Sannhetens Ord Bibelsenter v. pastor Normann Olsen mot Aftenposten

» Prisen er høy for å trekke seg ut av religiøse sekter, sier Norman Hovland (bildet). Han var medlem av Jehovas vitner i 15 år. – Alle venner, kanskje all familie, forsvinner, de slår hånden av deg, nekter å stille opp, mener han. De som bryter ut, havner noen ganger med et liv i knugende bitterhet, som bokstavelig talt kan ende med sprengstoff… «.

Inne i avisen ble reportasjen ytterligere introdusert på forsiden av en seksjon, her med sitat- tittelen » Vi utmeldte, vi er i Satans rike «. Et heldekkende bilde viste to kvinnehender som holdt en bibel. Bildeteksten lød:

» De ville styre hvor hun handlet, hvem hun hadde kontakt med. Det ble til slutt for mye for kvinnen i 50-årene. Hun meldte seg ut av sekten, og ble menighetens fiende nr. 1. Hun er ikke alene. »

Selve reportasjen hadde også en sitattittel: » Du får aldri en lykkelig dag mer «. I brødteksten het det:

» Det er stille, det er grytidlig, det er lørdag. Plutselig: et voldsomt smell. I det gamle industribygget i Vaterlandsveien 33 på Slemmestad knuses vinduene, innerveggene splintres. I nabolaget våkner folk, skremte og forvirrede. I det søvnige, vesle tettstedet er en bombe sprengt. Drøyt 15 kilo dynamitt, det politiet kaller ?en kraftig ladning?. Lokalene til menigheten Sannhetens Ord er rasert. For første gang i Norge er sprengstoff tatt i bruk i striden mellom en menighet og dens eksmedlemmer. Da røyken legger seg, sier folk som kjenner sekt-Norge: Noe sånt har vi nesten ventet på. »

» Fem uker etter eksplosjonen gråter en kvinne stille i sin leilighet. Hun ser utover en høstvakker Oslofjord mens hun forteller om det hun kaller sine ødelagte år. De seks årene i Sannhetens Ord. – Men du verden for en erfaring!

Hun smiler svakt, tørker forsiktig tårene. – Det verste var kontrollen. En superkontroll. Lederskapet ville styre også vårt privatliv, hvem som skulle ta utdannelse, hvor vi skulle handle, hvem vi skulle ha kontakt med. At vi må kutte ut familiemedlemmer som ikke er rettroende.

Så hun sluttet. «Du får aldri en lykkelig dag mer», sa en av lederne til meg da jeg kuttet ut. Vi tilhører ikke Gud mer, vi utmeldte, vi er i Satans rike. Jeg ble menighetens fiende nr. 1. Hvis de var kristne, hadde de følt omsorg for oss. Det hadde Jesus gjort. Isteden får vi et tupp i baken.

Kvinnen i 50-årene har ikke hatt noe med bomben å gjøre. – Men noe måtte vel skje til slutt.

Hun gjenkjenner altfor godt desperasjonen, sinnet. Fortvilelsen over familiesplittelse. (To av de siktede, et eksmedlem og hennes bror, har en nær slektning som stadig er aktiv i menigheten.)

– Jeg er sterk. Jeg kan skjelne mellom Gud og ikke-Gud. Men dette gir jo sår. Store sår. Du mister hele nettverket ditt. De slutter å hilse. Det ble advart mot meg fra prekestolen, ?gå ikke til henne, hun har en sort lunge?. Du blir en forræder. Og veldig ensom. Du savner sterkt fellesskapet. Så du lurer iblant på hvilken pris du må betale, om den er den aller høyeste.

Hun vil være anonym, hun har stadig hensyn å ta. De siste årene har hun hatt problemer med helsen, hun er ikke i tvil om at en del skyldes det hun har vært gjennom. – Det er som å bli skjøvet utfor et stup. »

» Denne formiddagen ligger Slemmestad stille og søvnig i høstsolen. Industribygget i Vaterlandsveien har fått plast spikret fast i de tomme vinduene, innenfra lyder hammerslag, reparasjoner er i gang. Og på Røyken lensmannskontor er avhørene avsluttet, åtte siktelser er utarbeidet. Tre av personene risikerer tiltale for mordbrann. Et dramatisk kapittel i norsk kristenliv er på vei mot rettssalen. »

Det opplyses at Sannhetens Ord har 103 registrerte medlemmer, og at antallet avhoppere trolig er 15-20. Deretter het det:

» I traktene rundt Slemmestad har utbrytere fra Sannhetens Ord funnet trøst i hverandre. – De som har gått ut, har hatt veldig glede av oss. Vi omtales som ?en organisert gruppe?, vi må være kjempefarlige, jeg begriper det ikke. Vi tar bare vare på hverandre, vi. Vi må jo ha lov til å prate! Å snakke er sunt, sier kvinnen i 50-årene. Som opplever at kanalene tilbake til menigheten er fullstendig brutt – med mindre man da vender angrende og betingelsesløst tilbake. »

Blant illustrasjonene var et bilde av bibelsenterets skilt og et av bygningen med de utbombede menighetslokalene.

KLAGEN:
Klager er Sannhetens Ord Bibelsenter, ved pastor Norman Olsen, som bl.a. skriver:

«I denne artikkelen ble det viet atskillig spalteplass med flere bilder tilknyttet Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad . En person som tidligere har vært medlem i Sannhetens Ord var intervjuet og kommer med flere svært drøye og uriktige påstander om menigheten . Vi ble blant annet beskyldt for å drive med superkontroll bestående i hva de skulle handle, hvilken utdanning de skulle ta osv. Det ble påstått at vi hadde sagt de tilhørte satans rike og at de for oss var blitt hovedfiende nr. 1. Avhopperen sier også at hun hadde blitt syk av belastningen hun var påført etter å ha gått ut.»

» Problemet er at Aftenposten ikke kontaktet oss for å gi mulighet til å kommentere alle påstander som ble rettet mot oss. Da denne artikkel var så tung og alvorlig mener vi det hadde vært helt avgjørende å få samtidig imøtegåelse i Aftenposten, noe som Vær Varsom plakaten også bekrefter. »

«Vi er et offentlig godkjent og registrert trossamfunn. Da vi er en liten menighet, i et lite lokalsamfunn, er dette et svært alvorlig anslag på vårt rykte og navn, noe som ved dette er blitt kraftig svertet. Artikkelen har medført stor belastning og krenkelse for oss og våre medlemmer. »

Klageren opplyser at man i etterkant kontaktet Aftenposten «for å forsøke å få spalteplass i neste lørdagsutgave». «Først ble vi totalt avvist og de lurte på hva det var som var feil i artikkelen. (…) Etter mye om og men med redaksjonen, ble vi tilbudt 2000 tegn i ordet fritt. Det var det eneste vi fikk og vi synes dette er et klart brudd på god presseskikk. Vi benyttet oss av muligheten til å skrive inn i ordet fritt, men uttrykte samtidig klart til redaksjonen at dette var ikke godt nok for oss.» (Kopi av tilsvaret torsdag 30. oktober vedlagt).

TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten har ikke forsøkt å løse saken i minnelighet, siden klageren har tilkjennegitt «at bare et tilsvarende oppslag som det påklagede ville være tilfredsstillende». » Det var selvsagt ikke aktuelt …». Avisen viser til innlegget menigheten derimot fikk på trykk 30. oktober. Deretter heter det i tilsvaret:

«Den påklagede artikkel er ingen reportasje om menigheten Sannhetens Ord. Lørdags- reportasjens tema er hverdagen for utbrytere fra menigheter generelt, et samfunnsfenomen som gjentatte ganger har vært behandlet i mediene. Utbrytere fra tre menigheter uttaler seg/er referert. I alt fem trossamfunn er eksplisitt nevnt i artikkelen. I tillegg refereres ressurspersoner fra Modum Bad og Redd Barna, som også uttaler seg om utbryterfenomenet generelt.»

«Hvis man leser artikkelen med nøytrale øyne, vil man se at bare et kort avsnitt (seks spaltelinjer) omhandler forholdene innad i Sannhetens Ord, utbryterkvinnens uttalelse om kontroll, superkontroll. Fokus for øvrig er konsekvent på hennes erfaringer etter bruddet, hennes egne følelser og tanker i den sammenheng . »

» Fordi artikkelens hovedtema var utbryteres tanker og følelser etter brudd med en menighet, mente vi, og mener vi, at det ikke var nødvendig å forelegge dette korte avsnittet om Sannhetens Ord for samtidig kommentar. Hvordan skulle de kunne kommentere kvinnens følelser og tanker, hennes egen opplevelse av situasjonen etter bruddet .»

