Lindesnes kommune, v. rådmann Richard Fjelldal mot Fædrelandsvennen
«Lærere på Spangereid skole gir Lindesnes kommune strykkarakter for deres personalpolitikk. Det avdekker den hemmelige «julebordsaken» som nå offentliggjøres».
I artikkelen refereres det fra tre brev mellom lærerkollegiet i Lindesnes kommune og kommunens ledelse. Der framgår det at «krangelen om julebordet begynte da oppslaget om felles julebord for samtlige ansatte havnet på oppslagstavlene. Lærerne på Spangereid reagerte sterkt på at deres egne ?velferdspenger? nå ble brukt på et felles julebord, mens de tidligere år hadde fått bruke disse pengene til deres egen juleavslutning. Da konflikten startet, hadde allerede lærerne bestilt mat og plass på et utested».
Lærerne skrev da til administrasjonen, og hevdet at forslaget var en overkjøring av de ansatte. «Personalsjef Ivar Sagbakken skrev tilbake og hevdet at de fem største fagorganisasjonene var positive til et felles julebord». Onsdag 30. august brakte Fædrelandsvennen en ny artikkel om saken, nå med tittelen «Angriper personalpolitikken» og undertittelen «Frp-politiker kritiserer Lindesnes kommune». I ingressen står det:
«- Svært mange i Lindesnes kommune er skuffet over personalpolitikken, eller snarere mangelen på personalpolitikk, sier Frank Andersen i Lindesnes Frp».
Andersen skal ha fått flere tilbakemeldinger på at «personalsjef Ivan Sagebakken aldri har satt sine bein på de ulike arbeidsplassene. I løpet av gårsdagen var Andersen i kontakt med en rekke kommunalt ansatte i Lindesnes. ? Det er et minimum av det en kan forlange. Jeg vil si at både personalsjef, rådmann og ordfører svikter da ansatte. Det er noe galt når det er så mye murring blant de ansatte i kommunen, sier kommunestyremedlem Andersen». Det framgår videre at Andersen mener personalsjefen må vurdere sin stilling dersom det ikke er laget retningslinjer for personalpolitikken i kommunen. Personalsjef Ivan Sagebakken kjenner seg ikke igjen i kritikken. «Han hevder å ha besøkt alle avdelinger og arbeidsplasser i kommunen, men dersom ikke alle har hilst på ham, kan det skyldes at han har truffet utenfor turnusen til enkelte av medarbeiderne. ? Vi har en god personalpolitikk, men kan selvsagt bli bedre. Hvis noen er misfornøyde ønsker vi selvsagt å få vite det, og jeg håper ikke terskelen mellom de ulike avdelinger og administrasjonen er så høy at folk ikke våger å ta kontakt, sier Sagebakken». Personalsjefen peker også på at kommunen har retningslinjer for personalpolitikken, og at disse er tilgjengelige på alle avdelingene.
KLAGEN: Klageren , rådmannen i Lindesnes kommune med samtykke fra personalsjefen, reagerer på at ingen i administrasjonen ble kontaktet i forkant av oppslaget tirsdag 29. august. «Journalisten gjengir sitater fra ett brev til personalsjefen, datert 10. november 1999. Personalsjefen og administrasjonens svar på dette brevet, datert samme dato, ble ikke gjengitt i artikkelen». Klageren hevder at artikkelen inneholder feilaktige opplysninger, og at kun en part har fått uttalt seg. Klageren mener artikkelen den 29. august bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse, og 4.15 om tilsvarsretten. Videre hevder klageren at artikkelen den 30. august framsetter sterke beskyldninger som administrasjonen ikke har fått anledning til å svare på. Klageren viser til en rekke sitater som personalsjefen ikke har fått imøtegå, og påpeker at personalsjefen ikke kjenner seg igjen i artikkelen. TILSVARSRUNDEN: Fædrelandsvennen anfører at «bakgrunnen for oppslagene det henvises til er Norsk Lærerlag og verneombudets kritikk av personalpolitikken i Lindesnes kommune som toppet seg før jul i fjor, da Lærerlaget og verneombudet sendte kommunen et brev (10.11.99) hvor de kritiserte kommunens personalpolitikk i forbindelse med avviklingen av kommunens julebord». Når det gjelder artikkelen den 29. august, påpeker avisen at «artikkelen er en ren presentasjon av innholdet i klagebrevene fra de ansatte. Det sentrale punktet i personalsjefens svarbrev er gjengitt (at de fem største fagorganisasjonene var positive til et felles julebord slik det ble formildet på det månedlige møtet med organisasjonene). I tillegg fremkommer det at personalsjefen ønsket å få vite hva som var så dårlig med personalpolitikken i kommunen. Verken kommunens administrasjon eller de ansatte kan påberope seg noen rett til å bli kontaktet i forkant av publiseringen av denne artikkelen». Den andre artikkelen «har som vinkling og utgangspunkt et intervju med kommunestyrerepresentant Frank Andersen i Lindesnes kommune som har engasjert seg i saken og som bebuder at han vil ta opp saken politisk». Fædrelandsvennen avviser at personalsjefen er feilsitert. «Dersom han mener seg feilsitert burde han ha tatt dette opp umiddelbart med journalisten eller undertegnende, slik at det eventuelt kunne ha blitt rettet opp. Det har ikke skjedd». «At han også har fått seg referert kritikken fra kommunepolitiker Andersen fremgår av artikkelen, hvor vi skriver ?Personalsjef Ivan Sagabakken kjenner seg ikke igjen i kritikken?». Klageren har følgende kommentar til avisens tilsvar: «Vi er ikke sikre på hvem som tok kontakt med hvem av journalist Roar Greipsland og kommunestyrerepresentant Frank Andersen eller hvilke motiver som lå under. Vi godtar under hver omstendighet ikke at sjefredaktøren skyver det redaksjonelle ansvaret over på Andersen. Når Fædrelandsvennen krever at en kommunalt ansatt skal ta sin hatt og gå må det ventes mer substans enn løse påstander fra en kommunestyrerepresentant». Klageren legger til at Andersen ikke har tatt kontakt med kommunen eller ledelsen etter sin kritikk. Klageren bestrider igjen at personalsjefen har blitt forelagt kritikken fra Frank Andersen. Fædrelandsvennen viser til at Frank Andersen representerer «rådmannens og personalsjefens arbeidsgivere. Han har latt seg intervjue om sin egen kommunes personalpolitikk, hvor han følger opp den kritikk som er kommet fra de ansatte. Vi tillater oss også å vise til at det ikke er Fædrelandsvennen som krever at personalsjefen bør gå på reportasjeplass, men kommunestyrerepresentant Andersen». «Når det hevdes at personalsjefen ikke har fått seg referert kritikken fra Frank Andersen, står påstand mot påstand. Vår journalist hevder at han i innledningen til intervjuet viste til at Fædrelandsvennen nylig hadde fått medhold i en klagesak til Sivilombudsmannen og til den artikkelen som sto på trykk i vår avis samme dag. Den hadde ikke personalsjefen lest, men han ble gjort oppmerksom på at det dreide seg om offentliggjøring av korrespondansen mellom personalsjefen og de ansatte, hvor det reises sterk kritikk mot kommunens personalpolitikk. Han ble også foreholdt den kritikk kommunepolitiker Andersen hadde kommet med i vårt intervju». Fædrelandsvennen anfører at avisen ikke har mottatt noen henvendelse fra personalsjefen for å få korrigert intervjuet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder to artikler i Fædrelandsvennen, der personalpolitikken i Lindesnes kommune kritiseres i forbindelse med julebordavviklingen. Klageren, rådmannen med samtykke fra personalsjefen, reagerer på at avisen gjengir sitater fra et brev til personalsjefen, og hevder artikkelen inneholder feilaktige opplysninger der kun en part har fått uttale seg. Når det gjelder den andre reportasjen, mener klageren at personalsjefen ikke ble forelagt kritikken fra en kommunepolitiker, med den følge at administrasjonen ikke fikk en reell mulighet til å imøtegå en «rekke sterke beskyldninger». Fædrelandsvennen påpeker at den første artikkelen var en ren presentasjon av innholdet i en korrespondanse mellom ansatte og kommuneledelsen. Etter avisens mening er personal-sjefens sentrale poeng i hans svarbrev gjengitt. Avisen hevder at verken kommunens administrasjon eller de ansatte kan påberope seg noen rett til å bli kontaktet i forkant av en slik artikkel. Når det gjelder den andre artikkelen, mener Fædrelandsvennen at personal-sjefen både ble forelagt og fikk imøtegå kritikken fra kommunepolitikeren. Fædrelandsvennen avviser at personalsjefen er feilsitert. Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: » Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervju-objektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist». Dette presseetiske kravet følger også saker som bygger på skriftlig materiale.
Utvalget konstaterer at den første artikkelen i sin helhet bygger på en offentlig korrespon-danse mellom ansatte og kommunens ledelse, i en konflikt som gjaldt julebordavviklingen. Slik utvalget ser det, er også klagerens hovedargument i saken referert på en tilfredsstillende måte. Utvalget kan ikke se at klageren har godtgjort at artikkelen inneholder faktiske feil.
Når det gjelder den andre artikkelen, kan ikke utvalget ta stilling til hvorvidt klageren ble forelagt alle uttalelsene fra kommunepolitikeren eller ikke. Utvalget konstaterer imidlertid at klageren samtidig får imøtegå kritikkens sentrale punkter.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Stavanger, 24. oktober 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Harald Berntsen, Grete Faremo