NN mot Dagbladet
Dagbladet.no publiserte lørdag 26. juni 2010 en reportasje som omhandlet en avdød kvinnes vanskelige liv og problemer i møte med Nav-systemet. Artikkelen hadde tittelen «[NNs] kamp mot systemet» og ingressen:
«Psykologene klarte ikke å hjelpe, NAV slurvet bort saken hennes. [NN] tok sitt eget liv. Nå vil mannen [XX] ha rettferdighet.»
Hovedbildet i reportasjen var fra begravelsen, og i bildeteksten sto det:
«ET SISTE FARVEL: [XX] ved kista til sin avdøde kone. Hun slåss mot systemet i flere år. Han har ikke gitt opp ennå.»
For øvrig var reportasjen illustrert med flere andre bilder, blant annet to av [NN].
I tillegg til enkemannen [XX], bygde reportasjen også på uttalelser fra en advokat:
«- [NN] var i dagene før hun valgte å ta sitt eget liv svært opptatt av det hun kalte NAV-skandalen, sier advokat Roy Kulblik til Dagbladet.»
Om den avdødes vanskelige liv og den såkalte «NAV-skandalen», het det i brødteksten:
«[NN] hadde søkt om uførepensjon. Saksmappa, med personlige opplysninger, ble rotet bort hos NAV. Bak søknaden lå et langt liv på skyggesiden: Foreldrene ble ifølge pasientjournalen fra [sykehusnavn] skilt da hun var åtte. Hun bodde hos to stefedre, ble ifølge journalen misbrukt seksuelt. Hun begynte med dop da hun var 15 – men ble rusfri som 32-åring i 1994. [NN] utdannet seg til omsorgsarbeider, og fikk i 2004 jobb i hjemmetjenesten i [stedsnavn] bydel. Men så begynte nedturen.
– Hun hadde det tungt, og var frustrert, sier [NNs] sønn til Dagbladet. – Det ble en kamp.»
Videre ble kvinnens historie og kamp nærmere omtalt, og Dagbladet.no refererte i denne sammenheng fra flere journaler, et notat fra en fastlege og en psykolograpport.
Avslutningsvis i brødteksten sto det:
«Depresjonen satt likevel for dypt. Dagene ble stadig lengre. – Hu var ei jævla bra dame. Hu var alltid der, sier [XX] til Dagbladet. Dagen etter Kulbliks siste henvendelse til NAV, ga [NN] opp. Og gjorde det slutt.»
«Nær familie har godkjent at Dagbladet omtaler [NNs] bortgang.»
I fire grå rammer som var tilknyttet reportasjen fikk også de ulike institusjonene som var omtalt i reportasjen komme til orde. Den ene rammen inneholdt dessuten faktaopplysninger om hva [NN] mottok da hun døde.
For øvrig ble artikkelen oppdatert mandag 5. juli 2010 med en endring i tredje avsnitt, under mellomtittelen «[NNs] kamp»:
«Foreldrene ble ifølge pasientjournalen fra [sykehusnavn] skilt da hun var åtte. Hun bodde hos to stefedre. Ifølge journalen ble hun misbrukt seksuelt.»
KLAGEN:
Klager er mor og stefar til den avdøde kvinnen som omtales i reportasjen. Klagerne anfører: «[Reportasjen] inneholder flere grove og usanne påstander. Hele saken er framstilt ensidig og med bare én primærkilde, nemlig [NNs] siste mann ( ) Særlig henviser vi til påstanden om at [NN] ble seksuelt misbrukt av to stefedre, hvorav undertegnende er den ene. I reportasjen henvises det også til annenhånds[-]kilder som er belagt med taushetsplikt.»
Klagerne har vært i kontakt med Dagbladet per brev, og korrespondansen er vedlagt klagen. Her stilles det blant annet spørsmål ved påstanden om at [NN] skal ha blitt misbrukt: «Om [NN] var blitt misbrukt og hun hadde dekning for denne påstanden, var hun så pass oppegående at hun ikke hadde levd med det, hun hadde anmeldt de oppgitte personene. Hvor gammel var hun da hun ble misbrukt og av hvem av de to stefedrene? [NN] har aldri bodd hos to stefedre, men hos meg hennes mor som rett nok er gift igjen.»
Klagerne innvender også: «Før en avis som Dagbladet utgir en artikkel av så alvorlig karakter burde journalisten undersøkt langt mer enn det som sto å lese i nettavisen. Langt flere enn den sørgende enkemann kunne ha gitt mye bedre og oppklarende opplysninger til saken. ( ) Som mormor til [NNs] eldste sønn er jeg kjent med at dere hadde kontakt i forkant av artikkelens publisering og han gav tillatelse til omtale av sin mors død og bruk av bilde. Han gav derimot IKKE tillatelse til den graverende omtale om hennes stefedre. Det ville også i henhold til god presseskikk vært på sin plass at han eller andre [i] nær familie fikk mulighet til å lese artikkelen før den kom på nettet.»
Klagerne forklarer at de ønsker «at Dagbladet dementerer de deler av reportasjen som ikke omhandler NAV-saken, men som trekker inn familien til avdøde [NN] på en etter [klagernes] mening helt utilbørlig måte».
På bakgrunn av ovennevnte anfører klagerne brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 (beskytte mot overgrep), 3.2 (kildekritikk), 3.9 (hensyn), 4.3 (privatliv) og 4.9 (selvmord).
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem. Dagbladet.no opplyser at redaksjonen blant annet tok opp muligheten for å finne en formulering som kunne passe som presisering, rettelse eller lignende, men at klagerne ikke har ønsket mer om saken på trykk.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet.no avviser klagen og anfører, med hensyn til den ene formuleringen som klagerne reagerer spesielt på, at klagerne feiltolker: «Dagbladet.no henviser strengt og nøkternt til pasientjournalen, refererer på[s]tanden om seksuelle overgrep, men ikke hvem som skal ha begått disse. At oppvekst med stefedre er nevnt i samme avsnitt gjør det mulig å koble disse opplysningene. Dagbladet.no mener også i etterpåklokskapens lys at det her kunne vært gjort et tydeligere skille. Det er likevel langt derfra til å påstå at Dagbladet.no beskylder klager for overgrep. Dagbladet.no beskylder for øvrig ingen for dette, men mente det var relevant for historien å få fram at fagfolk mente at dette kunne ha skjedd i [NNs] oppvekst.»
Redaksjonen påpeker også at avdødes nye etternavn er benyttet, og at hun derfor heller ikke kobles «navnemessig» til den delen av familien som har klaget inn saken.
Når det gjelder det anførte bruddet på VVP pkt. 1.5, mener redaksjonen dette nettopp er kjernen i saken; «å peke på (mulige) forsømmelser overfor [NN]. Den innklagede reportasje er med andre ord i overensstemmelse med det bestemmelsen oppfordrer til.»
Dagbladet.no kan heller ikke se at VVP pkt. 3.2 (kildekritikk og -utvalg) og pkt. 3.9 (hensyn) er brutt. Redaksjonen forklarer at enkemannen «på mange måter [er] stemmen i saken», og: «Nettopp på grunn av den spesielle og vanskelige livssituasjonen til personene i [NNs] nære familie, har Dagbladet.no vært omhyggelig med å jage de tørre fakta i skriftlige dokumenter og basert samtlige faktaopplysninger på dokumenter som legejournal, uttalelser fra fastlege, psykologer og flere av de sykehusene avdøde hadde vært i kontakt med. Blant annet av hensyn til den emosjonelt vanskelige situasjonen, valgte vi å utsette publiseringen til flere måneder etter selve dødsfallet og begravelsen. I denne perioden var det mye kontakt mellom Dagbladet.no og avdødes aller nærmeste, i særlig grad hennes enkemann.»
Med hensyn til VVP pkt. 4.3 (privatliv) mener Dagbladet.no at reportasjen «er en beskrivelse av objektivt kontrollerbare hendelser i [NNs] liv», og «ikke egnet til å krenke hennes eller noen av hennes nærståendes integritet eller privatliv». Hva angår selvmordsmomentet, innvendes det at dette er «en saklig opplysning som hører hjemme i reportasjen, fordi det er en nærliggende sammenheng mellom avdødes møte med det offentlige, institusjoner osv. og at denne belastningen gjorde det vanskelig for henne å leve videre». Dagbladet.no kan ikke se at metode eller annet som kan bidra til en smitteeffekt er omtalt.
Klagerne opplyser, med hensyn til formuleringen de spesielt reagerer på, at de har fått «tilbakemeldinger fra flere som har tolket det på samme måte som oss».
Når det gjelder opplysningen om hvor avdøde har bodd, forklarer klageren: «Hun har bodd sammen med mor, og to brødre hos en stefar. Flyttet fra stefar etter 6 år sammen med mor og to brødre, og bodde sammen med oss. Hun flyttet i egen leilighet sammen med sin første sønn som da var 1 år og hun var nitten. Han som ble oppgitt som hennes andre stefar er min nåværende mann. Som jeg ble gift med i 1984. Hun har aldri bodd under samme tak som han!»
Om Dagbladet.nos argumentasjon knyttet til navnebruken, mener klagerne (klagernes markering, sekr. anm.): «At [NNs] endring av etternavn nevnt i artikkelen, ikke kan kobles til familien er jo helt utrolig. Ettersom journalisten brukte flere bilder av [NN] i artikkelen, var det ikke noe problem for dem som kjente henne å identifisere henne.»
Videre anfører klagerne om Dagbladets kontakt med [NNs] familie: «[K]ontakten var kun med hennes tidligere ektefelle! [NNs] eldste sønn ble oppringt av Torgeir P. Krokfjord [journalisten, sekr. anm.], om han kunne sette bilde av han uten navn, og skrive om morens død og frustrasjon over NAV. Dette svarte han ja til, men han kunne bare svare for sin egen del. Han ble ganske så sjokkert da han leste artikkelen på Dagbladets nettsider. Ettersom artikkelen inneholdt langt mer enn bilde og saken mot NAV. ( ) At [NN] var frustrert over saken [i] NAV har jeg full forståelse for, men en må ikke gjøre NAV til syndebukk for at hun endte sine dager for egen hånd. Hun hadde helt andre ting i vente, som også hennes enkemann var og er helt klar over.»
Dagbladet.no har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken, bortsett fra: «Vi oppfatter ikke at det er tvil om at medisinsk sakkyndige har pekt på at overgrep har skjedd over tid i dette tilfellet, men kan, om ønskelig oversende dokumentasjon, evt. sladdet, som underbygger dette.»
Sekretariatet ba Dagbladet.no sende dokumentasjonen som er omtalt. Den ligger vedlagt.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladets nettutgave om en avdød kvinnes vanskelige liv og kamp for egne sosiale rettigheter. Klager er moren og stefaren til den avdøde kvinnen. De mener reportasjen inneholder feil og grove, usanne påstander. Spesielt reagerer klagerne på en formulering som de mener beskylder den avdøde kvinnens stefedre for å ha misbrukt henne seksuelt. Etter klagernes mening er Dagbladets kontroll av opplysninger og kildekritikk ikke god nok, og de anfører også at nær familie burde fått lese gjennom artikkelen før publisering.
Dagbladet avviser klagen og anfører at klagerne feiltolker formuleringen om seksuelt misbruk. Slik redaksjonen ser det, har de ikke beskyldt noen for overgrep, men nøkternt referert opplysninger fra pasientjournalen. Dagbladet viser også til ulik dokumentasjon som redaksjonen har basert «samtlige faktaopplysninger» på, og påpeker at den har vært nøye med å gjengi «de tørre fakta». For øvrig mener Dagbladet at reportasjen er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, som oppfordrer til å beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at Dagbladet naturligvis var i sin fulle rett til å sette søkelys på et enkeltmenneskes møte med ulike behandlingsinstitusjoner og hennes kamp for egne rettigheter. Men utvalget vil samtidig minne om at omtale av slike følsomme tema stiller krav til pressen om å opptre ekstra varsomt, både med hensyn til hva som formidles og hvordan dette blir gjort.
Utvalget konstaterer at kjernen i klagen skyldes en formulering i den første publiserte versjonen av reportasjen. Slik utvalget ser det, er formuleringen upresis og kan oppfattes slik klagerne tolket den. Etter utvalgets mening er det også mest nærliggende å lese den på den måten klagerne gjorde, selv om den ikke inneholder direkte beskyldninger. I denne sammenheng merker utvalget seg at Dagbladet også har innrømmet at det er mulig å koble stefedrene til opplysningen om seksuelt misbruk, og at skillet derfor kunne vært tydeligere. Utvalget noterer seg også at redaksjonen har endret formuleringen, men at den fortsatt inneholder en opplysning klagerne mener er feil.
Videre registrerer utvalget at Dagbladet har benyttet den avdøde kvinnens nye etternavn, og at klagerne derfor navnemessig ikke nødvendigvis vil bli knyttet til kvinnen og opplysningene i reportasjen. Utvalget er likevel av den oppfatning at en liten krets vil kunne forstå hvem de omtalte stefedrene er, ettersom reportasjen inneholder flere bilder av den avdøde kvinnen.
Slik utvalget ser det, er det utvilsomt svært belastende å bli koblet til en formulering som kan leses som en beskyldning om overgrep. Selv om Dagbladet endret formuleringen noen dager etter publisering, mener utvalget at dette ikke veier opp for det opprinnelige overtrampet som skyldes for liten aktsomhet med hensyn til hva og hvordan en enkeltopplysning ble formidlet.
Dagbladet har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 27. september 2010
Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Gry Cecilie Sydhagen