NN mot Budstikka

Budstikka brakte fredag 19. mai 2006 omtale av en rettssak i Asker og Bærum tingrett. En kvinne sto tiltalt for uaktsomt drap i forbindelse med en trafikkulykke i august 2005.
Artikkelen hadde tittelen «- Skarpe utfall mot forsvarer», og i ingressen het det:

«Dødsulykke. – Forsvareren konkluderer i sine spekulasjoner med at det var avdødes adferd som er årsak til ulykken, når vitner sier det motsatte.»

Videre:

«Det er ufint i en tragisk sak å spekulere slik, tordnet politiadvokat Helene Elnes. Bakgrunnen er en kollisjon en augustmorgen i fjor der en scooterfører omkom etter et sammenstøt med en personbil i krysset Røykenveien / Rustadveien. Kvinnen som førte bilen er tiltalt for uaktsomt drap. Påtalemyndigheten mener hun ikke forvisset seg om at det ikke var motgående trafikk da hun svingte over Røykenveien for å kjøre inn i Rustadveien. Det ble lagt ned påstand om 60 dagers betinget fengsel.»

Videre i artikkelen var både aktor og kvinnens forsvarer sitert. Artikkelen var illustrert med et stort foto fra ulykken, der man ser både bilen og den veltede scooteren. I tillegg var det et mindre bilde av aktor og forsvarer, samt et kart som viste ulykkesstedet.

Onsdag 24. mai omtalte Budstikka dommen i saken over en helside. Tittelen: «Slipper å sone etter dødsulykke». Videre:

«Dømt. En kvinnelig sjåfør fra Asker er i tingretten funnet skyldig i uaktsomt drap på en scooterfører. Kvinnen er i Asker og Bærum tingrett dømt til 60 dagers betinget fengsel og 10.000 kroner i bot, men er frikjent for erstatningskravene. Hun slipper også å betale saksomkostninger, men kan ikke ha førerkort i en periode på tre år fra august 2005. Sorenskriver Anne Austbø skriver i dommen at kvinnens uaktsomhet ligger i det nedre grenseområdet for å kunne dømmes for uaktsomt drap. Ulykken har også gått sterkt inn på den domfelte kvinnen.»

Artikkelen fortsetter med referat fra dommen, og avsluttes med en kort kommentar fra kvinnens forsvarer, som opplyser at man vil vurdere om dommen skal ankes.

Også denne artikkelen var illustrert med det samme bildet fra ulykken, over tre spalter.

15. juni brakte avisen en artikkel over to spalter med tittelen: «Ingen anke etter mc-dødsfall». Det er kvinnens forsvarer som bekrefter dette overfor avisen. Artikkelen var illustrert med en mindre faksimile av artikkelen 24. mai, med bildet fra ulykkesstedet.

KLAGEN:

Klagere er den dømte kvinnens bror, samt en venninne, på vegne av den dømte kvinnen. Hun har gitt skriftlig samtykke til klagebehandlingen.

I klagen understrekes det at dommeren i retten ba om at det ble vist hensyn fordi dette var en tung og vanskelig sak både for den omkomnes familie og den tiltalte, men at dette var noe Budstikkas journalist ikke fikk med seg fordi han bare var til stede helt på slutten av rettssaken.

I klagen spørres det om det faktum at den omkomne tidligere har vært ansatt i Budstikka, kan ha hatt betydning for avisens dekning av saken.

Om den første artikkelen anføres det i klagen at «(H)ele saken bærer preg av sensasjon og blir en tilleggsbelastning for familien til den omkomne og tiltalte. Hadde journalisten vært til stede under hele saken ville omtalen av rettsforhandlingene utvilsomt vært en annen. Han ville ha hørt aktor fortelle hvor mye hun var i tvil om hvilken påstand hun skulle legge ned.»

Det reageres også på ordbruk og at det stort sett er aktor som er sitert. I tillegg reageres det på bruken av et bilde fra ulykken.

Klagerene reagerer også på artikkelen 24. mai først og fremst på grunn av bildebruken (samme bilde som i den første artikkelen) og på oppslagets størrelse. «Artikkelen om dommen, og spesielt bildet fra ulykken har fått så stor plass oppleves av den dømte som å være i en gapestokk. I Asker vet mange hvem hun er.»

Med hensyn til artikklelen 15. juni, er det bildebruken det reageres på nok en gang.

Klagerne viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og punkt 4.6, om å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka avviser å har opptrådt i strid med god presseskikk, men ser klart at det er belastende for tiltalte i straffesaker å lese om dette i avisen. «I denne saken har vi derfor vært svært bevisst på å ikke viderebringe identifiserende opplysninger om den domfelte kvinnen», heter det i avisens tilsvar.

Avisen viser til at klagernes framstilling av journalistens (manglende) tilstedeværelse i retten og innsamlingen av stoff ikke er korrekt, og dessuten til at journalisten har 12 års erfaring med rettsreportasje og dekning av ulykker. Videre anføres det at man var klar over at avdøde tidligere har vært ansatt i avisen, men avviser «på det sterkeste» at dette har påvirket omtalen.

Det opplyses for øvrig at ulykken rettssaken handlet om, ble omtalt flere ganger i Budstikka.

Klagerne kommenterer avisens anførsel i sitt tilsvar om at man var bevisst på ikke å viderebringe identifiserende opplysninger: «De dekket selvfølgelig ulykken i avisen dagen etter (at den skjedde; sekr. anm.) og dagen etter det igjen. Så brukte de bildet i store artikler 19. og 24. mai i år, og til sist 15. juni. Min søster (den dømte kvinnen; sekr. anm.) jobber ca 70 meter fra ulykkesstedet, og hun har arbeidet på samme sted (barnehage) de siste atten årene. Det vil si at det er to generasjoner som kjenner henne – og hennes bil, i det aktuelle området /nærmiljøet. Opplevelsen av å være satt i gapestokk har blitt forsterket av at hun som fjerde generasjon askerbøring, er godt kjent, og ble koblet (grunnet Budstikkas bruk av bilder fra ulykkesstedet, deriblant en halvside med bilen og motorsykkelen) til ulykken alt fra første dag, den 31. august 2005.»

Budstikka kommenterer klagernes anførsel om identifisering slik:

«Vi har ikke omtalt at den domfelte sjåføren arbeider i en barnehage 70 meter fra det aktuelle krysset. At folk i nærområdet på andre måter skaffer seg slik kunnskap, kan ikke Budstikka hindre. Vi fjerner alltid bilens kjennetegn fra ulykkesbilder, nettopp for å hindre identifisering av mistenkte.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre artikler i Budstikka med omtale av en rettssak og en domfellelse etter en trafikkulykke, der en scooterfører omkom. Klagerne, på vegne av dem dømte kvinnelige bilisten, mener avisen gjennom artiklene ikke utøvde tilstrekkelig saklighet og omtanke. Fra klagernes side anføres det at artiklene hadde sensasjonspreg, at de delvis var ubalanserte, og at de satte kvinnen i gapestokk ved at de alle tre ganger viste bilder fra ulykkesstedet.

Avisen avviser påstanden om brudd på god presseskikk, men ser klart at det er belastende for tiltalte å lese om saken i avisen. Det anføres at man derfor har vært svært bevisst på ikke å viderebringe identifiserende opplysninger om den domfelte kvinnen.

Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, som understreker viktigheten av å vise hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. I tillegg viser utvalget til punkt 4.1, som maner til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

I det påklagede tilfellet har utvalget forståelse for at Budstikkas omtale av rettassaken har vært en tilleggsbelastning for den dømte kvinnen. Særlig anser utvalget at avisen med fordel kunne ha unngått den gjentatte bruken av ulykkesbildet.

Ett av journalistikkens mange dilemmaer er å balansere mellom medienes åpenbare rett til å gi samfunnet innsikt i hva som skjer i norske rettssaler, og hva retten konkluderer med, og hensynet til hvordan denne omtalen kan virke på de involverte partene. Slik utvalget ser det, har Budstikka, i det påklagede tilfellet, på en akseptabel måte håndtert dette dilemmaet. Avisen har vært bevisst på ikke å bringe detaljer som kunne øke kretsen som ville bli kjent med kvinnens identitet, samtidig som partene i saken har kommet til orde.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Budstikka ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 3. oktober 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kirsti Nielsen, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse