Adv. Borgar Veiding p.v.a. klient mot Telemarksavisa
Telemarksavisa brakte fredag 21. august 1998 et førstesideoppslag med tittelen «Hjemmehjelper RUNDSTJAL 74-ÅRING». Henvisningsteksten hadde følgende ordlyd:
«Den kommunalt ansatte hjemmehjelperen på Notodden skal i løpet av 1996 og 1997
ha tappet kontoen til en 74 år gammel dame for opptil en kvart million kroner. Politiet
bekrefter at hjemmehjelperen er siktet i saken.»
Inne i avisen hadde artikkelen fått tittelen «- Hjemmehjelper stjal 250 000» , og med følgende ingress:
«NOTODDEN: Den kommunalt ansatte hjemmehjelperen på Notodden skal i
løpet av 1996 og 1997 ha tappet kontoen til en 74 år gammel dame for opptil en
kvart million kroner. Politiet bekrefter at hjemmehjelperen er siktet i saken.»
I brødteksten utdypes poengene i ingressen. Avisen har intervjuet en representant for politiet, som bekrefter at det er tatt ut siktelse for simpelt tyveri. Det fremgår dessuten at den omtalte hjemmehjelperen «skal i politiavhør ha innrømmet at det er tatt ut i overkant av 100 000 kroner.» Samtidig har avisen intervjuet den 74 år gamle kvinnens bror. Han «mener imidlertid at beløpet ligger i størrelsesorden 250 000 – 270 000 kroner.» Det heter dessuten i artikkelen at «…etter hva TA erfarer, mener politiet så langt å kunne bevise at hjemmehjelperen har tatt ut ca. 180 000 kroner.» Den omtalte 74-åringens bror kommer for øvrig med en rekke uttalelser om hvem som har ansvaret for det som har skjedd, og gir til kjenne klare synspunkter på at det er mulig for en hjemmehjelper å ta ut så store beløp uten at blant annet Posten reagerer.
Artikkelen er illustrert med et tre-spalters høydebilde av broren, et bilde hvor han holder frem en kopi av en uttaksblankett fra Posten. Bildet er ledsaget av følgende tekst:
«UTNYTTET: – Hjemmehjelpen har utnyttet min søsters sykdom for å skaffe seg store
pengebeløp. I løpet av en måned er det tatt ut hele 60 000 kroner, sier kvinnens bror,
Olaf Strand.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte hjemmehjelpere, via advokat. Av klagen fremgår at det klages både over bildebruken, samt over «misvisende overskrift.»
Klagerens advokat anfører at bildet som illustrerer artikkelen viser en uttaksblankett hvor klagerens underskrift er helt eller delvis leselig. «Bildet identifiserer mistenkte…på en måte som gjør at svært mange i lokalsamfunnet Notodden vil vite at saken dreier seg om henne.»
Det anføres videre at «overskriften – som fremstår som en konklusjon – står i sterk kontrast til innholdet i artikkelen». Klagerens advokat viser til at siktede selv har erkjent å ha tatt ut i overkant av 100 000 kroner, mens det er den eldre kvinnens bror som mener beløpet ligger i størrelsesorden 250 000 – 270 000 kroner. Advokaten understreker ellers at det straffbare forholdet knytter seg til differansen mellom hva som faktisk er tatt ut totalt og det beløp «som i ettertid kan dokumenteres disponert av fornærmede selv på helt ordinær måte.» På dette grunnlag mener klageren at overskriften er misvisende.
I følge klagen førte den påklagede artikkelen til at klageren måtte slutte i en jobb som ekspeditrise i en av byens forretninger fordi arbeidsgiver fryktet den negative effekten av det som klageren oppfatter som en identifisering. «I et lite lokalsamfunn som Notodden hvor ?alle kjenner alle? er den leselige delen av underskriften på bildet mer enn tilstrekkelig for identifikasjon sammenholdt med de øvrige opplysninger i artikkelen», heter det i klagen.
Avslutningsvis skriver advokaten at «I tillegg til den voldsomme tilleggsbelastningen min klient utsettes for, rammer artikkelen blindt og brutalt hennes barn, ektefelle og øvrige familie som under alle omstendigheter er helt uten skyld i det som har skjedd.»
TILSVARSRUNDEN:
Telemarksavisa avviser at man har brutt god presseskikk.
Når det gjelder overskriften vises det i tilsvaret til at denne er utstyrt med sitatstrek «og er en korrekt fremstilling av intervjuobjektets påstand i saken». Avisen mener dermed at tittelen ikke fremstår som en konklusjon, men som en dekkende sammenfatning av meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser. Det vises ellers til at artikkelen understreker og tydeliggjør uenigheten med hensyn til beløpets størrelse. Avisen anfører også at klageren ikke har påstått at saken er galt fremstilt i selve artikkelen.
Avisen anfører at det påklagede bildet ikke kan bidra til å identifisere klageren. Det anføres at blanketten «er gjengitt som et uskarpt sort/hvitt-fotografi av en fotostatkopi, på en 2 x 4 cm bildeflate, og er uleselig – både for dem som ikke kjenner den tidligere hjemme-hjelperens navn fra før, og for dem som gjør det.»
Til slutt skriver at avisen at man har omtalt en usedvanlig kriminalsak av stor allmenn interesse, uansett det endelige beløpets størrelse, og at saken har interesse på grunn av tillitsforholdet mellom eldre og støtteapparat og på grunn av fremgangsmåten som er benyttet, knyttet til Postbankens kontrollrutiner.
Klagerens advokat holder i sitt tilsvar fast ved at det «For en vanlig leser er […] nær-liggende å oppfatte overskriften som en oppsummering av artikkelens innhold og slik at det slås fast at hjemmehjelpen har stjålet kr. 250.000,-.»
Klageren mener for øvrig at det fremgår av artikkelen at den eldre kvinnens bror ikke har uttalt det som er gjengitt i tittelen. Klageren fastholder at det ikke er dekning for tittelen.
Når det gjelder bildebruken fastholder klagerens advokat at «iallefall deler» klagerens underskrift er fullt leselig i avisen. «Spesielt fornavnet er klart gjengitt og gir grunnlag for identifikasjon av min klient», skriver advokaten.
Avisen holder i sin siste kommentar fast ved at tittelen er en korrekt oppsummering av meningsinnholdet i uttalelsene til intervjuobjektet, «og fastholder naturligvis at fornærmedes bror har uttalt det som er gjengitt som overskrift. Dette går frem av artikkelen.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Telemarksavisas omtale av at en hjemmehjelper i en kommune i Telemark ble siktet for urettmessig å ha tatt ut betydelige beløp fra en brukerkonto, ved hjelp av fullmakt. Klageren, den omtalte hjemmehjelperen, anfører via advokat at avisen har identifisert henne ved å gjengi et bilde som blant annet viser en kopi av en uttaksblankett med hennes signatur. Klageren mener også at avisen har gitt artikkelen en konstaterende tittel med hensyn til beløpets størrelse, og at tittelen ikke har dekning i selve teksten, men utelukkende bygger på subjektive vurderinger fra den aktuelle brukerens bror. Klageren anfører at omtalen har vært en stor belastning for henne selv og familien.
Telemarksavisa mener den ikke har brutt god presseskikk. Avisen anfører at den omtalte signaturen fremkommer i liten størrelse på et uskarpt sort-hvitt bilde, og at signaturen er uleselig både for dem som ikke kjente klageren fra før og for dem som gjorde det. Når det gjelder den påklagede tittelen, anfører avisen at denne er utstyrt med sitatstrek. Avisen mener tittelen ikke fremstår som en konklusjon, men at den er en korrekt gjengivelse av intervjuobjektets påstand.
Pressens Faglige Utvalg mener Telemarksavisa var i sin fulle rett til å omtale siktelsen mot klageren og forhold knyttet til denne. Utvalget finner det vanskelig å ta stilling til i hvilken grad gjengivelsen av klagerens signatur bidro til å utvide den krets av personer som ville fått kjennskap til hvem som var siktet i saken, men mener det uansett ikke kunne dreie seg om en betydelig utvidelse.
Utvalget konstaterer at klagerens anførsler vedrørende tittelen ikke gjelder spørsmålet om hvorvidt det overhodet forelå et straffbart forhold, men derimot beløpets størrelse. Selv om tittelen er utstyrt med sitattegn, noe som indikerer at det dreier seg om gjengivelse av noe et intervjuobjekt har uttalt, mener utvalget imidlertid at den har fått en unødig konstaterende form. Utvalget vil generelt advare mot bruk av titler som som kan bidra til å skape uklarhet hos leserne med hensyn til hva som er konstaterbare forhold og hva som er subjektive oppfatninger.
På dette punkt har Telemarksavisa opptrådt kritikkverdig.
Oslo , 20. oktober 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen