VisitOSLO as, v. adm. dir. Tor Sannerud mot Dagsavisen

Dagsavisen brakte fredag 7. juli 2006 en reportasje med tittelen «- Dropp Oslo, dra til Bergen» og denne ingressen:

«Globetrotter Jens A. Riisnæs mener man lurer turister ved å lokke dem til Oslo – Legg ned Visit Oslo, oppfordrer han.»

Videre i brødteksten:

«Jens A. Riisnæs omtales som Norges mest bereiste mann og er også kjent som reiseguru for NRK. Han mener man ikke under noen omstendighet bør lokke turister til å overnatte i hovedstaden, med mindre de skal ut på lange turer i Norges land.

– Oslo er den eneste byen i OECD-landene der store deler av byen ser ut som Øst-Europa før jernteppets fall, sier reiseguruen til Dagsavisen. For øvrig synes han den egentlige hovedstaden i Norge er Bergen.»

Og under mellomtittelen «- Ingen severdighet»:

«- I stedet for å promotere Oslo bør regjeringen lage et eget distrikts- og reiselivsdepartement, sier Riisnæs.
– Bør vi legge ned Visit Oslo?
– Ja, absolutt.

– Blir turistene lurt hvis de blir lokket til Oslo?
– Ja, selvfølgelig blir de lurt, og vi lurer oss selv. Oslo tilhører den lille minoriteten hovedsteder som ikke er noen severdighet i seg selv, som de andre nordiske byene, sier Riisnæs.

Han mener videre myndighetene gjør rett i å ikke spytte inn særlig mye penger i markedsføring av Oslo, sammenlignet med hva Stockholm og København gjør.»

Senere i artikkelen ble en norsk-kanadisk kvinne på Oslo-besøk intervjuet. Hun kjenner seg overhodet ikke igjen i kritikken av hva byen tilbyr turister.

Det framgikk av en «Dette er saken»-ramme at Dagsavisen med denne reportasjen fulgte opp temaet turist-Oslo fra dagen før. Også der «slaktet reiselivseksperter Oslo som turistmål.»

KLAGEN:

Klager er VisitOSLO AS ved adm. dir. Tor Sannerud. Han mener Dagavisen har brutt med Vær Varsom-plakatens saklighetskrav i punkt 4.1:

«Når Riisnæs under intervjuet uttaler at ‘Oslo er den eneste byen i OECD-landene der store deler av byen ser ut som Øst-Europa før jernteppets fall’ må journalisten forstå at hun kan få intervjuobjektet med på en hvilken som helst ekstrem negativ karakteristikk av Oslo.»

«Journalisten stiller følgende spørsmål til Riisnæs: ‘Bør vi legge ned VisitOSLO?’ Her griper journalisten direkte inn i forhold som berører en bedrifts ansatte og bedriftens anseelse. Er det riktig av journalisten å stille et slikt spørsmål vel vitende om hva svaret vil bli? Har journalisten tenkt over hvilke konsekvenser dette kan medføre for bedriftens ansatte? Har journalisten rett til å styre et intervju i en retning som kan tenkes å skade en bedrifts tillit og derigjennom finansieringsmuligheter i næringen uten reell begrunnelse for å gjøre dette?»

Klageren stiller videre spørsmål om det i det hele tatt var relevant av avisen å trekke VisitOSLO inn i sammenhengen.

«Det neste spørsmål fra journalisten vi ønsker å få Pressens Faglige Utvalgs bedømming av er: ‘Blir turistene lurt hvis de blir lokket til Oslo?’ Her reagerer vi på bruken av ordene ‘lurt’ og ‘lokket’. Vi mener at også dette spørsmålet er helt på kanten av hva en journalist i denne situasjonen kan tillate seg. Kan dette spørsmålet oppfattes som saklig? Også her må journalisten være vitende om at hun får et affirmativt svar med ytterligere ‘krydder’ fra Riisnæs sin side.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagsavisens sjefredaktør Carsten Bleness opplyser at klageren er blitt tilbudt spalteplass til et debattinnlegg, men at tilbudet er avslått. Videre heter det i tilsvaret:

«Dagsavisen anser klagen som fullstendig grunnløs. (…) Jeg kan ikke se at det finnes noe grunnlag for den umyndiggjøringen av Riisnæs, som Sannerud her legger opp til. Jens A. Riisnæs er regnet som en kapasitet på sitt område, og må få anledning til å komme med sine synspunkter selv om de strider mot oppfatningene til VisitOslos direktør.»

«Visit Oslo mener også at det er galt av Dagsavisen å stille spørsmålet om bedriften bør legges ned, fordi dette berører VisitOslos anseelse og ansatte. En slik begrensning ville bety en dramatisk inngripen i all næringslivsjournalistikk. Å debattere og sette spørsmålstegn ved en hvilken som helst forretningsmessig virksomhet i Norge, må sies å være en del av den frie journalistikken.»

«Adm. direktør Tor Sannerud ber med denne klagen i realiteten om å få redigere Dagsavisens journalistikk rundt Oslo som reisemål, noe jeg finner uakseptabelt.»

Klageren anfører at «tilbudet om å skrive et debattinnlegg på side tre er av naturlige grunner lite aktuelt i denne saken». Og videre i tilsvaret:

«Jeg er ikke uenig i at pressen må ha lov å debattere forretningsmessig virksomhet i Norge og det har jeg heller ikke hevdet. Men den angjeldende avisartikkel har ikke ført noen debatt om VisitOSLO har noen eksistensberettigelse, slik svaret fra Bleness gir inntrykk av. Man har ubegrunnet presentert forslaget om å legge ned vårt selskap og intervjuobjektet har ubegrunnet gitt sitt samtykke. Det er altså ikke ført noen debatt omkring dette tema verken før, under eller etter denne artikkelen.»

Klageren noterer seg for øvrig at avisen ikke har kommentert hans reaksjon på ordene «lurt» og «lokket».

Dagsavisen skriver i siste tilsvar: «Utgangspunktet for artikkelen er som kjent at det hevdes at Oslo ikke har nok å tilby tilreisende turister. Det kan i den sammenheng ikke være unaturlig å spørre om eksistensberettigelsen til VisitOslo, som har som sitt mål å gjøre Oslo attraktiv som turistby.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en sommerreportasje i Dagsavisen med temaet Oslo som turistby. Globetrotter Jens A. Riisnæs uttaler blant annet at man lurer turister ved å lokke dem til Oslo, og han stiller seg positiv til nedleggelse av aksjeselskapet VisitOSLO. Selskapet påklager at avisen, ved å formidle disse og andre Oslo-kritiske utsagn, bryter med Vær Varsom-plakatens saklighetskrav. Klageren spør om avisen har tenkt igjennom hvilke konsekvenser gjengivelsen av slike ytringer kan få for VisitOSLOs ansatte og selskapets fortsatte finansieringsmuligheter.

Dagsavisen opplyser at klageren ble tilbudt spalteplass til et debattinnlegg, men at tilbudet ble avslått. For øvrig mener avisen at Riisnæs må ha anledning til å komme med sine synspunkter, selv om de er i strid med klagerens. Slik Dagsavisen ser det, kan det ikke være unaturlig å stille spørsmål om VisitOSLOs eksistensberettigelse.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at de meningsytringer som direkte berører selskapet VisitOSLO er av en slik karakter at de i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 automatisk skulle utløse rett til samtidig imøtegåelse. På den annen side finner utvalget klagerens reaksjon forståelig, og mener redaksjonen med fordel kunne ha kontaktet selskapet for en parallell kommentar. Utvalget legger imidlertid avgjørende vekt på at klageren senere er blitt tilbudt å komme til orde med eget tilsvar, noe selskapet ikke har villet benytte seg av.

Dagsavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 3. oktober 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kirsti Nielsen, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse