Stein Guldbrandsen, Oslo Sporveiers Arbeiderforening mot Aftenposten
Aftenposten Aften brakte onsdag 13. september 2000 en nyhetsreportasje med tittelen «Ansatte fnyser av de nye super-trikkene» . I ingressen står det:
«De ansatte i Oslo Sporveier er ikke nådige i kritikken av de nye italienske trikkene. -Høyteknologisk materiell fullt av feil, sier lederen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening».
I teksten går det fram at leder i Arbeiderforeningen, Stein Guldbrandsen, karakteriserer kjøpene som «et pinlig problem for ledelsen». «Nå har OSA fått nok av feil og mangler. Guldbrandsen mener at trikkene aldri burde vært kjøpt inn, han synes det er mye som minner om NSB og Signatur-togene» .
Aftenposten lister opp en rekke feil på de nye trikkene, og «Guldbrandsen mener at ledelsen i Oslo Sporveier opptrådte sterkt kritikkverdig da kontrakten om levering av 32 nye trikker ble undertegnet i 1995. ? Trikkene er høyteknologisk materiell fullt av feil. Dette er et pinlig problem for ledelsen og nedslående for den jobben som de vanlige ansatte gjør, sier OSA-lederen». Videre framgår det at han tror de gamle trikkene kommer til å være i bruk fram til årsskiftet 2001/2002, mens planen var at de skulle vært avløst ved nyttår.
Under tittelen «Vil ikke heve kjøpet» , innrømmer ledelsen i Oslo Sporveier at de ikke er fornøyd med trikkene, men at det ikke er aktuelt å heve kjøpet. Det framgår at det siden juli
har vært full stans i leveransene på grunn av uenighet mellom OS og den italienske produsenten.
Tirsdag 19.09.2000 brakte Aftenposten et leserinnlegg fra Stein Guldbrandsen, under tittelen «Supertrikkene: Nødvendig å fornye vognparken».
I leserinnlegget viser Guldbrandsen til at Aftenpostens sitat, «?Guldbrandsen mener trikkene aldri burde ha vært kjøpt?, er positivt galt. Jeg har aldri sagt eller ment det». Videre hevder han at «vi har ingen saklig grunn til å mene at SL 95 er en dårlig trikk. Det er svært beklagelig at vognene har betydelige innkjøringsproblemer. Dette burde ikke være noen overraskelse. All erfaring med nytt skinnegående vognmateriell på gammel infrastruktur tilsier at man får slike problemer».
KLAGEN:
Klageren, Stein Guldbrandsen, reagerer på at «artikkelen inneholder et sitat tillagt meg som er det stikk motsatte av hva jeg mener og har sagt. Øvrige sitater er satt i en slik sammenheng at jeg ikke vil vedkjenne meg dem». Klageren anfører at Aftenpostens journalist aldri opplyste «at han hadde til hensikt å lage et intervju med meg, og jeg kunne derfor heller ikke be om å få se det før det kom på trykk».
«Jeg mener det må være slett presseskikk å misbruke meg som intervjuobjekt for å underbygge et fra journalistens side skapt skandaleoppslag. Jeg mener et minimum burde være å slippe meg til med et dementi umiddelbart etter oppslaget».
Klageren viser til at han dagen etter oppslaget tok kontakt med Aftenposten med krav om dementi, og at han da ble bedt om å skrive om innlegget for å få det på trykk. Innlegget forelå dagen etter,14. september, men på klagetidspunktet, 18. september, var innlegget fortsatt ikke publisert.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten viser til at klageren fikk anledning til å «gjendrive den setningen han mener er feilsitert» i Aftenposten Aften 19. september. Aftenposten viser til at journalisten hadde en lengre samtale med klageren, og at han i den forbindelse stilte spørsmålet: «Burde trikkene ha vært kjøpt inn? Klagerens svar ifølge vår medarbeiders notatblokk: Nei, det var galt.»
Aftenposten kan ikke se at «det gikk unødvendig lang tid før klagerens innlegg ble tatt inn på synlig plass.
Klageren anfører at han «i den relativt lange samtalen» med journalisten «selvfølgelig oppfattet» at den kunne bli brukt i saken, «men det ble aldri klart sagt at dette skulle være et intervju». «Det sentrale i min klage er at jeg mener Aftenposten har misbrukt meg som ?sannhetsvitne? for sitt selvskapte prosjekt ?Skandaletrikkene?. Det blir en meningsløs diskusjon med Aftenposten når det fra redaksjonssekretæren føres sannhetsbevis ved å henvise til journalistens notater. Min påstand er at artikkelen inneholder sitater jeg ikke vil
vedkjenne meg, og sitater som er satt inn i en sammenheng slik at jeg ikke vil vedkjenne meg dem. Dette sier jeg fordi de ikke samsvarer med hva jeg og foreningen mener og sier i andre sammenhenger».
Klageren anfører at leserinnlegget, som kom på trykk etter seks dager, «ikke endrer situasjonen».
Aftenposten fastholder sin versjon om at klageren brukte formuleringen «?Nei, det var galt? å kjøpe trikkene. Klageren forsto at samtalen var ment brukt til publisering, og det er i tilfelle ikke første gang et intervjuobjekt angrer når man får se uttalelsen på trykk, kanskje etter påtrykk fra et styre eller en administrasjon. Vår medarbeider fastholder at han ikke har misforstått klageren på det omstridte sitatet».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Aftenposten Aften, der leder for Oslo Sporveiers Arbeiderforening blant annet uttaler at Sporveiens trikkekjøp var galt. Klageren, den omtalte lederen, mener Aftenposten har tillagt ham et sitat som er det motsatte av hva han «mener og har sagt». Klageren anfører også at hans øvrige sitater er satt i en sammenheng som han ikke kan kjenne seg igjen i. Klageren mener han burde fått slippe til med et dementi umiddelbart etter oppslaget, og ikke en uke etter.
Aftenposten viser til at klageren har fått anledning til å gjendrive setningen han mener seg feilsitert på, og kan ikke se at det gikk unødvendig lang tid før klagerens innlegg ble tatt inn på synlig plass. Avisen viser for øvrig til at journalisten hadde en lengre samtale med klageren, og at det av journalistens notatblokk framgår at klageren mente innkjøpet av trikkene var galt.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på problemene med de nyinnkjøpte trikkene, og legger til grunn at klageren forsto at samtalen med journalisten kunne bli brukt i reportasjen.
Utvalget kan ikke ta stilling til hva som ble sagt mellom Aftenpostens journalist og klageren, og konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder klagerens angivelige utsagn om at trikkekjøpet var galt. Utvalget registrerer imidlertid at både klageren og Oslo Sporveiers ledelse er misfornøyd med trikkene, og at leveransen av dem er stanset med den følge at utskiftingen kan bli et år forsinket.
Utvalget legger til grunn at klageren har fått komme til orde med en presisering av sin og arbeiderforeningens holdning til kjøpet. Selv om Aftenposten kunne latt innlegget komme tidligere på trykk, anser utvalget at tidspunktet for publiseringen er innenfor det presseetisk akseptable.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk
Oslo, 21. november 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Gro Holm, Kari Saastad,
Trygve Wyller