Bergen Kirkelige Fellesråd v. kirkegårdssjef May Kristin Røen mot Åsane Tidende

Åsane Tidende hadde 15.juni 2006 et hovedoppslag på førstesiden med hovedtittelen «Makabert funn» og undertittelen «Likrester lå strødd på gravplassen». Oppslaget var illustrert med et firespaltet fargebilde fra en kirkegård, der en benrest stakk opp av jorden. Henvisningsteksten lød:

«Rett ved disse nye gravene på gravplassen ved Åsane gamle kirke, stikker restene av et bekkenben fra et menneske opp av jorden. Rundt graven finner vi både ribben, lårben og deler av en ryggsøyle. Sjokkfunnet skaper sterke reaksjoner blant både eksperter og pårørende.»

Inne i avisen ble en dobbeltside brikt på saken, under tittelen «Likrester strødd rundt gravene». Sidene har flere store bilder av benrestene, samt et av en skjelettekspert. I ingressen står det:

«Et lårben, deler av en ryggmarg og ribben er noen av skjelettrestene som ligger og flyter på gravplassen ved Åsane gamle kirke. – Makabert, og mangel på respekt for de døde, sier skjelettekspert Anne Karin Hufthammer, som bekrefter at levningene stammer fra et menneske.»

Og videre i brødteksten:

«Midt oppi en helt ny grav på gravplassen ved Åsane gamle kirke, stikker det opp en stor del av et skjelett. Det er et bekkenben fra et menneske. Rett ved ligger det et ribben. Litt lenger borte finner vi en del av en ryggsøyle, og ved siden av den samme graven finner vi et lårben. Alle skjelettrestene stammer fra mennesker.

Lårbenet er rundt 25 centimeter langt, og er langt ifra forvitret. For osteoliogiprofessor Anne Karin Hufthammer går det raskt å bekrefte at skjelettrestene stammer fra menneske. Så god forfatning er lårbeinet i, at hun til og med kan gi oss detaljer om eierens fysiske helse.»

«- Dette er svært lite heldig, og det er klart at rutinene må forbedres ved denne kirkegården. Det tar tid før en menneskekropp omdannes til jord, og slik jeg ser det, er ikke disse skjelettdelene nødvendigvis mer enn 20 år gamle, opplyser hun.»

Videre uttaler kirkegårdssjef May Kristin Røen seg i saken. Hun sier hun er skuffet over å høre om funnet, og forteller at «kirkegården har klare rutiner for å få fjernet benrester som eventuelt dukker opp». Til avisen sier Røen videre:

«- Når vi graver nye graver, og bruker plasser der det har vært gamle gravsteder, hender det at benrester kommer opp fra jorden. Dette er vanskelig å unngå, da jorden i Bergen er svært sur. Det gjør at det tar svært lang tid før beina blir til jord. Vi har faste rutiner på å få fjernet slikt, men her har det skjedd en glipp.»

Kirkegårdssjefen understreker at «ingen graver som er under 25 år gamle, blir lagt om med sikte på videre bruk. På det aktuelle feltet er alle gravene, ifølge henne, eldre enn 55 år». Røen avslutter med å forsikre at de nå skal gå igjennom rutinene ved kirkegården, ettersom «- Dette er sånt som absolutt ikke skal skje.»

KLAGEN:

Klager er Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) ved kirkegårdssjef May Kristin Røen. Hun reagerer på overskriftene i oppslaget og «mener at pressens egne regler er brutt ved innsamling og presentasjon av det journalistiske materialet.» Videre heter det:

«Overskriften som inneholder ordet likrester er unødig belastende for de pårørende. Som avisen selv skriver er dødsfall noe av det tøffeste familier er igjennom. Bruken av denne benevnelsen er misbruk av andres følelser i en sorgsituasjon. ‘Strødd over hele gravplassen’ medfører ikke riktighet da det gjelder et begrenset område på en stor kirkegård. Omtale av denne art kan ikke anses nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonskrav.»

Klageren mener videre at bildebruken er for omfattende, og hun skriver:

«Det er ikke nødvendig med så mange nærbilder for å illustrere problemstillingen pressen ønsker å få frem.»

Videre står det i klagebrevet:

«Tre arbeidstakere var ved graven dagen før den aktuelle hendelsen, da var det raket og ikke noe å se på overflaten. Dagen etter sto det svært store ben opp av den planerte flaten. Det kan derfor se ut som om bildet er arrangert. Dette er alvorlig på grunn av gravfreden. Det kan ikke tolereres at andre enn profesjonelle tar i rester fra en grav, enhver slik behandling vil være en krenkelse. Spesielt når hensikten er å eksponere objektet ytterligere. (…)Det kan ikke anses å være av allmenn interesse å få så påtrengende viten, om at det er naturlig at det forekommer rester på kirkegården, selv etter mange år.»

Klageren forteller at oppslaget har vært belastende for de som arbeider ved kirkegården. De er «svært opprørt over at arbeidsplassen deres, etter denne hendelsen, ble omtalt som et makabert sted». Og til slutt i klagen:

«Vårt mål er at kirkegården alltid skal være et godt sted å være på og vi ønsker media velkommen i å delta i denne viktige hendelsen i samfunnslivet. Denne situasjonen opplever vi imidlertid som krenkende overfor de pårørende og våre arbeidstakere, og ønsker å påklage dette for at nødvendig allment hensyn skal tas til de sørgende i fremtiden.»

TILSVARSRUNDEN:

Åsane Tidende anfører i sitt tilsvar følgende om tittelbruken: «Vi skrev ‘Makabert funn’, fordi vi og våre kilder mente det var et makabert funn.» Avisen understreker at man ikke har kalt arbeidsplassen et makabert sted. «Det var kun funnet, gjort av pårørende og varslet til avisen, som ble omtalt som makabert». Vider skriver avisen:

«Vi skrev IKKE ‘Likrester lå strødd over gravplassen’. Vi skrev heller IKKE ‘Strødd over hele gravplassen’ slik Bergen Kirkelige Fellesråd hevder, nettopp fordi det ikke ville medført riktighet. Vi skrev ‘Likrester lå strødd på gravplassen’ og ‘Likrester strødd rundt gravene’, fordi mer enn én grav var involvert og fordi det er dette som faktisk er riktig.»

Avisen «forstår at ordet likrester er vondt for pårørende». Den mener likevel «at pressen ikke kan la være å skrive om ting, selv om det gjør vondt». Åsane Tidende påpeker at bildeomfanget er en redaksjonell avgjørelse, men at det som var viktig for avisen – «nettopp for å følge Vær Varsom-plakaten – var å sladde bort navnene som sto skrevet på gravbåndene» (på førstesidebildet; sekr. anm.).

Videre skriver avisen:

«‘Det kan se ut som om bildet er arrangert’, skriver Bergen Kirkelige Fellesråd. Dette opplever vi som en svært alvorlig påstand. (…) Kirkegårdssjef May Kristin Røen sier på trykk (…) ‘Når vi graver nye graver, og bruker plasser der det har vært gamle gravsteder, hender det at benrester kommer opp fra jorden.’ Altså erkjenner hun at slikt kan skje. Det er til og med ikke uvanlig: ‘Dette er svært vanskelig å unngå, da jorden i Bergen er svært sur. (…)’.»

Avisen påpeker at Røen vedgår at det har skjedd en glipp. Videre skriver avisen i sitt tilsvar:

«Åsane Tidende mener at vi har avdekket en viktig sak (…). Vi har ikke krenket noen bestemte påførende, men opplyst allmennheten om at det er funnet svikt i rutinene ved kirkegården ved Åsane Gamle Kirke. Det er andre gang på et halvt år at Åsane Tidende har avdekket en svikt i rutinene ved denne gravplassen. Vi vurderte å følge opp saken ved å gjøre leserne våre oppmerksomme på at det var andre gang, men valgte å skåne Åsane Gamle Kirke, gravplassen og de som arbeider der – nettopp for å være varsom.»

Avisen påpeker for øvrig at Røen fikk lese, korrigere og godkjenne intervjuet med henne før det sto på trykk.

Klageren understreker at det er summen av presentasjonen og fremstillingen i avisen som er deres hovedanliggende, «ikke at saken ble presentert i Åsane Tidende».

«Vi var fra første henvendelse i denne saken åpen mot Åsane Tidende om fakta og detaljer, men ba avisen innstendig om å ikke overdimensjonere saken. Slik vi ser det ble dette ikke tatt hensyn til og vi mener dette førte til en unødvendig belastning for både publikum og arbeidstakere.»

Klageren beklager feilsiteringen i klagen, men skriver: «Vi ser imidlertid ikke at dette endrer hovedpoenget i vår klagesak.»

Åsane Tidende mener at klageren kommer med en «i beste fall unyansert fremstilling av det som skjedde». Avisen skriver:

«Kirkegårdssjef, May Kristin Røen, snakket med to personer i løpet av den aktuelle dagen: Journalisten og redaktøren. Hun uttrykte krystallklart til oss begge at hun mente artikkelen ikke måtte trykkes. (…) Først da hun forsto at vi ville trykke denne viktige saken, ba hun journalisten om å ikke bruke så stor plass på artikkelen. (…) Når det ligger likrester oppå en grav til allmenn beskuelse, mener vi det er en alvorlig sak som pressen må belyse. (…) Når det gjelder sum, presentasjon og fremstilling: For oss er det uaktuelt å la Røen og Bergen Kirkelige Fellesråd redigere Åsane Tidende.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje med store bilder i Åsane Tidende om åpne funn av skjelettrester på den lokale kirkegården. Klager er Bergen Kirkelige Fellesråd ved kirkegårdssjefen. Hun mener avisen har trukket saken mye lengre enn det er dekning for i stoffet, og at den ikke har tatt tilstrekkelig hensyn verken til pårørende, eller til kirkegårdens ansatte. Klageren synes også det kan se ut som om bildene er arrangert, ettersom ansatte ved kirkegården hevder at benrestene ikke var å se dagen i forveien.

Åsane Tidende mener å ha avdekket en viktig sak og opplyst allmennheten om svikt i rutinene ved kirkegården. Avisen anser at klageren blander seg inn i redaksjonelle valg, og kan ikke se at reportasjen krenker noen bestemte pårørende. For øvrig reagerer redaksjonen sterkt på klagerens anførsel om at bildene med benrester synes å være oppstilt.

Pressens Faglige Utvalg mener Åsane Tidende var i sin fulle rett til å sette søkelys på det ubehagelige kirkegårdsfunnet og å dokumentere dette med bilder. Utvalget mener også at avisen har dekning i stoffet for sine ordvalg, og kan ikke se at den gjengir annet enn fakta og uttalelser fra ulike kilder.

Når det gjelder bildene, registrerer utvalget at ord står mot ord om hvordan disse er blitt tatt. Generelt viser utvalget her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.11, som maner til vern om det journalistiske fotografiets troverdighet.

I henhold til Vær Varsom-plakaten skal pressen ta særskilt hensyn til mennesker i sorg. Utvalget legger vekt på at reportasjen gjelder forhold knyttet til en kirkegård, et sted pårørende gjerne har et følelsesladet forhold til. I det påklagede tilfellet mener utvalget derfor at avisen med fordel kunne ha dempet bildebruken, spesielt på førstesiden.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Åsane Tidende ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 3. oktober 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kirsti Nielsen, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse