NN mot Dagbladet

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en større reportasje i Dagbladet Magasinet som omtaler et gisseldrama hvor en kvinne ble truet på livet av sin samboer. Dramaet endte med at samboeren tok sitt eget liv. Artikkelens fokus er kvinnens opplevelse av timene hun ble holdt som gissel. Kvinnen er navngitt og har i den senere tid fått innvilget voldsoffererstatning. Selve hendelsen fant sted i 2001.

Klager er niesen til avdøde. Hun klager med samtykke fra avdødes bror og søster, samt tidligere ekskone og mor til felles barn. Det anføres at avisen ikke har tatt hensyn til mennesker i sorg, og at omtalen er respektløs sett i lys av den personlige tragedien det handler om. Slik klager ser det, har Dagbladet begått et karakterdrap av avdøde fordi han mistenkes og dømmes uten å ha mulighet til å forsvare seg. Det vises til at onkelen tok sitt eget liv, ingen andres, og at det ikke finnes vitner til hendelsen. Ettersom artikkelen omtaler kun en side av saken, mener klager at Dagbladet burde skrevet artikkelen på en annen måte. Det opplyses at avdødes familie ikke var kjent med historien slik den ble fremstilt i artikkelen, og at avisen burde informert og sjekket fakta med avdødes familie før publisering. Også omtalen av selvmordet mener klager avisen burde utelatt.

Dagbladet avviser klagen, men har forståelse for at artikkelen oppleves som en påkjenning for pårørende. Det vises til at Dagbladet har valgt å tro på kvinnen på bakgrunn av at hun hadde fått voldsoffererstatning, og de strenge reglene som praktiseres i forbindelse med dette. Slik avisen ser det, fremgår det også tydelig av artikkelen at dette er kvinnens historie.
Selv om Dagbladet ser at avisen muligens kunne unngått de mest sårende punktene uten å svekke artikkelens innhold, viser avisen til featuresjangerens muligheter til å gi en dypere forståelse for tema. Dagbladet hevder at også avdødes positive sider er vektlagt, og at avisen har tegnet et nyansert bilde av ham nettopp med tanke på at han ikke har mulighet til å forsvare seg. Ellers mener avisen at omtalen av selvmordet var nødvendig fordi det er en del av traumet som kvinnen må leve med.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på vold i nære relasjoner, også med utgangspunkt i den aktuelle hendelsen. At avisen valgte å benytte seg av featuresjangeren, finner utvalget naturlig. Når det er sagt, er det ikke tvil om at den påklagede artikkelen reiser en rekke presseetiske problemstillinger. Artikkelen beskriver en konflikt mellom to parter, der den ene parten tok sitt eget liv. Den avdøde, som utvalget mener er indirekte identifisert, utsettes for en rekke sterke beskyldinger av faktisk art uten å ha mulighet til å forsvare seg. Videre medfører omtale av selvmord et ekstra varsomhetskrav.

Angående kildebruken, mener utvalget at Dagbladet måtte kunne formidle kvinnens versjon av hendelsen. Men sett i lys av at avdøde ikke selv kan komme til orde og forsvare seg, mener utvalget at Dagbladet skulle vært mindre konstaterende og tatt flere forbehold i teksten. Utvalget viser her til en prinsipputtalelse når det gjelder omtale av døde personer: «Pressen har i slike tilfeller et særlig ansvar for å ivareta hensynet til offerets integritet. Det er viktig å huske at offeret i denne situasjonen er den svake part, og at også døde personer har et personvern.» Med tanke på avdødes ettermæle, mener utvalget at Dagbladet skulle tatt kontakt med avdødes familie og vurdert om de burde fått uttale seg i samme artikkel.

Utvalget viser dessuten til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. (…) Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.» I det påklagede tilfellet mener utvalget at Dagbladet har vist liten forståelse for hvordan en slik artikkel vil virke på etterlatte. Utvalget mener avisen på en tydeligere måte skulle ha informert de berørte på forhånd. Etter utvalgets mening måtte også Dagbladet forstå at enkelte formuleringer som ble brukt i artikkelen, ville virke sårende og innebære en tilleggsbelastning for de etterlatte.

Dagbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Hadi Khosravi Lile, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen