Ulf Hammerlin mot Akershus Amtstidende
Akershus Amtstidende hadde 6. juli 1999 som hovedoppslag på førstesiden: » Bakeri-konkurs med vond ettersmak «. Under bildet av en varebil merket «Prebens as», het det i henvisningsteksten:
» Konkursen i Prebens Bakeri AS har en vond ettersmak. Revisor konkluderer i sin beretning med at selskapets eier har opptrådt klanderverdig på flere felt. I kjølevannet av konkursen ligger det blant annet en foreløpig samlet gjeld på nærmere 1,9 millioner kroner. »
Inne i avisen var to hele nyhetssider brukt på saken. Under hovedtittelen » Konkursene i Prebens Bakeri AS og Prebens Conditori AS – Familiesaga i røde tall » lød ingressen:
» Konkursen i Prebens Bakeri AS kommer som følge av en skakkjørt bedrift, avdekkede ulovligheter og manipulering av regnskapene. Konkursen er den tredje i familiesagaen om Ulf Hammerlin og datteren Birgith. »
Hovedartikkelen tar detaljert for seg enkelthetene knyttet til de omtalte firmaene og konkursene. Som kildegrunnlag vises det til revisor- og styreberetninger, foruten til uttalelser fra to bobestyrere. I et avsnitt refereres det også fra omtale av Ulf Hammerlin i Amta 1995 og senere til uttalelser fra en kreditor i 1997.
En én-spaltet underartikkel, med tittelen » Null i inntekt «, inneholder opplysninger fra likningsprotokollen for Vestby kommune.
I en annen én-spaltet underartikkel, med tittelen » – Ingen kommentar «, het det:
» – Jeg vil ikke blandes inn i konkursen ved Prebens Bakeri. Jeg har ingen ting med det å gjøre, og har aldri jobbet for Prebens Bakeri heller, sier Ulf Hammerlin, som stod bak Prebens Conditori AS, som ble slått konkurs i 1997.
– Men du kan kanskje kommentere konkursen i Prebens Conditori AS?
– Det er historie. La det ligge, svarer Hammerlin.
Hans datter Birgith Hammerlin er for tiden på ferie, og er ikke tilgjengelig for kommentar. »
En tre-spaltet artikkel på motstående side, med tittelen » Åpnet konditori uten bevilling «, opplyste i ingressen:
» I april åpnet Ulf Hammerlin nytt konditori i Ås sentrum, uten å søke om bruksendring for lokalene, eller serveringsbevilling. »
I artikkelen bekrefter lederen av helse- og sosialstyret at konditoriet ble åpnet «uten noen kommunal godkjenning», men helse- og sosialsjefen opplyser: «- Hammerlin har fått bevilling nå». Ifølge avisen skal bevillingen være «høyst midlertidig».
Ett avsnitt i underartikkelen lyder:
» I sluttinnberetningen ved konkursen i Ulf Hammerlins Prebens Conditori AS, ble det stilt flere spørsmål til driften av selskapet. Svart på hvitt blir det mer enn antydet at Hammerlin bevisst manipulerte tall og regnskap. »
Også i denne artikkelen er Hammerlin intervjuet, under mellomtittelen » – Ingen kommentar «. Og avisen skriver:
» Da Conditoriet ble åpnet i Ås, sa Ulf Hammerlin til Amta at varene ble levert fra datteren Birgiths Prebens Bakeri AS – som nylig ble slått konkurs.
– Jeg har ingenting med Prebens Bakeri å gjøre, hevder nå Hammerlin overfor Amta.
– Men du fikk levert bakervarer fra Prebens Bakeri AS – var ikke det tilfelle?
– Det var da, sier Hammerlin.
– Hvor får du varene dine fra nå?
– Det har dere ingenting med. De som handler hos oss får vite hvor varene kommer fra, ingen andre. Vi har ingenting med Prebens Bakeri å gjøre, gjentar konditoren bestemt.
– Men det er da vel ikke hemmelig hvor varene måtte komme fra?
– Det har jeg ingen kommentar til. Ha det bra, raser Hammerlin og slenger på telefonrøret. »
I ytterligere en én-spaltet underartikkel, med tittelen » Overførte gjeld til Prebens Conditori AS «, framgår det at «Konkursen i Ulf Hammerlins Prebens Conditori AS avdekket en rekke ulovligheter. Hammerlin ble personlig krevd for 700 000 kroner». Også her omtales omstendighetene knyttet til konkursen detaljert, og det vises bl.a. til bostyrets sluttinnberetning. juli brakte Akershus Amtstidende et lengre innlegg av Ulf Hammerlin på sin lederside,
under tittelen » Bakeri-konkurs med vond ettersmak – for hvem? «. Her tilbakevises reportasjen 6. juli som «uetterretterlig og sannsynligvis i sin form injurierende. Et forhold som bør fremmes for pressens faglige utvalg og muligens for domstolen «.
I et avsnitt i innlegget skriver Hammerlin:
» Onsdag tok jeg kontakt med avisens ansvarlige og etter avtale ble jeg noe senere oppringt av journalisten. Under denne telefonsamtalen ble jeg blant annet kritisert for ikke å ha besvart journalistens spørsmål før artikkelen kom i trykken. Eventuelle svar fra meg senere ville bli behandlet som leserinnlegg. I klartekst betyr det at mine synspunkter ikke ville få den samme plassering som avisen selv valgte i sin omtale. Jeg kunne i allefall ikke drømme om at avisen ville komme ut med slike påstander som mangler en hver rot i virkeligheten. »
KLAGEN:
Klageren , Ulf Hammerlin, ønsker PFUs vurdering av hvorvidt Akershus Amtstidendes «beskrivelse og omfang» er i samsvar med pressens etiske retningslinjer. Han viser til vedlagte kopier av henvendelser til avisen pr. telefaks og brev, henholdsvis 4. og 23. august 1999, uten at det foreligger svar. Dessuten følger kopi av sluttrapport fra en av bobestyrerne, oversendt Indre Follo skifterett i januar 1999, «vedrørende en tidligere konkurs som omtales og benyttes som referanse i Amtas omtale».
I klagerens første henvendelse til avisen vises det spesielt til følgende formulering i reportasjen: » Svart på hvitt blir det mer enn antydet at Hammerlin bevisst manipulerte tall og regnskap «. Og klageren skriver: » I Boets sluttinnberetning fremkommer ikke denne type uttalelse og konklusjonen må således av avisen være fattet på feil grunnlag . Jeg føler det rimelig at Akershus Amtstidende beklager dette – ikke minst med den vinkling hele artikkelen fikk, hvor jeg urettmessig ble trukket inn i andre konkurser og omtalt på en særdeles negativ måte.»
Sekretariatet tilskrev klageren og anmodet ham om å relatere klagen til punkter i Vær Varsom-plakaten.
Klageren presiserer i svarbrev klagegrunnlaget på denne måten: «Etter min vurdering kan klagen relateres til punkt 4.1, 3.2 og 3.1 m.h.t. utsagnet om bevisst manipulering av regnskapene. Videre mener jeg at punkt 4.5, 4.3, 4.13 og 1.5 kan anføres som klagegrunnlag m.h.t. min person og mine personlige privatøkonomiske forhold».
For øvrig skriver klageren: «Etter min mening har Akershus Amtstidende unødvendig krenket meg og min integritet, ved å fremsette klare, udokumenterte påstander om ulovligheter og bevisst manipulasjon. Denne fremgangsmåte har medført unødig og skadelig publisitet – om meg og min person – som det ikke er grunnlag for, med henvisning til bostyrers sluttinnberetning».
TILSVARSRUNDEN:
Akershus Amtstidende anser reportasjens utsagn om at Hammerlin » bevisst manipulerte tall og regnskap » som klagens hovedpunkt. Avisens redaktør, Terje Lundefaret, påpeker at klageren kun viser til én konkursinnberetning, og skriver: «Det finnes flere, og jeg er i gang med å få tak i disse, samt en rolle-utskrift fra Brønnøsund-registrene. Dette tar tid, men jeg håper å få disse med det første».
Hvis klagen må behandles uten at de nevnte dokumenter foreligger, mener redaktøren at følgende må legges til grunn:
«I den konkursberetning Hammerlin har sendt Pressens Faglige Utvalg, går det fram at selskapet skyldte over tre millioner kroner. Hvordan man klarer dette uten å manipulere med regnskapet, er for meg helt uforståelig . Hammerlin har brukt penger som skulle vært utbetalt i lønn og moms til å drive firmaet videre, helt til det gikk helt galt. I den konkursberetningen som er sendt dere, stå det også at Hammerlin har avregnet tilgodehavende mot ansvarlig lånekapital, og i tillegg med et for stort beløp, noe som er strengt ulovlig, og han er også dømt til å tilbakebetale 82 000 kroner. Dette går direkte på Ulf Hammerlin som styreformann og daglig leder av bedriften.»
Redaktøren anfører videre at det i reportasjen blir «henvist til den samme konkursberetningen som kommer inn på flere ulovlige forhold, og det blir mer enn antydet at ulovligheter har funnet sted . Saken blir etterhvert brakt inn for forliksrådet, og rettsapparatet. At man kommer til forlik er et resultat av at bobestyrer innser at det ikke er mer penger å hente, og [at] det derfor ville være uansvarlig å belaste rettsapparatet med en sak av denne karakter.»
Avisens tilsvar tar for seg ytterligere detaljer vedrørende klagerens forretningsvirksomhet, innen redaktøren skriver:
«Når det gjelder ?familiesagaen i røde tall? mener vi også å ha grunnlag for å skrive dette i og med at datteren til Ulf Hammerlin, Birgith, er nær knyttet til driften av Prebens Bakeri AS (etterfølgeren av Prebens Conditori AS, som også gikk konkurs). Hammerlin hevder at han ikke har noe med konkursen i Prebens Bakeri AS å gjøre, men han kan ikke frasi seg sitt farskap til Birgith Hammerlin som altså gikk konkurs med Prebens Bakeri AS .»
Angående klagerens muligheter til å ta til motmæle, påpeker redaktøren at han ble «oppringt og forelagt saken». «Han valgte å ikke kommentere saken, noe som framgår av artikkelen. Han ble også kontaktet dagen etter, og ville fortsatt ikke kommentere . Da han spurte undertegnede om han kunne komme til orde med et leserinnlegg, svarte jeg at han var velkommen til å gjøre dette.»
Redaktøren kommenterer også klagerens anførsel om manglende svar på telefaks og brev, idet han viser til kontakt pr. telefon. Ifølge redaktøren er klageren blitt opplyst om «at saken fra vår side er avsluttet, med mindre det kommer fram opplysninger som gjør at vi må gripe fatt i den igjen. Så langt mener jeg at det ikke har framkommet slike opplysninger.»
Klageren har, som vedlegg til sitt tilsvar, oversendt PFU kopi av en revisoruttalelse fra 1997, «som redegjør for ?goodwillberegningen? som ifølge Lundefaret er et eksempel på manipulering [fra] min side». Klageren mener revisoruttalelsen bekrefter at han på det aktuelle tidspunktet ikke var delaktig i Preben Conditoris aktiviteter. Som vedlegg følger også kopi av en erklæring fra et konsulentbyrå, «som bekrefter at regnskapskontoret har foretatt en bokføringsfeil mellom kontiene aksjonær og ansvarlig lånekapital.» Slik klageren ser det, kan «heller ikke dette» lastes ham.
For øvrig betviler klageren redaktørens kompetanse når det gjelder de vurderinger som framkommer i avisens tilsvar, ved å «opphøye seg til dommer og bedreviter». «At jeg er far til en datter som har hatt sitt virke innen samme bransje og derved må gjøres delaktig i en virksomhet jeg ikke har noen eierinteresser i ? faller etter min mening på sin egen urimelighet ? likeledes min økonomiske status.»
Akershus Amtstidende har, som vedlegg til sine siste kommentarer, oversendt kopi av «Foreløpig boinnberetning til Indre Folle skifterett», datert 26. juni 1997. Redaktøren viser spesielt til et avsnitt «der det blir påpekt at revisor gang på gang har påpekt at det ikke er satt av nok midler til skatt og moms». » Hammerlin har med andre ord vært klar over hvor dette bar, og har bevisst styrt skuta mot konkurs «.
Redaktøren henviser også til et annet punkt i innberetningen, der det vises til «eventuelle straffbare forhold», og han skriver: «Bostyret vurderer om saken bør politianmeldes som følge av den måten firmaet ble drevet på».
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt PFU ytterligere et brev, der han «for god ordens skyld» nevner at redaktøren «ser totalt bort fra at Boets innberetninger også hadde vedlegg med erklæringer hvor Lundefaret ble gjort oppmerksom på at de forhold han kritiserer meg for tross alt var andres produkt». «Det synes som om Lundefaret lever i den forestilling at gjentas et forhold mange ganger nok så blir det sannhet for ham».
Til slutt presiserer klageren:
» Det var Prebens Bakeri AS som gikk konkurs og som foranlediget avisens oppslag. I dette firmaet hadde jeg ingen eierinteresser, var ikke ansatt der. Selskapet var eid og drevet av to likeverdige personer, kjøpt i konkurranse med andre budgivere. At jeg, som far til den ene, dermed fortjener den simple omtalen Amta fremkom med, er mildest talt meningsløst .»
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Akershus Amtstidende, med utgangspunkt i konkursen ved en lokal bakeribedrift. Klageren mener han urettmessig og på uakseptabel måte er trukket inn i konkursomtalen, siden det er datterens firma den aktuelle saken gjelder. Slik klageren ser det, begår avisen et overtramp når den setter den siste konkurssaken i sammenheng med et tidligere konkursoppgjør som gjaldt ham selv. Klageren mener også at faktiske forhold er feilaktig gjengitt, og framstår som usanne og krenkende påstander.
Akershus Amtstidende påpeker at klageren kom samtidig til orde i reportasjen, men ikke ønsket å kommentere de konkrete forhold han ble forelagt. Avisen anfører også at klageren fikk et lengre tilsvar på trykk så snart det var praktisk mulig. Når det gjelder redaksjonens kildegrunnlag, viser avisen til ikke bare én, men flere tidligere konkursinnberetninger som berørte klageren. Ut fra dokumentene mener avisen at den hadde dekning for påstandene som framkom i reportasjen.
Pressens Faglige Utvalg mener Akershus Amtstidende var i sin fulle rett til å sette søkelys på de nære forbindelser mellom klagerens og datterens bakeribedrifter. Selv om påstand står mot påstand på flere punkter når det gjelder realitetene i tidligere konkursoppgjør, anser utvalget at avisen på en akseptabel måte bygger reportasjen på dokumenterbart materiale, blant annet med henvisninger til revisor- og styreberetninger, foruten uttalelser fra to bobestyrere.
Utvalget konstaterer at klageren ble gitt mulighet til å tilbakevise eventuelle feil og uriktige påstander da han ble kontaktet for samtidig kommentar. I tillegg registrerer utvalget at klageren etter kort tid fikk et omfattende tilsvar på trykk i avisen.
Akershus Amtstidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen