["2040"] mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) trykket torsdag 10. juni 2010 en større nyhetsreportasje om kurs som foreningen Islam Net arrangerer i Oslo. Reportasjen fikk førstesideoppslag, og tittelen var: «Holder kurs i EKSTREM ISLAM på norsk høyskole». Oppslaget var utstyrt med vignetten «NYE NORGE», og leder for Islam Net, Fahad Qureshi, var avbildet tett på med bildeteksten:
«OMSTRIDT: Fahad Qureshi er leder for Islam Net.»
Nyhetsreportasjen var en av flere i en serie hvor VG satte søkelys på integreringsproblemer i det norske samfunnet. Reportasjen ble publisert over fire sider, hvor de to første artiklene bar tittelen: « Rekrutterer etniske nordmenn til OMSTRIDT ISLAM» med stikktitlene: «Islam Net driver konvertittskole», «Flyr omstridte imamer til Oslo», og «Uenige stemples som «vantro»». Ingressen:
«Misjonsforeningen Islam Net driver skole for å omvende nordmenn. Omstridte imamer flys inn for å holde foredrag i Oslo.»
Hovedbildet viser leder av Islam Net, Fahad Qureshi, tatt på Høgskolen i Oslo. Bildetekst:
«AVVIST: Fredag 7. mai på Høgskolen i Oslo ble VG avvist av Islam Nets leder Fahad Qureshi. Han vil ikke la seg intervjue, fordi han ikke ønsker omtale av konvertittskolen foreningen driver for nye muslimer.»
Videre er det på hovedbildet trykket et sitat med innfelt bilde av politiker Abid Raja, som uttaler:
«Islam Net bringer Norge inn i en farlig retning, som er ytterliggående og radikaliserer unge sinn.»
Brødteksten starter med en påstand om at menns rett til å slå kona ble forsvart under foreningens tre dager lange konferanse i Oslo i påsken i år. Den norskfødte ingeniørstudenten Fahad Qureshi er oppgitt å være daglig leder både for den nasjonale foreningen Islam Net og for Islam Net Student i Oslo. I artikkelen heter det at VG i lang tid har forsøkt å få et intervju med Qureshi, men at han etter å ha fått spørsmålene oversendt skriftlig, valgte å avstå fra intervjuet. Han begrunnet det med at Islam Net ikke ønsker omtale av den såkalte «Konvertittskolen» som foreningen driver for nyomvendte muslimer fra en moské på Grønland i Oslo.
Videre i artikkelen utdypes innholdet i Islam Nets tre dager lange konferanse i april i år, hvor flere utenlandske ideologer ble fløyet inn. Ifølge VG forfekter disse imamene en svært omstridt versjon av islam, og de omtales slik:
«Sheikh Hussain Yee fra Malaysia forsvarte blant annet at ektemenn kan disiplinere sin kone fordi de har en rett til å slå, men bare hvis det er i kjærlighet og ut fra omtanke for kona. Tilstede var også den kjente britiske konvertitten Abdurraheem Green, som selv lever åpent med to koner, og som beskyldes for å oppfordre muslimer til å dø i hellig krig.»
VG viser også til et av de første arrangementene Islam Net holdt, i mai 2008, hvor den såkalt «uavhengige» norske imamen Zulqarnain Sakander Madni ifølge avisen beskrev
11. september-angrepet som «en jødisk konspirasjon». Ifølge avisen har Hussain Yee flere ganger antydet det samme.
Videre anføres det at indiske Dr. Zakir Naik fremstår som en hovedideolog for nordmennene bak Islam Net. Han leder en internasjonal islamsk misjonsbevegelse, og kritiseres for å støtte dødsstraff for frafalne muslimer. Ifølge artikkelen har Naik sagt at det er «åpenbart» at George Bush selv planla terrorangrepet 11. september.
VG har intervjuet de muslimske politikerne Abid Raja og Akhtar Chaudry, som siteres slik:
«- Meninger som noen muslimske enkeltindivider har forsvart privat – som dødsstraff for frafalne muslimer, hylling av hellig krig, forsvar av vold mot kvinner og støtte til steining av homofile – blir nå samlet i retorikken som foredragsholderne i Islam Net benytter. At dette nå har organiserte rammer, skremmer, advarer Raja».
«- Foredragsholdere med retninger mot ekstreme tolkninger av islam fører ikke noe godt med seg. Unge muslimer bør tolke vår religion i tråd med de demokratiske og humane verdiene i det norske samfunnet, sier Chaudhry».
Endelig opplyser VG at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) kjenner til miljøet knyttet til Islam Net, samt flere av de utenlandske foredragsholderne organisasjonen har benyttet:
«- PST holder seg oppdatert på flere miljøer, med mål om å få informasjon for å forebygge vold og radikalisering, sier informasjonssjef i PST, Martin Berntsen».
I en sidesak fremgår det at Islam Net er utestengt fra det etablerte moskè-miljøet i Norge.
«- Vi har ingen problemer med at man har et konservativt synspunkt. Men intoleranse for andre synspunkter er ikke akseptabelt for IRN, det er vi åpne og klare på, og det har vi formidlet til Islam Net, sier generalsekretær i IRN, Shoaib Sultan.»
Ifølge Arslan Mohammed ved moskeen Islamic Cultural Centre (ICC) får Islam Net kun låne et lokale som ellers står tomt:
«- Konvertittskolen har ingenting med oss å gjøre, de får kun låne et lokale som ellers står tomt. Deres misjonering er omstridd, så hverken vi eller andre etablerte moskeer samarbeider med dem, sier dialogansvarlig i ICC, Arslan Mohammed».
I sidesaken fremgår det også at politiker Abid Q. Raja ble stemplet som «vantro» etter å ha kritisert Islam Net på et av sine dialogmøter.
De påfølgende to siste sidene av reportasjen omhandler fortsatt Islam Nets virksomhet ved Høgskolen i Oslo, men her med et lengre intervju med utdanningsinstitusjonens rektor, Sissel Østberg.
Under den samme vignetten, «NYE NORGE», er tittelen et sitat fra en anonym student, og lyder:
«De har tatt religionen min og bruker den på en måte som skremmer meg».
Hovedbildet viser rektor Sissel Østberg, med tre stikktitler: «Driver misjonering i høyskolens lokaler», «Studenter klager på pågåenhet og press», og «Rektor tillater ikke misjonering på skolen».
I artikkelen kommer det frem at den pågående misjoneringen på Høgskolen i Oslo har ført til flere møter mellom Islam Net og lederen for studentparlamentet, og at rektor Østberg sier at misjonering ved skolen ikke vil bli tillatt.
KLAGEN:
Klager er Fahad Qureshi, leder for både Islam Net og for Islam Net Student i Oslo. Han ber PFU om å vurdere oppslaget i forhold til Vær Varsom-plakatens punkter 3.3, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.7, 4.10 og 4.12.
Qureshi klager først og fremst på måten han blir fremstilt i VGs oppslag, både i artikkelen og på forsiden. Videre kritiserer han avisens arbeidsmetoder.
Han anfører at han i utgangspunktet ville stille til intervju og svare på alle spørsmål han fikk tilsendt per e-post, men ønsket ikke at VG skulle skrive om den såkalte konvertittskolen, da konvertittene er følsomme og ikke ønsker mediedekning. Da avisen ikke ville etterkomme kravet, valgte han å trekke seg fra intervjuet.
Klager opplyser at tre utsendte fra VG fredag 7. mai trengte seg inn i et klasserom på Høgskolen i Oslo, hvor Islam Net holdt kurs om islam, og fotograferte Qureshi og andre mot deres vilje. Vedlagt klagen er to videoopptak. Qureshi hevder han gjentatte ganger ba dem om å gå, men at de da fotograferte enda mer. VGs utsendte skal ha argumentert med at de hadde fått tillatelse av rektor til å komme inn på kurset. Qureshi kontaktet senere rektoren, som da skal ha opplyst at hun hadde sagt til VG at dette var en sak mellom avisen og Islam Net. Qureshi mener VGs oppmøte på HiO er brudd på god presseskikk, ettersom avisen ikke klargjorde premissene for intervjuet i forkant, og heller ikke hadde tillatelse av ham til å komme på kurset.
I etterkant av episoden 7. mai kontaktet VG igjen Qureshi, men han ønsket da ikke videre kontakt med avisen, noe han begrunner med ufin oppførsel fra VGs side.
I forhold til selve reportasjen reagerer Qureshi på sammenblandingen av kursvirksomheten ved HiO og den såkalte konvertittskolen. Han viser her til ingressen, og presiserer at konvertittskolen ikke er en misjoneringsskole, men er ment for nye muslimer som ønsker å lære mer om islam. Han poengterer også at konvertittskolen ikke har tilknytning til HiO. Klager mener tittelen på forsiden ikke har noe med videre presentasjon av saken i selve reportasjen, og at VG derved har brutt VVP punkt 4.4.
