Kristiansand Havn KF v. styreleder Terje Frigstad mot Fædrelandsvennen

SAMMENDRAG:

Onsdag 22. juni 2011 bragte Fædrelandsvennen en kommentarartikkel med tittelen «Det unevnelige K-ordet». Innledningsvis gjengis straffelovens § 276a, om hvem som straffes for korrupsjon. Videre står det:

«Dersom du søker om å få en bestemt kommunal båtplass i Kristiansand og leger ved en tusenlapp i konvolutten til kommunen og det ender med at du blir tildelt båtplassen, kalles det korrupsjon. Når Color Line betaler Kristiansand havn to-tre millioner kroner i året for å ha fortrinnsrett til fergeseilinger på Kristiansand havn – hva er da det? Korrupsjon, bestikkelse, smøring, goodwill, gavepakke eller veldedighet? [I] min bok, og i boken Norges Lover, har det alle ytre kjennetegn på korrupsjon. (…) Konkurransevridning heter dette i konkurranseretten. Usaklig forskjellsbehandling heter det i forvaltningsretten. Og korrupsjon hetere det i strafferetten når det følger penger med for å sikre seg fordelen. Den famøse fortrinnsrettavtalen med Color Line fra 1994 har vært hemmeligholdt helt til Fjord Line klarte å få den ut i forbindelsen med rettssaken mot Kristiansand havn.»

Torsdag 23. juni bragte avisen et innlegg fra klager med tittelen «Fædrelandsvennen som anklager og dommer». Innledningsvis står det:

«Media skal utøve kritisk journalistikk overfor makt og myndighet i samfunnet. Fædrelandsvennen nøyer seg ikke med det, men opphever seg til både anklager og dommer.»

Innlegget er innledet med straffelovens bestemmelse om ærekrenkelser. Videre står det om påstandene i den foregående kommentaren i avisen:

«Denne gang slår avisen til med en utilslørt anklage om at havneledelsen er korrupt. Dette er et oppsiktsvekkende og grovt overtramp (…). Spørsmålet er om det er avisen, ikke havneledelsen, som bryter straffeloven.»

Videre står det at kommentatoren «manipulerer med fakta og utelater viktig informasjon for å komme til sin konklusjon; havneledelsen er udugelig og inkompetent».

Og videre:

«Den udokumenterte påstanden at havneledelsen også er korrupt, kommer fra det store intet. (…) Det finnes nemlig ingen holdepunkter for at verken tidligere eller nåværende havneledelse har bedrevet korrupsjon. Det har aldri vært tema, verken i rettssaken (…) eller i granskningen som Kristiansand kommunes kontrollutvalg har foretatt (…). Dersom havneledelsen har mottatt bestikkelser for å gi Color Line fortrinn på havna, så har også Color Line begått ulovligheter ved å betale for dem. (…) I avisens spalter meisles både tiltale og dom, uten bevisføring og kontradiksjon (…). Det er åpenbart at avisen har gjort seg opp en mening om hvem som har rett og hvem som har feil i saken (…), før en rettskraftig dom foreligger.»

Lørdag 25. juni bragte Fædrelandsvennen en notis med tittelen «Fædrelandsvennen og havna». Det står:

«De siste dagene har det pågått en debatt i våre spalter om Kristiansand havn KF, Color Line og Fjord Line, samt om Fædrelandsvennens holdning til de to førstnevnte aktører (…). I denne debatten har det blitt hevdet at Fædrelandsvennen stiller seg bak fremsatte påstander om at forholdet mellom Kristiansand Havn KF og Color Line kan grense opp mot korrupsjon. Det gjør vi ikke, verken når det gjelder havnestyret, den administrative havneledelsen eller Color Line. Vår kritikk på denne plass av havnas krav om helårsseilinger har hele tiden vært begrunnet i hensynet til den frie konkurranse.»

KLAGEN:

Klager er Kristiansand Havn KF ved styreleder og direktør, som mener Fædrelandsvennens kommentator beskylder dem, som ledere i Kristiansand Havn, for å være korrupte. I klagen står det:

«Kristiansand havn (KH) er part i en pågående sivil rettssak med Fjord Line om seilingsrettigheter på Kristiansand havn. (…) Den innklagede kommentarartikkel sto på trykk (…) etter at ankeforhandlingene (…) var avsluttet, men før dom forelå. Artikkelen bringer påstander som etterlater seg et klart inntrykk av at havneledelsen i Kristiansand er korrupt. (…) Korrupsjon har ikke vært påstått fra saksøker og har ikke vært tema under rettsforhandlingene. Anklagene i artikkelen er grunnløse og udokumenterte. Artikkelen representerer en klar forhåndsdømming (…). Avisen gav ikke klagerne anledning til samtidig imøtegåelse og har ikke rettidig beklaget de feilaktige påstandene. Korrupsjonsanklagen oppleves som ærekrenkende og et klart brudd på pressens etiske regler.»

Klager skriver at de i et møte med avisen 23. juni 2011 bad om at en beklagelse kom på trykk dagen etter. Avisen vurderte dette, men det kom ingen beklagelse. Videre står det:

«Havneledelsen fikk imidlertid et innlegg på trykk i Fædrelandsvennen dagen etter den påklagede kommentarartikkelen. Color Line (…) hadde et eget leserinnlegg på trykk fredag 24. juni.»

Om innholdet i kronikken, skriver klager:

«[D]en samlede retorikk etterlater seg et klart inntrykk hos leser at havneledelsen er korrupt. (…) Kommentarartikkelen nevner verken havnedirektør eller styreleder ved navn, men det gjør avisen i en rekke foregående rettsreferater og kommentarer (…). Følgelig er navnet til de som anklages for korrupte handlinger (…) å anse som identifiserte (…).»

Klager viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten, som hevdes brutt:

4.1., 4.4., 4.5., 4.13., 4.14.

Klager ber PFU vurdere kommentaren opp mot hele Vær Varsom-plakaten, og påpeker at det også i en kommentarartikkel må «stilles grunnleggende krav til saklighet og etterrettelighet».

Avslutningsvis skriver klager:

«Som offentlige personer må vi tåle å bli omtalt som inkompetente og udugelige. Fædrelandsvennen overtrer imidlertid en etisk grense når den publiserer påstander om at vi har begått korrupsjon.»

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen forklarer i tilsvaret at kommentarartikkelen er «skrevet av en ekstern kommentator i etterkant av ankebehandlingen i lagmannsretten av rettssaken mellom Fjord Line og Kristiansand Havn». Kommentatoren er tidligere sjefredaktør i avisen. Videre står det om sakskomplekset:

«Color Line [har] siden 1994 hatt en avtale med Kristiansand havn som sikret rederiet fortrinnsrett til seilinger på Kristiansand havn (…). For denne retten har Color Line (…) betalt 2-3 millioner kroner årlig til Kristiansand havn. Avtalen ble holdt hemmelig inntil den dukket opp i forbindelse med behandlingen av søksmålet mot Kristiansand havn (…) i fjor. Det viste seg da at det ikke bare var en ”forretningsavtale”, men en fortrinnsrettsavtale (…). [C]olor Line nektet å betale (…) etter at Kristiansand havn gav Mater Ferries/Fjord Line (…) seilingstillatelse. En tillatelse som ble trukket tilbake av Havnen etter at Color Line hadde oversendt et forslag til ”Grunnleggende prinsipper” for forvaltningen av Kristiansand havn, som med mindre endringer ble adoptert av havnen (…). Dette var krav Fjord Line ikke kunne innfri.»

Om klagen skriver avisen videre:

«Et sentralt spørsmål i konflikten er om Kristiansand havn i denne sammenhengen er å betrakte som et forretningsforetak underlagt privatrettslige regler, eller om det er et offentlig forvaltningsorgan underlagt forvaltningsloven (…). Artikkelen stiller innledningsvis spørsmålet om den fortrinnsrett og favorisering (…) som har funnet sted kan rammes av korrupsjonsparagrafen (…). I en kommentarartikkel må det være legitimt å stille spørsmålet når omstendighetene ytre sett har mange av de kjennetegn straffeloven definerer som korrupsjon. Kommentarartikkelen konkluderer ikke på dette punktet (…).»

Avisen bemerker at også klager viser til kommentarskribentens «reservasjon i de enkelte påstander». Videre vises det til at fakta i kommentaren er hentet fra dokumentasjonen som ble fremlagt i retten, samt Kristiansand revisjonsdistrikts revisjonsrapport, og at klager «ikke har påvist feilaktige fakta».

Til klager anførsler om forhåndsdømming skriver avisen:

«Artikkelen drøfter innledningsvis korrupsjonsspørsmålet, som verken var et tema i tingretten eller har vært et tema under lagmannsrettsbehandlingen av den naturlige grunn at dette var et privatrettslig erstatningsoppgjør. (…) Nettopp av den grunn fant artikkelforfatteren det interessant å ta dette temaet opp. Og vi kan vanskelig se at å etterlyse Økokrims granskning (…) er en ”forhåndsdom”. Artikkelen tar i det hele tatt ikke stilling til domsutfallet.»

Avisen anfører at den anser Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 om tilsvarsretten som det eneste aktuelle punktet å vurdere for Pressens Faglige Utvalg, men skriver følgende om punktene angitt i klagen:

«Punkt 4.1: (…) Det er tradisjon for at kommentarsjangeren har en større frihet til bruk av språklige virkemidler og retorikk enn vanlige nyhetsreportasjer. (…) Vi kan ikke se at denne kommentarartikkelen bryter noen saklighetsgrenser. Og i dette tilfellet er de som blir gjenstand for kritiske kommentarer et offentlig styre og ikke-navngitte tjenestemenn som må tåle mer nærgående kritikk enn privatpersoner (…).

Punkt 4.4: (…) [T]ittelen på artikkelen er dekkende for deler av artikkelens innhold.

Punkt 4.13: (…) [V]i [kan] ikke se at artikkelen inneholder feilaktige opplysninger (…).

Punkt 4.14: Vi mener bestemmelsen gjelder avisens ordinære reportasjevirksomhet. (…) Det er ingen praksis i norsk presse for at institusjoner eller personer som utsettes for kritikk i lederartikler, leserbrev eller kommentarartikler (…) gis rett til imøtegåelse i samme avis. Da er det punkt 4.15 – tilsvarsretten – som kommer til anvendelse. Og i denne saken fikk styrelederen tilsvar på trykk på en fremtredende plass (…) i avisen dagen etter at kommentarartikkelen sto på trykk. (…) Det kan også nevnes at den ene klageren (…) i et portrettintervju 25. juni fikk bred anledning til å kommentere den aktuelle saken (…). Tilsvarsretten er etter vår mening oppfylt.»

Om møtet med klager samme dag som kommentaren sto på trykk, skriver avisen:

«Verken Udjus [nyhetsredaktøren i Fædrelandsvennen; sekr. anm.] eller undertegnede erindrer at Frigstad [styreleder i Kristiansand Havn KF; sekr. anm.] eksplisitt ba om en beklagelse, men det er ingen tvil om at han ønsket en reaksjon fra avisen. (…) Lørdag trykket vi en lederartikkel om saken der vi presiserte følgende: » (…) I denne debatten har det blitt hevdet at Fædrelandsvennen stiller seg bak fremsatte påstander om at forholdet mellom Kristiansand Havn og Color Line kan grense opp mot korrupsjon. Det gjør vi ikke, verken når det gjelder havnestyret, den administrative havneledelsen eller Color Line. Vår kritikk på denne plass av havnas krav om helårsseilinger har hele tiden vært begrunnet i hensynet til den frie konkurransen». Siden det var stilt spørsmål om hvorvidt kommentaren kunne leses som avisens mening, og siden Holmer-Hoven absolutt har en tettere relasjon til Fvn enn våre andre eksterne kommentatorer, mente vi det var på sin plass å gi denne presiseringen på lederplass. Men vi har ikke funnet grunn til å beklage at vi publiserte kommentaren.»

Klager skriver i sitt tilsvar at det ikke stemmer at avtalen ble holdt hemmelig til i fjor, men at
«Fædrelandsvennen allerede i januar 2006 på anmodning fikk utlevert den omdiskuterte avtalen (…). Det resulterte i flere artikler (…)».

Klager anfører at det finnes flere faktafeil i den innklagede artikkelen «som det vil føre for langt å gå inn på i denne sammenheng». Klager anfører at de derfor vil konsentrere seg om korrupsjonsanklagene, og skriver:

«Innklaget hevder i sitt tilsvar at den innklagede artikkel kun stiller spørsmål om havneledelsen har begått korrupsjon. Vi vil hevde at artikkelen går lenger enn det. Den siterer først straffelovens korrupsjonsbestemmelser, skisserer dernest et klassisk korrupsjonstilfelle (…), og setter deretter likhetstegn med havneledelsens håndtering av forretningsavtalen med Color Line (…). (…) Artikkelen kan under ett ikke forstås på noen annen måte enn en påstand om at den sittende havneledelse har begått korrupsjon.»

Klager mener i tillegg at den vanlige leser vil legge til grunn at korrupsjonen er begått med forsett. Videre står det:

«De reservasjoner innklaget påberoper (…), er etter vår oppfatning ikke sterke nok til at dette bildet nyanseres. Leser sitter igjen med et inntrykk av at klager har begått korrupsjon. Artikkelen bringer ingen opplysninger som dokumenterer at så har skjedd.»

Ang. Vær Varsom-plakatens punkter skriver klager:

«4.1 Korrupsjonsanklagene (…) er etter vårt syn formet på en slik måte at de ikke kan sies å oppfylle krav til saklighet og omtanke (…).
4.5 (…) Når artikkelen konkluderer med at dette var korrupsjon, feller den samtidig dom i den sivilrettslige saken, som på det tidspunkt artikkelen stod på trykk, ikke var falt. Det framgår for så vidt også av den innklagede artikkel nederst i andre avsnitt: «konkurransevridning heter dette i konkurranseretten. Usaklig forskjellsbehandling heter det i forvaltningsretten. Og korrupsjon heter det i strafferetten..».
4.14 (…) Klager mener at «sterke beskyldninger» kan ramme den omtalte like hardt i en kronikk som i en reportasje. Det var ikke noe til hinder for at Fædrelandsvennen kunne ha gitt havneledelsen anledning til å imøtegå korrupsjonspåstandene samtidig (…).»

Fædrelandsvennen skriver:

«[D]et er et veldokumentert faktum at «fortrinnsavtalen» ble holdt hemmelig, ikke bare for offentligheten og konkurrenter, men også for Kristiansands politikere og Kristiansand Havns eget styre. (…) [O]ffentligheten fikk første vite om avtalen etter at direktør Svein Olaf Olsen i Master Ferries avslørte at Color Line i 12 år hadde betalt to millioner kroner årlig til havna (…). At vi i vårt første tilsvar skrev at fortrinnsrettavtalen først ble kjent under årets rettssak er altså feil (…). Det som imidlertid er det vesentlige ift PFU-saken (…) er at denne avtalen var sentral i rettsaken og derfor også som bakgrunn for kommentarartikkelen.»

Og videre om klagers anførsler rundt korrupsjon:

«Kristiansand Havn skriver (…) at straffelovens korrupsjonsparagraf krever forsett (…). Til Dagens Næringsliv uttalte havnesjefen 26.01.2006: «Det er to punkter i avtalen som jeg tolker dit hen at det er brudd på den nye konkurranselovgivningen». Dette gjaldt den del av avtalen som gav Color Line fortrinnsrett til anløp og faciliteter i Kristiansand Havn, en eksklusiv rett som selskapet betalte årlig sum for (…). Dette gjentas av havnesjefen i Fædrelandsvennen 07.02.2006: «Advokatfirmaet (havnens) kom med klare konklusjoner om at avtalepunktene var problematiske i forhold til konkurransereglene (…). Haartveit forsøkte å få dette til, men da Color Line insisterte på at avtalen ikke skulle endres, godtok Haartveit dette (…)».»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Fædrelandsvennen om en fortrinnsrettavtale mellom Color Line og Kristiansand Havn, som på det aktuelle tidspunktet var sentral i en sivil rettssak. Saksøker var Fjord Line, en av Color Lines konkurrenter. Kommentatoren, tidligere sjefredaktør i avisen, stiller innledningsvis spørsmål ved om ikke Økokrim, snarere enn Fjord Line, burde ført saken, og skriver at den har «alle ytre kjennetegn på korrupsjon».

Klager er Kristiansand Havn KF, som klager fordi de mener seg uthengt som korrupte – anklager de anser som «grunnløse og udokumenterte». Klager føler seg også forhåndsdømt gjennom artikkelen, som forelå før dom i lagmannsrettssaken. Videre mener klager det fremsettes beskyldninger de burde fått anledning til samtidig å imøtegå, og påpeker at avisen i etterkant verken har rettet eller beklaget beskyldningene mot klager.

Fædrelandsvennen viser generelt til kommentarsjangerens frie tradisjon, og avviser at det trekkes konklusjoner i den innklagede artikkelen, verken når det gjelder spørsmålet om korrupsjon, eller når det gjelder den pågående rettssaken. Avisen viser videre til at klager har fått god anledning til tilsvar, og til at redaksjonen på eget initiativ har valgt å presisere at avisen ikke «stiller seg bak fremsatte påstander om at forholdet (…) kan grense opp mot korrupsjon».

Pressens Faglige Utvalg har, som både klager og innklaget påpeker, flere ganger understreket kommentarens frie form. Når det er sagt, er det ikke slik at alle slags påstander kan fremsettes i kommenterende form uten at dette for eksempel utløser retten til samtidig imøtegåelse, slik det står beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. I det påklagede tilfellet har klager fått anledning til tilsvar etter at den innklagede kommentaren sto på trykk. Avisen har også kommet med en egen presisering. Spørsmålet er om kommentaren skapte et inntrykk som ikke lot seg rette opp gjennom slike tiltak.

Utvalget merker seg at det i klagen ikke er vist til faktiske feil i kommentaren. Unntaket er selvsagt at klager føler seg feilaktig beskyldt for korrupsjon. Det går, etter utvalgets mening, klart frem av artikkelen hvorfor korrupsjon ikke var noe tema under den aktuelle rettssaken.
Det kan likevel ikke herske tvil om at det trekkes sterke paralleller til korrupsjon. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. om å vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. I det påklagede tilfellet vil utvalget imidlertid mene at avisen tar tilstrekkelig forbehold når det stilles spørsmål ved hvorfor Økokrim ikke har interessert seg for saken. Det legges her vekt på at den pågående rettssakens fakta er utførlig beskrevet.

I denne sammenheng vil utvalget også legge til at det ikke kan se at Fædrelandsvennen bringer noen forhåndsdom over klager. Til tross for at kommentaren gjengir nokså ensidig fra tingrettsdommen, går det tydelig frem at dommen i lagmannsretten ennå ikke er klar.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fædrelandsvennen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Henrik Syse