["823"] mot Finansavisen
Finansavisen brakte torsdag den 8. september 1999 en notis under tittelen «Kattehatende veterinær» på sin humorside «Baksiden». I notisen er det også et foto av en katt med følgende bildetekst: «Kill the cat: Asker Dyreklinikk har ikke mye til overs for skadede katter».
I brødteksten går det fram at «Baksidens husdyrredaksjon fikk inn en sjokkerende melding om tilstanden i norsk veterinærbransje». Det framgår at en av avisens lesere fant en skadet katt i veien, og deretter tok kontakt med Asker Dyreklinikk. Han fikk følgende melding : «- Ring politiet. Det er en politisak. Katter som er påkjørt må som regel avlives». Politiet ba mannen ta kontakt med veterinærhøyskolen, men katten var på det tidspunktet kviknet til igjen, og kunne gå avsted.
Avisen oppsummerer at katten har vært heldig, og mener at «hadde Asker Dyreklinikk fungert som dyreklinikk, kunne den nemlig risikert å få dødssprøyten av en av klinikkens kattefientlige veterinærer. Lærdommen må være: Ta ALDRI med deg husdyret ditt til Asker Dyreklinikk. I hvert fall ikke hvis det er et husdyr du er glad i».
KLAGEN:
Klageren, lederen ved Asker Dyreklinikk, mener innholdet er «sterkt ærekrenkende», og at utsagnene vil virke skadelig for klinikken dersom de blir «stående uimotsagt og upåtalt». Det framgår av klagen at omtalen kan påføre klinikken et økonomisk tap. «Det vil i så fall Asker dyreklinikk komme tilbake til» . Klageren anfører at det ikke finnes hold i påstandene som framsettes. «Derfor bes PFU om å vurdere om ikke oppslaget ganske klart bryter med de normative krav man stiller til god presseskikk, selv på en såkalt moroside».
Sekretariatet mottok også kopi av et brev fra klager til redaktøren i Finansavisen, der Asker dyreklinikks versjon av en telefonsamtale framkommer:
«- Det ligger en trafikkskadet katt på veien ved Holmen. Kan dere komme hit og se på den?
– Nei vi rykker ikke ut i slike tilfeller. Katten må bringes til klinikken av deg eller andre som er der. Dersom du ikke kan komme med katten, kan du ringe politiet. De vil da enten avlive den på stedet hvis skaden er stor og smertene uutholdelige, eller de velger å kontakte oss dersom de mener katten bør undersøkes/behandles. Politiet har gjort dette flere ganger i slike tilfeller.
– Ja, da får jeg prøve å ringe politiet.
– Ja gjør det, og så får vi se hva de gjør».
I brevet til redaktøren hevder klageren at journalisten «prøvde å minimalisere skaden ved å henvise til at «Baksiden» er en moroside». Klageren viser til at de behandler mellom to og tre tusen katter hvert år, og ser ikke humoren i notisen. Videre reageres det på karakteristikken «en av klinikkens kattefientlige veterinærer», samt oppfordringen om aldri å ta med katten til Asker dyreklinikk.
Vedlagt fulgte også kopi av Finansavisens brev til klageren, der avisen ber om avklaring på hvorvidt klager ønsker sitt første brev publisert som leserinnlegg, eller ikke. Samtidig går det fram at avisen vil ha med følgende tilføyelse dersom brevet skal publiseres:
«Finansavisens hjemmelsmann fastholder at han tok med seg katten til klinikken og stod rett utenfor døren da han ringte. Han fastholder videre at dette ble opplyst i telefonsamtalen med klinikken».
I klagerens svarbrev til Finansavisen bekreftes det at det første brevet ønskes publisert. «Når det gjelder Deres eventuelle tilføyelse, så går jeg ut fra at også min foranstående presisering om telefonsamtalens omstendighet, og mitt budskap om dørvakt-ordningen ved Asker dyreklinikk kommer klinkende klart frem».
Sekretariatet ba klageren avklare hvorvidt det vurderes rettslige skritt.
Klageren avkrefter at «det er aktuelt å bringe saken inn for domstol», og påpeker at Finansavisen har «neglisjert min anmodning, om å utvide «halen» med noen faktiske og saksrelevante opplysninger».
Tilsvarsrunden:
Finansavisen anfører at leseren som tipset om saken, en bekjent av redaksjonen, tok katten med seg til Asker dyreklinikk. «Vi mener altså at fakta i saken er korrekt framstilt. Forøvrig er vi i tvil om hvilke konkrete brudd på god presseskikk klager refererer til».
Finansavisen legger til at «dette var en notis på Finansavisens bakside. Denne siden er et luftehull hvor vi omtaler forhold som ikke nødvendigvis passer inn i avisens øvrige profil». Redaksjonen hevder at én av stoffkategoriene er opplevelser leserne har hatt med ulike næringsdrivende. «Vi anser dette som en form for forbrukerjournalistikk – med et innslag av humor».
Når det gjelder klagers anførsel, om at klinikken burde fått komme samtidig til orde, opplyser avisen at den er klar over «at dette er normal framgangsmåte, men vi vil fremholde at denne typen stoff må kunne trykkes uten tilsvar i alle tilfeller». Avisen viser til praksisen i anmelderjournalistikk.
Klageren hevder i sitt tilsvar at avisen har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Først vises det til punkt 3.2 , og at avisen utelukkende bygger på «opplysninger fra en enkeltstående og anonym kilde» , en bekjent av redaksjonen. Videre mener klageren at det er «uakseptabelt å bli utsatt for de sterke beskyldningene som Finansavisen kommer med i oppslaget, uten at det er gitt adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Jfr. også VV-p pkt. 4.14».
Klageren mener videre at fakta i saken ikke er korrekt framstilt «fordi man i oppslaget har utelatt meget sentrale forhold i situasjonsbeskrivelsen. Jfr. VV-p pkt. 4.1». Det anføres at hjemmelsmannen ikke ble avvist av vakthavende veterinær, og forklarer en mulig misforståelse med at veterinæren «ikke hørte en setning helt i starten av mobilsamtalen». Ut over dette gikk det ikke fram av telefonsamtalen at mannen var ved klinikken, hevder klageren.
Vedrørende «halen» påpeker klageren at han ikke hadde noen «mulighet til å hindre redaktørens forehavende, men ba om at en eventuell redaksjonell tilføyelse også måtte omfatte gjengivelse av min oppfatning av telefonsamtalens ordlyd og omstendighet». Da dette ikke ble imøtekommet, er det etter klagers mening en «ektefødt «redaksjonell, polemisk replikk». Jfr. VV-p pkt 4.15″.
Finansavisen anfører i sitt siste tilsvar at klageren skriftlig ble gjort oppmerksom på ordlyden i «halen». Videre mener avisen at klagerens siste brev, i forkant av publiseringen av leserinnlegget, ikke inneholdt noe vesentlig nytt, og at det første brevet oppfyller tilsvarsretten «i rikt monn».
Avisen ber også PFU om å «tenke seriøst over hvilke ringvirkninger det vil ha for humorsider, spalter og andre stofftyper som inneholder spissformuleringer, hvis en ytring som denne ikke skal tillates».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en notis på Finansavisens humorside «Baksiden», der en veterinær ved Asker Dyreklinikk omtales som «kattehater». Klageren er klinikkens leder, som mener omtalen er feilaktig og skadelig for bedriften. Han anfører at avisen bygger saken på en anonym kilde, og at beskyldningene mot klinikken burde utløst retten til samtidig imøtegåelse. Videre påpekes det at Finansavisen utstyrte klagerens leserinnlegg med «en ektefødt redaksjonell, polemisk replikk», uten å etterkomme hans ønske om en ytterligere presisering.
Finansavisen mener fakta i saken er korrekt framstilt, og påpeker at notisen var plassert på Finansavisens humorside. Redaksjonen anser omtalen som en form for forbruker-journalistikk – med et innslag av humor. Avisen opplyser at den normalt ville gitt adgang til samtidig imøtegåelse, men mener at denne typen stoff må kunne trykkes uten tilsvar. Avisen viser til praksis i anmelderjournalistikk, der samtidig imøtegåelse ikke er vanlig. Finansavisen anfører at klageren skriftlig ble gjort oppmerksom på ordlyden i «halen», og at hans tilføyelser ikke inneholdt noe vesentlig nytt.
Pressens Faglige Utvalg viser til tidligere uttalelser som understreker viktigheten av stor takhøyde for humor og satire i mediene. Utvalget kan likevel forstå klagerens reaksjon på omtalen av klinikken, og mener avisen går langt i sin beskyldning om veterinærenes kattefiendtlige holdning og sin advarsel mot klinikken, selv om den framkommer i en forsøksvis humoristisk form. Utvalget viser her til formuleringer som «Ta ALDRI med deg husdyret ditt til Asker Dyreklinikk. I hvert fall ikke hvis det er et husdyr du er glad i».
Finansavisen har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 26. oktober 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Manuela Ramin-Osmundsen