Qureshi legger spesielt vekt på bruken av uttrykket «ekstrem islam», som han opplever som belastende i seg selv. Han peker på at PST definerer begrepet «ekstrem» som noe som referer til vold. Han reagerer på bildebruken på forsiden, som ble tatt uten hans tillatelse, og mener han fremstår som truende. Han hevder VG har begått et grovt brudd på kravet til både saklighet og omtanke, idet uttykket «ekstrem islam» av mange lesere vil assosieres med terror:
«Uttrykket ekstrem islam vil av mange lesere assosieres med terror ( ) Når folk leser kurs i ekstrem islam vil mange derfor tro at Islam Net oppfordrer til terror eller lignende. Det har vi aldri gjort, tvert imot har vi vært helt tydelige på at vi tar sterk avstand fra terror. VG var heller ikke i nærheten av å dokumentere dette.»
Qureshi poengterer at hvis VG belegger påstanden om at foreningen holder kurs i ekstrem islam med uttalelser fra enkeltpersoner, burde de i det minste ha tillagt en sitatstrek. Slik ville det vært tydeligere for leserne at det her var snakk om en meningsuttalelse, ikke en konstaterende påstand fra avisens side. Klager sier han er blitt stemplet som en «ekstremist» med terrortilknytning, spesielt gjennom bildebruken på forsiden, noe han oppfatter som meget hensynsløst og krenkende. Han tror at dette oppslaget kan innskrenke hans jobbmuligheter i fremtiden.
Videre reagerer klager på stikktittelen «Uenige stemples som vantro», og hevder VG ikke har nok dekning for påstanden, utover anklager fra Abid Q. Raja, som han understreker aldri har deltatt på et møte i regi av Islam Net. Qureshi hevder Islam Net aldri har kalt andre muslimer for vantro.
Avslutningsvis hevder klager at den negative fremstillingen av ham og Islam Net har medført mange negative konsekvenser for hans privatliv, og at han har mottatt trusler etter publiseringen.
TILSVARSRUNDEN:
VG mener å ha opptrådt i full overensstemmelse med det som er pressens samfunnsrolle, gjennom å ta opp meget samfunnsviktige spørsmål i en bredt anlagt reportasjeserie. Avisen oppgir å ha begynt arbeidet med reportasjen rett før påske. Etter å ha intervjuet flere sentrale personer i og eksperter på det muslimske miljøet, ble avisen oppmerksom på det den kaller en konservativ vekkelsesbølge: «Bekymringen lå i at denne bølgen innebar at man vendte seg mot en versjon av islam som dro innvandrerungdom lenger vekk fra storsamfunnet, og at dette hindret integrering.»
VG anfører at det i researchen fremkom at Islam Net stod sentralt i denne vekkelsesbølgen. Avgjørende for avisen var at bekymringen kom innad fra det muslimske miljøet, og fra Høgskolen i Oslo. Avisen hevder å ha blitt fortalt av en lang rekke kilder i det muslimske miljøet at Islam Net stempler motstandere som «vantro». 17. juni fortalte den moderate Oslo-moskeen Minhaj-ul-Quran i VG om det de oppfattet som trusler fra brukere av Facebook-gruppa som Fahad Qureshi administrerer.
Rett før påsken reklamerte Islam Net på sine egne nettsider for to arrangementer som var av særlig interesse for VG: En konvertittskole for nyomvendte muslimer, og en større konferanse om islam kalt Scandinavia Peace Conference. VG kontaktet konvertittskolen og søkte om å få delta. De skal her ha fått til svar at de som journalister ikke var velkomne.
VG kontaktet Fahad Qureshi første gang på telefon i slutten av april, og klargjorde at den ønsket en mest mulig åpen dialog der foreningen ga sin versjon. Qureshi satte da en rekke krav for å la seg intervjue: Han skulle få alle spørsmål skriftlig på forhånd, og han skulle få full gjennomlesning av hele artikkelen, ikke bare sine egne sitater, i etterkant. Hvis han ikke likte vinklingen på andre deler av saken, eller ikke ville bli sitert sammen med andre kilder, så skulle han få trekke hele intervjuet. Avisen godtok kravene.
30. april mottok Qureshi første e-post fra VG med spørsmål om hans og foreningens tro, deres mål og virke, samt kritiske spørsmål rundt deres misjonering på HiO, om konvertittskolen, og om de ytterliggående uttalelsene fra foreningens foredragsholdere under konferansen i påsken og ved tidligere kurs. Qureshi skal kort etter på telefon ha svart at det var flere av de kritiske spørsmålene han ikke ville svare på. VG sa da at han fikk svare på de spørsmålene han kunne gi svar på, og at de fikk ta dialogen videre derfra. Qureshi sa han skulle drøfte saken med de øvrige styremedlemmene, tenke seg om og gi et svar om noen dager.
Avisen fikk svar fra Qureshi 1. mai, om at han ville gi intervjuet forutsatt at han fikk en skriftlig kontrakt om at han skulle få godkjenne hele artikkelen, ikke bare sine egne sitater. Han satte også som krav at avisen ikke på noe vis kunne omtale at Islam Net drev en konvertittskole. VG forklarte på telefon at Qureshi ikke kunne legge føringer på hvilke deler av foreningens aktiviteter den skulle omtale, og poengterte at Islam Net selv hadde offentliggjort Konvertittskolen på sine nettsteder. Avisen klargjorde også at det ikke ville være snakk om å skrive om enkeltelever ved kurset. Qureshi sa absolutt nei, og tilføyde at han ikke ønsket å svare på noen av VGs spørsmål.
Per e-post tilbød avisen så Qureshi å lage to adskilte artikler: En der han svarte på de spørsmål han selv ville godta, og ble gjengitt ord for ord, og en annen sak der den omtalte foreningen og lot andre kilder kommentere den. 3. mai svarte Qureshi nei til løsningen per e-post og telefon, og at han ikke ville forandre mening om å gi noe intervju.
Under VGs research kom det frem at flere elever, både muslimer og ikke-muslimer, ved HiO hadde reagert på det de oppfattet som misjonspress fra Islam Net. Det var blitt rapportert til rektor Sidsel Østberg, som bekreftet dette overfor avisen. Det var også blitt et tema mellom Islam Net og Studentparlamentet ved høgskolen.
27. april sender VG så en epost til Østberg om at avisen drev undersøkende journalistikk om Det Islamske Nettverk Islam Net. Samme formiddag svarte Østberg blant annet: «Noe av det som foregår i Islam netts navn oppfatter vi som uforenlig med en studentforening. Studentparlamentet ved HiO har, i samarbeid med ledelsen, grepet fatt i dette for å rydde opp.» Avisen kontaktet Østberg per telefon og journalisten fortalte rektoren om de såkalte fredagsmøtene som var lukket for utenforstående og hun sa at dette hørtes ut som noe de burde undersøke. I samtalen gjentok Østberg at noe av Islam Nets aktiviteter var uforenlig med en studentforenings, og at man her var i det hun kalte «et problematisk område». Hun skal videre ha sagt at omtalen av Islam Net var ødeleggende og veldig uheldig for skolen. Da journalisten spurte hva hun tenkte på når hun sa dette, skal hun ha svart at all aktivitet må holde seg innenfor loven, og at man ikke skal oppfordre til vold.
Ettersom VG var blitt avvist fra å delta på konvertittkursene, og ble nektet intervju med leder for Islam Net, Fahad Qureshi, ville den så kontakte foreningen via det andre og tilknyttede kurset foreningen holdt, DaWah, Hvordan holde dialog med ikke-muslimer. Noen dager senere ringte journalisten på ny til Østberg for å spørre om det var greit om VG dukket opp på møtet Islam Net skulle ha på HiO 7. mai. Østberg skal da ha svart at det var helt greit for henne, så lenge de presenterte seg.
Avisen mener den hadde en saklig grunn til å oppsøke lokalene på Høgskolen i forbindelse med deres undersøkende journalistiske virksomhet, og oppsøkte derfor DaWah-kurset i Høgskolens lokaler fredag 7. mai. VG hevder den oppfattet situasjonen helt annerledes enn Qureshi. To journalister og en fotograf ventet i gangen på HiO, og tok høflig kontakt med Qureshi. Han avviste nok en gang intervju, og gjorde det også klart at de ikke fikk tillatelse til å spørre noen av de andre kursdeltakerne om det spesifikke kurset. Ifølge VG tok fotografen da noen bilder av Qureshi i dialog med reporterne, men ikke av andre kursdeltakere.
VG hevder stemningen ble opphisset da dens utsendte gjorde det klart at de ville forlate lokalet. Ifølge avisen ville Qureshi og andre kursdeltakere kaste journalistene og fotografen fysisk på dør, og krevde samtidig at de ga fra seg kamerautstyret. Dette skal ha ført til at de fysisk ble hindret i å forlate lokalene ved at flere kursdeltakere sperret utgangsdørene. En av reporterne ble holdt fysisk igjen med krav om å få bildene, ble dyttet og truet med uttalelser som «vil du fremprovosere en voldelig reaksjon». Situasjonen løste seg ikke før en sikkerhetsvakt og områdeansvarlig ved HiO ankom.
10. mai sendte VG en ny epost til Qureshi, hvor de beklaget at stemningen var blitt opphisset på HiO. Han besvarte ikke denne, og sluttet helt å svare på telefonhenvendelser, sms og epost. I denne perioden frem til publisering 10. juni fikk Qureshi en rekke oppfordringer til å svare for seg og foreningen, og dagen før trykking ble han varslet om det gjennom sms.
I forhold til begrepsbruken i det innklagede oppslaget, viser VG til at både Norsk ordbok og Store Norske Leksikon definerer «ekstrem» som «ytterliggående», og nevner flere av de kontroversielle foredragsholderne som Islam Net har benyttet seg av som eksempler på at foreningen kan betegnes som ekstrem. VG avviser at avisen har antydet at Islam Net oppfordrer til vold.
Avisen poengterer at Fahad Qureshi i klagen har unnlatt å opplyse at han slapp til med et stort debattinnlegg i VG 16. juni, samt i et to siders intervju samme dag. Qureshi skal selv ha tatt kontakt med avisen og sagt at han ønsket å gi intervju likevel, og satte de samme kravene som første gang: Alle spørsmålene skriftlig på forhånd og full gjennomlesning av hele artikkelen, med rett til å trekke intervjuet om han ikke likte vinklingen. Han ønsket heller ikke at andre kilder med kritisk syn på foreningen skulle få tilsvar. Qureshi krevde også å få på trykk en kronikk samme dag, der han uimotsagt fikk gi sin versjon av hva foreningen jobbet med. VG godtok dette. Avisen finner det underlig at Qureshi overfor PFU ikke nevner hvor langt avisen gikk for å la ham gi sin versjon i etterkant.
Klager anfører at han ikke anså det som relevant å opplyse at han kom til orde noen dager etter det innklagede oppslaget i et intervju og en kronikk: «Vår oppfatning er at en artikkel som er såpass graverende som VGs forside og artikkel 10. juni må vurderes på en selvstendig basis, og ikke kan regnes som akseptabel fordi vi fikk tilsvar noen dager senere». Qureshi poengterer at færre mennesker får med seg en artikkel inni avisen, enn en hel forside. Videre gjør han et poeng ut av at andre medier gjengir påstandene om ham og Islam Net, ettersom VG har slått fast at de driver med «ekstrem islam». Qureshi mener avisen aldri har vært i nærheten av å dokumentere dette. Han vedgår å ha satt som betingelse for intervju at VG ikke skrev om konvertittskolen, men benekter å ha sagt at det var deler av de kritiske spørsmålene han ikke ville svare på. Vedlagt klagen er utskrift av en epost, hvor Qureshi svarer på VGs henvendelse. Her fremgår det ikke at han ikke vil svare på kritiske spørsmål. Dog krever han skriftlig kontrakt på å få godkjenne hele artikkelen, samt at avisen ikke nevner konvertittskolen, grunnet konvertittenes sårbarhet.
Videre i klagen stiller Qureshi spørsmål ved de norske muslimske kildene avisen har brukt, og hevder de ikke er nøytrale, men snarere driver eget ungdomsarbeid og kan anse Islam Net som konkurrent. Politikerne Raja og Chaudry mener han heller ikke er nøytrale kilder, og også kan ha interesse av å posisjonere seg i det flerkulturelle landskapet. Han kritiserer VG for bruken av en anonym kilde, som han mener ikke er god nok dokumentasjon. I forhold til beskyldninger om trusler mot den moderate Oslo-moskeen Minhaj-ul-Quran på Islam Nets Facebook-side, peker Qureshi på at nettstedet har 4700 medlemmer, og mener en enkelt brukers uttalelse ikke kan representere Islam Net. Qureshi hevder han slettet debatten da Minjah-ul-Quran meldte at de oppfattet den som ubehagelig.
Qureshi fastholder at kjernen i klagen er bruken av uttrykket «ekstrem islam», og mener avisens forsvar bygger på en snever forståelse av hvordan språk og kommunikasjon fungerer: «Dersom VG hadde vist omtanke ville de vurdert hva folk flest forbinder med dette uttrykket, og funnet et annet ord omstridt islam, fundamentalistisk islam ( ), eller lignende som ikke ville gitt folk disse assosiasjonene. Da ville vi ikke ha klaget, selv om vi neppe ville likt oppslaget». Han undres hvorfor uttrykket er brukt på forsiden av avisen, når det ellers ikke kommer frem i reportasjen. Her viser han spesielt til en av stikktitlene, hvor «OMSTRIDT» er brukt, heller enn «EKSTREM».
Klager hevder journalist Nilas Johnsen flere ganger har understreket at avgjørelsen om at det skulle brukes uttrykk som «ekstrem islam» eller «radikal islam», ikke var hans.
Qureshi har vedlagt en utskrift av et båndopptak av en telefonsamtale med journalisten, hvor Johnsen blant annet sier at han selv ikke ville valgt å bruke de to ordene, men at desken tolket innholdet dit hen, og at redaktørene må forsvare forsiden. Qureshi tolker dette som at journalisten selv mener forsiden gikk lenger enn det var dekning for i stoffet.
Klager viser til at VG i sitt forsvar peker på flere av foredragsholderne Islam Net har invitert: «Synet som disse ideologene forfekter, på arrangementer i regi av Islam Net, må kunne sies å være både omstridte og ekstreme i betydningen ytterliggående». Qureshi på sin side antyder at flere av foredragsholderne er misforståtte, og at imamer de inviterer, står fritt til å mene hva de vil.
I forhold til sidesaken, hvor det fremgår at Islam Net er utestengt fra moské-miljøet i Oslo, antyder klager at flere av kildene er feilsitert, og at VGs opplysninger er misvisende. Blant annet viser han til en epost som Arslan Mohammed ved ICC, etter at den innklagde artikkelen ble trykket, sendte til Islamsk Råd, hvor han sier: «Denne saken er nok noe drøy! Jeg er sitert her, men sitert feil, faktisk. Jeg ble bare spurt om de ved tilfeller hadde lånt lokaler av ICC noe jeg bekreftet og understreket at det var det eneste jeg kunne stå med i artikkelen. Det med omstridt osv har jeg faktisk ikke sagt!»
Qureshi står fast ved at VGs utsendte oppførte seg ufint på HiO 7. mai:
«Etter måten VG opptrådte på 7. mai, da de trengte seg inn i våre kurslokaler, bestemte vi i styret til Islam Net oss for at vi ikke ønsket noe kontakt med reportere som oppførte seg på en slik ufin måte. Ikke ante vi at de hadde tenkt å henge oss ut som noen som Holder kurs i EKSTREM ISLAM. Hadde vi visst at dette var tilfelle, hadde vi kontaktet andre aviser for å få på trykk et korrekt bilde av oss.»
I klagen viser Qureshi til en epost han sendte til rektor Østberg for å klargjøre hva VG hadde fått tillatelse til av henne. Der skriver hun blant annet at hun sa til avisen at den måtte henvende seg til Islam Net for å gjøre en avtale. Hun tilføyde at møter på HiO i prinsippet er åpne, med mindre man av plasshensyn har begrenset adgang, og at hun forventet at Qureshi, som leder av Islam Net, stilte til intervju når det var avtalt på forhånd.
Han viser også til en uttalelse på epost fra en student ved HiO, ved navn (NN)i, som ikke skal være kursdeltaker. Ifølge (NN) i satt han i andre etasje og gjorde skolearbeid, mens Islam Net holdt kurs i et klasserom ved siden av. Han sier det kom en gjeng med kamerautstyr og marsjerte inn i lokalet hvor Islam Net oppholdt seg. Han hevder han overhørte noen kursdeltakere si til journalistene at de ikke kunne komme inn uten påmelding, at kurset var fullt, og at Islam Net ville trenge flere vektere om det kom flere inn, noe de ikke hadde råd til. Videre hevder han å ha observert at det ble tatt bilder av flere kursdeltakere, både jenter og gutter. I eposten sier (NN) at dette var rimelig sjokkerende og ikke minst skremmende.
Qureshi nekter for at han og andre kursdeltakere ville kaste VGs utsendte fysisk på dør, og at det ble krevd at de ga fra seg kamerautstyr. Men han vedgår at de krevde at bildene ble slettet fra kameraet. Klager sier han aldri så at VGs fotograf ble dyttet eller truet. Uttalelsen «vil du provosere frem en voldelig reaksjon» mener han er en feilsitering og satt i feil kontekst. Han hevder det var han selv som uttalte: «Dere forsøker bare å fremprovosere en voldelig reaksjon som dere kan skrive om.»
VG bestrider ikke det som ble sagt i telefonsamtalen mellom Fahad Qureshi og journalist Nilas Johnsen, som skal ha blitt gjort i forbindelse med artikkelen der Qureshi ble intervjuet den 16. juni. Klager skal ha vært veldig ivrig på å presse journalisten til å ta avstand fra ordbruken, og spurte gjentatte ganger i løpet av helgen hvorfor «ekstrem islam» var brukt på forsiden og «radikal islam» i toppstripen inne i avisen, når uttrykket som var brukt i artikkelteksten, var «omstridt islam». VG peker på at journalisten flere ganger forklarte at han ikke var rett person til å ta diskusjonen knyttet til tittelvalg.
Avisen benekter at Arslan Mohammed og andre kilder er feilaktig gjengitt i artikkelen:
«Klager forsøker også å trekke andre sitater gjengitt i VG i tvil. Til dette kan vi si følgende: Ingen har i ettertid trukket sine sitater, bedt om rettelser eller rettet noe som helst henvendelse til VG om at de skal være feilaktig sitert. Samtlige som er sitert hadde fått full sitatsjekk på forhånd, og hadde godkjent sine sitater. Med Arslan Mohammed ble dette avtalt på telefon, og med de øvrige på epost. Hva noen av disse kildene har svart Qureshi når han har kontaktet dem i etterkant, kan ikke VG svare på.»
Avisen avviser klagers påstand om at rektor Østberg på telefon hevdet å ha sagt til VG at de måtte henvende seg til ham for å gjøre en avtale. VG hevder dette ikke er riktig, men at avisen i samtalen forut for besøket sa at den ønsket å teste åpenheten til Islam Net. Østberg skal da ikke ha hatt noen innvendinger mot dette, så lenge de presenterte seg. Å be om tillatelse fra Islam Net skal aldri ha vært et tema. Avisen viser også til at den hadde kontakt med Østberg flere ganger etter episoden 7. mai, og at hun ikke nevnte noe om at VG skulle ha brutt forutsetningene for å komme.
Innklagde står fast ved at begrepene «ekstrem» og «radikal» er riktig brukt, og at det eksisterer solid dokumentasjon for å knytte Islam Net opp mot ekstreme eller ytterliggående holdninger. VG peker på at det er et velkjent fenomen at dyrking av ytterliggående muslimske holdninger også kan lede noen til voldelige aksjonsformer, og at det derfor er viktig å få innsyn i de religiøse miljøene som Islam Net er en del av. VG hevder den således ikke har beskyldt Islam Net for å oppfordre til vold.
Klager har etter avsluttet tilsvarsrunde utvidet klagegrunnlaget med en kopi av en egenannonse i VG, som han mener styrker hans påstand om at reportasjen som sto på trykk 10. juni, må vurderes på selvstendig basis. Det vil si ikke ta hensyn til artikkelen og kronikken som ble publisert 16. juni. 29. september hadde VG en helsides annonse som lød: «VG først med de største AVSLØRINGENE», hvor det innklagde oppslaget er gjengitt som faksimile. Qureshi mener VG her kommuniserer at påstandene om han og Islam Net er en sannhet som avisen avslørte. Han peker også på at tilsvaret hans ikke er nevnt med et ord. «Derfor må PFU vurdere om det som sto på trykk denne dagen (29. sept. red. anm.) var preget av saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»
VG hevder egenannonsen ikke inneholder noe annet enn oppslaget som allerede er innklaget, og at den ikke er forpliktet til å trykke klagerens tilsvar i en annonse som rekapitulerer mange av de debattvekkende sakene som den har publisert i inneværende år.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en forside og en reportasje i Verdens Gang (VG) om foreningen Islam Net og dens kursvirksomhet. Klager er leder av foreningen, Fahad Qureshi. Han ber PFU vurdere saken opp mot en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Han mener VG gjennom bruken av uttrykket «ekstrem islam» har stemplet ham som terrorist, uten å ha tilstrekkelig dokumentasjon. Han peker på at uttrykket ellers ikke er brukt i reportasjen, men snarere «omstridt islam». Videre kritiserer han avisens arbeidsmetoder. Han hevder avisens utsendte trengte seg inn i lokalene på Høgskolen i Oslo (HiO) hvor Islam Net holdt kurs, og fotograferte ham og andre kursdeltakere mot deres vilje. Qureshi vedgår å ha krevd at fotografen slettet bildene fra kameraet, men nekter for å ha forsøkt å ta kameraet fra fotografen. Klager argumenterer med at han i et fritt land som Norge bør kunne avstå fra et intervju, uten å bli uthengt som terrorist. Han hevder grunnen til at han nektet å la seg intervjue, var fordi VG ikke ville respektere hans ønske om at konvertittskolen, som foreningen også driver, ikke ble nevnt i artikkelen. Qureshi begrunner ønsket med at konvertittene er sårbare.
VG vedgår at den ikke hadde avtale om intervju med Qureshi da avisens medarbeidere troppet opp på HiO, men poengterer at den i lang tid hadde forsøkt å få Qureshi i tale, både på telefon, sms og epost, uten å lykkes. Avisen tok kontakt med Qureshi første gang før påske, og den innklagede reportasjen og forsiden ble ikke publisert før 10. juni. VG gjorde det i utgangspunktet klart for Qureshi at den ønsket en mest mulig åpen dialog, men understreket at han ikke kunne legge føringer for hvilke deler av foreningens virksomhet den skrev om, og poengterte at Islam Net selv har offentliggjort konvertittskolen på deres nettsider. Dog presiserte avisen at det ikke var aktuelt å omtale enkeltpersoner ved skolen. Avisen hevder i tillegg at Qureshi avviste å svare på en del kritiske spørsmål. VG varslet rektor ved HiO om at den ville komme på skolen mens Islam Net holdt kurs, og gir en annen versjon av hva som skjedde denne dagen. Den hevder å ha oppsøkt Qureshi høflig i gangen utenfor lokalene, og å ha tatt bilder av ham, ikke andre kursdeltakere. Det skal ha oppstått en amper stemning da avisens utsendte ville forlate lokalene, med krav om at fotografen ga fra seg kameraet. VG fastholder at begrepet «ekstrem» kan defineres som «ytterliggående», og viser til at flere av foreningens foredragsholdere må kunne betegnes som dette. Videre hevder den at andre kilder i det muslimske miljøet underbygger påstanden.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at VG var i sin fulle rett til å undersøke og skrive om Islam Nets virksomhet, både ved Høgskolen i Oslo og for øvrig, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Utvalget registrerer at reportasjen er gjort mot klagers vilje, men vil mene at VG har strukket seg langt i å gi ham mulighet til å gi sin versjon. Avisen har ikke oppsøkt klager som privatperson, og som leder for en forening som aktivt søker offentlighet gjennom sine nettsider, må han kunne forventes å svare for foreningens virksomhet.
Utvalget kan se det problematiske ved at pressen tar seg til rette for å avdekke kritikkverdige forhold av offentlig interesse. Likevel er VGs metoder forståelige ettersom klager i lengre tid avviste å svare på spørsmål. Klager hevder VG unnlot å gjøre premissene for intervjuet klare før den møtte opp på Høgskolen, men utvalget kan vanskelig se hvordan avisen skulle kunne gjøre dette når klager unnlot å besvare henvendelser. Utvalget vil presisere at bruk av fysisk makt er uakseptabelt i journalistisk virksomhet, men finner det vanskelig å konstatere hvorvidt VG har gjort dette, ettersom avisen og klager har sprikende forklaringer på hva som skjedde på dagen for episoden. Utvalget kan heller ikke se at de vedlagte videoklippene beviser at VG har brukt fysisk makt.
Utvalget vil videre mane til forsiktighet ved bruk av konstaterende titler som «Holder kurs i EKSTREM ISLAM», og viser til VVP-punkt 4.4 hvor det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» Men i dette tilfellet mener utvalget at deler av foreningens virksomhet må kunne betegnes som ekstrem, og sikter først og fremst til de kontroversielle foredragsholderne som er blitt benyttet. Utvalget kan ikke se at VG gjennom bruken av uttrykket «ekstrem islam» har stemplet klager som en terrorist. Men synspunktene til flere av foredragsholderne må i det norske samfunnet kunne anses som ekstreme.
At klager ikke ønsker søkelys på deler av foreningens virksomhet, kan ikke regnes som en akseptabel grunn til at avisen skulle unnlate å lage denne reportasjen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, hvor det blant annet heter: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»
VG har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 2010
Hilde Haugsgjerd,
Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes