort de avtalte endringene før artikkelen kom på trykk i Bodø Nu, slik det var avtalt .
Klageren henviser til følgende punkter i Vær Varsom-plakten: 3.3, om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner, 3.8, om endring av avgitte uttalelser, 4.1, om å vise saklighet og omtanke, og 4.3, om å klargjøre hva som er fakta og hva som er kommentarer.
TILSVARSRUNDEN:
Bodø Nu har avgitt tilsvar, sammen med en redegjørelse fra artikkelforfatteren, som ikke er eller har vært ansatt i publikasjonen. Redaktøren opplyser at hans inntrykk var at klageren ønsket at intervjuet skulle bli trykt og at passasjen om hans tid i forsvaret, passet godt med hans personlighet. Da redaktøren ble gjort oppmerksom på at klageren ikke hadde ønsket denne passasjen publisert, ble han enig med klageren om ordlyden i den påfølgende presiseringen. Etter dette trodde redaktøren at saken var ute av verden. Videre skriver redaktøren:
» Etter min mening bunner saken i uheldige omstendigheter. Forklarlige arbeidsuhell og misforståelser. Disse har etter min kunnskap ikke påført Ellingsens solide habitus noen skade i ettertid. Da må man heller stille spørsmål ved Ellingsens handling, at han forfølger en medstudent på denne måten. Fra min side sees dette som et forsøk på å skape blest om sin egen person, fremfor å fremme presseetiske verdier. Jeg kan ikke se hvordan Bodø Nu kan klandres i denne saken, og jeg vil også finne det meget strengt hvis XX (artikkel-forfatteren; sekr. anm.) skal dømmes for sitt arbeidsuhell, under så spesielle omsten-digheter som dette .»
Artikkelforfatteren starter sin redegjørelse med å beklage det som hendte under korrespendansen mellom avisens redaktør og henne. Hun bekrefter videre i all hovedsak klagerens fremstilling av avtale og delvis manglende korrespondanse mellom henne og klageren forut for publiseringen av den innklagede artikkelen. Og XX avslutter slik:
«Til sist vil jeg nok en gang understreke at det aldri var min intensjon at portrettet skulle trykkes uten Ellingsens samtykke. Jeg håper PFU ? og Rune Ellingsen- nå er innforstått med dette.»
Klageren peker i sitt tilsvar på at det først og fremst er artikkelforfatterens framgangsmåte og tillitsbrudd han reagerer på. Han anfører at det etter hans mening ikke kan eksistere to presseetikker, en for erfarne journalister og en for unge og uerfarne. Han reagerer dessuten på at det foreligger tilsvar både fra artikkelforfatteren og fra avisen, og at det virker som om
Bodø Nus redaktør forsøker å skape «en distinksjon mellom avisen Bodø Nu og dens medarbeider». Han ber PFU ta stilling til om påståtte uheldige omstendigheter, misforståelser og arbeidsuhell kan være en plausibel unnskyldning for å begå brudd på god presseskikk.
Bodø Nu har telefonisk meddelt at man ikke har noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en journaliststudent i Nord-Norge, mener ukeavisen Bodø Nu, brøt god presseskikk da den publiserte et portrettintervju med ham før han hadde fått anledning til endelig å godkjenne intervjuet, til tross for at slik forhåndsgodkjennelse var avtalt. Intervjuet, som opprinnelig var en studentoppgave laget av en medstudent, inneholdt avsnitt om klagerens tid i Forsvaret, som han ikke ønsket skulle bli offentlig kjent.
Både Bodø Nus redaktør og artikkelforfatteren bekrefter klagerens saksframstilling. Redaktøren mener imidlertid den innklagede artikkelen ikke er egnet til å påføre klageren noen skade. Begge beklager at artikkelen kom på trykk uten klagerens godkjennelse.
Pressens Faglige Utvalg merker seg at årsaken til at artikkelen ble publisert slik den ble, berodde på misforståelser og manglende kontakt mellom partene. Utvalget konstaterer at det mellom klageren og artikkelforfatteren forelå en avtale om gjennomlesning og godkjennelse av intervjuet. Når dette var tilfelle, og forfatteren opptrådte i en frilanssituasjon, mener utvalget at det utvilsomt var forfatterens ansvar å sørge for at dette skjedde før artikkelen kom på trykk. Samtidig påpeker utvalget redaksjonens selvstendige ansvar for å forvisse seg om at avtaler er overholdt før publisering.
Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»
Selv om utvalget har merket seg at avisen kom med en presisering i sin påfølgende utgave, opphever ikke dette det opprinnelige avtalebruddet.
Bodø Nu har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen