NN mot Stavanger Aftenblad

SAMMENDRAG:

Stavanger Aftenblad bragte tirsdag 7. juni en nyhetsartikkel med tittelen «Etterforskes for økonomisk kriminalitet». I ingressen står det:

«Arkitekten til Frp-er Tor Bernhard Harestad er involvert i tre konkurser i løpet av to år. Bobestyrer stiller spørsmål ved om han er skikket til å drive næringsvirksomhet.»

Videre står det:

«Lørdag skrev Aftenbladet at Frp-topp Tor Bernhard Harestad har bygd nausthytte før papirene var i orden (…). Ansvarlig søker for bygget er [NN] gjennom firmaet [XX]. (…) Problemet er at firmaet gikk konkurs 22. mars i fjor, men da hadde firmaet skiftet navn (…). 29. oktober gikk ytterligere et av [NN] sine firmaer konkurs (…). I tillegg eide [NN] halvpartene av aksjene i firmaet [YY] som gikk overende i oktober 2009. De to første firmaene som gikk konkurs er etterforsket av politiet. – Bobestyrerne i konkursene (…) mener det er avdekket straffbare forhold i forbindelse med bobehandlingen. Disse har vi etterforsket, og saken ligger nå til påtalemessig avgjørelse hos en av våre jurister, sier (…) leder av økonomiavsnittet ved Rogaland politidistrikt.»

Deretter gjengir avisen følgende fra bobestyrers innberetning i den ene konkursen:

«Kombinasjonen av de straffbare forhold, sammenholdt med de mangler som er knyttet til selskapets regnskapsføring og omstøtelsesspørsmålene, reiser tvil om [NN] er skikket til å drive næringsvirksomhet.»

Avisen gjengir flere påpekninger fra både bobestyrer og revisor. Avslutningsvis står det:

«Det går ikke tydelig fram av dokumentene i saken om han [NN; sekr. anm.] har fortsatt arbeidet på Harestads nausthytte med firmaet som har gått konkurs eller om han har overført arbeidet til sitt nye firma. [NN] sier han beklager konkursene han har vært involvert i, men at røde tall i regnskapene ikke lenger er tilfellet. – I dag går [ZZ] godt. Jeg har lært av de feilene jeg har gjort (…).»

I en underartikkel med tittelen «Overførte penger for å holde hjulene i gang», uttaler NN seg ytterligere. Her gjengis blant annet følgende spørsmål til, og svar fra klager:

«- Hvorfor har du fortsatt som ansvarlig søker i Rennesøy med det samme firmaet etter at det var konkurs? – Jeg fortsatte arbeidet med et nytt firma. Når det gjelder lån til meg selv er det kanskje tatt ut noe kapital som er rapportert som lån. Jeg er usikker på hvorfor, sier han.»

Omtalte Harestad uttaler at «han ønsket å hjelpe NN som han har benyttet tidligere og som han er godt fornøyd med». Han sier videre:

«- Konkursene har ingenting med hans faglige kunnskaper å gjøre. Det er forferdelig trist, derfor ivaretar og hjelper jeg ham. Jeg er med ham til siste slutt. Jeg valgte ham dessuten fordi han var billigst (…).»

Onsdag 8. juni fulgte avisen opp med en artikkel med følgende tittel:

«Starter firma med konkursgjenganger.»

I brødteksten står det:

«Ordfører Ommund Vareberg (H) har planer om å starte import av dører og vinduer fra Polen. Forretningspartner er [NN].»

Avisen oppsummerer naust-saken og konkursene NN har vært involvert i, og skriver videre:

«- Jeg har for så vidt ingen betenkeligheter med å inngå forretningsdrift med ham. Min rolle blir å være aksjonær i et firma der jeg skyter inn kapital, sier Vareberg. (…) Så lenge jeg er ordfører vil jeg neppe ha noen rolle ut over å ha eierandeler i selskapet og sitte i styret. Ved økonomisk rot kan du bli stilt økonomisk ansvarlig, men jeg har styreerfaring som jeg kan ta inn i arbeidet, sier Vareberg.»

I samme artikkel står det at NN er ansvarlig for byggingen av et nytt hus på Varebergs gård, og at administrasjonen i kommunen mener det i flere byggeprosjekter NN har stått ansvarlig for «er blitt sendt inn ufullstendige søknader» som den «mener er graverende». Avslutningsvis uttaler NN:

«- Jeg har hatt et møte med saksbehandler om dette. Det var avklarende (…).»

KLAGEN:

Klager er NN, som via advokat skriver at artiklene fulgte en rekke oppslag knyttet til nausthytten som nevnes i oppslagene, og som klager var arkitekt for. I klagen står det:

«I begge artiklene (…) fokuseres det på tre konkurser som [NN] har vært involvert i, uten at disse har noen direkte eller indirekte betydning for byggesaken.»

Om den første artikkelen, står det:

«Slik denne siden ser saken er artikkelen benyttet for å sverte [NN], for så å knytte Harestad i forbindelse med [NN], og på den måten vri Harestads relasjoner til noe negativt. (…) Det vises blant annet til ”vær varsom plakatens” pkt. 4.4 (…). Overskriften (…) og ingressen (…) er slik denne siden ser det egnet til å gi leseren inntrykk av at klager er involvert i økonomisk kriminalitet. (…) Overskriften er egnet til å gi leseren et bilde av klager som en person som er involvert i, og dømt for, økonomisk kriminalitet, selv om det ikke er belegg for dette. Dette underbygges av at klager, som en konsekvens av artikkelen, har fått flere henvendelser fra kunder som lurer på om klager klarer å ferdigstille prosjektene han er involvert i før han må inn å sone (…). At bobestyrer overleverer konkurser til politiet for påtalemessig avgjørelse er ikke uvanlig (…). Dette fremgår imidlertid ikke i artikkelen, og er egnet til å gi et inntrykk av at det foreligger særegne omstendigheter (…). Videre er overskriften svært stor i størrelse (…) og fungerer som et blikkfang på siden. (…) [S]ammenholdt med det faktum at avisen har trykket et relativt stort bilde av klager på samme side medfører at en leser lett vil kunne identifisere klager og knytte hans person opp mot overskriften.»

Klager anfører her brudd på VVP 4.7. om identifisering. Videre står det:

«Når det gjelder siste setning i ingressen ”Bobestyrer stiller spørsmål ved om han er skikket til å drive næringsvirksomhet”, er dette direkte feil. Bobestyrer har avgitt en innberetning (…). Deler av denne er sitert senere i artikkelen hvorpå det fremgår at bobestyrer ”reiser tvil om [NN] er skikket til å drive næringsvirksomhet.»

Slik klager ser det, er det vesentlig forskjell på de to begrepene. Når det gjelder det omtalte naustet, skriver klager at klarsignalet om byggestart til dette, ble gitt direkte til Harestad, og at han ikke var involvert da den etterfølgende godkjenningen ble gitt. I klagen står det:

«Klager er med andre ord ikke involvert i det avisen søker å rette søkelyset på, nemlig oppføringen av naustet samt (…) etterfølgende aksept av oppføringen. Videre er han ingen offentlig person, slik som de involverte politikerne i saken er (…).»

Klager skriver videre at artiklene ble publisert på et uheldig tidspunkt for hans vedkommende, mens han hadde søkt ny stilling. Dermed ba han avisen vente med publiseringen, men dette ble ikke tatt til følge. Han skriver at artiklene også har hatt negativ betydning for hans virksomhet og familie. Det står:

«Presseverdien i artikkelen kontra artikkelens konsekvenser for klager og hans familie synes å være i et klart misforhold. (…) Artikkelen fremstår som ren sverting av [NN] i et forsøk på å stille de involverte politikerne i et enda dårligere lys.»

Når det gjelder oppfølgingsartikkelen den 8. juni, opplever klager betegnelsen konkursgjenganger «som en sjablongmessig stempling av ham» som avisen ikke har dekning for. I klagen står det:

«Klager har vært involvert i tre konkurser siden 2009, hvorav to av konkursene har tett sammenheng. I en yrkeskarriere hvor klager i 7 år har drevet egne firmaer er heller ikke tre konkurser svært mye. Videre går hans firma (…) godt i dag.»

Det vises videre til at artikkelen i hovedsak bygger på intervju med ordføreren, og det står:

«Klager opplyser imidlertid at det ikke er noen realitet i planene om å starte opp et firma sammen med Vareberg. Dette (…) er lagt på is. Avisen synes imidlertid ikke å være oppdatert på dette.»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad skriver at dekningen deres startet med den såkalte naustsaken, og videre:

«Under arbeidet med denne saken ble vi oppmerksomme på at kommunenes administrasjon var kritisk til flere forhold rundt ansvarligsøker for byggeprosjektet, [NN]. Kommunen skrev blant annet i et brev (…) at tegningene ikke stemte med det oppførte bygget.»

Avisen undersøkte forholdene rundt klagers forretningsdrift, og fant at han hadde vært involvert i tre konkurser, samt at konkursinnberetningene «inneholdt sterkt kritiske merknader til [NN]s forretningsdrift, herunder mistanke om karanteneberettigende og straffbare forhold». Avisen avviser at overskriften går lenger enn det er dekning for, og skriver:

«[NN] var under etterforskning for økonomisk kriminalitet. Vi har ikke på noen måte påstått at [NN] er dømt.»

Om klagers anførsler rundt hva som er vanlig ved konkurser, skriver avisen:

«Anslag fra Konkursrådet viser at ca 40 prosent av innberetningene inneholder påpekninger om straffbare forhold. Men dette er ikke tilstrekkelig til at politiet innleder etterforskning. (…) [P]olitiet (…) prioriterer de mest alvorlige sakene.»

Om identifiseringen, skriver avisen:

«Vi kontaktet [NN] om saken for å gi ham anledning til samtidig imøtegåelse, og han sa seg villig til å stille til intervju. Han sa også at det var i orden at vi tok bilder av ham. (…) [H]an fikk i tillegg sitatsjekk per epost. Vi minner også om at de to konkursinnberetningene (…) er offentlige dokumenter.»

Det avvises videre at overskriften er større enn normalt for en slik helsides artikkel, og om bobestyrers formuleringer i innberetningen, skriver avisen:

«Etter Aftenbladets oppfatning er forskjellen mellom disse to formuleringene helt marginal, og dessuten er bobestyrers formulering ”reiser tvil om” etter vår mening i så fall mer kritisk enn vår formulering ”stiller spørsmål ved”.»

Om oppfølgingsartikkelen, skriver avisen at den mener å ha dekning for bruken av ”konkursgjenganger”, og videre:

«Klager hevder at planene om et forretningssamarbeid med (…) Vareberg er lagt på is. [D]a vi intervjuet Vareberg om planene, bekreftet han dem (…). Vi hadde med andre ord ingen grunn til å tro at planene var skrinlagt på dette tidspunktet.»

Avisen kan heller ikke i denne artikkelen se at den skulle ha brutt god presseskikk.

Klageren skriver:

«Det som er uriktig er uttalelsene om gjentatte mangelfulle søknader/tegninger innsendt kommunen. Det har i disse sakene blitt avklaringer via avviksrapportene der rapportene rettes mot feil fra kommunen og dels fra meg. Alle disse rapportene er bekreftet ok fra kommunen.»

Når det gjelder den omtalte byggesaken, skriver klager at byggherren selv valgte å starte arbeidet, uten hans samtykke. Videre skriver klager:

«Jeg er en ikke offentlig person (…). At det skal være en risiko for meg og min familie å jobbe for offentlige personer er nå blitt en realitet. Mye av det som skildres i innslaget, er standard formulering fra bobestyrere. Ingen saker som er nevnt i innslaget har fått juridiske konsekvenser for meg og vil trolig ikke få det heller. Jeg har heller ikke fått konkurskarantene (…). Ingen tiltale eller dom er tatt ut (…). Overskriften ”etterforskes for økonomisk kriminalitet” er et sterkt signal. Dette fikk min familie smertefullt oppleve.»

Til den andre artikkelen, skriver klager:

«Jeg har aldri etablert noe selskap med ordføreren, heller aldri vært planlagt.»

Avslutningsvis skriver han:

«Jeg er selvsagt opptatt av at vi skal ha ytringsfrihet i dette landet, men det går an å tenke konsekvenser for en person som ikke har noen offentlig interesse.»

Stavanger Aftenblad skriver i sitt siste tilsvar:

«Aftenbladet har dokumenter som viser at Rennesøy kommune mener at [NN] har sendt inn ganske mange mangelfulle søknader/tegninger. Det som er gjengitt i avisen om dette er derfor korrekt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Stavanger Aftenblad om arkitekten bak den omdiskuterte nausthytta til en Frp-politiker. I artiklene går det frem at arkitekten, som identifiseres med navn og bilde, etterforskes for økonomisk kriminalitet i forbindelse med to konkurser, at han har startet et nytt selskap, og at en ordfører planlegger å starte et importfirma sammen med ham.
Klager er arkitekten, som mener avisens fokus på ham er unødvendig, da han ikke er en offentlig person. Han påpeker at han er identifisert i artikkelen. Klager mener videre at avisen går for langt i sin tittel- og ordbruk, og at det ikke er noe særegent ved konkursene han har vært involvert i. Han mener heller ikke det er hold i påstandene om et planlagt forretningssamarbeid med den nevnte ordføreren.

Stavanger Aftenblad viser til at klager selv stilte opp på bilde, at konkursinnberetningene er offentlige dokumenter, at klager har vært involvert i tre konkurser på få år, og at politiet kun prioriterer etterforskning i de mest alvorlige av denne type saker.

Pressens Faglige Utvalg mener Stavanger Aftenblad hadde grunn til å omtale klagers næringsvirksomhet, og minner om at en konkurs er et offentlig anliggende. Utvalget mener avisen har opptrådt presseetisk korrekt både når det gjelder tittelbruk, ordbruk og gjengivelse av bobestyrers innberetning.

Når det gjelder identifiseringen, vil utvalget generelt minne om Vær Varsom-plakatens punkt 4.7., der det blant annet heter: «Vær varsom ved bruk av navn og bilde (…) på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning (…) og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson.» I det påklagede tilfellet har klager selv samtykket til at bilde ble tatt og brukt, og utvalget kan da vanskelig se at avisen har opptrådt i strid med dette punktet.

Slik utvalget ser det, kunne avisen med fordel gitt klager anledning til å kommentere det planlagte forretningssamarbeidet med ordføreren. Men påstandene som fremkommer her, er ikke av en slik konstaterende karakter at utvalget mener det innebærer noe brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser om kontroll av opplysninger.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. januar 2012

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Henrik Syse,
Alf Bjarne Johnsen, Gry Cecilie Sydhagen, Georg Apenes