Glåmdalen AS, v. sjefred. Rolf Nordberg og Tom Roger Hæhre mot Journalisten
Fagbladet Journalisten hadde 13. juni 2002 på sine nettsider en nyhetsartikkel med følgende tittel: « Redaktøren i Glåmdalen går nye veier: Ansatte bestevenn uten styrebehandling og utlysing ». I ingressen het det:
« Uten utlysing, uten styrebehandling og uten samråd med de tillitsvalgte har sjefredaktør Rolf Nordberg ansatt sin gamle venn og kollega fra Romerikes Blad, Tom Roger Hæhre, som nyhetsredaktør i Glåmdalen. »
Av artikkelen framgikk det at ansettelsen hadde vakt sterke reaksjoner blant de ansatte, ikke minst fordi den fant sted mens journalistene streiket. «Ansvarlig redaktør Rolf Nordberg i Glåmdalen legger seg forholdsvis flat for kritikken, men sier til Journalisten at han håper klubben vil forstå beveggrunnene.»
« – Dette er ingen ønskesituasjon, og det er ikke slik vi skal foreta ansettelser, men det var en veldig vanskelig situasjon. Journalistene var i streik, og jeg hadde ingen klubb å forholde meg til. For Hæhre var det viktig å ha en avklaring innen torsdag klokken 12 i forrige uke, da fristen for å søke sluttpakke i Romerikes Blad gikk ut, sier Nordberg. »
Og journalisten spør: « – Du og Hæhre er jevngamle, har jobbet sammen i RB og omgås som venner privat. Er du ikke redd for at noen mener dette er skikkelig kameraderi? » Nordberg svarer: « – Nei,
dette er overhodet intet motiv. Det må være lov å kjenne folk. Det er faktisk ofte slik man finner fram til dyktige medarbeidere. Jeg tror dette blir veldig bra for Glåmdalen på sikt. »
1. juli fulgte Journalisten.no opp saken under tittelen: « Ekstraordinært styremøte i
ettermiddag: Oppvaskmøte etter redaktøransettelse i Glåmdalen ». Denne gang het det i ingressen:
« Det er oppvaskmøte i Glåmdalen klokken 14.00 i ettermiddag. Alle de tre fagforeningene har krevd ekstraordinært styremøte, og styreleder Øivind Taugbøl (bildet) og sjefredaktør Rolf Nordberg må forklare seg om den utradisjonelle ansettelsen av ny nyhetsredaktør midt under journaliststreiken. »
Og videre i artikkelen:
«Ansvarlig redaktør Rolf Nordberg i Glåmdalen har både muntlig, per e-post til sine medarbeidere og gjennom Journalisten beklaget den måten ansettelsen skjedde på, men de ansatte i avisen godtar ikke de forklaringer som ledelsen har kommet med. Ved å ansette en person uten utlysning og uten å rådføre seg med klubben, har ledelsen i hvert fall brutt Hovedavtalen på to punkter. »
Til slutt het det dessuten at « En medarbeider, som ønsker å være anonym, går enda lenger og sier til Journalisten at han synes det er merkelig at det skal være så om å gjøre å få ansatt en person som Romerikes Blad betaler mange hundretusener kroner for å bli kvitt .»
KLAGEN:
Klagere er Glåmdalens sjefredaktør Rolf Nordberg og daværende påtroppende nyhetsredaktør Tom Roger Hæhre, som nå vil betegnes som «privatperson». «Klagen tar utgangspunkt i siste avsnitt i artikkelen 01.07. Der har journalisten benyttet seg av en anonym kilde, det vil si en anonym uttalelse. Ifølge det som ble skrevet skal vedkommende være en medarbeider i Glåmdalen. Uttalelsen/synspunktet er ikke gjengitt som direkte sitat .»
Klagerne viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.1, om at pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene. Det vises også til punkt 3.2, om særlige krav til kildekritikk ved bruk av anonyme kilder.
«I dette tilfellet handler det etter vår mening om en anonym uttalelse som ikke kan ha særlig annen hensikt enn å såre og eventuelt skade – ikke bare Tom Roger Hæhre, men til en viss grad også alle dem som i løpet av relativt kort tid har takket ja til sluttpakker i avisene Aftenposten, Dagbladet og Romerikes Blad. (…) Å formulere dette som om det var Romerikes Blads hensikt å bli kvitt en navngitt ansatt, i dette tilfelle Hæhre, er etter vår mening en ufin form for journalistikk og en helt unødvendig formulering på trykk. »
«Når det gjelder artikkelen av 13.06.02, er det flere formuleringer som vi reagerer på. Blant annet går det på måten journalisten bygger opp sin artikkel på for å gjøre den interessant. Blant annet benyttes formuleringen at ansettelsen er foretatt uten styrebehandling. Det er for så vidt riktig, men poenget er at ansettelser av nyhetsredaktører er sjefredaktørens ansvar innen A-pressen. (…) Dermed er normal prosedyre blitt fulgt i så henseende. Ansettelsen er også i tråd med den stillingsinstruks sjefredaktører i A-pressen har, men heller ikke dette har ?Journalisten? funnet noen grunn til å undersøke og/eller belyse. »
«?Journalisten? benytter også uttrykket bestevenn (i tittel), uten at det på noen som helst måte er dokumentert . Riktignok kjenner undertegnede hverandre gjennom å ha jobbet sammen både i Glåmdalen og Romerikes Blad, og vi vanket en del sammen på 1980-tallet, noe mindre på 1990-tallet. Vå sosiale omgang i 2002, fram til omtalen i ?Journalisten?, begrenser seg til et rakfisklag for 12 mannlige bekjente lørdag 12. januar. Om dette kvalifiserer til uttrykket bestevenn, er vi sterkt i tvil om. Vi oppfatter bruken av dette ordet som et bevisst – og etter vår oppfatning uredelig – virkemiddel for å ?forverre? en sak. »
Klagerne viser her til Vær Varsom-punkt 4.4, om titler som går lengre enn det er dekning for i stoffet.
Videre hevder klagerne at det som er gjengitt som innholdet i Hæhres sluttpakke, ikke er korrekt. Dessuten påpekes det at Journalisten « ikke på noe tidspunkt [har] tatt kontakt med Hæhre i denne saken . Hadde de det gjort, ville slike uriktigheter/unøyaktigheter blitt luket bort.»
TILSVARSRUNDEN:
Journalisten s redaktør skriver i bladets tilsvar:
«Det er viktig for forståelsen av saken å vite at Nordberg var i en heftig strid med sine medarbeidere om sin opptreden under streiken, da Hæhre ble ansatt. Det dempet heller ikke gemyttene at ledelsen i Glåmdalen ga følgende begrunnelse for at ansettelsen måtte skje så hurtig: Hæhre måtte vite om han fikk jobben før tidsfristen for å søke om sluttpakke fra sin daværende arbeidsgiver, Romerikes Blad, gikk ut.»
Når det gjelder klagen på siste avsnitt i artikkelen 1. juli, er det for Journalistens redaktør uklart «om det klages på selve ordlyden i setningen eller på at den baserer seg på en anonym kilde. Klagerne påstår imidlertid at setningen ? ikke kan ha særlig annen hensikt enn å såre og eventuelt skade – ikke bare Tom Roger Hæhre… ». « Til dette vil jeg anføre at sluttpakker er noe en bedrift tilbyr for å få ansatte til å slutte. Noen kaller det frivillig avgang, nedbemanning eller omstrukturering – men i et mer direkte språk kan man også kalle det for en måte å bli kvitt ansatte på. »
«Men jeg forstår godt at Hæhre selv ikke liker den formuleringen . Hvis han ble såret av den, vil jeg personlig synes det er leit, men jeg kan ikke beklage den på vegne av Journalisten. For formuleringen er verken feil eller injurierende. (…) Det må tillegges vekt at Journalisten ikke brukte anonym kilde for å få fram omstridte opplysninger, men for å beskrive stemningen i
Glåmdalens redaksjon. Det gir derfor liten mening å diskutere om opplysningene fra den anonyme kilden er korrekte – det er her snakk om en anonym meningsytring. »
«Klagerne mener det ikke er dekning for betegnelsen ? bestevenn ? og det er vanskelig å argumentere for at Nordberg og Hæhre er bestevenner, når de selv benekter det. Det er likevel verd å merke seg at Nordberg i denne artikkelen (13. juni) blir spurt om sitt vennskap til Hæhre og at han ikke benytter anledningen til å benekte at de er venner. Tvert i mot svarer Nordberg at ? det er lov å kjenne folk ?. Jeg må likevel innrømme at det burde ha stått ? venn ? i stedet for ? bestevenn ?, men synes ikke dette gir grunnlag for å påstå brudd på Vær Varsom-plakaten. »
Angående klagepunktet om at Hæhre burde vært kontaktet, anfører Journalisten at «saken handler om måten Nordberg ansatte Hæhre på og siden Nordberg er den det rettes kritikk mot, er det ham Journalisten skal be om kommentar. Det ble da også gjort og Nordbergs uttalelser er gitt en sentral plass i artikkelen. Hæhre omtales stort sett i rosende ordelag, som ? en erfaren nyhetsjournalist ?, og det kan ikke regnes som brudd på Vær Varsom-plakaten at han ikke er intervjuet. »
Klagerne understreker at det prinsipielle spørsmål i klagen «gjelder muligheten til å bruke uttalelser fra en anonym kilde uten å gi den angrepne person muligheten til å benytte tilsvarsretten i samme artikkel». « Vi mener tilsvarsretten i praksis er ufravikelig i en slik sammenheng. » Dessuten viser klagerne igjen til at feilaktig omtale av innholdet i Hæhres sluttpakke derved kunne vært unngått.
Journalisten påpeker at klagerne ikke har opplyst hva som var feil i omtalen av sluttpakken. «Det anonyme utsagnet som klagerne mener Hæhre har tilsvarsrett på, retter også kritikk mot Nordbergs handlemåte. Hvis Journalisten hadde bedt Hæhre kommentere dette, hadde det vært det samme som å be han forsvare Nordbergs ansettelse av ham. Journalisten vurderte det som urimelig å kreve at Hæhre gjorde dette. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to artikler på fagbladet Journalistens nettsider (Journalisten.no), der det ble satt søkelys på ansettelsen av ny nyhetsredaktør i avisen Glåmdalen – uten utlysning og mens det pågikk journaliststreik. Glåmdalens redaksjonelle ledelse påklager at Journalisten har benyttet seg av en anonym kilde og utvist manglende kildekritikk. Klagerne mener nyhetsredaktøren ble utsatt for en ufin form for journalistikk, idet det kom «en helt unødvendig formulering» på trykk. Det reageres på at nyhetsredaktøren ble betegnet som «bestevenn» av sjefredaktøren, og at nyhetsredaktøren ikke ble kontaktet for kommentar.
Journalistens redaktør synes personlig det er leit hvis den aktuelle formuleringen har såret nyhetsredaktøren, men han vil ikke beklage den på bladets vegne. Journalisten mener det må tillegges vekt at man ikke brukte anonym kilde for å få fram omstridte opplysninger, men for å beskrive stemningen i Glåmdalens redaksjon. Redaktøren innrømmer at det burde stått «venn» i stedet for «bestevenn», men kan ikke se at dette i seg selv skulle bryte med god presseskikk. For øvrig anser ikke Journalisten at det var grunnlag for også å intervjue nyhetsredaktøren.
Pressens Faglige Utvalg mener Journalisten var i sin fulle rett til å ta for seg omstendig-hetene knyttet til ansettelsen av ny nyhetsredaktør i Glåmdalen.
Etter utvalgets mening kan et fagblad som utgis for journalister vanskelig anklages for å velge en innfallsvinkel som spesielt stiller spørsmål ved en ansettelsesprosess der redaksjonsklubben er holdt utenfor. Utvalget finner det heller ikke unaturlig at kilder ønsker å være anonyme under en pågående arbeidskonflikt, og mener den påklagede formuleringen må kunne betraktes som et synspunkt satt på spissen i stridens hete.
Generelt vil utvalget hevde at journalister og redaktører i større grad enn andre må tåle å få satt et kritisk søkelys på seg, siden de besitter store muligheter til å ta til gjenmæle. Slik utvalget ser det, må uoverensstemmelser mellom medier kunne løses med de journalistiske midler man har til rådighet, og på de samme betingelser som pressen forventer at alle andre skal akseptere.
Utvalgets flertall vil imidlertid påpeke at formuleringen som er brukt i en tittel og ingress om at Glåmdalens redaktør ansatte bestevenn uten styrebehandling og utlysning, må leses som en klar insinuasjon om ureglementerte og kritikkverdige forhold som det ikke er dekning for i artikkelen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens 4.4, om at titler og ingresser skal ha dekning i stoffet.
På dette punkt mener utvalgets flertall at Journalisten har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 19. november 2002
Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse
Utvalgets mindretall registrerer at Journalisten erkjenner nyanseforskjellen mellom «bestevenn» og «venn». Selv om begrepet «bestevenn» skulle være egnet til å gi ansettelsessaken en ekstra ladning, kan ikke mindretallet se at bladet dermed har gått uakseptabelt langt.
Utvalgets mindretall mener Journalisten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 2002
Catharina Jacobsen, Trygve Wyller