«Selv om vi mente og mener at lørdagsartikkelen ikke var av en slik karakter at den utløste noen samtidig imøtegåelsesrett eller senere tilsvarsrett, tilbød vi allikevel klagerne å skrive et innlegg, hvor en setning ble redigert bort før publisering. Det blir derfor helt galt når innlegget munner ut i et spørsmål om hvorfor menigheten får munnkurv. Klagerne synes ikke å akseptere at sjefredaktøren har rett og plikt til å redigere sin avis, enten det gjelder artikler eller debattinnlegg. »

Klageren finner det «underlig hvordan Aftenposten nå forsøker å marginalisere Sannhetens Ords rolle i artikkelen». «Blant annet er store deler av forsiden prydet av avhopperen fra Sannhetens Ord. Det står flere grove beskyldninger bare på denne siden og flere kommer i artikkelen. Det medfører ikke riktighet som Aftenposten hevder at ? fokus for øvrig er konsekvent på hennes erfaringer etter bruddet, hennes egne følelser og tanker i den sammen- heng ? og at det derfor skulle være unødvendig å kontakte oss. »

«Vi har full forståelse for at vi ikke skal blande oss inn i sjefredaktørens rett og plikt til å redigere sin avis. Det har vi da heller aldri gjort og vi synes det er utidig at Aftenposten tillegger oss slike motiver i sitt svarbrev til PFU. (…) Vår forespørsel gikk på vår rett til å imøtegå beskyldningene rettet mot oss. Vi vil anføre at Vær Varsom plakaten ikke gir noe unntak for feature-artikler når det gjelder regelen om samtidig imøtegåelse. »

Om avisens redigering av klagernes motinnlegg heter det at skuffelsen var stor «da vi torsdag morgen kunne se at de hadde kuttet bort en svært viktig setning uten å kontakte oss.

Vi forstår godt Aftenpostens rett til å redigere stoff av redaksjonelle hensyn, men i dette tilfellet brøt Aftenposten et muntlig løfte om å kontakte oss hvis de måtte endre noe. Setningen Aftenposten fjernet var en forklaring på nettopp hvorfor avhopperen bruker media mot menigheten. »

Aftenposten avviser at man har » marginalisert menighetens rolle » i reportasjen. Dessuten mener avisen at «du må være godt kjent med menighetens (tidligere) medlemmer for å hevde at ?avhopperen? pryder førstesiden på Lørdagsseksjonen». Og om klagernes innlegg: «På redaktørhold ble det til slutt bestemt at en setning i leserinnlegget, om familieforhold og barnefordeling, skulle tas vekk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en featurereportasje i Aftenposten, med søkelys på religiøse sekter og frafalne medlemmers negative opplevelser. Reportasjen tok utgangspunkt i et bombeattentat mot lokalene til Sannhetens Ord Bibelsenter på Slemmestad, og en kvinne som har trukket seg ut av denne menigheten intervjues. Bibelsenteret påklager at kvinnen ukritisk har fått komme til orde med sterke påstander om kontroll og pålegg fra menighetens ledere, uten at noen av dem på forhånd ble kontaktet og gitt mulighet til å ta samtidig til motmæle.

Aftenposten understreker at artikkelen ikke er en reportasje om Sannhetens Ord spesielt, men om utbrytere fra menigheter generelt. Avisen påpeker at det bare er et kort avsnitt som omhandler forholdene innad i klagerens menighet. Fordi hovedteamet var utbryteres tanker og følelser etter brudd med en menighet, mener Aftenposten at det ikke var nødvendig å forelegge det korte avsnittet om Sannhetens Ord for samtidig kommentar.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å ta for seg skjebnene til frafalne sektmedlemmer, herunder også tidligere tilhengere av Sannhetens Ord.

Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og til punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Selv om den påklagede reportasjen er en bredt anlagt og featurepreget beskrivelse av flere enkeltindividers subjektive opplevelser, før og etter bruddene med de enkelte sekter, kan det etter utvalgets mening ikke herske tvil om at ledelsen for Sannhetens Ord isolert sett rammes av konkrete beskyldninger og belastende kritikk. Slik utvalget ser det, burde nettopp det forhold at de anklagende utsagnene åpenbart er sterkt emosjonelt betinget, tilsi en ekstra kildekritisk varsomhet og gjøre det helt nødvendig å la den angrepne part få komme samtidig til orde. Utvalget vil understreke at dette grunnleggende presseetiske prinsipp må gjelde uavhengig av journalistisk genre.

Aftenposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen