Advokat Carl Bore pva klient mot Aftenposten

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Aftenposten, både på nett og papir, som omhandler en navngitt sakkyndig i Alvdal-saken. Omtalen er knyttet til to forhold. De første artiklene omhandler rettens underkjennelse av sakkyndiges rapport og diskusjoner vedrørende salæret. De siste gjelder en diskusjon sakkyndige skal ha hatt på Facebook og Helsetilsynets granskning når det gjelder taushetsplikten.

Klager er den omtalte sakkyndige, via advokat. Klager mener avisen har brutt god presseskikk da den identifiserte henne med fullt navn. Slik klager ser det, kunne avisen skrevet det samme uten å identifisere. Klager mener hun ikke er en offentlig person. Videre vises det til avisens kildebruk og kontroll av opplysninger. Slik klager ser det, har avisen skapt et inntrykk av henne som udugelig og verdiløs, og at hun står i fare for å miste autorisasjonen. Ifølge klager var det ingen diskusjon som foregikk på Facebook, men en forsnakkelse som straks ble slettet. Klager mener avisen har satt henne i offentlig gapestokk og at en slik skadeevne burde tilsi anonymisering.

Aftenposten avviser klagen. Avisen mener at klager er en offentlig person og at klagers handlinger også er av offentlig interesse. Det vises til at klager er offentlig oppnevnt som sakkyndig i en svært alvorlig sak. Videre viser Aftenposten til den oppsiktsvekkende utviklingen saken fikk med underkjennelse av klagers rapport, og slik avisen ser det, ville det være unaturlig ikke å opplyse hvem den sakkyndige var. Aftenposten mener at et slikt kritisk søkelys er noe klager må tåle. Aftenposten kan heller ikke se at avisen har publisert feilaktige opplysninger eller skapt et misvisende inntrykk av forholdene. Avisen mener det er korrekt å omtale handlingene på Facebook som diskusjon.

Pressens Faglige Utvalg viser til det ansvar pressen har i å informere om det som skjer i samfunnet. Aftenposten var i sin fulle rett til å omtale underkjennelse av rapporten og diskusjonen omkring salæret. Også noe av det som skjer på Facebook er en del av samfunnet. Spørsmålet er om det var greit å identifisere og om avisen har skapt et feilaktig inntrykk av forholdene.

Når det gjelder identifisering, minner utvalget om at de pressetiske normene skal bidra til at mediene ikke påfører mennesker unødig rammende omtale eller skadelig publisitet. Det er ingen tvil om at innholdet i den påklagede artikkelen er rammende for klager, spørsmålet er om det var unødig rammende gjennom identifiseringen. Slik utvalget ser det, er offentlig oppnevnte sakkyndige offentlige personer, og deres arbeid av offentlig interesse. Av den grunn mener utvalget at Aftenposten var på trygg presseetisk grunn da avisen identifiserte klager i forbindelse med underkjennelse av rapporten og diskusjonene vedrørende salæret. Utvalget mener et slikt kritisk søkelys er noe klager må tåle. Gitt klagerens rolle og ytringens innhold, mener utvalget at også klagers innlegg på Facebook var av allmenn interesse, og at også her må klager tåle en identifisering. Utvalget konstaterer at klager har fått anledning til samtidig å imøtegå alle beskyldninger og påstander, noe som er helt i tråd på normene for god presseskikk.

Generelt har Aftenposten vært tilstrekkelig etterrettelige i sin kildebruk og kontroll av opplysninger, men utvalget vil mene at i omtale av klanderverdige forhold, må kravet til presisjon være spesielt høyt.

Slik utvaget ser det, er artikkelen fra 12. januar upresis i omtalen av de to sakene som ble diskutert på Facebook. Etter utvalgets mening er det dekning for tittelbruken, men artikkelen kan skape et inntrykk av at det var Alvdal-saken som dannet utgangspunkt for diskusjonen, mens det i realiteten var en annen sak. Utvalget mener at Aftenposten med fordel kunne fått dette noe bedre frem, men utvalget vil samtidig understreke at det ikke hersker tvil om at klagers omtale av Alvdal-saken var en del av diskusjonstråden, og utvalget kan derfor ikke se at dette skulle innebære noe brudd på god presseskikk. Også her legger utvalget vekt på at klager har fått svare på beskyldingene.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Line Noer Borrevik,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye