Adv. Rune Nordby (p.v.a. klient) mot Dagbladet

SAMMENDRAG:
Dagbladets «Magasinet» brakte lørdag 22. juni 2002 en bred anlagt reportasje fra Barnevernets Ungdomssenter (BUS) i Oslo, med tittelen » De farlige barna «. Dessuten het det i en hovedingress: » På barnevernets akuttmottak blir det aldri sommerferie. Der sitter barna bak låste dører og skuddsikkert glass. »

Reportasjen, som gikk over åtte sider, inneholdt et stort antall bilder av ungdommer ved senteret, de fleste omtalt med fornavn og med alder oppgitt. På ett av bildene (side 20-21) vises tre av de unge på vei til røykerommet. Jenta i midten på bildet omtales som «Maja», og om henne heter det i reportasjen:

» Maja (14) har vært her i snart fire uker. På utredning for å finne ut hvilke hjelpetiltak hun trenger for å endre livsførsel. Hva som skjer når den siste uka er over, vet hun ikke. Bare at hun ikke vil hjem. Da rømmer hun igjen.
– Jeg har ingen annen plass å gjøre av meg. Derfor er jeg her.
Som så mange andre er hun verken barn eller voksen. Maja er ingen typisk BUS-unge, men som hun sier selv; det er likegodt å komme hit frivillig nå. Før eller seinere ville hun havnet her uansett.
– Jeg var sju år da alt raknet. Mamma ble for syk til å ha meg. Da bestemte noen at jeg måtte flytte til faren min og hans nye kone. Jeg ville ikke, men det var ingen som spurte meg hva jeg ønsket, sier hun.

Den vevre 14-åringen smiler mye, selv når hun forteller om livet sitt. Hun er en vakker jente med norsk far og afrikansk mor. Til BUS kom hun etter at barnevernstjenesten i bydelen hennes hadde prøvd de fleste andre tiltak uten resultat. I hele sin ungdomstid på vestkanten har hun rømt hjemmefra, skulket skolen og bodd sporadisk hos venner. »

Om «Maja» heter det også, ifølge barnevernstjenestens papirer, at hun utviser «destruktiv atferd, unndrar seg omsorg, lar seg lett lede av andre og har liten vilje til å stå imot ytre press. Det er ingen grunn til å tro at hun ruser seg, men det er kun et spørsmål om tid.»

Og senere i reportasjen:

» Maja (14) er ført tilbake til faren i påvente av en ledig plass på institusjon. Utredningsrapporten hennes på ca. 25 sider konkluderer blant annet med at hun trenger et helhetlig og langsiktig omsorgstilbud. På en institusjon utenfor Oslo som kan skjerme henne fra tiltrekning mot asosiale miljøer. Maja sier selv at hun ikke vil bo hjemme eller på institusjon, og vil rømme igjen så snart anledningen byr seg. »

KLAGEN:
Klager er «Maja»s far, via advokat, som er sterkt kritisk til reportasjens framstilling av datteren, samtidig som hun blir identifisert gjennom bildebruken. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om konsekvenser medieomtale kan få for barnet og med advarsel mot å røpe barns identitet i bl.a. barnevernsaker.

Ifølge advokaten har barnevernsprosessen vært holdt skjult for alle andre enn «Maja»s nærmeste familie. » Men etter at reportasjen var i avisen har mange blitt klar over forholdet. » Det framgår videre at faren først gjennom reportasjen fikk vite om innholdet i jentas utredningsrapport, og dermed vurderingen av ham som omsorgsperson. » Det er svært beklagelig at man skal måtte lese om rapporten i avisen før den er mottatt gjennom de rette kanaler. »

Klagerens advokat opplyser at det har vært samtaler med Dagbladet og avisens advokat som følge av reportasjen, og at det fra avisens side er «gitt uttrykk for at de har fått tillatelser til å skrive artikkelen fra BUS». Som vedlegg følger kopi av brev fra Dagbladets advokat, der det bl.a. heter:

» Dagbladet beklager at det ved en glipp er blitt mulig å identifisere NN ved å sammenholde bildet på s. 21 i Magasinet 22. juni 2002 og billedteksten. Det var Dagbladets intensjon at alle de berørte personer skulle anonymiseres. Etter det jeg har fått opplyst har Dagbladet ikke brutt noen form for taushetsplikt. Avisen har ikke skrevet mer enn det institusjonen BUS ga samtykke til. »

Klagerens advokat anfører her at «både rapporten fra BUS og hele barnevernssaken er underlagt taushetsplikt. Dette er en taushetsplikt som BUS ikke har noen myndighet til å oppheve. Heller ikke kan barnevernstjenestens saksbehandlere oppheve taushetsplikten uten uttrykkelig samtykke fra foreldrene og fra barnet selv. (…) Dersom Magasinet hadde
undersøkt nærmere om reglene om taushetsplikt ville de se at foreldrene måtte underrettes slik at en ikke bare kunne forholde seg til BUS. »

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet viser til at den påklagede reportasjen i utgangspunktet ga store journalistiske utfordringer, metodisk og presseetisk. «Magasinets reportere ønsket å presentere institusjonstypen, hvordan ungdommer som samfunnet kaller ?verstingene? opplever å komme på en lukket institusjon som BUS (…) Ståstedet skulle være ungdommenes eget, ved å skildre det daglige livet i institusjonen og ved å fortelle utvalgte brokker av ungdommenes egne historier.»

» Magasinets artikkel bidrar derfor etter Dagbladets oppfatning i det store og hele til mer åpenhet og opplysning om et tradisjonelt lukket samfunnsområde. Større åpenhet og kunnskap bør gi bedre mulighet for samfunnsmessig kontroll, også på dette området. Generelt og i et langsiktig perspektiv vil denne typen journalistikk derfor være et positivt bidrag for alle de interessene som er prinsipielt involvert; berørte ungdommer, deres foreldre, institusjonene på området og samfunnets behov for et godt barnevern. »

Avisen hevder at det ble meget nøye vurdert hvilke skadevirkninger publisitet omkring ungdommene ville kunne ha, nettopp opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8. På denne bakgrunn ble det besluttet å presentere alle ungdommene under pseudonymer . «Bildevalgene undergikk også en grundig prosess, der bl.a. ungdommene, og ledelsen ved BUS, ble spurt til råds.»

Ifølge avisens tilsvar inkluderte publiseringsspørsmålet også dialog med foreldrene. «For denne delen av kvalitetssikringen ble ledelsen på BUS benyttet som mellommenn.»

» Dagbladet har allerede beklaget en glipp i redigeringsabeidet i forhold til ambisjonene beskrevet ovenfor. Bildeunderskriftene ble dessverre ikke inkludert i de prosedyrer som var lagt opp. Og gjennom bildetekstene ble det dessverre i noen grad mulig å koble tekstens konkrete brokker av personlige historier med ansiktene på fotografiene. Anonymiseringen gjennom bruk av pseudonymer er altså ikke tilstrekkelig konsekvent gjennomført. »

For øvrig velger Dagbladet først og fremst å oppfatte klagen slik at den er på vegne av farens interesser i saken. «Vi tolker den ikke som en klage på vegne av sin datter. Det synes å være klagerens omdømme som omsorgsperson, overfor sitt nære miljø, som er klagerens motiv. PFU bes fra Dagbladets side vurdere i hvilken grad denne interessen er beskyttet av VVP § 4.8. » Avisen kan for øvrig ikke se at klagerens omsorgsevne er direkte berørt i artikkelen.

I tilfelle av at foreldrene skulle beskyttes, mener avisen at Vær Varsom-punktene 4.1 og 4.3 ville være mer relevante. Men «i vår sak er ? personlige og private forhold ? åpenbart ikke uvedkommende. Barnevern handler selvsagt om slike forhold, bl.a. om forholdet mellom barn og foreldre, om oppvekst og om oppdragelse. Dagbladet mener ?Maja?s familie i artikkelen er omtalt med saklighet og omtanke, og på en varsom måte. »

For øvrig ønsker ikke Dagbladet å gå inn på spørsmålet om taushetsplikt knyttet til den omtalte utredningsrapporten. Dette under henvisning til kildevernet og til at spørsmålet under alle omstendigheter er «et forhold mellom institusjon, klienter, pårørende m.fl.»

Klageren s advokat mener Vær Varsom-plakaten må forstås slik at både barn og foresatte må være beskyttet, » hensikten med varsomheten i barnevernsaker må være å ivareta alle de implisertes interesser «. Advokaten understreker derfor at klagen gjelder både far og datter, «idet han har foreldreansvaret for henne alene og således er hennes verge».

Ifølge advokaten skal Banevernet ha opplyst at heller ikke de hadde hatt noen omfattende kontakt med BUS forut for reportasjen. «Dette kan uansett ikke være avgjørende om de eller BUS har gitt tillatelser til trykk, da det uansett måtte vært kontakt med vergen om disse forhold.»

Videre er advokaten «av den oppfatning at Dagbladet/Magasinet ikke kan gjemme seg bak at avisen ikke er bundet av taushetspliktsreglene og at hensynet til samfunnet tilsier at man må kunne frembringe slike opplysninger. En vil fra denne side hevde at det ikke kan være en korrekt forståelse av VVP som her legges til grunn, idet det [er] liten grunn til å tro at samfunnet vil ha noen alminnelig interesse i å få kjennskap til innholdet i en utredningsrapport som er foretatt for et enkelt barn. »

«Man er også av den oppfatning at det i denne saken ikke er foretatt en slik objektiv avveining som Dagbladet hevder er gjort når man ukritisk legger til grunn de forhold som fremkommer fra ?Maja? i artikkelen. Den alminnelige leser vil på bakgrunn av hennes forklaring og på bakgrunn av referatet fra rapporten trekke konklusjonene om at far er årsaken til problemene, noe som således vil gi far et stempel som uegnet som far. Når Maja er så lett gjenkjennelig vil det videre medføre at far identifiseres, og kommentarene om hans opptreden vil prege tiden fremover. »

Dagbladet mener at det – også juridisk sett – må være mulig å intervjue en 14-åring «uten at barnets verge er forespurt på forhånd og uten at vergen får anledning til å gjennomlese og eventuelt påpeke hvilke forhold i artikkelen som han finner problematisk. I nærværende sak gjelder dette forhold som et barn på 14 år har anledning til å uttale seg om, bl.a. om hennes egen bosituasjon. Hun må også ha rett til å uttale seg om forhold i institusjonen. Det vises til barns selvbestemmelsesrett i barnelovens § 33. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladets «Magasinet» fra Barnevernets Ungdomssenter i Oslo, der redaksjonen hadde intervjuet flere av ungdommene under tittelen «De farlige barna». En far klager via advokat over at hans 14-årige datter er gjort gjenkjennelig gjennom bildebruken, og til tross for at datterens navn i reportasjen var pseudonymt. Klageren finner det dessuten uakseptabelt at reportasjen inneholder taushetsbelagte opplysninger som indirekte forteller at han er uegnet som omsorgsperson for datteren.

Dagbladet har allerede beklaget en redigeringsmessig glipp som gjorde det mulig å koble bildet med klagerens datter til opplysninger om henne i artikkelen. Avisen medgir dermed at anonymiseringen gjennom bruk av pseudonymer ikke var tilstrekkelig konsekvent gjennomført. På den annen side mener avisen at 14-åringens familie er omtalt med saklighet og omtanke, og på en varsom måte.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladets «Magasinet» var i sin fulle rett til å kaste lys over et så lukket men viktig samfunnsområde som omsorgen for barn og unge med vanskelige oppvekstvilkår representerer.

Utvalg mener likevel at avisen på uakseptabel måte sviktet i sine kontrollrutiner da redaksjonen lot pseudonymnavnet følge teksten til bildet med klagerens datter. På denne måten ble ikke 14-åringen bare gjort gjenkjennelig, men også koblet til opplysninger som i neste omgang kunne bli belastende for flere i familien. At Dagbladet i ettertid har beklaget det inntrufne, og identifiseringen ikke har skjedd med forsett, opphever ikke dette det presseetiske overtrampet avisen her har gjort seg skyld i.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Utvalget viser også til punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. (?) Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

For øvrig finner utvalget det også klanderverdig at avisen på forhånd ikke forsikret seg om at foresatte var orientert og eventuelt hadde gitt sitt samtykke til eksponeringen av ungdommene.

Dagbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen